wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Saab (teknologiselskap)

2024-10-12T19:35:29Z

51.175.235.27:

{{andrebetydninger2|teknologiselskapet|bilprodusenten|Saab}}
{{Infoboks firma}}
[[Fil:Gripen ag2.jpg|thumb|Jagerflyet [[Saab 39 Gripen]] produseres av Saab AB.]]
'''Saab AB''' er et [[Sverige|svensk]] teknologiselskap med hovedkontor i [[Linköping]] som er involvert i forsvars-, fly- og romindustriene. Navnet Saab kommer opprinnelig fra '''Svenska Aeroplan AB'''.

Selskapets største eiere er den svenske [[Wallenberg]]-familien samt det [[britiske]] forsvarsselskapet [[BAE Systems]]. [[Marcus Wallenberg (f. 1956)|Marcus Wallenberg]] er [[styreformann]]. Det er 13 757 ansatte ([[2008]]).

Saab AB har sin historie tilbake til 1937 og produserte også [[personbil]]er fra 1947, men på slutten av 1980-tallet ble økonomien vanskeligere og etter blant annet samtaler med [[Mazda]] om samarbeid ble personbildivisjonen i 1990 solgt til [[General Motors Corporation]] under navnet [[Saab Automobile AB]].

Saab kjøpte opp selskapet [[Celsius AB]] - som var morselskapet til [[AB Bofors]] - i 2000. Deler av Bofors ble videresolgt, men den ene halvdelen av det tidligere svenske forvarskonsernet er beholdt gjennom datterselskapet [[Saab Bofors Dynamics]]. Saab AB er også [[underleverandør]] til [[Airbus]] og [[Boeing]] og produserer blant annet vingedeler til disse flyprodusentene.

==Produkter==
===Fly===
[[Fil:Saab B17A Fv17239 1.jpg|thumb|SAAB 17]]
[[Fil:Moldavian Airlines Saab 2000.jpg|thumb|SAAB 2000]]
*[[Saab 17]]
*[[Saab 18]]
*[[Saab 21]]
*[[Saab 21R]]
* [[Saab 29 Tunnan]]
* [[Saab 32 Lansen]]
* [[Saab 35 Draken]]
* [[Saab 37 Viggen]]
* [[Saab 39 Gripen]]
*[[Saab Scandia|Saab 90 Scandia]]
* [[Saab 91 Safir]]
*[[Saab 105]]
*[[Saab 340]]
*[[Saab 2000]]
* [[Saab MFI-15 Safari]]

===Våpen===
{{utdypende|Saab Bofors Dynamics}}

*[[Robot 70]] luftvernsystem
*[[RBS15]] AShM/LAM system
*[[Taurus KEPD 350]] missil
*[[RBS 23]] BAMSE SAM luftvernsystem
*[[AT4|AT4/AT4 CS]] panservernvåpen
*[[Carl Gustaf RFK]] Rekylfri kanon 84 mm
*[[MBT LAW|NLAW]] lett panservernmissil
*[[Saab Bofors Dynamics CBJ-MS]] 9 mm maskinpistol
*[[AK-5|Ak 5C]] 5.56mm karabin-rifle, standard i det svenske forsvaret

===Radar===
{{utdypende|Saab Surveillance}}

*[[Erieye]] - Airborne Early Warning & Control system ([[AWACS]])
*[[Artillery Hunting Radar|ARTHUR]] - ARTillery HUnting Radar - Bakkeradar for å spore artilleri
*[[GIRAFFE]] - Bakkeradar for luftforsvar
*[[PS-05/A]] - Radar for jagerfly
*[[HARD 3D]] - Radarsystem for å avdekke fly og helikoptre

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Europeisk aerospaceselskaper}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Sa͏ab}}

[[Kategori:Saab AB| ]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1937]]
[[Kategori:1937 i Sverige]]

EXTRA Arena

2024-10-12T16:42:08Z

51.175.235.27: /* Eksterne lenker */

{{Infoboks arena |
navn = EXTRA Arena |
bilde =|
adresse = Ranheimsveien 166, 7053 Ranheim |
påbegynt = 1939 |
åpnet = 1939, 1946, 2005, 2010 |
oppgradert = 1939, 1946, 2005, 2010, 2016 |
stengt = |
underlag = Kunstgress |
pris = |
arkitekt = |
brukere = [[Ranheim Fotball]] |
kapasitet = 3000 |
}}
'''EXTRA Arena''' (tidligere '''DNB Arena, DNB NOR Arena'''. '''Ranheim stadion''' og '''Ranheim arena''') er et fotball[[stadion]] som ligger i [[Trondheim]], i bydelen [[Ranheim]], og er [[Ranheim Fotball]]s hjemmearena. En uoffisiell publikumsrekord er på rundt 8700 da Ranheim slo det tsjekkiske [[Viktoria Plzeň]] med 3–1 den [[18. juli]] [[1947]]. Den offisielle rekorden er på rundt 7 500, fra da Ranheim spilte en avgjørende kamp for å vinne førstedivisjon i [[Trøndelag]] [[30. mai]] [[1949]] mot [[Fotballklubben Kvik|Kvik Trondheim]]. Tross uavgjort 0–0 vant Ranheim serien, og ble dermed klar for kvalifisering til [[Tippeligaen#Norgesserien_og_Hovedserien|Hovedserien]]. Ranheim vant videre kvalifiseringen med seire over [[Molde Fotballklubb|Molde]] og [[Kapp Idrettsforening|Kapp]], slik at opprykket ble et faktum.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stadionsiden.com/attrecstadiums.asp|tittel=Høyest registrerte tilskuertall på stadion
|utgiver=Stadionsiden|besøksdato=2009-12-01}}</ref>

Gressbanen på stadionet ble ferdigstilt i [[1939]] for 8 000 kroner, noe som gjorde den til [[Norge]]s billigste bane. Etter [[andre verdenskrig]] måtte banen imidlertid gjenoppbygges. 5 000 kom på den første offisielle kampen på den nyrestaurerte banen som ble spilt mot [[Vålerenga Fotball|Vålerenga]] i [[1946]].<ref>En eim av Petterøe's Blå. Adresseavisen 10. april 2010. Lest 10. april 2010.</ref>

Dagens stadion ligger i det større idrettsanlegget Ranheim idrettspark. Idrettsparkens forrige utforming ble klar i desember [[2005]], men i og med at Ranheim Fotball rykket opp i [[Adeccoligaen]] etter [[2. divisjon fotball for herrer 2009|2009]]-sesongen, ville [[Trondheim kommune]] finansiere en utbedring av idrettsparken med blant annet nytt kunstgressdekke og undervarme for alle banene. Dette ville være et ledd i Ranheim Fotballs videre utvikling av stadionet for å imøtekomme [[Norges Fotballforbund|NFF]]s krav for fotballarenaer i toppfotballen. Ranheim Fotball selv vil stå for utbygging av tribuneanlegg med rundt 1000 sitteplasser under tak, i tillegg til flombelysning tilrettelagt for TV-overføringer. Alt dette skulle etter planen være ferdig innen [[10. juli]] [[2010]], da første hjemmekamp etter sommerpausen i Adeccoligaen spilles,<ref>{{Kilde www|url=http://www.ranheimfotball.no/n40/Ranheim-stadion-ny-nummer-2-arena-i-Trondheim|tittel=Ranheim stadion - ny nummer 2 arena i Trondheim|utgiver=RanheimFotball.no|dato=2010-02-23|besøksdato=2010-02-24|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724084102/http://www.ranheimfotball.no/n40/Ranheim-stadion-ny-nummer-2-arena-i-Trondheim|arkivdato=2011-07-24}}</ref> men var ikke helt ferdigstilt på det tidspunktet. Det ble satt opp provisoriske tribuner med en kapasitet på 750 sitteplasser, noe som ga 2000 plasser totalt, klargjort for bruk ved hjelp av dugnad.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ranheimfotball.no/n40/Ranheim-stadion-ny-nummer-2-arena-i-Trondheim|tittel=Ranheim Stadion blir nye DnB NOR Arena|utgiver=RanheimFotball.no|dato=2010-07-06|besøksdato=2010-07-07|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724084102/http://www.ranheimfotball.no/n40/Ranheim-stadion-ny-nummer-2-arena-i-Trondheim|arkivdato=2011-07-24}}</ref> [[5. juli]] [[2010]] ble [[DNB (selskap)|DnB NOR]] (nå DNB) presentert som ny generalsponsor, samtidig som det nye stadionet ble døpt DnB NOR Arena.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ranheimfotball.no/n324/Ranheim-Fotball-innkaller-til-pressekonferanse|tittel=Ranheim Fotball innkaller til pressekonferanse|utgiver=RanheimFotball.no|dato=2010-07-05|besøksdato=2010-07-07}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Arenaen ble tatt i bruk første gang 11. juli 2010 da Ranheim tok i mot [[Løv-Ham]] i Adeccoligaen, en kamp som ble fulgt av 656 betalende tilskuere. Kampen satte imidlertid sin demper på åpningsfesten i og med at Ranheim tapte 1–3.<ref>{{Kilde www|url=http://fotball.adressa.no/forstediv/article174093.ece|tittel=Ranheims åpningsfest ble avlyst|utgiver=Adressa.no|dato=2010-07-12|besøksdato=2010-07-12|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100713234045/http://fotball.adressa.no/forstediv/article174093.ece|arkivdato=2010-07-13}}</ref> Den offisielle åpningen av arenaen fant imidlertid sted først 26. september 2010.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ranheimfotball.no/n474/-pning-av-DnB-NOR-Arena-meld-deg-paa-skytterkongen|tittel=Åpning av DnB NOR Arena, meld deg på skytterkongen|utgiver=RanheimFotball.no|dato=2010-09-25|besøksdato=2010-10-03}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I forkant av 2016-sesongen ble et nytt tribuneanlegg satt opp. Den nye tribunen har en kapasitet på 1500 sitteplasser, og i tillegg til den provisoriske tribunen får stadionet en kapasitet på 3000.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ranheimfotball.no/latest-news/article/tn7f33qgs58a1xakamuo8s7z9/title/ny-tribune-til-2016|tittel=Ny tribune til 2016|besøksdato=2016-07-15|forfattere=|dato=2015-05-21|forlag=RanheimFotball.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161005190050/http://www.ranheimfotball.no/latest-news/article/tn7f33qgs58a1xakamuo8s7z9/title/ny-tribune-til-2016|arkivdato=2016-10-05}}</ref> Dette er også kravet for spill i [[Eliteserien i fotball for menn]]. Totalkostnaden for tribunen er 80 millioner.

==Se også==

* [[Ranheim]]
* [[Ranheim Idrettslag]]
* [[Forza Ranheim]]
* [[Ranheim Fotball]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.nordicstadiums.com/extra-arena/ EXTRA Arena - Nordic Stadiums]

{{Fotballstadioner i Tippeligaen}}
{{Fotballstadioner i 1. divisjon}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Idrettsanlegg i Trondheim]]
[[Kategori:Fotballstadioner i Trøndelag]]
[[Kategori:Ranheim]]
[[Kategori:Ranheim Fotball]]

Kategori:Personer tilknyttet DNB

2024-10-11T14:46:00Z

51.175.235.27:

[[Kategori:DNB]]
[[Kategori:Personer etter tilknytning til virksomhet|DNB]]

MC

2024-10-05T17:06:18Z

51.175.235.27:

'''MC''', '''Mc''', '''mc''' eller '''mC''' kan vise til:

* [[Marineinfanteri]] (engelsk: ''marine corps'')
* [[Master of Ceremonies]], engelsk for [[seremonimester]]
* [[MasterCard]], kredittkortselskap
* [[Military Cross]], en militær utmerkelse
* Milli[[coulomb]] (mC) og megacoulomb (MC), enheter for elektrisk ladning
* [[Minecraft]], videospill
*[[Motorsykkel]] (engelsk: ''motorcycle'')
* [[Moscovium]], grunnstoff
* [[Musikkassett]] (engelsk: ''music casette)

==Se også==
* [[.mc]], Monacos toppnivådomene

{{Tobokstavsord M}}
{{Tobokstavsforkortelse}}

Lofotr Vikingmuseum

2024-09-23T14:53:16Z

51.175.235.27: /* Aktiviteter */

{{Infoboks museum}}
[[Fil:Viking museum -Longhouse.jpg|thumb|Rekonstruert [[Langhus (bygning)|langhus]] på Lofotr Vikingmuseum]]
[[Fil:Lofotr viking museum lofoten foto brage aronsen.jpg|thumb|Detalj av det rekonstruerte langhuset.{{Byline|Brage Aronsen.}}]]
[[Fil:Lofotr Vikingmuseet Borg 19.06.2012.jpg|thumb|Langhuset sett fra inngangen med kart over aktivitetsområdet.]]
'''Lofotr Vikingmuseum''' er et [[museum]] på [[Borg i Lofoten|Borg]] i [[Vestvågøy]], bygd opp rundt funn fra [[vikingtiden]].
Under utgravningenen avdekket man det største huset som hittil er funnet fra vikingtiden. Dette huset er rekonstruert i full størrelse, hele 83 meter langt.

== Navnet ==
''Lofotr'' er det opprinnelige navnet på [[Vestvågøya]].<ref>NRK.no: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_nordland/1733090.html Vil hete Lofoten]</ref> I dag skrives navnet [[Lofoten]] og brukes på de seks kommunene [[Vågan]], [[Vestvågøy]], [[Flakstad]], [[Moskenes]], [[Værøy]] og [[Røst]].

== Historie ==
De første arkeologiske utgravningene fant sted [[1986]]–[[1989]], og dette var også kimen til ideen om et eget museum. Hovedbygningen er tegnet av [[Boarch arkitekter]] ved [[Gisle Jakhelln]], og museet åpnet i juni [[1995]]. Museets formål «er å skape interesse for og kjennskap til nordnorsk jernalder og middelalder, spesielt vikingtid».<ref>Lofotr Vikingmuseum: [http://www.lofotr.no/Historikk_3.html Historie] {{Wayback|url=http://www.lofotr.no/Historikk_3.html |date=20080612055846 }}</ref>

Museet er et levende museum som vektlegger formidling av historien på en engasjerende og levende måte. Som gjest kan man oppleve vikingtiden i det rekonstruerte Høvdinghuset med spennende bo- og arbeidsmiljø, lukten av tjære og bål, utstillinger og den vakkert utsmykkede gildehallen. Museet har også to vikingskip (kopier av gokstadskip), rekonstruert [[smie]], [[naust]] og jernvinne. På gården finnes dyr av gamle raser (nordlandshester, nordlandsfe, villsau, villsvin). De arkeologiske utstillingene viser unike funn fra Borg og området rundt. Filmen «Drømmen om Borg» kan også ses her. Utstillingene er delikate og interessante og gjestene får tilgang på informasjon gjennom audioguider. I Høvdinghuset og ved vikingskipet møter gjestene vikinger.

Lofotr Vikingmuseum er åpent hele året, med reduserte åpningstider i vinterhalvåret.

Museet tilbyr i tillegg til dagsbesøk i museet også helaftener med mat og drikke på vikingvis, hvor gjestene kan møte Høvdingen sjøl og folket på gården. Dette er svært populært, særlig i bedriftsmarkedet.

== Lofotr Vikingfestival ==
Hvert år i august arrangeres «Lofotr Vikingfestival», en festival som tiltrekker seg deltakere fra hele [[Europa]] og gjester fra hele regionen.
Lofotr Vikingmuseum er således et levende museum med mange aktiviteter i sommermånedene.<ref>[http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival «Lofotr Vikingfestival 2018»] {{Wayback|url=http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival |date=20180802162522 }}, ''Lofotr Vikingmuseum''</ref> Festivalen i 2018 ble avholdte i tidsrommet 8. til 12. august. I et naturskjønt område og i autentiske omgivelser er det familievennlig lek, moro, historier, foruten konkurranser, marked, [[teater]], [[musikk]] og mer.<ref>[http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival/Program-2018 «Program for Lofotr Vikingfestival 2018»] {{Wayback|url=http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival/Program-2018 |date=20180802162520 }}, ''Lofotr Vikingmuseum''</ref> Det er også kurs og pedagogiske aktiviteter, eksempelvis for 2018 er det brikkeveving, [[broderi]] og håndarbeid som ble praktisert i vikingtiden; flere av fragmentene som er funnet i vikingtiden består av plissert ull og lin, det er således kurs i [[plissering]]; foredrag om bruk av planter og urter i vikingtid.<ref>[http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival/Workshop-kurs-m-m-2018 «Workshop, kurs, m.m. for Lofotr Vikingfestival 2018»]{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Lofotr Vikingmuseum''</ref>

Fra store deler av verden strømmer det unge og noe eldre mennesker til for å delta i aktivitetene, leve ut vikingdrømmen ved å gå kledd i vikingantrekk og arbeide som frivillige. Det er et meget internasjonalt snitt over de frivillige. Disse utfører forefallende praktisk arbeid, rydding, matlaging, aktivitetsledelse, fotografering, videofilming og annet.<ref>[http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival/Vil-du-vare-FRIVILLIG «Frivillige ved Lofotr Vikingfestival 2018»] {{Wayback|url=http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival/Vil-du-vare-FRIVILLIG |date=20180802162618 }}, ''Lofotr Vikingmuseum''</ref>

== Aktiviteter ==
<gallery caption="Aktiviteter i langhuset">
Senja 17 076.jpg|Håndarbeid av kvinner i autentiske omgivelser og drakter, 2017
Senja 17 082.jpg|Musikkframføring, sang av tradisjonelle sanger, 2017
Senja 17 083.jpg|Historiefortelling inne i langhuset, 2017
</gallery>
<gallery caption="Aktiviteter ved vikingleiren">
Senja 17 091.jpg|Bueskyttere ved vikingleiren, 2017
Senja 17 092.jpg|Fra teltleiren, 2017
Senja 17 093.jpg|En kriger som sliper sin stridsøks, 2017
Senja 17 094.jpg|En skotsk finsmed sammen med to kvinner i tradisjonelle drakter, 2017
Senja 17 103.jpg|Egge vikinglag, 2017
Senja 17 105.jpg|Egge vikinglag med salgsvarer, 2017
Senja 17 115.jpg|Vikingbarn med håndlagde leker, 2017
Senja 17 097.jpg|Vikingskip i sine rette omgivelser, 2017.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.lofotr.no Lofotr Vikingmuseum]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Vestvågøy]]
[[Kategori:Museer i Nordland]]
[[Kategori:Museer etablert i 1995]]
[[Kategori:Vikingtidsmuseer]]
[[Kategori:Kultur i Vestvågøy]]

Kjeller F.F. 6

2024-09-23T00:19:59Z

51.175.235.27:

{{infoboks luftfartøy
| bilde =
| bildetekst =
| type = [[jagerfly]]
| produsentnavn = [[Kjeller Flyfabrikk]]
| designetav =
| første-flyvning = 1921
| introdusert =
| utfaset =
| hovedbrukere = [[Hærens flyvåpen]]
| produsert-mellomår = 1919–
| antall-produsert =
| lengde =
| høyde =
| vingespenn =
| vingeareal =
| vektutenlast =
| vektmedlast =
| motorer =
| maksfart =
| marsjfart =
| marsjhøyde =
| rekkevidde =
}}
'''Kjeller F.F. 6''' var et [[Norge|norsk]] en-motors [[jagerfly]] utviklet for [[Hærens flyvevæsen]]. Flyet ble designet av ingeniør Hellesen ved [[Kjeller Flyfabrikk]] fra 1919, og det fløy første gang høsten 1921. Motoren var en [[Spania|spansk]] [[Hispano-Suiza]] som ifølge spesifikasjonene skulle yte 150 hk. Disse viste seg imidlertid bare å yte rundt 100 hk, og prototypen oppnådde en hastighet på snaue 100 km/t i stedet for 132 km/t som planlagt. Flyprosjektet ble derfor skrinlagt.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20061001134904/http://avia.russian.ee/air/norway/kjeller_ff-6.html Kjeller FF6 (på engelsk)]

[[Kategori:Jagerfly]]
[[kategori:Luftfartøy produsert i Norge]]
[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]

Royal Air Force

2024-09-21T07:04:23Z

51.175.235.27:

{{Infoboks flyvåpen
| navn = Royal Air Force
| norsknavn = Storbritannias Luftforsvar
| bilde = RAF-Badge.svg
| grunnlagt = 1918
| land = Storbritannia
| størrelse = 998 flyvemaskiner, hvorav 300-400 kampfly
| kriger = Første verdenskrig Andre verdenskrig Falklandskrigen [[Gulfkrigen]] Kosovo Afghanistan Irak
| rundel = RAF roundel.svg
| emblem = Air Force Ensign of the United Kingdom.svg
| angrep = [[Panavia Tornado]] GR4
| bombe = Intet, men [[Panavia Tornado]] GR4 kan bære atomvåpen
| multirolle = [[Eurofighter Typhoon]]
| jager = [[Panavia Tornado]] F3
| patrulje = [[Hawker Siddeley Nimrod]]
| trening = [[BAE Hawk]]
| transport = [[Boeing C-17 Globemaster III|C-17 Globemaster]], [[C-130 Hercules]]
| tankfly =
}}
[[Fil:Logo of the Royal Air Force.svg|thumb|Logo]]
'''Royal Air Force''' ('''RAF''') er [[Storbritannia]]s [[flyvåpen]]. RAF ble etablert 1. april 1918 da [[Royal Flying Corps]] og [[Royal Naval Air Service]] ble slått sammen.

