wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Grosssiedlung Siemensstadt

2018-06-23T12:07:42Z

84.208.103.66:

{{Infoboks verdensarven
| tittel = Modernistiske boligområder i Berlin
| bilde = Berlin GS Siemensstadt Panzerkreuzer.jpg
| land = Tyskland
| kriterium = kultur (v)
| sted = ''Grosssiedlung Siemensstadt'' i [[Charlottenburg-Nord]], [[Berlin]]
| år = 2008
| sone = Europa
| nr = 1239
| posisjonskart = Tyskland
| breddegrad = 52.538518
| lengdegrad = 13.280368
}}
'''Grosssiedlung Siemensstadt''' (norsk: boligområdet Siemensbyen), også kalt '''Ringsiedlung''' (Ringområdet eller Ringbyen), er et boligområde i [[ortsteil]]en [[Charlottenburg-Nord]] i bydelen [[Charlottenburg-Wilmersdorf]] i [[Berlin]]. Det ble i 2008 oppført på [[UNESCO]]s liste over [[verdens kulturarv]] sammen med fem andre boligområder i Berlin, under overskriften [[Modernistiske boligområder i Berlin]].

Området ble utbygget mellom 1929 og 1931 som en utvidelse mot øst av Siemensstadt i [[Spandau]]. Boligrådmann (Stadtbaurat) [[Martin Wagner]] hadde ledelsen av utbyggingen, mens [[Hans Scharoun]] var ansvarlig for byplanleggingen. Bygningene ble oppført i stilen kalt [[Neue Sachlichkeit]] eller Neuen Bauens. Kjente arkitekter fra [[Weimarrepublikken]] som [[Walter Gropius]], [[Otto Bartning]], [[Hugo Häring]], [[Fred Forbat]] og [[Paul Rudolf Henning]] deltok i planleggingen. Friområdene ble tegnet av [[Leberecht Migge]].

Arkitektforeningen ''Ringen'' som besto av tyske og østerrikske arkitekter og som målbar stilen Neue Sachlichkeit var opphavet til tilnavnet Ringsiedlung.

== Beskrivelse ==
Boligområdet ble oppført i bydelen Charlottenburg-Nord omkring [[Goebelplatz]]. Deler av området langs [[Jungfernheideweg]] hører til Spandau.

Scharoun virkeliggjorde i samsvar med progressive ideer fra 1920-årene, et område omgitt av friområder og grønne områder og som skulle bli retningsgivende for boligbyggingen etter den andre verdenskrigen.

Blokkene er i det vesentlige i fem etasjer og ligger på linje i nord-sørlig retning. Innenfor denne formen har de ulike arkitektene gitt de enkelte bygningene et ulikt formspråk. Karakteristisk er Scharouns skipsliknende bygning kalt Panzerkreuzer (panserkrysseren).

Gater, plasser og selve boligområdet ble oppkalt etter teknikere, oppfinnere og fysikere som hadde gjort en særlig fortjeneste i firmaet [[Siemens]].

== Litteratur ==
* Jörg Haspel und Annemarie Jaeggi (Utgivere): ''Siedlungen der Berliner Moderne.'' DKV-Edition 2007, ISBN 978-3-422-02091-7

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110114075222/http://www.stadtentwicklung.berlin.de/denkmal/denkmale_in_berlin/de/weltkulturerbe/siedlungen/siemensstadt.shtml Berlin Senat forvaltningsetat for byutvikling: ''Berliner Siedlungen der 1920er Jahre'']
* [https://web.archive.org/web/20110719083806/https://w3.siemens.de/siemens-stadt/grssied0.htm Großsiedlung Siemensstadt]
{{Portal|Tyskland}}
{{Modernistiske boligområder i Berlin}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Modernistiske boligområder i Berlin]]
[[Kategori:Charlottenburg-Wilmersdorf]]

Plaça de Sant Jaume

2018-06-20T03:35:54Z

84.208.103.66:

{{kildeløs}}
[[Fil:Plaça_de_Sant_Jaume.jpg|right|thumb|240px|Plaça de Sant Jaume]]
'''Plaça de Sant Jaume''' er en plass som fungerer som administrativt sentrum i [[Barcelona]]. Den ligger i bydelen [[Barri Gòtic]]. Ved denne plassen ligger [[Palau de la Generalitat de Catalunya]] (Catalonias parlament) og [[Rådhuset i Barcelona|Barcelonas rådhus]]. Den har også vært kalt «Plaça de la Constitució» ved flere historiske anledninger, men det navnet som har overlevd er det som plassen har i dag.

