https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=81.0.157.135 2026-06-13T13:31:57Z Brukerbidrag MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Jacob_Rosted&diff=191913 2020-01-15T12:20:19Z

<p>81.0.157.135: </p> <hr /> <div>{{Infoboks biografi}}<br /> '''Jacob Rosted''' (født [[1750]], død [[1833]]) var rektor ved [[Oslo katedralskole]] fra 1803 til 1832. Rosted ble ansatt ved katedralskolen som hører i 1777, og fra 1782 var han konrektor. Rosted var bibliotekar for [[Deichmanske bibliotek]] da det åpnet for publikum i 1785. <br /> <br /> En katalog over bibliotekets bøker ble utgitt av Rosted i 1790. Da Deichmanske seinere ble flyttet til katedralskolen, ble han ansvarlig for både dette og skolens eget bibliotek. Fra 1792 var Rosted redaktør for ''Topografisk Jiournal'', og senere for ''Hermoder'', som var et av landets første litterære magasin. I tillegg er han kjent som Niels Henrik Abels og Henrik Wergelands rektor.<br /> <br /> I 1810 utga han boken ''Forsøg til en Rhetorik'', som kom i ny og revidert utgave i 1824. Boken regnes som et hovedverk i norsk retorisk historie, og ble gjenutgitt i 2007 (ved Amund Børdahl). Rosted regnes som en av de første nordmenn som befattet seg systematisk med [[retorikk]] som fagområde, og han hadde lært faget blant annet hos engelskmannen Hugo Blair.<br /> <br /> [[Rosteds gate]] i Oslo er for øvrig oppkalt etter Jacob Rosted.<br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&amp;mediatype=bøker&amp;format=Digitalt%20tilgjengelig&amp;searchString=creator:%22Rosted,Jacob%22 Digitaliserte bøker av Rosted] hos [[Nasjonalbiblioteket]].<br /> <br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> {{STANDARDSORTERING:Rosted, Jakob}}<br /> [[Kategori:Norske skoleledere]]<br /> [[Kategori:Norske bibliotekarer]]<br /> [[Kategori:Rektorer ved Oslo katedralskole]]<br /> [[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]<br /> [[Kategori:Fødsler i 1750]]<br /> [[Kategori:Dødsfall i 1833]]</div>

81.0.157.135 https://www.wikisida.no/index.php?title=Septim&diff=139257 2018-08-24T06:54:24Z

<p>81.0.157.135: Fra seks til syv diatoniske trinn. Seks trinn er en sekst.</p> <hr /> <div>{{intervaller}}<br /> En '''septim''' er i musikk et [[intervall (musikk)|intervall]] over syv [[diatonisk skala|diatoniske]] trinn. Begrepet kan vise til en stor septim eller en liten septim.<br /> <br /> [[Fil: 7w SVG.svg|thumb|upright=0.4|left|Stor septim]]<br /> En ''stor septim'' er et sprang på elleve [[halvtone]]r og forkortes '''M7'''. Dens omvendte (inverterte) intervall er en [[liten sekund]]. En ''liten septim'' er en [[halvtone]] mindre enn en stor septim og springer over ti halvtoner. En liten septim forkortes '''m7''' og inverteres til en [[stor sekund]].<br /> <br /> En stor septim kan forstørres. Det betyr at topptonen heves med en [[halvtone]], eller bunntonen senkes med en halvtone. En liten septim kan forminskes. Det betyr at topptonen senkes med en halvtone, eller bunntonen heves med en halvtone.<br /> <br /> Den store septimen regnes for å være det mest dissonante (ustabile) intervallet nest etter den lille sekunden. Derfor gjaldt det bestemte regler i komposisjon av klassisk musikk fram til ca. 1915. I beskrivelsen av akkorder, den så kalte [[akkordbesifring]], forkortes den store septimen med symbolet '''maj7''' (for ''major seventh'').<br /> <br /> [[Fil: 7m SVG.svg|thumb|upright=0.4|left|Liten septim]]<br /> Den lille septimen er del av den så kalte [[dominant]]septimakkorden, en [[firklang]] på en dur- eller mollskalas femte trinn. I akkordbesifringen forkortes den lille septimen med symbolet '''7'''.<br /> <br /> Den forminskede septimen er del av den såkalte ''dim.''- eller [[firklang|forminskede septimakkorden]] (for eksempel f{{music|sharp}} - a - c - e{{music|flat}}). Symbolet i akkordbesifringen er '''dim''' eller '''&lt;sup&gt;o&lt;/sup&gt;'''.<br /> <br /> ==Se også==<br /> * [[Kadens]]<br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Intervall (musikk)]]</div>

81.0.157.135