== Historie ==
=== Første verdenskrig ===
Royal Air Force ble opprettet som en selvstendig forsvarsgren i [[første verdenskrig]]s sluttfase i 1918, ved en sammenslåing av [[Royal Flying Corps]] og [[Royal Naval Air Service]], det vil si hærens og marinens flyvåpen. Den ble understilt [[Air Ministry]].

RAFs første fredsår ble kjennetegnet av knappe ressurser og kamp for å overleve som selvstendig våpengren. Stor betydning for det sistnevnde hadde RAFs effektive selvstendige operasjoner som flyvende kolonial «politistyrke» i blant annet i det nordvestre [[Britisk India]] og i [[Afghanistan]].

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Hawker Sea Hurricanes.jpg|thumb|[[Hawker Hurricane|Sea Hurricane Mk. IB]] i formasjon i desember 1941.]]
Som militær formasjon er RAF trolig mest kjent for sin innsats under [[andre verdenskrig]]. På sensommeren og høsten 1940 utkjempet RAF det såkalte [[Slaget om Storbritannia]], da RAFs tallmessig underlegne jagerflyformasjoner klarte å hindre [[Nazityskland]]s flyvåpen [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] den overlegenhet i luften som ville vært nødvendig for en tysk landstigningsoperasjon i sørlige [[England]].

RAFs tallmessig personelt og ressursmessig største operasjon under andre verdenskrig var de nattlige bomboffensiver mot [[Tyskland]], påbegynt i større skala i [[1942]]. Da offensiven var på sitt mest intensive var angrep mot tyske byer med mer enn 1 000 tunge [[bombefly]] vanlige. RAFs bombeflykorps ([[Bomber Command]]) tapte over 50 000 mann flyvende personal i de tre år operasjonene pågikk.

Bombeoffensiven er et omdiskutert emne blant krigshistorikere. Den dårliige presisjon i den tidens [[radar]] och siktehjelpemiddel gjorde nattbombing temmelig upresis og forårsaket store lidelser hos den tyske sivilbefolkning. Den militære effekt, både på den tyske krigsindustri og den sivile moral, er også blitt diskutert.

== Etterkrigstiden ==
[[Fil:Tornado No2 (AC) Sqm.jpg|thumb|Panavia Tornado.]]
I etterkrigstiden deltok RAF i en mengde mer begrensede operasjoner, for eksempel mot rebellstyrker i [[Malaysia]] (daværende Malaya) på sent 1940- og tidlig 1950-tall, [[Suezkrisen]] 1956 og [[Falklandskrigen]] 1982. Senere har RAF-styrker operert både i [[Gulfkrigen]] 1991, i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet, i Afghanistan 2000 og [[Irakkrigen]] 2003.<ref>[http://www.raf.mod.uk/history/raftimelinehomepage.cfm RAF - RAF Timeline] {{Wayback|url=http://www.raf.mod.uk/history/raftimelinehomepage.cfm |date=20091012073249 }}</ref>

== Organisasjon ==

Øverste sjef for RAF, ''Chief of the Air Staff'' (CAS), er siden 2016 [[luftmarskalk]] [[Peter Hillier]].

Grupper (''groups''') er den nåværende høyeste operative inndelingen i RAF. Etter nedleggelsen av 3 Group er det to aktive grupper:

* 1 Group eller Air Combat Group: Har ansvaret for alle kampfly, inkludert [[Joint Force Harrier]], og har syv flyplasser i Storbritannia plus RAF Unit Goose Bay i [[Canada]], som brukes utelukkende til trening.

* 2 Group eller Air Combat Support Group: Har ansvaret for strategiske og taktiske transportfly, [[RAF-regimentet]], [[lufttanking|tankfly]] og [[ISTAR]] og redningsoperasjoner.

Mindre inndelinger er flystasjoner, [[ving]]er og [[skvadron]]er.

== Materiell ==

=== Dagens ===
'''Angrepsfly / jagerbombere'''
* [[Panavia Tornado]] GR4 – britisk navn på oppgradert Tornado IDS (Interdicton/Strike)

'''Multirolle kampfly'''
* [[Eurofighter Typhoon]]

'''Etterretning, overvåkning, ildledning og rekognosering (ISTAR)'''
* [[Boeing E-3 Sentry|Boeing Sentry AEW1]]
* [[Boeing RC-135 Rivet Joint|Boeing RC-135W Rivet Joint]]
* [[Raytheon Sentinel|Raytheon Sentinel R1 ASTOR]]
* [[Beechcraft Super King Air|Beechcraft Shadow R1]]

'''Tanker og transport'''
* [[Boeing C-17 Globemaster]]
* [[Lockheed C-130 Hercules|Lockheed Hercules C4 / C5]]
* [[Airbus A330 MRTT|Airbus Voyager KC2 / KC3]]
* [[Airbus A400M|Airbus A400M Atlas]]

'''Små transportfly'''
* [[BAe 146|BAe 146 CC2]]

'''Helikopter'''
* [[CH-47 Chinook]]
* [[Aérospatiale Puma]]
* [[Bell 412|Bell Griffin HT1 / HAR2]]
* [[AgustaWestland AW109|AW109SP GrandNew]]
* [[Eurocopter AS350|Airbus Squirrel HT1]], fases ut i løpet av 2018 {{bestfør|01012018}}

'''Treningsfly'''
* [[BAe Hawk]] T1, T2
* Beechcraft King Air B200, B200GT, fases ut i løpet av 2018 {{bestfør|01012018}}
* [[Short Tucano]], fases ut innen 2019
* [[Grob 115|Grob 115E Tutor T1]]
* [[Grob 120TP|Grob 120TP Prefect]]

'''UAV'''
* [[General Atomics MQ-9 Reaper]]

=== Fremtidig ===
* [[F-35]]B
* [[Boeing P-8 Poseidon]]
* [[Raytheon T-6 Texan II|Beechcraft T-6C Texan II]], treningsfly planlagt tatt i bruk 2019 {{bestfør|01012019}}
* [[Embraer Phenom 100]], treningsfly planlagt tatt i bruk 2018 som erstatning for King Air B200/B200GT
* [[Airbus H135|Airbus H135 Juno]], treningshelikopter planlagt tatt i bruk januar 2018 {{bestfør|01012018}}
* [[Eurocopter EC145|Airbus H145 Jupiter]], treningshelikopter planlagt tatt i bruk januar 2018 {{bestfør|01012018}}

== Liste over britisk-produserte fly brukt av RAF ==
'''Observasjonsfly:'''

'''Jagerfly og jagerbombere'''
# [[Sopwith Camel|Sopwith «Camel»]]
# [[Armstrong Whitworth Siskin]]
# [[Supermarine Spitfire|Supermarine «Spitfire»]]
# [[De Havilland Mosquito|De Havilland «Mosquito»]]
# [[Hawker Hunter|Hawker «Hunter»]]
# [[English Electric Lightning| English Electric «Lightning»]]

'''Bombefly'''
# [[Avro Vulcan|Avro «Vulcan»]]

== Bildegalleri over flytyper ==
<gallery>
Fil:Mosquito 600pix.jpg|[[De Havilland Mosquito]]
Fil:Spitfire F VB BM597.jpg|En bevart [[Supermarine Spitfire]] VB
Fil:Lightning.inflight.arp.750pix.jpg|[[English Electric Lightning]]
Fil:Chinook.hc2.za677.arp.jpg|[[CH-47 Chinook]]
Fil:Vulcan.delta.arp.jpg|[[Avro Vulcan]]
</gallery>

== Se også ==

* [[Slaget om Storbritannia]]
* [[RAF Bomber Command]]
* [[RAF Fighter Command]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{UKs forsvar}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Royal Air Force| ]]

Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

2024-09-20T14:20:11Z

51.175.235.27:

{{kildeløs}}
{{original forskning}}
'''Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin''', '''NST''' var et senter ved [[Universitetssykehuset Nord-Norge]]. Senteret ble nedlagt 31. desember 2015.

NST var samarbeidssenter for [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO). Denne funksjonen er overført til '''[[Nasjonalt senter for e-helseforskning]]'''.

== NSTs samfunnsoppdrag ==
NST hadde sitt oppdrag fra helsemyndighetene, og bidro med:
* rådgivning knyttet til organisering og implementering av e-helse og telemedisinsk praksis i helsesektoren
* forskning på fremtidige løsninger innen samhandling, telemedisin og e-helse
* utvikling av telemedisinsk teknologi fra idé til produkt og tjeneste

NSTs kjernekompetanseområde var definert som kunnskap, løsninger og teknologi som skulle understøtte samhandling, og samarbeid med og mellom pasienter og helsepersonell. NST bidro til å realisere nasjonale helsepolitiske mål.

== NST og samhandling ==
NST bidro til god samhandling i helsetjenesten siden 1993. Telemedisinske løsninger, e-helse og teknologiske verktøy gir borgerne enklere og bedre tilgang på helsetjenester. Bedre samhandling gjør helsepersonells kompetanse og tjenester mer tilgjengelige, og samfunnets ressurser utnyttes dermed bedre.
IKT, telemedisin, e-helse og velferdsteknologi er svært viktige virkemidler for å realisere samhandlingsreformen. NST hadde viktig kunnskap og erfaring innenfor dette området, og hadde et ansvar for å bidra til at reformen fikk best mulig effekt både for borgere og helsepersonell.
Geografisk og organisasjonsmessig nærhet til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gjorde det enkelt for NST å prøve ut samhandlingsteknologi og nye løsninger, gjerne i stor skala.

== Forskningsbasert virksomhet ==
NSTs virksomhet var forskningsbasert. NST benyttet anerkjente og aksepterte metoder for etablering av kunnskap og gjennomføring av utviklingsarbeid. Et tett og godt kontaktnett både nasjonalt og internasjonalt bidro til at kunnskap ble delt og distribuert, og at relevante og etterspurte problemstillinger dannet grunnlaget for forskning og utvikling. Gjennom fremtidsrettet forskning og rådgiving innenfor telemedisin og e-helse var NST en sentral partner i utviklingen og fornyingen av helse- og omsorgsektoren. NST bidro til å forbedre, forenkle og effektivisere samhandling i og mellom nivåene i helsesektoren. NST var partner og vertskap for Tromsø Telemedicine Laboratory, et «senter for forskningsdrevet innovasjon».

== Brukerorientert forskning ==
NSTs forskning var brukerorientert. For å sikre at løsningene fungerer på best mulig måte, involveres ofte brukergrupper i utviklingsprosessen. Som en del av Universitetssykehuset Nord-Norge hadde NST tilgang til helsearbeidere og pasientgrupper innen de fleste fagområder. NST hadde fokus på klinisk relevant forskning og utvikling innenfor telemedisin og e-helse. Som nasjonalt kompetansesenter hadde NST samarbeid med nasjonale og internasjonale fag- og forskningsmiljøer.

Gjennom forskning og tjenesteutvikling bidro NST til kompetanseutvikling og kunnskapsdeling både mellom helsearbeidere, og mellom helsetjenesten og befolkningen.

Ny teknologi kan forenkle, men også endre kompetanseutvikling og kunnskapsdeling både på tvers av fag og nivåer i helsetjenesten, og mellom helsearbeidere og brukere. NST hadde kunnskap, metoder og modeller for nødvendige organisasjonsendringer ved innføring av e-helse og telemedisinske tjenester.

== Se også ==
* [[Etat for gradert samhandling]]

[[Kategori:Norges helsevesen]]
[[Kategori:Helseinformatikk]]

Cathrine Thorleifsson

2024-09-20T12:11:01Z

51.175.235.27:

{{Infoboks forsker}}
'''Marie Cathrine Moe Thorleifsson''' (født 1982) er en norsk-amerikansk forsker og politisk [[Antropologi|antropolog]]. Hun er [[førsteamanuensis]] ved [[Sosialantropologisk institutt (UiO)|Sosialantropologisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun har også vært forsker ved [[Senter for ekstremismeforskning]].<ref name=uio>{{Kilde www|url=https://www.sv.uio.no/c-rex/personer/vit/mariecmo/index.html|tittel=Cathrine Thorleifsson|besøksdato=2022-09-04|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]}}</ref> Hennes forskingsinteresser omfatter studier av [[nasjonalisme|ytre høyre, nasjonalisme]], radikalisering, [[rasisme]] og politisk vold. Fra 2022 til 2024 var hun leder for [[Ekstremismekommisjonen]].<ref name="khrono">{{Kilde www|url=https://khrono.no/ekstremismekommisjonen-er-pa-plass-forsker-skal-lede/695934|tittel=Ekstremismekommisjonen er på plass, forsker skal lede|besøksdato=2022-09-04|verk=Khrono}}</ref>

== Karriere ==
Hun har en doktorgrad i antropologi fra [[London School of Economics]] and Political Science (2012). Fra 2007 til 2009 gjorde Thorleifsson feltarbeid i Israel i grensebyen Kiryat Shemona. Hun utviklet teoretiske innsikter om nasjonalismen skiftende karakter og hvordan identitet forhandles i hverdagsliv og i kontekst av krig og konflikt. Thorleifsson har studert arabisk ved Universitetet i Damaskus og hebraisk ved Universitetet i Haifa.

Etter doktorgraden jobbet hun med postdoktorprosjektet «Nasjonalistiske responser på krisene i Europa» som utforsket renasjonaliseringsprosesser i Europa. Basert på feltarbeid i Ungarn og England undersøkte hun drivere for ytre høyre partier og bevegelser, som inngikk i et større forskningsprosjekt om globalisering ledet av [[Thomas Hylland Eriksen]]. Hun har senere forsket på hvordan muslim-fiendtlige og [[antisemittisme|antisemittiske]] fiendebilder blir produsert og formidlet i digitale subkulturer. Hun arbeider fra 2021 med det EU-finansierte prosjektet DRIVE som utforsker hva som driver høyreekstrem og islamistisk radikalisering i Nederland, Danmark, Norge og Storbritannia. Hun var ansatt som forsker ved [[Senter for ekstremismeforskning]] fra 2016 til 2022 og ble i 2022 [[førsteamanuensis]] ved [[Sosialantropologisk institutt (UiO)|Sosialantropologisk institutt]].<ref name="uio" />

I tillegg til forskning har hun jobbet for FNs utviklingsprogram i Damaskus (2005) og utført konsulentoppdrag for Utenriksdepartementet og EU-kommisjonen om radikalisering og forebygging av ekstremisme. Thorleifsson bidrar jevnlig med ekspertanalyser og er en ettertraktet foredragsholder nasjonalt og internasjonalt.

Hun ble i 2022 utnevnt av regjeringen til leder for [[Ekstremismekommisjonen]], som hadde som oppgave å analysere kunnskap og komme med anbefalinger for å forbedre evnen til å forebygge [[radikalisering]] og [[ekstremisme]].<ref name="khrono" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/k65Xwk/cathrine-thorleifsson-hatet-er-midt-iblant-oss-vi-kan-ikke-dytte-det-til-utkanten|tittel=Cathrine Thorleifsson: – Hatet er midt iblant oss. Vi kan ikke dytte det til utkanten.|besøksdato=2022-09-04|verk=Aftenposten}}</ref>

I 2023 ble hun tildelt [[Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo|Formidlingsprisen]] av Universitetet i Oslo for sitt forskningsarbeid på terror og høyreekstrem ideologi.<ref>{{Kilde www
|url =https://www.uio.no/om/utmerkelser/priser/universitetsstyrets-priser/formidlingsprisen/|tittel =Formidlingsprisen|besøksdato = 2024-05-13|utgiver = Universitetet i Oslo}}</ref> I 2024 ble hun tildelt prisen [[Fangenes Testamente]] som gis til «den eller de som i skrift, tale eller handling medvirker til opplysning som fremmer forståelsen av Det Onde slik at vi bedre skal bli i stand til å bygge barrierer mot det i vårt eget sinn. Prisen går i særdeleshet til forskere som har brukt av sin tid, kunnskap og innsikt for å bygge opp en reell beredskap mot ondskap – og til fremme for fred.» (''Fra statuttene for prisen.'')

== Bibliografi i utvalg ==
* ''Nationalist responses to the crises in Europe: old and new hatreds''. [[Routledge]], 2019.
* ''Nationalism and the Politics of Fear in Israel: Race and Identity on the border with Lebanon''. I.B. Tauris, 2015.

* Thorleifsson, Cathrine (2023) ''Innocence Reinvented: Far Right Mythmaking in Hungary.'' In ''Polarized Pasts: Heritage and Belonging in Times of Political Polarization.'' Edited by Elisabeth Niklasson. London: Berghan Books

* Thorleifsson, Cathrine (2022) "Kos og kaos: Om identitet og tilhørighet blant unge norske jøder". I Jødisk: Identitet, praksis og minnekultur. Redigert av Cora Alexa Døving. Universitetsforlaget.

* Thorleifsson, Cathrine (2021) Lone actors with shared ideas. ''Mainstreaming the Global Radical Right''. Edited by Eviane Leidig. Ibidem-Verlag.

* Thorleifsson, Cathrine (2020) ''Understanding dehumanisation: how scholarship can defend the human in an era of illiberal nationalism''. In ''Research and Human Rights.'' Edited by Jakob Lothe. Oslo: Novus Press. .

* Thorleifsson, Cathrine & Jupskås, Anders Ravik (2019) Defending the Endangered Nation: Nordic Identitarian Christianism in the Age of Migration. In ''Contested Hospitalities in a time of migration: religious and secular counterspaces in the Nordic region.'' Edited by Synnøve Bendixsen and Trygve Wyller. London: Routledge.

* Thorleifsson, Cathrine (2019) The appeal of populist nationalism in the age of accelerated change. In ''Tracking the Rise of the Radical Right Globally.'' Edited by William Allchorn. Suttgart: Ibidem-Verlag/ Columbia University Press. ISBN 139783838273266.

* Thorleifsson, Cathrine (2019) Donald Trump Declares Himself A “Nationalist”. In ''Tracking the Rise of the Radical Right Globally.'' Edited by William Allchorn. Suttgart: Ibidem Verlag/ Columbia University Press. ISBN 139783838273266.

* Thorleifsson, Cathrine & Eriksen, Thomas Hylland (2018) Human waste in the land of abundance: Two kinds of Gypsy indeterminacy in Norway. In ''Indeterminacy: Waste, Value and the Imagination''. Edited by Catherine Alexander and Andrew Sanchez. Oxford: Berghan Books.

* Thorleifsson, Cathrine (2017) From Coal to Ukip: The struggle over identity in post-industrial Doncaster. In ''An Overheated World: An Anthropological History of the Early Twenty-first Century.'' Edited by Thomas Hylland Eriksen. London: Routledge.

* Thorleifsson, Cathrine (2016) Guarding the Frontier: On Nationalism and Nostalgia in an Israeli Border town. In ''Identity Destabilised: Living in an overheated world''. Edited by Thomas Hylland Eriksen and Elisabeth Schober. London: Pluto Press.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|no}} [https://www.sv.uio.no/sai/personer/vit/mariecmo/ Cathrine Thorleifsson] hos [[Universitetet i Oslo]]
* {{Somelenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thorleifsson, Cathrine}}
[[Kategori:Norske sosialantropologer]]
[[Kategori:Antropologer fra USA]]
[[Kategori:Personer fra USA av norsk opphav]]
[[Kategori:Nordmenn født i USA]]
[[Kategori:Personer fra Washington, D.C.]]

Burst-sending

2024-09-19T14:34:03Z

51.175.235.27:

{{uoversatt|engelsk}}
{{språkvask|Maskinoversettelse}}
{{nøyaktighet}}
En '''burst-sending''' eller '''databurst''' er en kringkasting av en komprimert melding over en kort periode.