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Plasser i Barcelona|Sant Jaume]]

Lov om naturvern 1954

2018-06-10T07:15:52Z

84.208.103.66:

[[Fil:Rondane National Park 2015.jpg|miniatyr|Norges første nasjonalpark Rondane.]]
'''Lov om naturvern''' var [[Norge]]s første naturvernlov. Den ble opprettet 1. desember 1954.<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=122|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det var en prosess som ble satt i gang etter andre verdenskrig av Kirke- og undervisningsdepartementet.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge.|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=121|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Norges naturvernforbund|Norges Naturvernforbund]] var en viktig aktør som jobbet for at denne loven skulle få gjennomslag på Stortinget sammen med [[Den Norske Turistforening]] og [[Skiforeningen]].

== Bakgrunn ==
I Norge var det aktive naturvernere allerede på 1800-tallet, mange av dem var botanikere og zoologer. Blant viktige navn var [[Robert Collett|Robert Collet]] som kjempet for fredning av [[Bevere|beveren]], [[Lorentz Meyer]] som kjøpte eiketrær for å bevare dem og [[Fredrik Christian Schübeler|Frederik Christian Schübeler]] som arbeidet med norsk plantevekst.<ref>{{Kilde bok|tittel=Naturvernets historie i Norge : fra klassisk naturvern til økopolitikk|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Grøndahl|år=1977|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Dette var altså forkjempere til naturfredningsloven som skulle komme i 1910. Fra 1900 var det fosser rundt om i landet som fikk mye fokus når det gjaldt hva som skulle fredes. I de tidlige årene var det gjerne et estetisk fokus, men det ble etter hvert et større fokus å hindre industrialisering av fosser for å utnytte vannkraft. Dette i frykt for forurensning, men også endring av estetisk utforming.

[[Fil:Yellowstone National Park 11.jpg|miniatyr|Verdens første nasjonalpark Yellowstone]]
Hovedinspirasjonen for naturvern kom fra [[USA]], [[Tyskland]] og [[Sverige]]. USA og Sverige var de første til å opprette nasjonalparker i hver sin verdensdel. Amerikanerne [[Henry David Thoreau]] og [[John Muir|John Muri]] hadde sentrale roller i naturvernarbeid i USA og var med på å opprette de første nasjonalparkene der. Tyskland ga norske naturvernere inspirasjon gjennom en professor i botanikk som het [[Hugo Conwentz]]. Han jobbet med naturhistorie og hadde i 1904 et foredrag i Norge om naturfredning med vekt på nasjonal- og kulturell betydning av naturfredning.<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge.|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=46|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Det ble satt ned en gruppe utvalgt av departementet som skulle komme fram til et lovforslag. Alle medlemmene av denne gruppen tilhørte Naturvernforbundet. De startet arbeidet i 1947 og sendte inn sitt forslag i 1949 til departementet. Det var [[Arbeiderpartiet]] som satt i regjering i 1954 som godkjente lovforslaget.<ref name=":0" /> Direkte følger av denne loven var at Norge opprettet sin første nasjonalpark [[Rondane nasjonalpark|Rondane]] i 1962.<ref>{{Kilde bok|tittel=Natur i nord : naturskydd i Norden under 1900-talet|etternavn=Suul|fornavn=Jon|utgiver=Nordiska ministerrådet|år=2003|isbn=|utgivelsessted=|side=28|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det ble også opprettet et naturvernråd, [[Statens naturvernråd|Statens Naturvernråd]], som skulle jobbe som rådgivere i saker angående naturvern, og det var Norges første offentlige organ i naturvernsaker.