Burst-sendingen kan være tilsiktet kringkasting av en komprimert melding med en svært høy hastighet i løpet av svært kort tid. Denne teknikken er populært hos militære og [[Spionasje|spioner]], som både ønsker å minimere sjansen for at deres egne radiosendinger skulle bli oppdaget, (LPI) og lav sannsynlighet for gjenkjennelse (LPR).

På [[1980-tallet]] ble begrepet "data-burst" (og "info-burst")<ref>https://forums.digitalspy.com/discussion/1794247/does-anyone-remember-databurst</ref> brukt som en teknikk av noen [[Storbritannia|britiske]] og Sør-Afrikanske TV-programmer for å overføre store mengder primært tekstinformasjon. De ville vise flere sider med tekst i rask rekkefølge, vanligvis på slutten av programmet; - seere ville videotape den, og deretter lese den senere ved å spille opptaket tilbake ved å bruke pause-knappen etter hver side.

Burst-sending kan også oppstå naturlig, for eksempel når de laster ned data fra [[internett]] med høye hastigheter. Det kan også oppstå i et [[Datanett|nettverk]] der dataoverføring er avbrutt av intervaller. Burst-overføring muliggjør [[Telekommunikasjon|kommunikasjon]] mellom dataterminaler (DTEs) og data-nettverk som opererer med ulike dataoverføringshastigheter.

== Se også ==
* [[Spredt spektrum]]

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Telekommunikasjon]]

Filip Rygg

2024-09-18T19:43:37Z

51.175.235.27:

{{Infoboks politiker
| verv = Bergens byråd for miljø og byutvikling
| periode = 2011–2014
| forgjenger = [[Lisbeth Iversen]]
| verv2 = Bergens byråd for barnehage og skole
| periode2 = 2009–2011
| forgjenger2 = [[Tomas Moltu]]
| etterfølger2 = [[Harald Victor Hove]]
}}
'''Filip Rygg''' (født 1983) er en [[Norge|norsk]] samfunnsdebattant og næringslivsmann. Han har vært politiker for [[Kristelig Folkeparti]]. Han har fra august 2014 arbeidet i [[Tankesmien Skaperkraft]], fra august 2015 som leder.

Rygg var inntil oktober 2019 leder for Cartas AS. Han overtok da som daglig leder for morselskapet Rexir Holding AS.

== Bakgrunn ==
Rygg ble født i [[Danmark]] og flyttet til [[Bergen]] i 1995. Han har bachelor i politikk, ledelse og økonomi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.linkedin.com/in/filiprygg/details/education/|tittel=Utdanning|besøksdato=2024-08-07}}</ref>

== Politisk karriere ==
Filip Rygg startet sin politiske karriere som fylkesleder for Hordaland KrFU i 2001. Han var leder for fylkeslaget frem til 2003, da han ble valgt inn i sentralstyret til [[Kristelig Folkepartis Ungdom]] på landsplan. Ved [[Fylkestingsvalget 2003|fylkestingvalget samme år]] ble han valgt inn som representant for KrF i [[Hordaland]] fylkesting.

I august 2004 overtok han for [[Per Inge Vannebo]] som politisk rådgiver for byutviklingsbyråd [[Lisbeth Iversen]] (KrF). Han jobbet som politisk rådgiver til valgperiodens slutt i 2007.

Før [[kommunestyrevalget 2007]] ble han nominert til [[Bergen Kristelig Folkeparti|Bergen KrF]]s ordførerkandidat. Etter valget dannet KrF byråd sammen med Høyre og Frp. Rygg ble da utnevnt som [[kommunalråd]] og leder for Bergen KrF bystyregruppe, samt at han ble nestleder i komité for miljø og byutvikling.

I november 2008 valgte nominasjonsmøtet i [[Hordaland Kristelig Folkeparti|Hordaland KrF]] Rygg som sin andrekandidat for [[stortingsvalget 2009]]. Rygg var vara for [[Laila Dåvøy]] som var alene om å representere Hordaland KrF i stortingsperioden 2010-2013.

I 2009 ble Rygg utnevnt til [[byråd]] for barnehager og skoler i [[Bergen]]<ref>[http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-er-Bergens-nye-byraader-938335.html Her er Bergens nye byråder], Bergens Tidende, 28. september 2009</ref> og i 2011–2014 [[Liste over Bergens byråder|byråd for miljø og byutvikling]].

== Styreverv ==
Rygg har styreverv i Tankesmien Skaperkraft, [[Mercy Ships]] Norge og Stiftelsen Betanien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.linkedin.com/in/filiprygg/details/experience/|tittel=Erfaring. Filip Rygg LinkedIn|besøksdato=2024-09-07}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://skaperkraft.no/joakim-magnus-blir-ny-leder-i-skaperkraft/|tittel=Joakim Magnus blir ny leder i Skaperkraft|besøksdato=2024-09-07}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.filiprygg.no Blogg] {{Wayback|url=http://www.filiprygg.no/ |date=20161003040637 }}
* {{språkikon|no}} [http://www.twitter.com/filiprygg Twitter-profil]
* {{språkikon|no}} [http://www.krf.no/hordaland Hordaland KrF] {{Wayback|url=http://www.krf.no/hordaland |date=20041216024033 }}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Tomas Moltu]]|Hva=[[Liste over Bergens byråder|Byråd for barnehage og skole]] i [[Bergen]]|Startår=2009|Sluttår=2011|Etterfølger=[[Harald Victor Hove]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Lisbeth Iversen]]|Hva=[[Liste over Bergens byråder|Byråd for miljø og byutvikling]] i [[Bergen]]|Startår=2011|Sluttår=2014|Etterfølger=–}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rygg, Filip}}
[[Kategori:Byråder i Bergen]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Bergen]]
[[Kategori:KrF-politikere i Hordaland]]
[[Kategori:Tillitsvalgte i KrFU]]
[[Kategori:Vararepresentanter til Stortinget]]
[[Kategori:Norske bloggere]]

Brocardicum

2024-09-18T15:47:28Z

51.175.235.27:

{{refforbedre|dato=2024}}
[[Fil:Extract from Burchard of Worms' Decretum.jpg|thumb|right|Side fra ''Decreti'', av Burchard av Worms]]
'''Brocardicum''',<ref>{{DuCange}}; og [http://logeion.uchicago.edu/index.html#brocardicum Dictionary of Medieval Latin from British Sources].</ref> eller '''brocardus''', er en setning som kort og fyndig uttrykker en rettregel. Ordet ''brocardus''/''brocardicum'' antas å være avledet fra [[Burchard av Worms|Burchard]] <ref>Devoto-Oli,''Il dizionario della lingua italiana'', s. 286 om ordet «brocardo»</ref> (død [[1025]]), som var biskop av [[Worms]] og skrev om kirkerett i samlingen «Collectarium canonum» også kalt «Decretum» – og ''Leges et Statuta familiae S. Petri Wormatiensis''.

==Noen ''brocardi''==
*[[Ambulatoria est voluntas testantis usque ad vitae supremum exitum]].
*[[Constat ad salutem civium inventas esse leges]].
*[[Graviore culpa, gravior poena]].
*[[Lex specialis derogat generali]].
*[[Ne procedat iudex ex officio]].
*[[Nemo tenetur edere contra se]].
*[[Non esse et non probari paria sunt]].
*[[Quod nullum est nullum producit effectum]].
*[[Quod non est in actis non est in mundo]]
*[[Sententia debet esse conformis libello]]
*[[Si impossibilis condicio obligationibus adiiciatur, nihil valet stipulatio]].
*[[Tempus regit actum]].
*[[Vigilantibus non dormientibus iura succurrunt]].

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
*[https://web.archive.org/web/20160304030953/http://www.silviamota.com.br/direito/diversos/brocardos.htm Brocardi]

[[Kategori:Brocardi| ]]

Georges Pompidou

2024-09-14T20:59:04Z

51.175.235.27:

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Frankrikes presidenter|Frankrikes president]]
| periode = 1969–1974
| forgjenger = [[Charles de Gaulle]]
| etterfølger = [[Valéry Giscard d'Estaing]]
}}
'''Georges Jean Raymond Pompidou''' (1911–1974) var en fransk politiker ([[Union pour la défense de la République|UDR]]) som var [[Frankrikes president]] fra 1969 til sin død i 1974.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Etter sin [[khâgne]] ved [[Lycée Louis-le-Grand]], der han ble en venn av den senere senegalesiske dikter og statsmann [[Léopold Sédar Senghor]], tok han eksamen fra [[École normale supérieure]] med en [[agrégation]]sgrad i litteratur.

Han underviste så i litteratur ved [[lycée Henri IV]] i Paris til han ble ansatt i 1953 av [[Guy de Rothschild]] til en stilling hos [[NM Rothschild and Sons|Rothschild]]. I 1956 ble han bankens administrerende direktør, og hadde denne stillingen til 1962. Han ble underveis engasjert av [[Charles de Gaulle]] til å ivareta ''Anne de Gaulle''-fondet for [[Downs syndrom]] (de Gaulles datter Anne hadde Downs syndrom).{{tr}}

=== Politikk ===
Som en nær støttespiller til [[Charles de Gaulle]] tjenestegjorde han under ham som statsminister fra 16. april 1962 til 13. juli 1968. Som statsminister under [[Mai 1968|studentdemonstrasjonene i 1968]] fikk Pompidou et godt omdømme for å ha sørget for at demonstrasjonene gikk fredelig for seg. Han trakk seg som statsminister etter å ha vunnet parlamentsvalget 23. og 30. juni 1968.

Hans sterke posisjon, særlig etter håndteringen av studentdemonstrasjonene, gjorde at mange så på ham som de Gaulle naturlige etterfølger da de Gaulle trakk seg som president, og Pompidou erklærte sitt kandidatur i januar 1969, og ble valgt ved valgene 15. juni samme år.<ref name="snl">{{Kilde www|forfatter=[[Tim Greve]]|tittel=Georges Pompidou|url=https://snl.no/Georges_Pompidou|utgiver=[[Store norske leksikon]]|dato=28. desember 2012|besøksdato=21. desember 2015}}</ref>

Skjønt han var gaullist, var Pompidou mer pragmatisk en de Gaulle, noe som viste seg ved at han la til rette for at [[Storbritannia]] fikk ble medlem av [[EF]] den 1. januar 1973. Han la ut på en industrialiseringsplan og initierte [[Arianespace]]-prosjektet, så vel som [[TGV]], og fremmet det franske sivile atomprogram. Han var skeptisk til sin statsminister [[Jacques Chaban-Delmas]] «nye samfunn»-program. I 1972 erstattet han Chaban-Delmas med [[Pierre Messmer]], en mer konservativ gaullist.

Mens venstreopposisjonen organiserte seg og fremla et «fellesprogram» før velgene i 1973, klarte Pompidou å utvide sin presidentielle majoritet ved å knytte til sentristiske pro-europeiske partier. Han engasjerte seg også for problemløsning på regionale og lokale plan, og styrket dermed også sit parti, Union des Democrates pour la Ve République (UDR), som dermed ble en sentral og varig drivkraft i den gaullistiske bevegelse.<ref>Frank L. Wilson, "Gaullism without de Gaulle," ''Western Political Quarterly'' (1973) 26#3 pp. 485-506 [http://www.jstor.org/stable/446435 in JSTOR]</ref>

Utenrikspolitisk kunne landet dra fordel av at [[USA]] ivret etter å bedre sitt forhold til Frankrike nå etter at de Gaulle var ute av bildet. Den nye amerikanske presidenten, [[Richard Nixon]], og hans ledende rådgiver, [[Henry Kissinger]], satte pris på Pompidou; de var enige med hverandre om de fleste spørsmål. Pompidou tok også sikte på å nære gode forbindrelser til de nylig selvstendige tidligere franske kolonier i Afrika. I 1971 besøkte han [[Mauritania]], [[Senegal]], [[Elfenbenskysten]], [[Kamerun]] og [[Gabon]]. Han tilbød, uten en bismak av gammel paternalisme, samarbeid og finansiell assistanse. Han var også opptatt av tettere bånd til landene i Nord-Afrika og Midtøsten.<ref>Edward A. Kolodziej, ''French Foreign Policy under de Gaulle and Pompidou: The Politics of Grandeur'' (1974).</ref>

Han bestrebet seg på å modernisere hovedstaden Paris på forskjellige vis. Han stod i spissen for et nytt museum for moderne kunst - Centre Beaubourg (etter hans død ble det hetende [[Centre Pompidou]]) i utkanten av [[Le Marais|Marais]]-området i Paris.

Han døde mens han satt i embetet, av [[Waldenströms sykdom]], den 2. april 1974.

== Referanser ==
<references />
{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Michel Debré]]|Hva=[[Frankrikes statsminister]]|Startår=[[1962]]|Sluttår=[[1968]]|Etterfølger=[[Maurice Couve de Murville]]}}
{{Sluttboks}}

{{Frankrikes presidenter etter 1947}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pompidou, Georges}}
[[Kategori:Franske presidenter]]
[[Kategori:Franske statsministere]]
[[Kategori:Personer fra departementet Cantal]]

Satya Nadella

2024-09-14T07:22:49Z

51.175.235.27:

{{Infoboks biografi}}
'''Satya Narayana Nadella''' (født 1967) er en indisk-amerikansk næringslivsleder og administrerende direktør i Microsoft. Han startet sin Microsoft-karriere i 1992, og hadde en rekke ledende stillinger i ulike deler av konsernet før han overtok toppstillingen etter Steve Ballmer i februar 2014.<ref>{{Kilde www|url=http://www.microsoft.com/en-us/news/exec/nadella/|tittel=Satya Nadella: Chief Executive Officer|besøksdato=2017-11-08|dato=2014-02-20|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140220185046/http://www.microsoft.com/en-us/news/exec/nadella/|arkivdato=2014-02-20}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}
{{Stubb}}

{{STANDARDSORTERING:Nadella, Satya}}
[[Kategori:Personer tilknyttet Microsoft]]
[[Kategori:Personer i databransjen]]
[[Kategori:Forretningsfolk fra USA]]
[[Kategori:Personer fra Hyderabad i India]]

Avdeling for rettsmedisinske fag

2024-09-13T07:52:36Z

51.175.235.27:

'''Avdeling for rettsmedisinske fag''' er en avdeling i Klinikk for laboratoriemedisin ved [[Oslo universitetssykehus]], opprettet 1. januar 2017 for å overta [[rettsmedisin]]ske oppgaver fra [[Folkehelseinstituttet]].<ref>{{Kilde www |url=https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/rettsmedisinske-fag-inn-i-ous |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-01-09 |arkiv-dato=2017-01-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170110015008/https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/rettsmedisinske-fag-inn-i-ous |url-status=død }}</ref>

Avdelingen er organisert i ni seksjoner og har ca. 230 ansatte innen tjenesteproduksjon og forskning i de tre hovedvirksomhetsområdene [[rettstoksikologi]], [[rettsgenetikk]] og [[rettspatologi]]/[[klinisk rettsmedisin]]. Rettsgenetikk og rettspatologi er lokalisert på [[Rikshospitalet]] og i Gaustadalléen 30, mens Rettstoksikologi holder til i Lovisenberggata 6.<ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/div/rettsmedisin/rettstoks/endring-i-adresser-og-kontakt/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-01-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170110085908/https://www.fhi.no/div/rettsmedisin/rettstoks/endring-i-adresser-og-kontakt/ |arkivdato=2017-01-10 |url-status=død }}</ref>

Avdelingen har dessuten nasjonalt ansvar for å gi råd til [[Utlendingsdirektoratet]] om medisinske aldersvurderinger av enslige mindreårige [[asylsøker]]e.<ref>{{kilde www |url=https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/medisinsk-aldersvurdering-som-grunnlag-for-udis-aldersfastsettelse |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-01-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170110015512/https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/medisinsk-aldersvurdering-som-grunnlag-for-udis-aldersfastsettelse |arkivdato=2017-01-10 }}</ref>

==Se også==
* [[Rettsmedisinsk institutt]]

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-for-laboratoriemedisin/avdeling-for-rettsmedisinske-fag Nettside]

[[Kategori:Oslo universitetssykehus]]
[[Kategori:Rettsmedisin]]
[[Kategori:Etableringer i 2017]]

Marte Eidsand Kjørven

2024-09-13T06:12:25Z

51.175.235.27: Ny side: {{infoboks forsker}} '''Marte Eidsand Kjørven''' (født 1982) er en norsk jurist som er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har master i rettsvitenskap fra 2007 og ph.d. fra 2016.<ref>[https://www.jus.uio.no/ifp/personer/vit/martekj/]</ref> Kjørven ble professor i 2019. Hun har tidligere arbeidet som advokatfullmektig i et advokatfirma og som rådgiver i Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling. == Referanse…

{{infoboks forsker}}
'''Marte Eidsand Kjørven''' (født 1982) er en norsk [[jurist]] som er professor i rettsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun har [[master i rettsvitenskap]] fra 2007 og [[ph.d.]] fra 2016.<ref>[https://www.jus.uio.no/ifp/personer/vit/martekj/]</ref>

Kjørven ble professor i 2019. Hun har tidligere arbeidet som [[advokatfullmektig]] i et advokatfirma og som rådgiver i [[Lovavdelingen|Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{nettsted}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske jusprofessorer]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]

Den søratlantiske anomalitet

2024-09-11T06:35:58Z

51.175.235.27:

[[Fil:SAA 2020.png|thumb|Styrken på magnetfeltet til jorda, pr 2020 ({{val||e=-9|ul=T}})]]
'''Den søratlantiske anomalitet''' ('''SAA''') er et område hvor [[Jorden]]'s indre [[Van Allen-beltene|Van Allen-belter]] kommer nærmest [[Jordens overflate]], ned til en breddegrad på {{convert|200|km|mi|-1}}. Dette gir en økt [[fluks]] av energetiske partikler i denne regionen og utsetter roterende [[satellite]]r (inkludert [[ISS]]) til nivåer av [[ioniserende stråling]] som er høyere enn vanlig.

Effekten forårsakes av [[Konsentrisk|ikke-konsentrisiteten]] til Jorden og dens magnetiske [[dipol]] og har nylig blitt observert å øke i intensitet. SAA er regionen nær Jorden hvor [[Jordens magnetfelt]] er svakest relativt til et idealisert Jord-sentrert dipolfelt.

Området er kjent for å ha forårsaket flere problemer for satelitter, der i blant ødeleggelsen av Hitomi, et av japans største romteleskoper. <ref>{{cite news|title=Japan's most powerful X-ray satellite is dead|work=[[Engadget]]|last=Moon|first=Mariella|date=29. april 2016|url=https://www.engadget.com/2016-04-29-rip-hitomi.html|access-date=April 29, 2016}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Atlanterhavet]]
[[Kategori:Jordens magnetosfære]]
[[Kategori:Sør-Amerikas geologi]]

Kontraktør

2024-09-11T06:06:54Z

51.175.235.27:

{{nøyaktighet}}
En '''kontraktør''' er en part (gjerne en privat næringsdrivende eller et [[firma]]) som etter [[kontrakt]] påtar seg å utføre en spesifikk jobb, så som leveranser av varer og/eller [[tjeneste]]r.<ref>{{Kilde www|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kontrakt%C3%B8r&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal|tittel=Bokmålsordboka (digital utgave)|besøksdato=14. september 2016|forfattere=|dato=|forlag=Språkrådet/Universitetet i Bergen|sitat=}}</ref>

== Hovedkontraktør/underkontraktør(er) ==
I juridisk terminologi benyttes også de avledede begrepene ''hovedkontraktør'' og ''underkontraktør''. Da inngås det en avtale (som er det samme som en kontrakt) mellom kjøper og selger av varen/tjenesten. Hvis selgeren har behov for å kjøpe varer og/eller tjenester av andre for å kunne oppfylle avtalen med kjøperen, må selgeren inngå separate avtaler om slike ''underleveranser''. I så fall vil den som selger sluttproduktet innta rollen som hovedkontraktør, og den eller de som leverer varer/tjenester som er bestanddeler i sluttproduktet inntar rolle(r) som underkontraktør(er). Kjøperen av sluttproduktet vil da ha kun én avtalepart å forholde seg til, nemlig den som leverer sluttproduktet, altså hovedkontraktøren. Hovedkontraktøren er ansvarlig for at underkontraktørene leverer den kvaliteten som er nødvendig for at sluttproduktet skal oppfylle kravene i hovedkontrakten. Et eksempel på bruk av denne terminologien finnes i «Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land» (kortform: ''Instruks om [[Petroleumstilsynet]]'').<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2003-12-19-1594?q=kontraktør|tittel=Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land.|besøksdato=14. september 2016|forfattere=Arbeids- og sosialdepartementet|dato=2003-12-19|forlag=Lovdata|sitat=2. Prinsipper for utforming av regelverk og oppfølging: (---) Regelverket skal blant annet stille krav om en helhetlig styring av virksomheten, plassere ansvar for forsvarlig virksomhet hos deltakerne i virksomheten, og stille krav til oppfølging av underleverandører/kontraktører.}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ord og uttrykk]]

Van Allen-beltene

2024-09-10T18:25:53Z

51.175.235.27:

[[Fil:Radiation_belts4.jpg|thumb|Illustrasjon av det indre og ytre strålingsbeltet rundt jorden.]]
'''Van Allen-beltene''', eller '''jordens strålingsbelter''', er to [[torus]]formede belter med elektrisk ladede partikler, hovedsakelig [[proton]]er og [[elektron]]er, som er fanget av [[Jorden#Magnetfelt|jordens magnetfelt]].

Det indre strålingsbeltet ble påvist 31. januar 1958 ved hjelp av [[geigerteller]]en ombord på den første [[USA|amerikanske]] satellitten, [[Explorer I]]. Det består for det meste av [[proton]]er med energi opp mot 600 [[MeV]]<ref name="ASSL">{{Kilde bok
| forfatter= Leonty I. Miroshnichenko
| utgivelsesår= 2003
| tittel= Radiation Hazard in Space
| forlag=Kluwer Academic Publishers
| side=8
| isbn=978-1402015380
}}</ref>, og befinner seg mellom 700 og 6 000 km over jordoverflaten. Protonene i det indre strålingsbeltet oppstår når [[kosmisk stråling]] kolliderer med atomer i atmosfæren.

Det ytre strålingsbeltet strekker seg fra omtrent 15 000 til 25 000 km over jordoverflaten. Det består hovedsakelig av [[elektron]]er, og varierer i intensitet etter [[solvind]]forholdene. Partiklene i det ytre beltet inkluderer også [[ion]]er, for det meste [[proton]]er, men også en liten prosentandel [[alfapartikkel|alfapartikler]] og [[oksygen]]ioner.

Van Allen-beltene er oppkalt etter den amerikanske fysikeren [[James Van Allen]], som ledet utviklingen av de vitenskapelige instrumentene på satellittene [[Explorer I]] og [[Explorer III]]. Det er påvist tilsvarende strålingsbelter rundt andre planeter og himmellegemer som har magnetfelter sterke nok til å fange opp romplasma.

==Betydning for romfart og satellitter==
===Den søratlantiske anomali===
[[Fil:ROSAT_SAA.gif|thumb|350px|Utstrekningen av den søratlantiske anomali (560 km høyde)<ref>{{kilde www|url=http://heasarc.gsfc.nasa.gov/docs/rosat/gallery/misc_saad.html|tittel= ROSAT SAA|besøksdato=30. januar 2008}}</ref>]]
Van Allen-beltene ligger symmetrisk med jordens magnetiske akse. Siden denne ikke er sammenfallende med rotasjonsaksen, er strålingen fra det indre strålingsbeltet sterkest i området rundt Sør-Atlanterhavet og svakest nord i Stillehavet. Dette innebærer blant annet at satellitter som går i en bane over «den søratlantiske anomali» er ekstra utsatt for stråling.

[[Hubble-teleskopet]] var opprinnelig utstyrt med seks gyroskoper, hvorav bare fire var beregnet for bruk ved observasjoner og de to resterende var reserver. Bare ett år etter oppskytningen i [[1990]] var to av gyroskopene satt ut av spill, delvis på grunn av økt stråling over den søratlantiske anomali. Idag er bare to av gyroskopene i drift, og Hubble-teleskopet utfører på grunn av den økte risikoen for strålingsskader ikke observasjoner når det passerer dette området.

==Menneskeskapte strålingsbelter==
[[Fil:Operation_Dominic_Starfish-Prime_nuclear_test_from_plane.jpg|thumb|right|Starfish Prime]]
[[9. juli]] [[1962]] utførte [[Amerikas forente stater|USA]] den kjernefysiske prøvesprengningen [[Starfish Prime]] høyt oppe i atmosfæren. Prøvesprengingen fant sted 400 km over [[Johnston Atoll|Johnston Island]] i [[Stillehavet]], og frigjorde energi tilsvarende 1,4 [[megatonn]] [[Trinitrotoluen|TNT]]. Enkelte av [[betapartikkel|betapartiklene]] som oppstod etter sprengingen kolliderte med andre partikler i atmosfæren, og skapte et glødende lys på himmelen.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.romsenter.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=50901 50 år siden Van Allen-beltene ble oppdaget] – [[Norsk romsenter]]
* [http://www.phy6.org/Education/Iradbelt.html Radiation belts] –
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Astronomi]]
[[Kategori:Geomagnetisme]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]

Gøran Sørloth

2024-09-09T19:22:49Z

51.175.235.27:

{{Infoboks lagspiller
| ungdomsår =
| ungdomsklubb = [[Rissa Idrettslag]]
| klubb1 = {{Fk|Rissa}}
| år1 = –1980
| kamper1 =
| mål1 =
| klubb2 = {{Fk|Strindheim}}
| år2 = 1981–1984
| kamper2 =
| mål2 =
| klubb3 = {{Fk|Rosenborg}}
| år3 = 1985–1989
| kamper3 = 83
| mål3 = 30
| klubb4 = {{Fk|Mönchengladbach}}
| år4 = 1989
| kamper4 = 5
| mål4 = 0
| klubb5 = {{Fk|Rosenborg}}
| år5 = 1989–1993
| kamper5 = 91
| mål5 = 44
| klubb6 = {{Fk|Bursaspor}}
| år6 = 1993–1994
| kamper6 = 24
| mål6 = 4
| klubb7 = {{Fk|Viking}}
| år7 = 1994–1995
| kamper7 = 34
| mål7 = 7
| landslag1 = [[Norges U19-herrelandslag i fotball|Norge U19]]
| landslagår1 = 1979
| landslagkamper1 = 7
| landslagmål1 = 0
| landslag2 = {{F|Norge}}
| landslagår2 = 1985–1994
| landslagkamper2 = 55
| landslagmål2 = 15
| kloppdatert = 5. mars 2020
| lloppdatert = 5. mars 2020
}}
'''Gøran Sørloth''' (født 1962) er en norsk tidligere [[fotball]]spiller. Sørloth var en av norsk fotballs mest målfarlige spisser på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. I [[Eliteserien i fotball|Eliteserien]] scoret han 74 mål på 174 kamper for [[Rosenborg Ballklub]], og ble seriemester fem ganger. Han spilte også 55 {{F|Norge|A-landskamper}}, og scoret 15 landslagsmål.

Som 4. divisjonsspiller for {{Fk|Rissa}} ble han del av juniorlandslaget i 1979, hvilket gjorde ham til tidenes første landslagsspiller fra [[Fosen]]. Samme år trente han flere ganger med {{Fk|Rosenborg}} som var interessert i å hente ham over [[Trondheimsfjorden|fjorden]] til [[Trondheim]]<ref>{{Kilde avis |tittel=Vill jakt på Rein |avis=Dagbladet |dato=1979-09-26 |forfatter=Arne Thoresen |side=15 }}</ref> Sørloth spilte også 1980-sesongen i 5. divisjon for Rissa før han dro til {{Fk|Strindheim}} i 1981. Under den nyansatte treneren [[Tore Lindseth]]s ledelse ble Sørloth del av Strindheims ferd fra 3. divisjon til toppdivisjonen. Med Sørloth på topp gjorde Strindheim en god figur på våren, men endte lagets første sesong på øverste nivå med nedrykk.

Foran 1985-sesongen forlot Sørloth Strindheim til fordel for trønderhovedstadens storklubb {{Fk|Rosenborg}}. I en vennskapskamp mot {{F|Sverige}} 22. mai 1985 fikk han sin A-landslagsdebut som innbytter. I 1989 hadde han et mislykket opphold i den tyske klubben [[Borussia Mönchengladbach]]. Til tross for at han 27. april 1989 skrev en to-års kontrakt med [[Bundesligaen i fotball for menn|Bundesliga]]-klubben, ble det kun fem målløse Bundesliga-kamper mot slutten av [[Bundesliga 1988–1989|1988/89]]-sesongen på ham før han returnerte til Rosenborg.<ref>{{Kilde avis |tittel=Sørloth er klar for Borussia |avis=Dagbladet |dato=1989-04-28 |forfatter=Morten Pedersen |side=21 }}</ref> Allerede 2. juli 1989 var han tilbake på [[Lerkendal]] i RBK-drakten i et hjemmetap mot {{Fk|Vålerenga}}. I november 1989 var Sørloth på prøvespill hos sin engelske favorittklubb {{Fk|Leeds}}, uten at det førte til tilbud om kontrakt.<ref>{{Kilde avis |tittel=Sørloth satser på favorittlaget |avis=Dagbladet |dato=1989-11-17 |forfatter=Arne Thoresen |side=22 }}</ref> Hans andre utenlandsopphold gikk til den tyrkiske klubben [[Bursaspor]] i perioden [[1993]]–[[1994|94]]. Etter dette oppholdet returnerte han til Norge, og avsluttet karrieren i [[Viking FK]].

Sørloth var med i Norges [[Norge i fotball-VM 1994|VM-tropp]] i [[VM i fotball 1994|1994]], og spilte én kamp i sluttspillet. Dette skulle også vise seg å bli hans siste landskamp.

Flere ganger utropt av sportsjournalister til å være Norges beste møtende spiss.<ref>[http://www.kjendis.no/2008/07/11/540615.html Var verdens beste møtende spiss] {{Wayback|url=http://www.kjendis.no/2008/07/11/540615.html |date=20090304043328 }}</ref> Sørloths moderklubb er [[Rissa Idrettslag]].

Sørloth har etter sin fotballkarriere arbeidet i en årrekke som travkommentator for fjernsynet. Sørloth har vært med i fjernsynsprogrammet ''[[Mesternes Mester]]'' som ble vist på [[NRK]].

== Spillerkarriere==
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
! Sesong
! Klubb
! Land
! Nivå
! Liga
! Kamper
! Mål
|-
| 1979
| {{Fk|Rissa}}
| {{Flagg|Norge}}
| 4
| 4. divisjon
|
|
|-
| 1980
| Rissa
| {{Flagg|Norge}}
| 5
| 5. divisjon
|
|
|-
| 1981
| {{Fk|Strindheim}}
| {{Flagg|Norge}}
| 3
| 3. divisjon
|
|
|-
| 1982
| Strindheim
| {{Flagg|Norge}}
| 3
| 3. divisjon
|
|
|-
| 1983
| Strindheim
| {{Flagg|Norge}}
| 2
| [[2._divisjon_fotball_for_menn 1983|2. divisjon]]
|
|
|-
| 1984
| Strindheim
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1984|1. divisjon]]
|
|
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1985|1985]]
| {{Fk|Rosenborg}}
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1985|1. divisjon]]
| 20
| 10
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1986|1986]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1986|1. divisjon]]
| 20
| 3
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1987|1987]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1987|1. divisjon]]
| 22
| 7
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1988|1988]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1988|1. divisjon]]
| 21
| 10
|-
| 1988/89
| {{Fk|Borussia Mönchengladbach}}
| {{Flagg|Tyskland}}
| 1
| [[Bundesliga 1988–1989|Bundesliga]]
| 5
| 0
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1989|1989]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1989|1. divisjon]]
| 13
| 8
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1990|1990]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1990|Eliteserien]]
| 21
| 8
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1991|1991]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1991|Eliteserien]]
| 22
| 9
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1992|1992]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1992|Eliteserien]]
| 22
| 12
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1993|1993]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1993|Eliteserien]]
| 13
| 7
|-
| 1993/94
| {{Fk|Bursaspor}}
| {{Flagg|Tyrkia}}
| 1
| [[Süper Lig]]
| 24
| 4
|-
| [[Viking Fotballklubb i 1994|1994]]
| {{Fk|Viking}}
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1994|Eliteserien]]
| 11
| 2
|-
| [[Viking Fotballklubb i 1995|1995]]
| Viking
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1995|Eliteserien]]
| 23
| 5
|}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Mike Hammond | utgivelsesår = 1994 | tittel = The European Football Yearbook 1994/95| utgivelsessted = Storbritannia | forlag=Sports Projects Limited | side = 1014 | isbn= 0946866228 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Sportslenker}}
* {{språkikon|de}} [https://www.fussballdaten.de/person/goeran-soerloth/1989/ Gøran Sørloth - Fussballdaten]
* {{språkikon|no}} [http://www.rbkweb.no/legende/soerloth Gøran Sørloth] på RBKweb.com

{{Norges lag i fotball-VM 1994}}
{{Kniksenprisen – Årets angrepsspiller}}
{{Mesternes Mester 2009}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sørloth, Gøran}}
[[Kategori:Norske fotballspillere]]
[[Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer]]
[[Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994]]
[[Kategori:Norske fotballspillere i Tyrkia]]
[[Kategori:Norske fotballspillere i Tyskland]]
[[Kategori:Fotballspillere for Rissa IL]]
[[Kategori:Fotballspillere for Strindheim Fotball]]
[[Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK]]
[[Kategori:Fotballspillere for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach]]
[[Kategori:Fotballspillere for Bursaspor KD]]
[[Kategori:Fotballspillere for Viking FK]]
[[Kategori:Vinnere av Kniksenprisen]]
[[Kategori:Mesternes Mester-deltakere]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansund kommune]]
[[Kategori:Norgesmestere i fotball]]

Scott Hartnell

2024-09-09T16:19:07Z

51.175.235.27:

{{Infoboks sportsbiografi}}
'''Scott Hartnell''' (født 1982) er en kanadisk ishockeyspiller. Har siden sesongen 2007-2008 spilt for NHL-klubben [[Philadelphia Flyers]]. Hartnell spilte tidligere for [[Nashville Predators]], der han debuterte i 2000-2001-sesongen.<ref>{{Cite web|url=http://www.nhl.com/ice/player.htm?id=8468486#&navid=nhl-keymatch|title=Scott Hartnell, NHL player card | publisher =''[[NHL]]'' | language= Engelsk}}</ref> Under lockouten i [[NHL]] 2004-2005-sesongen ble Hartnell [[norgesmester]] med blant annet [[Chris Mason]] for [[Vålerenga Ishockey|Vålerenga]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hartnell, Scott}}
[[Kategori:Canadiske ishockeyspillere]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Nashville Predators]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Vålerenga]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Philadelphia Flyers]]
[[Kategori:Personer fra Regina]]
[[Kategori:Canadiske ishockeyspillere i Norge]]

Travis Brigley

2024-09-09T16:18:14Z

51.175.235.27:

{{Infoboks sportsbiografi}}
'''Travis Brigley''' (født 1977) er en kanadisk [[ishockey]]spiller. Han har spilt for [[NHL]]-klubbene [[Calgary Flames]] og [[Colorado Avalance]]. Under [[lockout]]en i [[NHL]] i sesongen 2004-2005 ble han [[norgesmester]] for [[Vålerenga]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brigley, Travis}}
[[Kategori:Canadiske ishockeyspillere]]
[[Kategori:Personer fra Paintearth County i Alberta]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Vålerenga]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Calgary Flames]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Colorado Avalanche]]
[[Kategori:Canadiske ishockeyspillere i Norge]]

Vilde Bjerke

2024-09-08T07:22:21Z

51.175.235.27:

{{Infoboks musiker}}
'''Vilde Bjerke''' (født 1960) er en norsk artist, skuespiller og forfatter.

==Bakgrunn==
Hun er datter av dikteren [[André Bjerke]] og skuespillerinnen [[Henny Moan]], og stedatter av [[Ole Paus]], morens samboer fra 1973. Hennes foreldre introduserte med henne navnet Vilde i Norge.<ref>Varden 2. juni 2015, s. 41</ref> På farens side er Vilde Bjerke søster av Tone Bjerke og tidligere svigerinne til Olav Bjørshol – [[Ari Behn]]s far<ref>{{kilde www
| url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6njBvO/ari-forsonet-med-far
| tittel=Ari forsonet med far
| utgiver=VG
}}</ref> – og på morens side er hun søster av Ole Paus' sønn Sole.<ref>[https://www.kk.no/livet/teaterdronningen/68075140 Teaterdronningen]</ref>

==Arbeid==
Bjerke debuterte som tekstforfatter som 13-åring i 1973 med sangen «Blomsten» på Ole Paus' plate ''[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.vildebjerke.no/vilde.co.uk/pdf/Fyrverkeriet_Vilde.pdf |tittel=Fyrverkeriet Vilde |besøksdato=2018-11-28 |arkiv-dato=2018-11-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181128210719/http://www.vildebjerke.no/vilde.co.uk/pdf/Fyrverkeriet_Vilde.pdf |url-status=yes }}</ref> Han skrev også sangen «Og en for Vilde» til henne, utgitt på platen ''[[Ole Bull Show]]'' (også fra 1973). Om stefaren uttalte hun senere: «Han var som en far i fem år. Han spilte nyskrevne tekster for meg og inspirerte meg til å spille gitar og skrive. Han var viktig for hele utviklingen min».<ref>På Vildes veier, Utdanning 9. mai 2014, s. 28–31</ref>

Bjerke har gått på [[Toneheim folkehøgskole]] og [[Østlandets musikkonservatorium]], hvor hun utdannet seg til [[bratsj]]ist. I tillegg har hun tatt mellomfag i [[fransk]], [[teatervitenskap]] og [[litteraturvitenskap]] ved [[Universitetet i Oslo]].

Hun har hatt flere mindre skuespillerroller, blant annet i [[Bentein Baardson]]s oppsetning av ''[[Peer Gynt]]'' på [[NRK]], samt i [[Magnus Nilsson]]s ''Solmomentet'' på svenske [[SVT]] i 1989. Som artist er Bjerke mest kjent for albumet ''Alene'' (2004). Vilde Bjerke har siden 1978 jobbet aktivt for å formidle sin fars forfatterskap.<ref>[https://www.vg.no/rampelys/i/1KQmJ/vilde-bjerke-i-pappa-fotspor Vilde Bjerke i pappa fotspor]</ref> Hun holder forestillinger, har gitt ut CD-er med André Bjerkes barnevers, samt skrevet boken ''Du visste om et land – Om min far André Bjerke'' (2002). Hun er bosatt på [[Lillehammer]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bjerke, Vilde}}
[[Kategori:Norske bratsjister]]
[[Kategori:Norske skuespillere]]

Vassfjellet vinterpark

2024-09-07T20:33:33Z

51.175.235.27:

{{primærkilde}}
{{Infoboks alpinsenter
| bilde = Vassfjellet.png
| navn = Vassfjellet vinterpark
| kommune = [[Trondheim]]
| fylke = [[Trøndelag]]
| eier = [[Sportsklubben Freidig]]
| hjemmeside =https://vassfjellet.no/
| klubber =[[Sportsklubben Freidig]]
| høyestepunkt = 710 m
| bratteste =
| heiser = 7 heiser (inkludert helt ny stolheis)
| nedfarter = 12
| kapasitet =11 000
| skiskole =Ja
| utleie = Ja
| snøkanoner =
}}
{{Koord|63.265202798730655|N|10.401125956069064|E|type:landmark|vis=tittel}}
'''Vassfjellet vinterpark''' er et alpinsenter som ligger i [[Klæbu]] i [[Trøndelag]], på østsiden av [[Vassfjellet]]. Senteret ligger 24 km fra [[Trondheim]] sentrum.

Senteret har syv skiheiser, tolv nedfarter og en total fallhøyde på 460 meter. Her er også kafé, utleie av ski, skiservice og skiskole.