== Et vendepunkt i historien ==
Naturvernloven som kom i 1954 var et vendepunkt i norsk naturvernhistorie. Dette fordi det nå ble mulig å verne større landområder og ikke bare arter eller små områder på biologisk- eller estetisk grunnlag, eller ved [[Kulturminne|kulturminner]]. Det ble nå mulig å verne områder på sosialt grunnlag. Naturen skulle vernes for å bevare det gamle, det pene, og artsmangfold, samtidig som at folket skulle kunne nyte urørt natur.

Etter krigen var industriutbyggingen sentral for staten, så det var viktig å få satt i gang arbeidet med en lov om naturvern som en motvekt til dette. Mange demonstrerte mot masseutbygging av vassdrag og kraftlinjer for å verne om den urørte naturen. Den største demonstrasjonen var på Rådhusplassen i [[Oslo]] 29. november 1946, da rundt 30 000 mennesker samlet seg mot kraftlinjeutbygging i [[Nordmarka]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=114|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Naturvernhistorie i verden og i Europa ==
Mange land var tidligere ute enn Norge med å opprette nasjonalparker. [[USA]] opprettet verdens første nasjonalpark i 1872.<ref>{{Kilde bok|tittel=American environmental history : an introduction|etternavn=Merchant|fornavn=Carolyn|utgiver=Columbia University Press|år=2007|isbn=|utgivelsessted=|side=165|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Den ble kalt [[Yellowstone nasjonalpark|Yellowstone]] og har sitt største geografiske område i delstaten [[Wyoming]]. [[Sverige]] fikk sin naturvernlov i 1909 og opprettet deretter ni nasjonalparker, som var de første nasjonalparkene i [[Europa]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Natur i nord : naturskydd i Norden under 1900-talet|etternavn=Suul|fornavn=Jon|utgiver=Nordiska ministerrådet|år=2003|isbn=|utgivelsessted=|side=30|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Tidligere norske lover]]

Mal:Fk/lag/Lyon

2018-06-08T05:07:29Z

84.208.103.66:

{{fk/vis|{{{1|}}}|Olympique lyonnais|{{{2|}}}}}

Kategori:Mottoer

2018-06-02T16:48:34Z

84.208.103.66: Y

{{hovedartikkel|Motto}}

[[Kategori:Ord og uttrykk]]

Den som våger, vinner

2018-06-02T16:48:03Z

84.208.103.66:

[[Fil:Les Ormes-FR-89-cimetière-sépulture Jimmy Hall-03.jpg|thumb|Krigsgrav med mottoet i Yonne, Frankrike.]]
'''Den som våger, vinner''' ([[engelsk]]: ''Who Dares, Wins''; [[latin]]: ''Qui audet adipiscitur''; [[tysk]]:'' Wer wagt, gewinnt''; [[fransk]]: ''Qui ose gagne''; [[polsk]]: ''Kto ryzykuje, wygrywa'') er et motto som ble gjort populært av britiske [[Special Air Service|spesialstyrkene]] (SAS) i [[British Army|den britiske hæren]].<ref>Tsouras, Peter G. (24. oktober 2005): [http://books.google.com/books?id=BDgnD0omDo0C&pg=PA110 ''The Book of Military Quotations'']. Zenith Imprint, ISBN 978-0-7603-2340-3, s. 110</ref> Det er blitt kreditert til grunnleggeren av spesialstyrkene, [[David Stirling]].<ref> Ferguson, Amanda (mars 2003): [http://books.google.com/books?id=uU1hNQJqb3sC&pg=PA12 ''SAS: British Special Air Service''], The Rosen Publishing Group, ISBN 978-0-8239-3810-0, s. 12</ref> I SAS har det tidvis blitt humoristisk forvansket til «Who cares [who] wins?» («Hvem bryr som [om] hvem som vinner?»).<ref>Thompson, Leroy (1994): ''SAS: Great Britain's Elite Special Air Service'', Zenith, ISBN 0879389400, s. 9</ref>