==Eksterne lenker==
* {{Hjemmeside|https://vassfjellet.no/}}

[[Kategori:Alpin skiidrett i Norge]]
[[Kategori:Skianlegg i Trøndelag]]
[[Kategori:Idrettsanlegg i Trondheim]]

Mark McGhee

2024-09-07T12:28:55Z

51.175.235.27:

{{Infoboks lagspiller
| posisjon = [[Angriper (fotball)|Angriper]]
| klubber = [[Greenock Morton FC|Greenock Morton]] [[Newcastle United FC|Newcastle United]] [[Aberdeen FC|Aberdeen]] [[Hamburger SV|Hamburg]] [[Celtic FC|Celtic]] [[Newcastle United FC|Newcastle United]] [[IK Brage|Brage]] [[Reading FC|Reading]] '''Totalt:'''
| år = 1975-1977 1977-1979 1979-1984 1984-1985 1985-1989 1989-1991 1991 1991-1993 '''1975–1993'''
| kamper(mål) = {{0}}64 (37) {{0}}28 (5) 164 (63) {{0}}30 (7) {{0}}88 (27) {{0}}67 (24) {{0}}3 (2) {{0}}45 (7) '''489 (172)'''
| landslag = {{F|Skottland}}
| landslagår = 1983-1984
| landskamper(mål) = {{0}}4 (2)
| trenerår = 1991–1994 1994-1995 1995-1998 2000-2003 2003-2006 2007-2009 2009-2010 2012 2013-2015 2015-
| trenerklubber = [[Reading FC|Reading]] [[Leicester City FC|Leicester City]] [[Wolverhampton Wanderers FC|Wolverhampton Wanderers]] [[Millwall FC|Millwall]] [[Brighton & Hove Albion FC|Brighton]] [[Motherwell FC|Motherwell]] [[Aberdeen FC|Aberdeen]] [[Bristol Rovers FC|Bristol Rovers]] {{F|Skottland}} (ass.) [[Motherwell FC|Motherwell]]
| kloppdatert =
| lloppdatert =
}}
'''Mark Edward McGhee''' (født 1957) er en tidligere [[Skottland|skotsk]] fotballspiller og nåværende fotballtrener. Han har siden 2013 vært assistenttrener for [[Skottlands herrelandslag i fotball|det skotske landslaget]]. McGhee startet sin karriere i [[Greenock Morton FC]] i 1975 og har spilt i klubber som [[Newcastle United FC]], [[Aberdeen FC]], [[Hamburger SV]], [[Celtic FC]], [[IK Brage]] og [[Reading FC]]. McGhee var en del av Aberdeen-laget som i 1983 vant [[Cupvinnercupen]] og [[UEFA Super Cup 1983]], og tre skotske seriemesterskap. McGhee har siden vært trener for en rekke skotske og engelske klubber, herunder Reading, [[Millwall FC]], [[Aberdeen FC]] og [[Brighton & Hove Albion FC]].

Som spiller vant han [[Scottish Cup]] med Celtic i 1989<ref>{{Cite news|last=Houston|first=Bob|title=Glasgow belongs to Celtic|url=http://image.wikifoundry.com/image/1/uxqvesxWnTkkL-nUrg4hGA159897/GW1006H330|accessdate=13. oktober 2015|newspaper=The Observer|date=21. mai 1989|archivedate=2016-03-04|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160304001541/http://image.wikifoundry.com/image/1/uxqvesxWnTkkL-nUrg4hGA159897/GW1006H330|url-status=yes}}</ref> og ble også Celtics toppscorer denne sesongen, og delte [[Skotsk Premier League 1988–1989|toppscorerplassen i serien]] sammen med Aberdeens [[Charlie Nicholas]].<ref>{{Cite web|title=Scottish League Top Goalscorers 1890-91 to 1997-98|url=http://www.myfootballfacts.com/Scottish_League_Top_Goalscorers.html|publisher=MyFootballFacts|accessdate=13. oktober 2015}}</ref>

13. oktober 2015 ble han utnevnt til treneer i Motherwell for andre gang,<ref>{{Cite web|url=http://www.bbc.com/sport/0/football/34511651 |title=Motherwell name Mark McGhee as manager for second spells |work=BBC Sport |publisher=BBC |date=13. oktober 2015 |accessdate=14. oktober 2015}}</ref> og ble allerede i desember 2015 utnevnt til månedens trener.<ref>{{Cite web|url=http://www.bbc.com/sport/0/football/35250160 |title=Motherwell's Mark McGhee named manager of month |work=BBC Sport |publisher=BBC |date=7. januar 2016 |accessdate=7. januar 2016}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}

{{Scottish PFA Players' Player of the Year}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:McGhee, Mark}}
[[Kategori:Skotske fotballspillere]]
[[Kategori:Skotske fotballtrenere]]
[[Kategori:Fotballspillere for Greenock Morton FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Newcastle United FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Aberdeen FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Hamburger SV]]
[[Kategori:Fotballspillere for Celtic FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for IK Brage]]
[[Kategori:Fotballspillere for Reading FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Reading FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Leicester City FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Wolverhampton Wanderers FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Millwall FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Brighton & Hove Albion FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Motherwell FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Aberdeen FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Bristol Rovers FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Barnet FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Eastbourne Borough FC]]
[[Kategori:Personer fra Glasgow]]

Odd Myre

2024-09-07T12:21:00Z

51.175.235.27:

{{Infoboks biografi}}
'''Odd Myre''' (1912–2005) var en norsk [[reklame]]mann.

Han var sønn av [[Olav Myre]] som grunnla Myres Pressebyrå i 1910, som fra 1918 også formidler annonser og reklame.<ref name="olavm">{{Kilde www|forfatter=Grete M. Myre Bjørnstad|tittel=Olav Myre|url=https://nbl.snl.no/Olav_Myre|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]|besøksdato=21. oktober 2015}}</ref> Denne kombinasjonen var ikke lengre tillatt fra 1935, og reklamedelen ble da skilt ut, og Odd Myre overtok ledelsen av reklamevirksomheten, som fikk navnet ''Myres Reklamebyrå''.<ref name="olavm" /> Myre ledet dette fram til 1968.<ref name="obit">{{Cite news|title=Nekrolog over Odd Myre |first=Asbjørn|last=Sæthre|authorlink=Asbjørn Sæthre|work=Aftenposten|page=|date=19. juli 2005|language= }}</ref> Han ble etterfulgt av [[Asbjørn Sæthre]], som satt fram til 1998. Selskapet ble fusjonert inn i den amerikanske reklamebyråkjeden [[BBDO]] i 1999.<ref name="olavm" /><ref>{{Cite news|title=Myres inn i BBDO|first=Asle|last=Skredderberget|work=Dagens Næringsliv|page=53|date=2. november 1999|language= }}</ref>

I 1958 var han med på å stifte Institutt for Markedsføring,<ref name="obit" /> etter modell av det engelske ''Institute of Practitioners in Advertising'', og eid av Reklamebyråforeningen. Samme år etterfulgte han [[Hans Chr. Seeberg]] som styreleder av Reklamebyråforeningen,<ref>{{Cite news|title=Markedsføringsinstitutt skal startes|last=|first=|date=3. juni 1958|work=Verdens Gang|page=10|language= }}</ref> et verv han hadde fram til 1962.<ref>{{Cite news|title=Odd Myre 90 år 9. november|agency=[[Norsk Telegrambyrå]]|date=6. november 2002|language= }}</ref> Han var også med på å stifte European Association of Advertising Agencies.<ref name="obit" />

Myre var aktiv i [[Riksmålsforbundet]], og en talsmann for et sterkt forsvar. Han var med i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig]], og ble tildelt [[Deltagermedaljen]]. Han er gravlagt på [[Vestre gravlund]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Myre, Odd}}
[[Kategori:Norske reklamefolk]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Paleoantropologi

2024-09-06T21:16:19Z

51.175.235.27:

'''Paleoantropologi''' er læren om menneskets utvikling på grunnlag av [[arkeologi]]ske funn, hovedsakelig i form av [[fossil]]er, som belyser menneskehetens utvikling fra mer primitive organismer. Faget kombinerer [[paleontologi]] og fysisk [[antropologi]].{{tr}}

==Etymologi==
Ordet er en sammensetning av det greske ''παλαιός (palaeos)'' («gammelt»), ''ἄνθρωπος (anthrōpos)'' («mann eller menneske») og ''-λογία (-logia)'', dvs. «studium».<ref>[http://www.bigger.ch/index.php/science/paleoanthropology-and-paleontology Marcel Bigger - ''Paleoanthropology & Paleontology''], besøkt 27. januar 2019.</ref>

== Kjente paleoantropologer ==
[[Fil:Fossil hominids.jpg|thumb|Utstilling av fossile hodeskaller i The Museum of Osteology i [[Oklahoma City]] i [[USA]].]]
{{div col|colwidth=20em}}
* [[Robert Ardrey]] (1908–1980)
* [[Lee Rogers Berger|Lee Berger]] (1965–)
* [[Davidson Black]] (1884–1934)
* [[Robert Broom]] (1866–1951)
* [[Michel Brunet (paleontolog)|Michel Brunet]] (1940–)
* [[J. Desmond Clark]] (1916–2002)
* [[Carleton S. Coon]] (1904–1981)
* [[Raymond Dart]] (1893–1988)
* [[Eugene Dubois]] (1858–1940)
* [[Johann Carl Fuhlrott]] (1803–1877)
* [[Aleš Hrdlička]] (1869–1943)
* [[Glynn Isaac]] (1937–1985)
* [[Donald C. Johanson]] (1943–)
* [[Kamoya Kimeu]] (1940–)
* [[Gustav Heinrich Ralph von Koenigswald]] (1902–1982)
* [[Jeffrey Laitman]] (1951–)
* [[Louis Leakey]] (1903–1972)
* [[Meave Leakey]] (1942–)
* [[Mary Leakey]] (1913–1996)
* [[Richard Leakey]] (1944–)
* [[André Leroi-Gourhan]] (1911–1986)
* [[Kenneth Oakley]] (1911–1981)
* [[David Pilbeam]] (1940–)
* [[John T. Robinson]] (1923–2001)
* [[Jeffrey H. Schwartz]] (1948–)
* [[Chris Stringer]] (1947–)
* [[Ian Tattersall]] (1945–)
* [[Pierre Teilhard de Chardin]] (1881–1955)
* [[Phillip V. Tobias]] (1925–2012)
* [[Erik Trinkaus]] (1948–)
* [[Alan Walker (antropolog)|Alan Walker]] (1938–2017)
* [[Franz Weidenreich]] (1873–1948)
* [[Milford H. Wolpoff]] (1942–)
* [[Tim D. White]] (1950–)
* [[John D. Hawks]]
* [[Yohannes Haile-Selassie]] (1961–)
{{div col end}}
{{clear}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/paleoantropologi Store Norske Leksikon - Paleoantropologi]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Paleoantropologi| ]]

MS «Dyvi Swan»

2024-09-06T20:58:45Z

51.175.235.27:

{{Infoboks skip}}
'''MS «Dyvi Swan»''' er et tungløft- og [[tankskip ]] på 30 000 [[dødvekttonn]].

Skipet ble bygget i 1981 og søsterskip av [[MS «Dyvi Tern»]] (1982). Begge skipene ble bygget ved [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] i [[Tønsberg]] for rederiet [[Dyvi]].

MS «Dyvi Swan» hadde byggenr. 217 og MS «Dyvi Tern» nr. 218.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Skipslenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dyvi Swan}}
[[Kategori:Norske tankskip]]
[[Kategori:Skip fra 1981]]
[[Kategori:Skip bygget i Norge]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Irland (øy)

2024-09-04T16:21:36Z

51.175.235.27: /* Etymologi */

{{Infoboks øy
| navn = Irland
| høyestepunkt = [[Carrauntuohill]]
| høyde = 1041 moh.
| land = Irland
| landregiontittel =
| landregion =
| landstørsteby = [[Dublin]]
| land1 = Storbritannia
| land1regiontittel = [[Storbritannias riksdeler|Riksdel]]
| land1region = {{Flagg|Nord-Irland|lenke}}
| land1størsteby = [[Belfast]]
| befolkning = 6572728
| befolkningsår = 2016
| zoom = 5
}}
'''Irland''' ([[irsk]]: ''Éire'';<ref>[https://www.logainm.ie/en/1420121 «Éire / Ireland»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> ulster-gælisk: ''Airlann'') er den tredje største øya i den nordlige delen av [[Atlanterhavet]]. Den ligger i [[Irskesjøen]], vest for [[Storbritannia (øy)|Storbritannia]]. Øya er adskilt fra Storbritannia i øst av [[North Channel]] («Nordkanalen») i nord, [[Irskesjøen]] i øst, og [[St. George's Channel]] («Sankt Georgs kanal») i sørøst. Irland er den nest største øya i [[De britiske øyer]], den tredje største i Europa, og 20. største på jorden.<ref>[http://islands.unep.ch/Tiarea.htm «Islands by Area»] {{Wayback|url=http://islands.unep.ch/Tiarea.htm |date=20180220003634 }}, ''UN System-Wide Earthwatch''. United Nations Environment Programme. 18. februar 1998.</ref>

Politisk er øya er delt mellom republikken [[Irland]] i sør, som dekker fem-sjettedeler av øya, og [[Nord-Irland]], en [[Storbritannias riksdeler|konstituerende del]] av [[Storbritannia]], i nordøst. I 2011 hadde øya Irland en befolkning på rundt 6,4 millioner, således den nest største øya i Europa etter Storbritannia. Av disse er det litt under 4,6 millioner som bor i republikken Irland og litt over 1,8 millioner som bor i Nord-Irland.<ref name="2011population">Befolkningen i 2011 for republikken Irland var 4 588 252 innbyggere og for Nord-Irland i samme tid på 1 810 863. Det er tall fra folketelling fra de offisielle statistikkbyråene i de respektive jurisdiksjonene:
* Central Statistics Office, Dublin
* {{cite web |url=http://www.nisra.gov.uk/archive/demography/population/midyear/mye_report_2008.pdf |title=Population and Migration Estimates Northern Ireland (2008) |author=Northern Ireland Statistics and Research Agency |publisher=Department of Finance and Personnel |location=Belfast |year=2008 |accessdate= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100217112629/http://www.nisra.gov.uk/archive/demography/population/midyear/mye_report_2008.pdf |archivedate=2010-02-17 }} {{Kilde www |url=http://www.nisra.gov.uk/archive/demography/population/midyear/mye_report_2008.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-05-13 |arkiv-dato=2010-02-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100217112629/http://www.nisra.gov.uk/archive/demography/population/midyear/mye_report_2008.pdf |url-status=yes }}</ref>

Klimaet på øya er mildt, men varierende året rundt. Varmerekorden er 33,3 ℃, i [[County Kilkenny]] 26. juni 1887. Den laveste temperaturen som er målt er −19,1 ℃ i [[County Sligo]] 16. januar 1881. Det faller nedbør året rundt, men den er vanligvis lett, spesielt øst på øya. Vestsiden av øya er generelt mer utsatt for nedbør og stormer i [[Atlanterhavet]], spesielt i høst- og vintermånedene, da det i blant kan falle hagl og snø. Vedvarende snø er imidlertid uvanlig, og forbeholdt den nordlige delen av øya.

Irland har vært bebodd i minst 12 000 år. Ved inngangen til det siste årtusenet grunnla [[norrøn]]e [[viking]]er fra hovedsakelig [[Norge]] flere havner og begynnelser på byer på øya, inklusive [[Dublin]].

== Etymologi ==
{{se også|Hibernia}}
Navnene Irland og Éire er begge avledet fra [[gammelirsk]] ''[[Ériu]]'', en gudinne i [[irsk mytologi]] som først ble skriftlig registrert på [[800-tallet]]. [[Etymologi]]en til Ériu er omstridt, men én forklaring er at det kan stamme fra den [[urindoeuropeisk]]e rotordet ''*h2uer'', som refererer til rennende vann.<ref>Ní Mhurchú, Síle (2017): [https://books.google.com/books?id=UXoqDwAAQBAJ&q=Eriu+etymology&pg=PA750 «Ériu»], Echard, Sian; Rouse, Robert, red.: ''The Encyclopedia of Medieval Literature in Britain'', 4 Volume Set. Chichester: John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-39698-8; s. 750.</ref> En annen er at det rekonstruerte opphavet til ordet kommer fra gammel[[keltisk]] ''*Iveriu'', og eldre fra urindoeuropeisk ''*pi-wer-'' i betydningen «fruktbar» , bokstavelig talt «fett», fra rotordet ''*peie- '', «å være feit, svelle».<ref>[https://www.etymonline.com/word/Eire «Eire»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> I eldre tider var fet mat og overflod tegn på velstand.<ref>[https://www.etymonline.com/word/fat «fat (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

==Geografi==
{{utdypende artikkel|Irlands geografi}}
Øya ligger ved [[Atlanterhavet]] nordvest i [[Europa]]. Havet er ansvarlig for den opprevne vestlige kystlinjen, som også har mange øyer, [[halvøy]]er og [[bukt]]er. Det viktigste geografiske kjennetegnene ved Irland er lave sentrale sletter omgitt av en ring av [[fjell]] langs kysten. Det høyeste fjellet er [[Carrauntuohill]] ([[irsk]]: ''Corrán Tuathail''), som er 1041 meter over havet. Det er flere større [[innsjø]]er langs [[elv]]ene i Irland, med [[Lough Neagh]] som den største på øya. Den lengste elven i Irland er [[Shannon]] som fra utspringet i [[Cavan (grevskap)|Cavan]] til og med utløpet i Atlanteren sør for [[Limerick]] er 340 km lang.

Øya Irland er politisk delt mellom den selvstendige [[Irland]] og provinsen [[Nord-Irland]], (som er del av [[Storbritannia|Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland]]) i nordøst. Øya har et totalt areal på 84 079 [[kvadratkilometer|km²]], hvorav 83 % (70 280 km²) tilhører staten Irland. Øya har kyst mot Atlanterhavet i nord og vest og sør. Mellom Irland og øya [[Storbritannia (øy)|Storbritannia]] i øst ligger [[Irskesjøen]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Arnold, Bruce (1977): ''Irish Art: A Concise History''. London: Thames & Hudson. ISBN 0-500-20148-X.
* Becker, Annette; Wang, Wilfried (1997): ''20th-century Architecture: Ireland''. München: Prestel. ISBN 3-7913-1719-9.
* Collins, Neil; Cradden, Terry (2001): [https://books.google.com/?id=081Qopn2zbUC ''Irish Politics Today'']. Manchester, UK: Manchester University Press. ISBN 0-7190-6174-1.
* Cullinane, J.P. (1973): ''Phycology of the south coast of Ireland''. University College Cork.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://commons.wikimedia.org/wiki/Atlas_of_Ireland Wikimedia Atlas of Ireland]
* {{Wikivoyage|Ireland|Republic of Ireland|Republikken Irland}}
* {{Wikivoyage|Northern Ireland|Nord-Irland}}
* [http://www.gov.ie/ Government of Ireland]
* [http://www.northernireland.gov.uk/ Northern Ireland Executive]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irland| ]]
[[Kategori:Irlands geografi]]
[[Kategori:De britiske øyer]]
[[Kategori:Øyer i Storbritannia]]
[[Kategori:Øyer i Republikken Irland]]

Bandolær

2024-09-04T15:05:48Z

51.175.235.27:

[[Fil:Garden_1.jpg|thumb|[[Hans Majestet Kongens Garde]]s musikkorps paraderer i parken bak [[Det kongelige slott|Slottet]] [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] [[2002]]. [[Tambur]]ene har trommene festet i breie bandolærer.]]
[[Fil:Ceremony.lifeguard.london.arp.jpg|thumb|[[Kyrassér]]er i [[British Army]] iført [[brystkyrass]]er med hvite bandolærer med [[patrontaske]]r under vaktskifte ved [[Whitehall]] i London.]]
[[Fil:DEN-Copenhagen-Den Kongelige Livgarde-2.JPG|thumb|right|Danske gardister i [[Den Kongelige Livgarde]] ved [[Amalienborg slott]] i København har karakteristiske 1800-talls-uniformer med høye [[bjørneskinnslue]]r og hvite kryssbandolærer for kartusjveske og sabel.]]
[[Fil:2june2006 281.jpg|thumb|Italienske ''[[carabinieri]]'' i paradeuniformer med hvite bandolærer under [[Festa della Repubblica]] 2. juni 2006.]]
[[Fil:Pancho Villa bandolier.jpg|thumb|[[Pancho Villa]], opprørsleder under [[den meksikanske revolusjon]], fotografert 1911 i [[charro]]drakt med karakteristisk kryssende [[patronbelte]]r på brystet.]]
'''Bandolær''', '''skråreim''' eller '''skråbelte''' er ei skulderreim og et [[belte]] av [[lær]] som en kan bære [[våpen]], [[patrontaske]]r, [[flagg]], [[musikkinstrument]]er og annet i.<ref>[https://www.naob.no/ordbok/bandolær Oppslagsordet «bandolær» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> Skråbelter bæres særlig sammen med militære [[uniform]]er. Betegnelsen ble først brukt om belter som går fra den ene hofta, på skrå over brystet, over motsatte skulder og tilbake på skrå på ryggen. Siden har ordet «bandolær» også blitt brukt om livreimer som går rundt rundt midjen. Et militært kryssbandolær er dannet av kryssende sabel- og [[patrontaske]]bandolærer. Kryssbandolærer kan også betegne uniformsbelter med enkel skulderreim, for eksempel på politiets [[paradeuniform]]er. Kryssreimer brukes for å avlaste beltet når en henger gjenstander som [[feltflaske]], [[spade]] og annet i det.

På [[engelsk]] kalles bandolær ofte ''Sam Browne belt'' eller ''crossbelt'', mens ''bandolier'' eller ''ammunition belt'' er [[patronbelte]] og ''baldric'' et bredt pyntebandolær.

==Historikk og bruk==
Bandolærer har opprinnelig vært brukt som skulderreim for å bære [[jakthorn]], ammunisjon (særlig [[patrontaske]]r, [[kartusj]]er og magasintasker) og sidevåpen, for eksempel [[sabel]] eller [[karabin]] for ryttersoldater. Bandolærer har seinere blitt vanlig utstyr til flere typer [[uniform]]er, først og fremst militære. Bandolærene er da som regel smalere og festet til bredere livreimer. [[Musikkorps]] bærer ofte bandolær med notevesker eller bærebøyler over uniformsjakkene.

Brede bandolærer i form av dekor- eller [[ordensbånd]], gjerne i vatrert [[silke]], bæres også til [[galla]]drakter, [[Gallauniform|paradeuniformer]] og geistlige drakter. Diagonale kroppsbelter i ulike farger kan dessuten brukes som lagmarkører eller som [[refleks]]bånd.

Bandolærer og belter er ofte utstyrt med [[spenne]]r, [[smygstol]]er (hemper til løse reimer), geheng og festeanordninger, for eksempel [[karabinkrok]]er. Materialet er gjerne [[lær]], [[vebb]] (vevd webstoff) eller annen [[tekstil]], eventuelt med metalltråder eller [[elastikk]]. På militære kryssbandolær anvendes i flere land et bandolærskilt for å holde bandolærene på plass.

<gallery>
Reiter preuß. Kürassier-Regiment Prinz Schönaich.jpg|Rytter i det [[prøyssisk]]e [[kyrassér]]-regimentet ''Prinz Schönaich'' [[1757]] med flere bandolær, ett med [[patronveske]] og festet under [[epålett|skulderklaffene]] på våpenkjolen ([[justaucorps]] med tydelige oppbrett). Soldaten har ellers [[knebukser]], [[kragestøvler]], [[trekanthatt]] og [[hårpisk]] i datidens militærmote.

|Uniform for tysk ''[[SS-Unterscharführer]]'' [[1930]] med bandolær, [[brunskjorte|brun uniformsskjorte]], [[armbind]] med [[hakekors]] og stiv [[kepi]].
File:КИТЕЛЬ ОФИЦЕРСКИЙ СТАРШЕГО ЛЕЙТЕНАНТА.jpg|Uniformsjakke med bandolær og pistoltaske for [[Den røde armé|sovjetisk]] [[samband]]soffiser under [[andre verdenskrig]]

Tom Lines 20050401.jpg|Britisk syklist med [[refleks]]belte og [[skulderveske]]
</gallery>

==Se også==
* [[Belte]]
* [[buksesele|Sele]]r
* [[Patronbelte]]
* [[Ordensbånd]]
* [[Kobbel]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Sam Browne belt}}
* [https://web.archive.org/web/20100221224624/http://www.f-l-g.org/html/____uniformenzubehor.html Historisk uniformsterminologi på tysk, engelsk og fransk]
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=bandol%C3%A6r&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk: 'bandolær' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Uniform]]
[[Kategori:Belter]]

Kristoffer Rein

2024-09-03T03:37:47Z

51.175.235.27:

{{infoboks politiker}}
'''Kristoffer Rein''' (1912–1993) var en norsk gårdbruker, lokalhistoriker og politiker ([[Kristelig Folkeparti|KrF]]). Han var [[stortingsrepresentant]], [[fylkesordfører]] i [[Sør-Trøndelag]] og ordfører i [[Stadsbygd]].

Rein var ordfører i Stadsbygd 1955–1962, stortingsrepresentant i tre perioder 1961–1973 og fylkesordfører i Sør-Trøndelag 1976–1979.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=KRRE&tab=Biography|tittel=Rein, Kristoffer (1912-1993)|besøksdato=2018-01-19|dato=2008-03-09|språk=nb-NO|verk=Stortinget}}</ref>

Han var også lokalhistoriker og har skrevet flere bøker om emnet.

I 1984 ble han tildelt [[Kongens Fortjenstmedalje i gull]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer|besøksdato=2018-01-19|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>

Rein var svigerfar til tidligere avisredaktør og kirkerådsleder [[Thor Bjarne Bore]] og morfar til avisredaktørene [[Geir Arne Bore]] og [[Bjørn Kristoffer Bore]].

== Bøker ==
* ''Stadsbygd: ei bok om bygda og folket fra fjern fortid og fram til 1980-åra''. 4 bind. 1981-1988
* ''Skogbruk i Rissa: en historikk i forbindelse med Rissa skogeierlags 50-årsjubileum''. 1989
* ''Stadsbygd sparebank: bank og bygd i 100 år''. 1992

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Krf st}}
{{Stortingsrep 1961–1965}}{{Stortingsrep 1965–1969}}{{Stortingsrep 1969–1973}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rein, Kristoffer}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra KrF]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Fylkesordførere i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:KrF-ordførere i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Ordførere i Stadsbygd]]
[[Kategori:Norske lokalhistorikere]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Rissa kommune]]
[[Kategori:Personer fra Indre Fosen kommune]]
[[Kategori:Fylkesordførere fra KrF]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]

Erik Kåss

2024-09-02T19:12:23Z

51.175.235.27:

{{infoboks forsker}}
'''Erik Kåss''' (1923–97) var en [[Norge|norsk]] [[revmatologi|revmatolog]]. I 1966 ble han utnevnt til landets første [[professor]] i faget.

Kåss forfattet flere fagbøker, deriblant ''[[Medisinsk ordbok]]''. Kåss arbeidet ved [[Universitetet i Oslo]] og var en produktiv bidragsyter til [[Store norske leksikon]].<ref>{{kilde www
| url=https://brukere.snl.no/458
| tittel=Erik Kåss
| utgiver=[[Store norske leksikon]]
| besøksdato=13. februar 2019
}}</ref> {{ikkerød|Erik Kåss' ærespris}} er opprettet i hans navn.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kåss, Erik}}
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Revmatologi]]
[[Kategori:Medisinsk historie]]

Johan Matthæus Buschmann

2024-08-29T17:33:36Z

51.175.235.27:

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Grunnloven av 1814 - Olavsjubileet 1930.jpg|miniatyr|Bilde av en av sidene med grunnlovsfedrenes underskrifter og segl.]]
'''Johan Matthæus Buschmann''' (1779–1844) var en norsk funksjonær som renskrev [[17. mai-grunnloven]].<ref name="Brev">''Brev til Stortinget ved Arkivar Tor Kindingsland, 11. august 1970. I Riksarkivets kopibok 136, 2. halvår 1970</ref><ref name="RA"/>

I 1814 var Buschmann student og informator. Det ble laget flere utkast til 17. mai-grunnloven, og skriftanalyser avdekket at det endelige forslaget ble renskrevet av Buschmann. Det er eksemplaret Buschmann renskrev, som ble undertegnet av grunnlovsfedrene.<ref name="Brev"/><ref name="RA"/>

Buschmann var sønn av konsumpsjonsadministrator Søren Buschmann (død 71 år gammel i 1795) og Mette Svaboe (død 27 år gammel i 1779). Buschmann var kopist i [[Marinedepartementet]]s (7. departement) revisjonskontor fra 1. januar 1815 til 1. juli 1818 da han ble ansatt som sekretær eller korrespondent i [[Norges Bank]]s avdeling i [[Oslo|Christiania]]. Han sluttet i stillingen i Norges Bank 31. mai 1832 uten pensjon. Etter dette har det vært vanskelig å finne opplysninger om Buschmann.<ref name="Brev"/> Han døde 4. mars 1844 i Christiania.<ref>{{Kilde www|tittel=Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 24 (1833-1846), Døde og begravede 1844, side 881|url=http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7243&idx_id=7243&uid=ny&idx_side=-448|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=2013-10-11}}</ref>

Det var lenge ukjent hvem som renskrev det eksemplaret som ble undertegnet. [[Arkivar]]ene Odd Sandaker og [[Egil Øvrebø]] ved [[Riksarkivet]]s Eldre avdeling gikk systematisk gjennom journalsaker fra Statssekretariatet i 1814 og lette etter dokumenter med en håndskrift som var identisk med skriften i grunnlovseksemplaret i [[Stortinget]] og lyktes med å identifisere skriveren som Johan Matthæus Buschmann.<ref name="RA"/>

Det originale eksemplaret av grunnloven av 17. mai 1814 oppbevares i [[stortingsarkivet]] bak tykke murer og tunge dører, i et rom med stabil temperatur og luftfuktighet, for å bremse den naturlige nedbrytinga som alltid finner sted. Originaldokumentet egner seg ikke for utstilling, men Stortinget viser en elektronisk kopi på sine hjemmesider.<ref name="Stortinget">{{Kilde www|tittel=Dokumentet Grunnlova av 17. mai 1814|url=http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Grunnloven/Dokumentet-Grunnloven-av-17-mai-1814/|utgiver=Stortinget|dato=20.10.2011|besøksdato=2013-09-09}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="RA">{{Kilde bok|forfatter=Jørgen H. Martinsen|tittel=''Arkivteori - en innføring'' (Riksarkivarens skriftserie 36)|utgivelsesår=2012|forlag=Riksarkivaren|utgivelsessted=Oslo|isbn=978 82 548 0118 5|kapittel=3|side=151-152|sitat=Martinsen oppgir som kilde: ''Brev til Stortinget ved Arkivar Tor Kindingsland, 11. august 1970. I Riksarkivets kopibok 136, 2. halvår 1970, s. 761-762''}}</ref>
== Eksterne lenker ==
* [http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Grunnloven/Dokumentet-Grunnloven-av-17-mai-1814/ Lenke til Stortingets omtale av 17. mai Grunnloven, med bilder av grunnlovsteksten]
* [http://www.stortinget.no/Global/pdf/Stortingsarkivet/17.%20mai-grunnloven.pdf Lenke til Stortingets bilder av hele 17. mai Grunnloven (pdf-fil 10 Mb).]
</references>

{{Norge i 1814}}
{{Portal|Norge i 1814}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Buschmann, Johan Matthæus}}
[[Kategori:Norges Grunnlov]]
[[Kategori:1814 i Norge]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]

Maskaron

2024-08-29T15:23:19Z

51.175.235.27:

'''Maskaron''' er et skulpturalt ornament som ligner et ansikt som er fantastisk eller groteskt eller noe lignende.<ref name=Morstad /> Betegnelsen kommer fra italiensk «mascherone» og har vært anvendt siden [[renessansen]] (1400-1600).<ref name=Morstad /> Maskaroner kan dekorere nøkkestenen i en bue, være del av et [[bjelkelag]] eller et kapitél.<ref name=Morstad /> I en [[fontene]] kan vannet størmme ut gjennom en maskarones munn.<ref name=Morstad />

== Galleri ==
<gallery mode="packed-hover">
Villa grabau, fontana con mascherone 05.jpg|Maskaron i bronse i en fontene i [[Lucca]]
Varnhems klosterkyrka Green man.jpg|[[Varnhems klosterkirke]] i [[Västergötland]]
Mascaron 16 Place Vendôme Paris.jpg|Hôtel Moufle, [[Paris]]
P1250903 Paris Ier Pont Neuf mascarons rwk.jpg|Pont Neuf, [[Paris]]
Castello di Belcaro, logge, volta del ratto di europa, 09 mascherone.JPG|[[Italia]]
Castello di Belcaro, logge, volta del ratto di europa, 10 mascherone.JPG|[[Italia]]
Quattro fontane(Innocenzo Mangani).jpg|[[Messina]]
Spoleto z10.jpg|[[Spoleto]]
Stalle ducali, Modena.JPG|[[Modena]]
Villa del barone, salone, mensola con mascherone.JPG|
Dr. Ignaz Seipel-Platz Wien 20091006 009.JPG|[[Universitetet i Wien]]
Dr. Ignaz Seipel-Platz Wien 20091006 008.JPG|[[Universitetet i Wien]]
Mondsee Kirche - Abendmahlsaltar Maskaron.jpg|[[Mondsee]]
Neuhaus - Äußeres Tor 3c Allianzwappen.jpg|
Salzburg Mattes 2013-08-03 (33).JPG|[[Salzburg]]
Oberwölz - Spitalkirche Empore 2.jpg|[[Oberwölz]]
Wien Anna-Gasse - Römischer Kaiser.jpg|[[Wien]]
Frankoniabrunnen Würzburg - Maskaron links.JPG|[[Würzburg]]
Fontana Crostolo reggio emilia mascherone.jpg|[[Reggio Emilia]]
Vilagarcía, san Pedro de Cea 02-08.jpg|[[Vilagarcía de Arousa]]
Zumarraga 05.jpg|[[País Vasco]]
0194 - Milano - Mascherone barocco in via Lupetta - Foto Giovanni Dall'Orto - 6-Sept-2007.jpg|Via Lupetta i [[Milano]]
RochesterCathedral Boss1.JPG|[[Rochester katedralen]]
Zeughaus Berlin 36.jpg|[[Andreas Schlüter]]: "Hodet til en døende kriger" som maskaron på [[Zeughaus Berlin]]
Camaracadiz1.JPG|Maskaroner, [[Cádiz]], Spain
Mascaron 01.JPG|Maskaron i [[Paris]]
Spili Lionheads.jpg|[[Kreta]]
Berlin Zeughaus - Helm.jpg|Zeughaus, [[Berlin]] (1697 )
Alliste. Mascherone.jpg|[[Italia]]
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name=Morstad>{{ Kilde bok | forfatter = Mørstad, Erik (1950-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Skulpturleksikon: begreper og betegnelser i billedhuggerkunsten | isbn = 8241701675 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Ad Notam Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007113004002 | side = 114}}</ref>
</references>
{{spire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]

Eli-Kirstin Eide

2024-08-29T15:07:30Z

51.175.235.27:

{{Infoboks biografi}}
'''Eli-Kirstin Eide''' (født 1955)<ref name="RomM50" /> er en norsk [[interiørarkitekt]]. Hun har vært professor i romdesign/interiørarkitektur ved avdeling for design på [[Kunst- og designhøgskolen i Bergen]] siden 2012.<ref name="Eide201209" /> Fra 2006 til 2012 var hun førsteamanuensis ved høgskolen.<ref name="Vikoren2012" /><ref name="KHiB" />

Eide er utdannet ved Bergen Kunsthåndverksskole, avdeling for interiørarkitektur og møbeldesign, og tok diplomeksamen der i 1978.<ref name="KHiB" /> Hun har også kunsthistorie grunnfag fra Universitetet i Bergen i 1979.<ref name="KHiB" />

Eide arbeidet som interiørarkitekt fra 1981 til 1989 ved Arkitektkontoret Aall-Løkeland-Ragde AS, ved avdeling for interiørarkitektur.<ref name="KHiB" /> I 1994 ble hun valgt til formann i [[NIL]].<ref name="RomM50" /> Fra 1989 til 2000 arbeidet hun i eget firma; Interiørarkitektkontoret.<ref name="KHiB" /> I 2000 var hun med og etablerte et kontorfellesskapet som het «ORANSJ-interiør-design-arkitektur».<ref name="KHiB" /> I 2006 ble kontorfellesskapet omgjort til aksjeselskapet «eke interiørarkitekter as».<ref name="KHiB" /> Da Eide ble professor ved KHiB ble aksjeselskapet avsluttet og omgjort til Eides personlige foretak.<ref name="KHiB" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Eide201209">{{Kilde artikkel|forfatter=Eli-Kirstin Eide|tittel=Universal Design 2012 - 11.-13. juni|publikasjon=[[Arkitektnytt]]|dato=01.09.2012|side=32|språk=norsk}}</ref>
<ref name="KHiB">{{Kilde www |tittel=Eli-Kirstin Eide |url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-institutt-for-design/eli-kirstin-eide/ |utgiver=Kunst- og designhøgskolen i Bergen |besøksdato=2016-05-30 |språk=norsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170607103439/http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-institutt-for-design/eli-kirstin-eide |arkivdato=2017-06-07 |url-status=død }}</ref>
<ref name="RomM50">{{Kilde bok|redaktør=Aas, Anne Lise | utgivelsesår = 1995 | tittel = Rom og møbler gjennom 50 år | isbn = 8291194041 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061003005 | side = 186}}</ref>
<ref name="Vikoren2012">{{Kilde artikkel|forfatter=[[Dave Vikøren]]|tittel=MØBELDESIGNUTDANNING I ENDRING - KRONIKK|publikasjon=[[Arkitektnytt]]|dato=07.05.2012|side=28-29|språk=norsk}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|tittel=Presentasjon av Eli-Kirstin Eide|url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-avdeling-for-design/eli-kirstin-eide/|utgiver=Kunst- og designhøgskolen i Bergen}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eide, Eli-Kirstin}}
[[Kategori:Norske interiørarkitekter]]
[[Kategori:Norske arkitekturprofessorer]]

Annette Abigael Hamilton

2024-08-29T14:52:12Z

51.175.235.27:

{{infoboks forfatter}}
'''Annette Abigael Hamilton''' (1806–1879), født Palm, var en norsk eventyrsamler og forfatter.<ref name="bok1" /> Hun var født i Fredrikshald ([[Halden]]) og var datter av skipper Hans Christian Palm og Anne Samuelsen.<ref name="bok1" /> Hun giftet seg med skipskaptein Wilhelm Hamilton som også drev forlag.<ref name="bok1" /> Hun var også skuespiller ved det dramatiske selskapet i Halden.<ref name="bok1" />

Hamilton var ivrig deltaker i det dramatiske selskapet i Fredrikshald (Halden) og hun fikk i 1847 utgitt en eventyrsamling på ektemannens forlag.<ref name="bok1" /><ref name="bok6" /> Boken ble utgitt i det dramatiske selskapets aktive periode.<ref name="bok6" /> Som eventyrforfatter må hun regnes blant pionerene innen denne litterære genren.<ref name="bok6" /> Hun skrev med forfatternavnet Abigail som omtales som pseudonym for A.A. Hamilton.<ref name="bok5" /><ref name="bok7" /><ref name="bok8" />

Eventyrsamlingen het ''Abigaels Eventyr og Sagn. Gave for Børn'' og ble utgitt under pseudonymet Abigael.<ref name="bok2" /><ref name="bok9" /> Eventyrsamlingen er en av de eldste i Norge.<ref name="bok1" /> Boken ble solgt i kommisjon av J.W. Cappelen.<ref name="bok3" /> Flere av eventyrene er norske folkeeventyr og eventyr på side 34 er klassifisert som AA-TH typene 1525R-1653B.<ref name="bok4" /> Eventyr på side 24-29 er klassifisert som AA-TH type 513 som på engelsk kalles ''The Land and Water Ship''.<ref name="bok4" /> Samlinga bygger på utenlandske forbilder.<ref name="bok6" /> Fortellingene er sterkt bearbeidet og enkelte er helt fri diktning. Nummer 1, 3, 4, 5 og 6 er eventyr, nr 7 er løse motiver fra sagn og eventyr og nr 8-12 skal være fri diktning.<ref name="bok7" /><ref name="bok8" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="bok1">
{{Kilde bok| utgivelsesår = 1990 | tittel = Norsk kvinnelitteraturhistorie | isbn = 8253014988 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091901004 | side = 259-260}}</ref>
<ref name="bok2">
{{Kilde bok| forfatter = Pettersen, Hjalmar (1856-1928) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Norsk anonym- og pseudonymlexikon =: Dictionary of anonyms and pseudonyms in Norwegian literature | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Steenske | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106017 | side = 6}}</ref>
<ref name="bok3">
{{Kilde bok| forfatter = Boyesen, Einar (1888-1972) | utgivelsesår = 1953 | tittel = J.W. Cappelen 1805-1878: noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051404126 | side = 521}}</ref>
<ref name="bok4">
{{Kilde bok| forfatter = Roberts, Warren E. | utgivelsesår = 1964 | tittel = Norwegian folktale studies: some aspects of distribution | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020808184 | side = 34 og 81 }}</ref>
<ref name="bok5">
{{Kilde bok| forfatter = Halvorsen, J.B. (1845-1900) | utgivelsesår = 1885 | tittel = Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880: paa Grundlag af J.E. Krafts og Chr. Langes "Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1856" | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Den Norske Forlagsforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111501039 | side = 41 }}</ref>
<ref name="bok6">
{{Kilde bok| utgivelsesår = 1988 | tittel = Norsk kvinnelitteraturhistorie | isbn = 8253014309 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070205032 | side = 46 og 101}}</ref>
<ref name="bok7">
{{Kilde bok| forfatter = Christiansen, Reidar Th. (1886-1971) | utgivelsesår = 1921 | tittel = Norske eventyr: en systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110406026 | side = 3}}</ref>
<ref name="bok8">
{{Kilde bok| forfatter = Christiansen, Reidar Th. (1886-1971) | utgivelsesår = 1921 | tittel = Norske folkeminne: utgjevne av Den Norske Historiske Kildeskriftkommission. : II. Norske Eventyr. : En systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder | utgivelsessted = Kristiania | forlag = I hovedkommission hos Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111505064 | side = 3}}</ref>
<ref name="bok9">
''{{Bibsys-oria|pid=950475521|tekst=Abigaels Eventyr og Sagn : Gave for Börn}}''; Bibsys</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hamilton}}
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]