Et tidlig uttrykk for samme tanke er det [[gresk]]e τοῖς τολμῶσιν ἡ τύχη ξύμφορος («skjebnen tilgodeser den dristige») av [[Thukydid]]es, en gresk hærfører og historiker i [[antikken]].<ref>[http://lyricstranslate.com/en/τοῖς-τολμῶσιν-ἡ-τύχη-ξύμφορος τοῖς τολμῶσιν ἡ τύχη ξύμφορος]</ref>

Det er eller har vært [[motto]]et til ni [[spesialstyrker]] i verden:

{| class="wikitable sortable"
! Nasjon!! Enhet
|-
|{{Flagg|Storbritannia}} ||[[Special Air Service]] (SAS)
|-
|{{Flagg|Australia}}||[[Australian Special Air Service Regiment|Special Air Service Regiment]]
|-
|{{Flagg|New Zealand}}||[[Special Air Service (New Zealand)|Special Air Service]]
|-
|{{Flagg|Frankrike}}||1er Régiment de Parachutistes d'Infanterie de Marine
|-
|{{Flagg|Rhodesia}}||[[Rhodesian Special Air Service]]
|-
|{{Flagg|Hellas}}|| Taxiarhia Katadromon-Alexiptotiston<br>(13. kommando for spesialoperasjoner)
|-
|{{Flagg|Kypros}}||[[ΛΟΚ]] (leses som LOK)
|-
|{{Flagg|Israel}}||[[Sayeret Matkal]]
|-
|{{Flagg|Belgia}}||[[Paracommando Brigade]]
|}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mottoer]]

Garbage in, garbage out

2018-04-22T15:26:52Z

84.208.103.66:

{{kursiv tittel}}
'''''Garbage in, garbage out''''' er et databehandlingsuttrykk som forkortes til [[akronym]]et '''GIGO'''<ref name=frkrtlsr/><ref name=kvanum/> og betyr oversatt til norsk «søppel inn, søppel ut».<ref name=EDB/> Det kalles også «computerloven» eller «SISU-prinsippet» ('''S'''øppel '''I'''nn, '''S'''øppel '''U'''t).<ref name=Hernes/><ref name=kristensen2/><ref name=kristensen1/><ref name=bohren/> Uttrykket henviser det fenomen i [[informatikk]]en eller i [[informasjons- og kommunikasjonsteknologi]]en at [[datamaskin]]er fordi de bare bruker logiske prosesser vil behandle alle slags data som puttes inn, også feilaktige eller irrelevante data (på norsk ''søppel inn'', engelsk ''garbage in''), og datamaskinen vil da levere uønskede og ofte uventede resultater (norsk ''søppel ut'', engelsk ''garbage out'').<ref name=esbensen/><ref name=bohren/>

'''''Garbage in, gospel out''''' er en nyere utvidelse av akronymet som betyr at selv om "søppel" legges inn så har brukerne en tendens til å tro på resultatene av databehandlingen som om de var et evangeliium (''gospel'').<ref name=Watzlawick/>

==Historie==
Uttrykket var mest populært i databehandlingens tidlige dager, men er like gyldig i dag når kraftige datamaskiner kan produsere store mengder feilaktig informasjon på kort tid. Termen ble første gang brukt 1. april 1963 i en syndikert avisartikkel om de første stadiene i bruk av databehandling hos US [[Internal Revenue Service]].<ref name=worldwidewords/>
Uttrykket ble kjent fordi George Fuechsel brukte det som en opplæringsmantra.<ref name=universalP/>
George Fuechsel var tekniker/instruktør for [[IBM 305 RAMAC]] i New York. Det ble i programmeringens begynnelse krevd av programmererne at de testet praktisk talt hvert steg i programmet og de ble advart om at de kunne ikke forvente at programmet gjorde «de rette tingene» når dataene som ble lagt inn inneholdt feil.