Verena Becker

2024-08-27T18:40:15Z

51.175.235.27:

{{Infoboks kriminell}}
'''Verena Becker''' (født 1952) er en forhenværende [[Tyskland|tysk]] terrorist og medlem av [[Rote Armee Fraktion]], den såkalte Baader-Meinhof-gruppen. Hun er dømt for flere terrorattentater, blant annet et bombeanslag på en yachtklubb i 1972,<ref>{{Kilde www
| forfatter=Hans Leyendecker
| url=http://www.sueddeutsche.de/politik/ex-raf-terroristin-verena-becker-wild-und-entschlossen-1.153252
| tittel=Wild und entschlossen
| utgiver=[[Süddeutsche Zeitung]]
| dato=22. august 2009
| besøksdato=7. juli 2012
| språk=Tysk
}}</ref> et væpnet angrep på to politimenn<ref>{{Kilde www
| forfatter=Andreas Müller
| url=http://www.schwaebische.de/lokales/wir-im-sueden/wir-im-sueden-land_artikel,-%E2%80%9EEs-war-nichts-Persoenliches-_arid,4092295.html
| tittel=„Es war nichts Persönliches“
| utgiver=Schwäbische Zeitung
| dato=3. mai 2010
| besøksdato=3. mai 2010
| språk=Tysk
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og medvirkning til drapet på landets riksadvokat [[Siegfried Buback]] i 1977. Den siste domfellelsen fant sted i juli 2012, altså 35 år efter selve drapet.<ref>{{Kilde www
| forfatter=Björn Hengst
| url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/buback-mord-ex-raf-terroristin-becker-wegen-beihilfe-verurteilt-a-842938.html
| tittel=Ex-RAF-Terroristin Becker wegen Beihilfe zu Buback-Mord verurteilt
| utgiver=[[Der Spiegel]]
| dato=6. juli 2012
| besøksdato=7. juli 2012
| språk=Tysk
}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Becker, Verena}}
[[Kategori:Personer fra Berlin]]
[[Kategori:Tyskere involvert i terroraktivitet]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Røde Armé Fraksjon]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt for terrorisme]]
[[Kategori:Personer dømt for drap]]

Dave Vikøren

2024-08-27T18:35:33Z

51.175.235.27:

{{Infoboks biografi}}
'''Dave Vikøren''' (født 1955<ref name="Arknytt20151118" />) er en norsk [[møbeldesigner]] og [[interiørarkitekt]].<ref name="Arknytt20141126" />
Han har vært professor I i møbeldesign ved [[Kunst- og designhøgskolen i Bergen]] 2002–2014 og etter det professor II.<ref name="KHiB2016" /><ref name="Arknytt20141126" />

Vikøren tok diplomeksamen ved [[Kunsthåndverksskolen i Bergen]] i 1981.<ref name="KHiB2016" />
Han har designet utstillinger og messestands i Norge, Europa, Asia og Australia og arbeidet med design av møbler og relaterte produkter for produsenter både i og utenfor Norge.<ref name="KHiB2016" />
Sammen med {{Ikke rød|Steinar Hindenes}} etablerte han i 1993 designfellesskapet «Circus i Bergen» og de arbeidet der til 2005.<ref name="KHiB2016" />

== Separatutstillinger ==
* [[Galleri Vognremissen]], Oslo 1987<ref name="KHiB2016" />
* [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]], Bergen 2004<ref name="KHiB2016" />
* {{Ikke rød|Islands Designmuseum}}, Reykjavik 2005<ref name="KHiB2016" />

== Priser ==
* [[Norsk Designråd]]s "Klassikerprisen 2005" for møbelserien "Jazzcollection" for Fora Form as<ref name="KHiB2016" />
* [[Norsk Designråd]]s "Merket for god design" 2003 for møbelserien "Burell", for Fora Form as<ref name="KHiB2016" />
* [[Norsk Designråd]]s "International Design Award" 2001 for stolen Webster for Bahnsen as, Danmark<ref name="KHiB2016" />
* MILs pris "Rom 2000 prisen" for beste hjemmemøbel under møbelmessen "Rom 2000" for "Front Page"<ref name="KHiB2016" />
* [[Norsk Designråd]]s "Merket for god design" 1993 for møbelserien "Jazzcollection" for Fora Form as<ref name="KHiB2016" />
* MIL's Kolleksjonsprisen 1985 for møbelserien "Chess", for Bahus as<ref name="KHiB2016" />

== Verv ==
* 2007-13: Medlem av [[utenriksdepartementet]]s fagutvalg for arkitektur og design<ref name="KHiB2016" />
* 2004-07: Varamedlem [[Norsk Form]]s faste Jury<ref name="KHiB2016" />
* 2002: Kategorileder, [[Norsk Designråd]]s jury, kategori møbeldesign, ved tildeling av Merket for god design, Klassikerprisen for god design, Hedersprisen for god design og International Design Award 2002<ref name="KHiB2016" />
* 2002: Medlem av referansegruppen for bransjeorganisasjonen [[TBL]], Møbel og Innredning for prosjektet "Industrirettet møbeldesign"<ref name="KHiB2016" />
* 1991-95: [[NIL]]s representanti IFI, International Federation of Interior Designers<ref name="KHiB2016" />
* 1991-95: [[NIL]]s representant i fagutvalg for fellesfag ved SHKD<ref name="KHiB2016" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Arknytt20141126">{{Kilde artikkel|forfatter=Kaja K. Geiran|tittel=Dave Vikøren|publikasjon=Arkitektnytt|dato=26.11.2014|side=50-51|språk=norsk}}</ref>
<ref name="Arknytt20151118">{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NIL runde år desember:|publikasjon=Arkitektnytt|dato=18.11.2015|side=75|språk=norsk|sitat=Dave Vikøren, 6O år}}</ref>
<ref name="KHiB2016">{{Kilde www |tittel=Dave Vikøren |url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-avdeling-for-design/dave-vikoeren/ |utgiver=Kunst- og designhøgskolen i Bergen |dato=2016-05-30 |besøksdato=2016-05-30 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6rdm8gWdS?url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-institutt-for-design/dave-vikoeren/ |språk=norsk |url-status=død |arkivdato=2017-07-01 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|tittel=Presentasjon av Dave Vikøren|url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-avdeling-for-design/dave-vikoeren/|utgiver=Kunst- og designhøgskolen i Bergen|besøksdato=2016-05-30|arkiv-dato=2017-07-01|arkiv-url=https://www.webcitation.org/6rdm8gWdS?url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-institutt-for-design/dave-vikoeren/|url-status=død}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Vikøren, Dave}}
[[Kategori:Norske interiørarkitekter]]
[[Kategori:Norske arkitekturprofessorer]]

Ahnenerbe

2024-08-26T18:51:53Z

51.175.235.27:

{{infoboks organisasjon}}
{{Flere bilder
| justering = høyre
| retning =horisontal
| bilde1= Emblem_SS_Ahnenerbe.png
| bredde1= 120
| bilde2= Ahnenerbe.svg
| bredde2= 107
| undertekst =Emblemer brukt av ''das Ahnenerbe'' («forfedrearv»), et tysk forskningsinstitutt som ble etablert av SS-sjefen [[Heinrich Himmler]] i 1935. Gjennom denne «[[okkult]]e» kulturorganisasjonen ble det fabrikkert svært spekulative bevis for en støttende historiefortolkning som kunne underbygge [[nazismen|nazi-ideologiens]] rasekamp. Merket til venstre forestiller [[irminsul]], et søylesymbol fra germansk hedendom.
| justering_undertekst = left
}}
'''Forschungsgemeinschaft Deutsches Ahnenerbe e.V.''', også kjent som '''Ahnenerbe Forschungs und Lehrgemeinschaft''', '''Das Deutsche Ahnenerbe''' og annet, var en [[Hitler-Tyskland|tysk]], [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] forskningsstiftelse grunnlagt av [[Heinrich Himmler]] (1900-1945), [[Herman Wirth]] (1885–1981) og [[Walter Darré]] (1895–1953) [[1. juli]] [[1935]]. Den ble innlemmet i [[Schutzstaffel|SS]], de ideologiske elitetroppene i det nazistiske Tyskland, i januar [[1939]] og var del av Himmlers personlige stab. Ahnenerbes formål var [[antropologi]]sk og [[kulturhistorisk]] forskning om opprinnelsen til [[germanere]]. I virkeligheten produserte organisasjonen nye [[myte]]r og [[pseudoarkeologi|pseudovitenskapelig]] [[propaganda]] som angivelig bevis for [[Adolf Hitler]]s rasistiske idéer.<ref name="Pringle">{{Citation |author-link=Heather Pringle |last=Pringle |first=Heather |title=The Master Plan: Himmler’s Scholars and the Holocaust |publisher=Hyperion |year=2006 |url=http://books.google.ca/books?id=ATmZAAAAQBAJ&q=1931#v=snippet&q=1931&f=false |page=307 |isbn=1401383866 |format=Google Book, search inside}}.</ref> I 1939 hadde Ahnenerbe 137 tyske forskere og vitenskapsfolk på lønningslistene i tillegg til ytterligere 82 fotografer, kunstnere, bibliotekarer, teknikere, kontorfolk og andre medarbeidere.<ref name="Pringle"/>

== Grunnleggelse og formål ==
{{Flere bilder
| justering = høyre
| retning =horisontal
| bredde =

| bilde1= Bundesarchiv Bild 183-R99621, Heinrich Himmler.jpg
| bredde1= 108
| alt1=
| bildetekst1 =

| bilde2=Bundesarchiv Bild 119-2179, Walter Richard Darré.jpg
| bredde2= 105
| alt2=
| bildetekst2 =

| bilde3= Wolfram Sievers.jpg
| bredde3= 118
| alt3=
| bildetekst3 =

| bilde4=
| bredde4= 105
| alt4=
| bildetekst4 =

| undertekst =Sentrale personer i Ahnenerbe var blant annet SS-sjefen Heinrich Himmler (til venstre) og [[Walter Darré]] (i midten) som stiftet selskapet sammen med [[Herman Wirth]], og [[Wolfram Sievers]] (til høyre) som var generalsekretær.
| justering_undertekst = left
}}
Navnet ''Ahnenerbe'' betyr «anearv», eller «forfedrearv», og organisasjonens formål var å drive forskning på «[[den tyske rase]]s» antropologiske og kulturelle historie. Hovedkvarteret lå i bydelen [[Dahlem]] i [[Berlin]].

Det opprinnelige formålet var å fremskaffe bevis for de nasjonalsosialistiske teoriene om [[menneskeraser|rasemessig]] overhøyhet gjennom historisk, antropologisk og [[arkeologi]]sk forskning. Himmler hadde latt seg rive med av [[Adolf Hitler]]s ideer om det tyske folks opprinnelse slik de var fremstilt alt i hans ''[[Mein Kampf]]'': ''«All kultur, alle resultater av kunst, vitenskap og teknologi som vi ser for oss i dag, er nesten utelukkende [[ariere|ariernes]] kreative verk.»'' Himmler oppsummerte formålet som «å føre det tyske folk tilbake til den evige og guddommelige syklus av forfedre, levende og etterkommere». Dette ble gjort gjennom å rekonstruere alle aspektene ved den opprinnelige [[germanere|germanske]] kulturen. Og resultatet man ventet å finne var at «[[den nordiske rasen]]» en gang hadde hersket over verden, at alle sivilisasjoner på en eller annen måte hadde sprunget ut av – eller i det minste latt seg inspirere av – et mytologisk [[nordisk]], germansk folk. Himmler utnevnte Wirth til selskapets president og [[Wolfram Sievers]] (1905–1948) som dets [[generalsekretær]]. Den da 30-årige Sievers hadde bakgrunn fra den tyske [[völkisch-bevegelsen]], blant annet ''Deutschvölkischer Schutz und Trutzbund'' som var den største og mest aktive [[antisemittisk]]e organisasjonen i Tyskland på den tiden. Utenom [[jødespørsmålet]], avviste den også [[Weimarrepublikken]]s demokratiske [[parlamentarisme]], og de fleste medlemmene, inkludert Sievers, gikk etter hvert inn i det tyske nazistpartiet [[NSDAP]].

== Ekspansjon ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1999-007-36, München, Vortrag von Walther Wüst.jpg|thumb|[[Walther Wüst]] foreleser om «[[Adolf Hitler|Førerens]] bok ''[[Mein Kampf]]'' som speil for en [[arisk]] verdensanskuelse» for elitetropper i [[Schutzstaffel|SS]] i München 1937. Wüst var en anerkjent [[orientalist]] og ble president for Ahnenerbe fra 1937.{{byline|Friedrich Bauer}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 135-KB-15-083, Tibetexpediton, Anthropometrische Untersuchungen.jpg|thumb|upright|[[Ernst Schäfer]]s antroplogiske ekspedisjon til Tibet 1938–1939 på jakt etter «[[den ariske rasen|ur-ariere]]», militærhester og annet, var blant Ahnenerbes mange kuriøse aktiviteter. Bildet viser «[[kraniometri]]sk» skallemåling av en [[tibetaner]].{{byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
Da Wirth ble erstattet som president med den 36 år gamle indologen dr. [[Walther Wüst]] (1901–1993), som var dekan for det filosofiske instituttet ved Universitetet i [[München]] og særlig kjent for sin evne til å formidle forskning på en enkel og forståelig måte, begynte Ahnenerbe å ekspandere. I 1939 fikk den et nytt og imponerende hovedkvarter i en praktvilla i Berlinbydelen Dahlem, og ble samme året også den inkorporert i den større SS-organisasjonen som del av Himmlers personlige stab. Himmler sørget for at organisasjonen hadde rikelig finansielle støtte. Utenom direkte bevilgninger var Ahnenerbe også delvis finansiert ved hjelp av et patent for «kattøye» – refleks på [[sykkelpedal]]er. I 1938 hadde Himmler innført en ny veitrafikklov som slo fast at alle nye tyske sykler skulle være utstyrt med disse kattøye-pedaler, og bare i 1938 mottok Ahnenerbe 77 740 [[Riksmark]] i lisensavgift fra tyske sykkelfabrikanter.

På det meste hadde Ahnenerbe 137 forskere og vitenskapsmenn på sin lønningsliste. Organisasjonen var delt inn i flere avdelinger, de fleste basert på arkeologi.

Ahnenerbe sendte ut [[ekspedisjon]]er til en rekke land som en del av sitt arbeid, blant annet til [[Norge]], [[Sverige]], [[Sør-Tyrol]], [[Tibet]] og [[Sør-Amerika]].

== Ahnenerbe i Norge ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-091-0168-08A, Norwegen, Heinrich Himmler und Musiker in Holzhaus.jpg|thumb|SS-lederen Heinrich Himmler lytter til [[langeleik]]spill av folkemusikeren [[Ola Brenno]] på [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet på Bygdøy]] under sitt første besøk i Norge, i januar 1941.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Heinrich_Himmler Lokalhistoriewiki om Himmler]</ref> Ahnenerbe drev [[antropologisk]] og [[kulturhistorisk]] «forskning» på [[den ariske rasen]] og var meget opptatt av den gamle norske bondekulturen.{{byline|Max Ehlert, [[Propagandakompani|Propagandakompanien der Wehrmacht - Heer und Luftwaffe]]/[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-030-23, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg|thumb|Himmler besøker [[helleristningene på Ekeberg]] vinteren 1941. Som medstifter av Ahnenerbe viste Himmler stor interesse for norsk historie og tradisjonskultur.{{byline|Möbius/Deutsches Bundesarchiv}}]]
I Norge var Ahenerbe aktiv både før og under [[andre verdenskrig]]. Allerede under [[angrepet på Norge i 1940]] ankom arkeologen [[Herbert Jankuhn]] (1905–1990) sammen med den tyske invasjonshæren, med oppdrag fra Ahnenerbe om å sikre norske fornminner under kamphandlingene. I 1942 ble professor i ''Volkslehre, Grenz- und [[folketyskere|Volksdeutschtum]]'' ved Reichsuniversität [[Poznań|Posen]] [[Hans Schwalm]] sendt opp som fast utsending. Universitetet hvor han hadde sin lærestol, hadde blitt opprettet kun et drøyt år i forveien som et ''Grenzlanduniversität'' i den delen av [[Polen]] som nylig hadde blitt innlemmet i Tyskland.

Schwalms oppdrag i Norge var å fremme ''Germanischer Wissenschaftzeinsatz'' («germansk vitenskapsinnsats»), et program som skulle gjøre SS ledende innenfor ''germanische Arbeit'' i [[det tredje riket]]. Han var derfor særlig interessert i germansk kulturarv, og i kulturminner som [[stavkirke]]ne, [[Bryggen i Bergen]], [[vikingskip]]ene, [[oldsaksamlingen]] og gamle [[gravhaug]]er. Særlig viktig var det derfor å opplære [[Wehrmacht]], den tyske hæren, til å respektere slike [[kulturminne]]r når den bygget ut bunkersanlegg, havner og veier. Når det gjaldt den norske befolkningen, mente Schwalm at den hadde et godt rasegrunnlag. Men den manglet helt bevissthet om betydningen av raseopphav, rasestolthet og fellesskap med andre germanske folk, og da særlig det tyske. Spesielt gjaldt dette de intellektuelle på [[Universitetet i Oslo]]. Han tilskrev dette engelsk påvirkning og skrekkpropaganda om Nazi-Tyskland, samt jødisk infiltrasjon i ledende kretser, som hadde gjort demokratiske og liberale ideer dominerende i Norge.

Hans Schwalm arbeidet for å få innflytelse i norsk vitenskap, men lyktes ikke på grunn av motstand fra norske forskere, [[Nasjonal Samling]] og andre tyske organisasjoner. Han hadde kontor og fikk praktisk støtte av [[Germanische Leitstelle]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien 99]] i Oslo. Schwalm arrangerte også flere ekspedisjoner for vitenskapsmenn fra Ahnenerbe i Tyskland. Som reiseleder for disse engasjerte han nordmannen [[Alfred Hagn]], som egentlig var ansatt som restaureringskonsulent hos [[Riksantikvaren]]. En annen av Ahnenerbes samarbeidspartnere i Norge var folkloristen og etnologen dr. [[Lily Weiser-Aall]]. Hans Schwalm dro tilbake til Tyskland i 1944 uten å egentlig ha oppnådd noe. Han ble ikke straffet etter krigen og det er uvisst hva som skjedde med ham etterpå.

==Se også==
* [[Herman Wirth#Ahnenerbe|Herman Wirth]]
* [[Alfred Hagn#Andre verdenskrig og Ahnenerbe|Alfred Hagn]]
* [[Lily Weiser-Aall]]
* [[Sven Hedin]]
* [[Irminsul]]

== Referanser ==
<references/>
* [[Nik Brandal|Brandal, Nik]], [[Eirik Brazier|Brazier, Eirik]] og [[Ola Teige|Teige, Ola]], ''[[Den mislykkede spionen|Den mislykkede spionen. Fortellingen om kunstneren, journalisten og landssvikeren Alfred Hagn]]'', Oslo 2010.
* [[Terje Emberland|Emberland, Terje]] og Fure, Jorunn Sem (red.), ''Jakten på Germania: Fra nordensvermeri til SS-arkeologi'', Oslo 2009.
* Fure, Jorunn Sem: «Vitenskap og totalitær statsmakt», ''Historisk Tidsskrift'', b. 83, nr 3 (2004).
* Fure, Jorunn Sem: ''Universitetet i kamp 1940–1945'', Oslo 2007.
* Pringle, Heather, ''Himmlers herrefolk'', Oslo 2007.