[[Charles Babbage]] som hadde funnet opp den første programmerbare maskinen merket seg det underliggende prinsippet og sa:.
{{sitat|Ved to anledninger har jeg blitt spurt; ''«Unnskyld, Mr. Babbage, hvis du legger inn gale tall i maskinen, vil de riktige svarene komme ut?»'' ... Jeg er ikke i stand til å forstå hva slags forvirrede idéer som kan fremprovosere et slikt spørsmål.|Norsk oversettelse fra [[Charles Babbage]]s bok ''Passages from the Life of a Philosopher''<ref name=Babbage/>}}

Uttrykket kan ha kommet fra regnskapsuttrykkene [[FIFO and LIFO accounting]], og programmeringsuttrykkene [[Stakk (datastruktur)|last-in, first-out]] (LIFO), [[Kø (datastruktur)|first-in, first-out]] (FIFO).<ref name=worldwidewords/>

==Bruk==
;Databehandling
Uttrykket brukes om databehandling hvor inngående data ikke er relevante og/eller riktige.<ref name=bohren/> Dette fører til at resultatet heller ikke er verken riktig eller relevant.<ref name=bohren/>
{{sitat|Forholdet mellom inn- og utdata er svært viktig i databehandling. Selv om mange fortsatt tror at det er noe mystisk ved datamaskinen, er det viktig å huske på at de data en får ut av en datamaskin, er direkte relatert til de data som er gitt den. Dette er et prinsipp som gjelder i all databehandling og går under navnet ''SISU''-prinsippet (Søppel Inn, Søppel Ut), eller på engelske ''GIGO''-prinsippet (Garbage In, Garbage Out). Med andre ord er kvaliteten av de data en får ut helt avhengig av kvaliteten av de data som ble gitt til maskinen. Dette blir ofte glemt. |«''Datateknologi og kommunikasjon''»<ref name=kristensen2/>}}

;Digitalisering
:Uttrykket kan også brukes som forklaring på dårlig kvalitet når lyd- eller videoopptak digitaliseres. Selv om digitalisering kan være første steg i å rense et signal så øker ikke digitaliseringen kvaliteten på signalet. Defektene i det opprinnelige analoge signalet vil trofast bli kopiert, men de kan bli identifisert og fjernet ved etterfølgende [[digital signalbehandling]].{{tr}}
;Tillit
:'''''Garbage in, gospel out''''' er en nyere utvidelse av akronymet.<ref name=Watzlawick/> Det er en kynisk kommentar til tendensen til overdreven tillit til databehandling og menneskers tilbøyelighet til blindt å akseptere hva datamaskinen sier. Siden dataene har passert gjennom en datamaskin har folk en tendens til å tro på dem.
{{sitat|Beslutningstakere møter i stigende grad computergenerert informasjon og analyser som ikke kan samles eller analyseres på noen annen måte enn ved databehandling. På grunn av dette blir det uaktuelt å se på prosessene bak også når det er grunn til mistanke om at det er noe galt med resultatet. Kort sagt, computer-analysen blir et troverdig referansepunkt også når den baseres på dårlige data.|Oversatt fra engelsk: Brooks og Marlatt: ''Computer Applications in Particular Industries''.<ref name=BrooksCompApplic/>}}
;Beslutninger
:GIGO er også vanlig brukt om menneskelige feil i beslutningstakings-prosesser som skyldes feilaktige, ukomplette og unøyaktige data.{{tr}}
;Usenet
:GIGO var navnet på ett [[Usenet]] [[Gateway (computer program)|gateway]] program laget av [[FidoNet]], MAUSnet, e.a.<ref name=GIGOhist/>

==Se også==
{{wiktionary|garbage in, garbage out|GIGO}}
*[[FINO]]
*[[bogosort]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=worldwidewords>{{cite web|url=http://www.worldwidewords.org/qa/qa-gar1.htm|title=Garbage in, garbage out|last=Quinion|first=Michael|date=5. november 2005|work=World Wide Words|accessdate=2012-02-26}}</ref>
<ref name=GIGOhist>{{cite web
|url=http://gigo.com/wiki/GIGO_History|title=GIGO History|author=jfesler|date=2001-01-01|publisher=gigo.com/wiki|accessdate=2014-01-24}}</ref>
<ref name=BrooksCompApplic>Daniel T. Brooks, Brandon Becker and Jerry R. Marlatt, "Computer Applications in Particular Industries: Securities" appearing in Bigelow, "Computers & The Law", American Bar Association, Section of Science and Technology, Third Edition 1981 at 250, 253. «''Decision-makers increasingly face computer-generated information and analyses that could be collected and analyzed in no other way. Precisely for that reason, going behind that output is out of the question, even if one has good cause to be suspicious. In short, the computer analysis becomes a credible references point although based on poor data.''»</ref>
<ref name=Babbage>{{cite book |last=Babbage |first=Charles |year=1864 |title=Passages from the Life of a Philosopher |publisher=Longman and Co. |page=67 |oclc=258982|quote=''On two occasions I have been asked, ''«Pray, Mr. Babbage, if you put into the machine wrong figures, will the right answers come out?»'' ... I am not able rightly to apprehend the kind of confusion of ideas that could provoke such a question''.}}</ref>
<ref name=universalP>{{Kilde bok|forfatter=Butler, Jill, Lidwell, William og Holden, Kritina|tittel=Universal Principles of Design|utgivelsesår=2010|forlag=Rockport Publishers|utgivelsessted=Gloucester, MA|isbn=1-59253-587-9|side=112|url=http://books.google.com/books?id=l0QPECGQySYC&pg=PA112#v=onepage&q&f=false}}</ref>
<ref name=frkrtlsr>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Kort sagt: frkrtlsr | isbn = 8251909279 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120206101 | side = 46}}</ref>
<ref name=Watzlawick>{{ Kilde bok | forfatter = Watzlawick, Paul | utgivelsesår = 1988 | tittel = Aldri så godt at det ikke er galt for noe | isbn = 8273841367 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Ex Libris | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061204135 | side = 78}} </ref>
<ref name=EDB>{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Ivar Jardar | utgivelsesår = 1982 | tittel = EDB-ordboken: kort, norsk og enkelt om våre vanligste EDB-uttrykk | isbn = 8251816866 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum-Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103005146 | side = 30}}</ref>
<ref name=Hernes>{{ Kilde bok | forfatter = Hernes, Gudmund (1941-) | utgivelsesår = 1980 | tittel = Hvorfor alt går galt og andre lover for det moderne menneske | isbn = 8200053393 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062301103 | side = 33}}</ref>
<ref name=kvanum>{{ Kilde bok | forfatter = Kvanum, Lars M. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Internet relay chat IRC | isbn = 0132711648 | utgivelsessted = London | forlag = Prentice Hall | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071608030 | side = 74}}</ref>
<ref name=kristensen2>{{ Kilde bok | forfatter = Kristensen, Terje (1947-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Datateknologi og kommunikasjon | isbn = 8270379573 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen akademisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072504145 | side = 90}}</ref>
<ref name=kristensen1>{{ Kilde bok | forfatter = Kristensen, Terje (1947-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Informasjon, kommunikasjon og teknologi | isbn = 8245607347 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen akademisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500072 | side = 121}}</ref>
<ref name=bohren>{{ Kilde bok | forfatter = Bøhren, Øyvind (1949-) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Prosjektanalyse | isbn = 8299240549 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Skarvet forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090404005 | side = 394}}</ref>
<ref name=esbensen>{{ Kilde bok | forfatter = Esbensen, Kim H. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Multivariate data analysis - in practice: an introduction to multivariate data analysis and experimental design | isbn = 8299333024 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Camo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041504146 | side = 506}}</ref>

</references>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Terminologi]]
[[Kategori:Sjargong]]

Mal:Fk/lag/Lyon Kvinner

2018-03-26T05:12:09Z

84.208.103.66:

{{fk/vis|{{{1|}}}|Olympique lyonnais (kvinner)|{{{2|}}}}}