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 16 }}

==Eksterne lenker==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200069 Søkbar digitalkopi av Lise Nordenborg Myhres magisteravhandling ''Arkeologi og politikk'' (om Ahnenerbe side 99-106)]

{{Portal|Tyskland}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:SS (Schutzstaffel)]]
[[Kategori:Organisasjoner i det tredje rike]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1935]]
[[Kategori:Pseudoarkeologi]]
[[Kategori:Nasjonalsosialistisk kultur]]
[[Kategori:Nazi-okkultisme]]
[[Kategori:1935 i Tyskland]]

Per Waaler

2024-08-26T16:21:55Z

51.175.235.27:

{{Infoboks militær person}}
[[Fil:Gloster Gladiator 1.jpg|thumb|En Gloster Gladiator påført merkingen som var på flyet Per Waaler fløy fra Vangsmjøsa til Gardermoen og tilbake]]
'''Per Waaler''' (1917–2014) var en norsk [[flyger]] og revisor.

== Barndom og oppvekst ==
Waaler ble født i Oslo, men tilbragte de første år av sitt liv i [[Møre og Romsdal]] før familien flyttet til [[Stabekk]] da han var fem år gammel. Han tok [[examen artium]] ved [[Akers gymasium]] i 1936 før han begynte på studier i [[sosialøkonomi]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Han ble elev ved [[Hærens flyvåpen|Hærens flygeskole]] på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] og fikk [[flygervingen]] i 1938.

== 9. april ==
Ved det tyske angrepet var Waaler stasjonert ved Jagevingen på Fornebu. Vingen, oppsatt med ni [[Gloster Gladiator]], hvorav to ikke var operative grunnet vedlikehold, hadde i tre uker drevet avskjæring av tyske fly som krenket nøytraliteten.<ref>Tvedte, s. 302</ref> Litt før klokken 7 om morgenen 9. april var Waaler en av syv flygere som tok av fra Fornebu for å patruljere luftrommet rundt Drøbak. Det hadde kommet en melding fra en observasjonspost i Gøteborg om at åtte tyske fly hadde passert der med kurs mot Oslo.<ref name="Tvedte, s. 303">Tvedte, s. 303</ref> Litt etter halv åtte oppdaget de tyske fly, og Waaler la seg etter et Heinkel He 111 bombefly. Etter å ha avfyrt flere skudd mot det tyske flyet, begynte det «å skjene ned mot sjøen»<ref>Sitat Waaler, Tvedte s. 303</ref> uten at han turte å følge etter for å bekrefte nedskytningen, ettersom luftrommet begynte å bli tett av tyske fly.<ref name="Tvedte, s. 303" />

Den 19. april ble han den siste fra Jagevingen som fløy en Gladiator, da han fikk ordre fra Jagevingens sjef, kaptein [[Erling Munthe-Dahl]], om å reise til Lillehammer for å hente et etterlatt fly der og fly det til [[Vangsmjøsa]]. Derfra fikk han to dager seinere ordre av [[Ole Reistad]] ved Speidevingen om å fly til Gardermoen for å undersøke om denne flyplassen var tatt i bruk av tyske styrker. På dette oppdraget fikk 423 motortrøbbel, men Waaler klarte å ta seg tilbake til Vangsmjøsa med et kraftig skadet fly. Etter dette fulgte Waaler Speidevingens mannskaper nordover til Alapmoen og videre til Storbritannia.<ref>''Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945''. Gyldendal, 1973, s. 297</ref>.

13. mai var Waaler en av 18 flygere som ble beordret til Storbritannia for å få utdanning og hente fly tilbake til Norge i kampen mot tyskerne. Avreisen skulle gå med det polske troppeskipet Chobry. Men skipet ble bombet av tyske fly, og flere ombord ble drept. Noen dager senere, 18. mai, kom de seg avgårde med søsterskipet Batory.<ref>Henriksen II, s. 20-21</ref>

== Etter kapitulasjonen ==
Fra Storbritannia kom Waaler til Canada og [[Little Norway|Flyvåpnenes Treningsleir]] i [[Toronto]], der han var instruktør. Allerede før skolen var offisielt åpnet, var Waaler og en elev 24. oktober 1940 involvert i en flyulykke med en Tiger Moth. Eleven ble varig invalidisert, mens Waaler fikk et lengre sykehusopphold.<ref>''Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945'', s. 203</ref> På høsten 1942 var han tilknyttet Ferry Command, og fløy Boston bombefly over Atlanteren fra fabrikken i USA til skvadroner i Storbritannia. I 1943 ble han beordret til [[76 Squadron RAF]]. Der ble han skutt ned på sitt første tokt, og satt resten av krigen i den tyske fangeleiren [[Stalag Luft III]].<ref>''Nordmenn i fangenskap 1940-1945'', s. 667</ref> I krigens sluttfase ble fangeleirene flyttet etterhvert som de allierte styrkene nærmet seg. Forflytningene foregikk med tog eller til fots. I forbindelse med en slik utmarsj ble Waaler og de andre fangene frigjort av britenes Andre armé en dag i begynnelsen av mai 1945. Fangene ble fraktet til den nærliggende flyplassen ved [[Diepholz]], hvorfra de ble fløyet til Storbritannia.<ref>Luftforsvarets historie, bind to'', s. 663</ref>

== Etter krigen ==
Etter krigen fullførte Waaler sin utdanning og ble statsautorisert revisor. Han var også fortsatt tilknyttet Luftforsvaret og tjenestegjorde ved hoffets adjutantstab, som adjutant for kronprins Olav.<ref>Aftenposten, notiser 2. februar 1950 til 5. juli 1955</ref>

[[Fil:Per og Ruth Waaler med Jens Stoltenberg i Muskoka 2007.jpg|thumb|Ekteparet Waaler hilser på [[Jens Stoltenberg]] på [[Little Norway#Vesle Skaugum|Vesle Skaugum]] i 2007]]

== Utmerkelser ==
Waaler ble tildelt de norske utmerkelsene [[Krigsmedaljen]], [[Deltakermedaljen|Deltakermedaljen med rosett]] og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]. Han var også [[Royal Victorian Order|løytnant av Victoriaordenenen]], og var tildelt [[1939–1945 Star]].<ref>''Studentene fra 1936'', s. 592</ref>

{{Krigsutmerkelser
|pos = midtstilt
|{{Stripe| Krigsmedaljen}}
|{{Stripe| Deltakermedaljen med rosett|lenke=Deltakermedaljen |bilde=Deltagermedaljen med rosett stripe.svg }}
|{{Stripe| Haakon VIIs 70-årsmedalje }}
|{{Stripe| Victoriaordenenen løytnant|lenke=Royal Victorian Order |bilde=UK Royal Victorian Order honorary member ribbon.svg }}
|{{Stripe| 1939–1945 Star |bilde = 39-45 Star BAR.svg }}
}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''Luftforsvarets historie bind to – Fem år i utlegd'' (Henriksen, Vera. Aschehoug, 1996) ISBN 82-03-22070-3
* ''Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1944'' (Meyer, Fredrik. Gyldendal, 1973) ISBN 82-05-05608-0
* ''Flyvningen: det moderne eventyr''. (Tvedte, Jon. 1958)
* ''Fornebu 9. april''. ([[Cato Guhnfeldt|Guhnfeldt, Cato]]. 1990) ISBN 82-992194-1-8

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Wåler, Per}}
[[Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske revisorer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer ved Little Norway]]

Sikorsky S-39

2024-08-22T13:54:02Z

51.175.235.27:

{{Infoboks fly
|bilde = CAP Sikorsky S-39 NC54V.jpg
|type= Amfibiefly
|produsentnavn=[[Sikorsky Aircraft]]
|produsert-mellomår=1932
|forrigemodell= Sikorsky S-38
|nestemodell=
|mannskap=1
|passasjerer=
|lengde=
|vingespenn=
|høyde=
|vingeareal=
|vektutenlast=
|vektmedlast=
|motorer=1x [[Pratt & Whitney R-985]] Junior [[Stjernemotor|radial]]
|maksfart=
|marsjfart=
|rekkevidde=
|marsjhøyde=
|klatrefart=
}}
'''Sikorsky S-39''' var en liten en-motors versjon av [[Sikorsky S-38|S-38]] [[amfibiefly]] som ble bygget i USA av [[Sikorsky Aircraft]] tidlig på 1930-tallet. Det var på grunn av den suksess som Sikorsky fikk etter å ha bygget og fått solgt over 100 eksemplarer av S-38 at han bestemte seg for å bygge en en-motors versjon av dette flyet.

Filmfotogtafene [[Martin og Osa Johnson]] brukte en S-39, malt i et giraff-mønster sammen ''Spirit of Africa'', sammen med en [[Sikorsky S-38|S-38]] ''Osa's Ark'', malt med Zebrastriper for å utforske Afrika og lave [[safari]]filmer og skrive reisebøker.

I 2003 fullførte en flyentusiast, Dick Jackson en autentisk rekonstruksjon av en S-39. Han gav den navnet ''Spirit of Igor'' for å ære Johnsons og [[Igor Sikorsky]]. Restaureringen tok nesten 40 år å fullføre og krevde 40 000 arbeidstimer. Det er den eldste flyvedyktige Sikorsky i verden.

==Eksterne lenker==
* [http://www.airminded.net/sikorsky1/s39.html Photos of the Sikorsky S-39]
* [http://www.spiritofigor.com Photos and story of the restored S-39 "Spirit of Igor"]
* [http://www.airliners.net/search/photo.search?search_active=1&search=&sheadline=&domains=Airliners.net&sitesearch=Airliners.net&client=pub-8297169501225184&forid=1&channel=1924797129&ie=ISO-8859-1&oe=ISO-8859-1&cof=GALT%3A%23E6E8FA%3BGL%3A1%3BDIV%3A%23000000%3BVLC%3AE6E8FA%3BAH%3Acenter%3BBGC%3A45678C%3BLBGC%3A45678C%3BALC%3AE6E8FA%3BLC%3AE6E8FA%3BT%3AC4C8CC%3BGFNT%3AC4C8CC%3BGIMP%3AC4C8CC%3BLH%3A36%3BLW%3A639%3BL%3Ahttp%3A%2F%2Fcdn-www.airliners.net%2Fgraphics%2Fopen_file_header_image.jpg%3BS%3Ahttp%3A%2F%2Fwww.airliners.net%3BFORID%3A1%3B&hl=en&search_field=datedesc&q=s-39&submit=Send Bilder fra Airliners net]

{{USAF Transportfly}}
{{Sikorsky}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amfibiefly]]
[[Kategori:Sikorsky-fly]]
[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]

Kategori:Flyprodusenter fra USA

2024-08-22T11:39:33Z

51.175.235.27:

[[Kategori:Industriselskaper fra USA|Flyprodusenter]]
[[Kategori:Flyprodusenter etter land|USA]]

Kategori:Helikopterprodusenter fra USA

2024-08-22T11:39:04Z

51.175.235.27:

[[Kategori:Helikopterprodusenter]]
[[Kategori:Flyprodusenter fra USA]]

Kategori:Sikorsky-fly

2024-08-22T11:37:09Z

51.175.235.27:

[[Kategori:Sikorsky|Fly]]
[[Kategori:Luftfartøy produsert i USA]]

Kategori:Sikorsky-helikoptre

2024-08-22T11:36:56Z

51.175.235.27:

[[Kategori:Sikorsky|Helikoptre]]
[[Kategori:Luftfartøy produsert i USA]]

Kategori:Sikorsky

2024-08-22T11:36:44Z

51.175.235.27:

[[Kategori:Helikopterprodusenter fra USA]]
[[Kategori:Forsvarsindustriselskaper fra USA]]
[[Kategori:Flyprodusenter fra USA]]

Sikorsky S-70

2024-08-22T11:35:13Z

51.175.235.27:

{{Infoboks fly
| navn = Sikorsky S-70
| bilde = Firehawk-s70c-N2FH-070919-fox-01cr-16.jpg
| bildetekst = S-70C Firehawk
| type =
| produsentnavn = [[Sikorsky Aircraft Corporation]]
| første-flyvning = 1974
| introdusert = 1979
| produsert-mellomår =
| antall-produsert =
| varianter = [[Sikorsky UH-60 Black Hawk]] [[Sikorsky SH-60 Seahawk]] [[Sikorsky HH-60 Pave Hawk]] [[Sikorsky HH-60 Jayhawk]]
| lengde =
| høyde =
| vektutenlast =
| vektmedlast =
| motorer =
| maksfart =
| marsjfart =
| marsjhøyde =
| rekkevidde =
}}
'''Sikorsky S-70''' er et middelstungt [[USA|amerikansk]] [[helikopter]] produsert av [[Sikorsky Aircraft Corporation]].
Det ble utviklet for [[den amerikanske hæren]] på 1970-tallet og fikk betegnelsen [[Sikorsky UH-60 Black Hawk|UH-60 Black Hawk]]. Det finnes en rekke forskjellige versjoner som er eller har vært i bruk i det amerikanske forsvaret. Sivile versjoner og noen militære versjoner blir produsert under betegnelsen S-70.

== Utvikling ==
Sikorsky S-70 ble utviklet for den amerikanske hæren for å erstatte [[Bell UH-1 Iroquois]]. Tre YUH-60A prototyper ble bygget og hadde sin første flyging 17. oktober 1974.<ref name=aerospaceweb /> Disse ble evaluert mot [[Boeing Vertol YUH-61A]] og Sikorsky ble valgt. Versjonen fikk betegnelsen UH-60A Black Hawk og ble satt i tjeneste i juni 1979.

Etter at helikopteret ble satt i tjeneste ble det modifisert til bruk i nye roller som for eksempel minelegging og medisinsk evakuering. En versjon med betegnelsen EH-60 ble utviklet til bruk for [[elektronisk krigføring]] og en versjon med betegnelsen MH-60 til bruk for spesialoppdrag. På slutten av 1980-tallet ble modellen oppgradert med blant annet kraftigere motor. Den nye versjonen fikk betegnelsen UH-60L og ble satt i tjeneste 7. november 1989. På begynnelsen av 2000-talle kom en ny oppgradering til UH-60M versjonen og den internasjonale versjonen S-70i. Oppgraderingen inkluderte blant annet GPS-navigasjon, glass cockpit og nytt flykontrollsystem.
[[fil:6021 MH-60J USCG at its Astoria Base (3838130009).jpg|thumb|HH-60J Jayhawk]]
[[Den amerikanske marinen]] fikk sin første maritime versjon, [[SH-60B Seahawk]], i 1983 og SH-60F versjonen i 1988.
[[HH-60 Pave Hawk|HH-60G Pave Hawk]] er en modifisert versjon av S-70 for [[det amerikanske flyvåpen]]et. Versjonen er utstyrt med redningsheis og er primært brukt til å hente ut personell fra vanskelig tilgjengelige steder eller søk og redning. MH-60G Pave Hawk er en versjon for spesial operasjoner.

[[HH-60J Jayhawk]] er en versjon til [[US Coast Guard]] som har mye av det samme utstyret som HH-60G Pave Hawk, men på den maritime SH-60 plattformen.

S-70A Firehawk er en versjon av S-70 bygget for å drive brannslukking, redning og evakuering. [[Nasjonalgarden]] i Oregon var den første militære enheten som fikk S-70 Firehawk som en del av sitt utstyr, og [[Los Angeles Fire Department|brannvesenet i Los Angeles]] var den første kommunale organisasjonen som tok det i bruk.

== Varianter ==
[[fil:VH-60N Marine Helicopter flies over the Potomac.jpg|thumb|En VH-60N White Hawk]]

=== H-60 ===
* [[Sikorsky UH-60 Black Hawk|UH-60 Black Hawk]] – Militærversjon for [[den amerikanske hæren]].
* [[Sikorsky SH-60 Seahawk|SH-60 Seahawk]] – Militærversjon for [[den amerikanske marinen]].
* [[Sikorsky HH-60 Pave Hawk|HH-60 Pave Hawk]] – Militærversjon for [[det amerikanske flyvåpen]]et.
* [[Sikorsky MH-60|MH-60]] – Militærversjon for den amerikanske marinen.
* [[Sikorsky HH-60 Jayhawk|HH-60 Jayhawk]] – Versjon for [[US Coast Guard]].
* [[Sikorsky VH-60 White Hawk|VH-60 White Hawk]] – Den amerikanske presidenten sitt transporthelikopter, Marine One.

=== S-70 ===
Sikorsky sin betegnelse for H-60/S-70-famillien er S-70 Black Hawk.

* [[Sikorsky S-70A Black Hawk|S-70A Black Hawk]] (UH-60 Black Hawk) – Militær versjon for eksport.
** [[Sikorsky S-70A Firehawk|S-70A Firehawk]] – Brannhelikopter-versjon av UH-60L
** [[Sikorsky S-70A (N) Naval Hawk|S-70A (N) Naval Hawk]] – Maritim militær versjon.
* [[Sikorsky S-70B/C Seahawk|S-70B/C Seahawk]] – Maritim militær versjon for eksport.
* [[Sikorsky S-70C Firehawk|S-70C Firehawk]] – Kommersiell versjon.
* [[Sikorsky S-70i Black Hawk|S-70i Black Hawk]] – Militær versjon som blir bygget av PZL Mielec i Polen.
* [[Turkish Aerospace Industries T-70|T-70]] – Tyrkisk versjon av S-70i bygget av Turkish Aerospace Industries på lisens.

== Referanser ==
<references>
<ref name=aerospaceweb>[http://www.aerospaceweb.org/aircraft/helicopter-m/uh60/ Aerospaceweb.org om UH-60] {{Språkikon|en}} - besøkt 10. april 2014</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.sikorsky.com/Products/Product+Details/Model+Family+Details?mofid=47aaebb600e98110VgnVCM1000001382000a____&provcmid=bfa955f4a9d98110VgnVCM1000001382000aRCRD&mofvcmid=57aaebb600e98110VgnVCM1000001382000aRCRD S-70 Black Hawk på Sikorsky.com] {{Wayback|url=http://www.sikorsky.com/Products/Product+Details/Model+Family+Details?mofid=47aaebb600e98110VgnVCM1000001382000a____&provcmid=bfa955f4a9d98110VgnVCM1000001382000aRCRD&mofvcmid=57aaebb600e98110VgnVCM1000001382000aRCRD |date=20141122201428 }}{{Språkikon|en}}
* [http://www.sikorsky.com/Products/Product+Details/Model+Family+Details?mofid=4a1bebb600e98110VgnVCM1000001382000a____&provcmid=bfa955f4a9d98110VgnVCM1000001382000aRCRD&mofvcmid=5a1bebb600e98110VgnVCM1000001382000aRCRD S-70 Seahawk på Sikorsky.com] {{Wayback|url=http://www.sikorsky.com/Products/Product+Details/Model+Family+Details?mofid=4a1bebb600e98110VgnVCM1000001382000a____&provcmid=bfa955f4a9d98110VgnVCM1000001382000aRCRD&mofvcmid=5a1bebb600e98110VgnVCM1000001382000aRCRD |date=20190527002432 }}{{Språkikon|en}}

{{Sikorsky}}
[[Kategori:Sikorsky-helikoptre]]

Sikorsky S-29

2024-08-22T11:33:32Z

51.175.235.27: /* Eksterne lenker */

{{Språkvask}}
{{Infoboks fly
|navn=
|type=Passasjerfly
|bilde=AL79-033 (14328158513).jpg
|bildetekst=Sikorsky S-29
|produsentnavn=Sikorsky Aero Engineering Corporation
|designetav=[[Igor Sikorsky]]
|første-flyvning=4. mai 1924
|introdusert=
|utfaset=Forulykket 22. mars 1929<ref name=Aviation>https://aviation-safety.net/wikibase/wiki.php?id=26943</ref>
|status=
|hovedbrukere=
|flerebrukere=
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=1
|enhetspris=
|forrigemodell=
|nestemodell=
|mannskap=
|passasjerer=
}}
'''Sikorsky S-29-A''' var et [[Aluminium|metall-]] to-[[Stempelmotor|motors]] [[biplan]] [[passasjerfly]], først fløyet i mai 1924. Det var det første flyet som flypioneren [[Igor Sikorsky]] konstruerte og bygde etter at han kom til [[USA]]. Dermed det spesielle '''A'''- suffiks, som betyr «America».<ref>http://dmairfield.com/airplanes/NC2756/</ref> Flyet, som var bygd i bare ett eksempel, var designet som et passasjerfly gjennom et dugnad av russiske immigranter og frivillige som sluttet seg til den nystartede ''Sikorsky Aero Engineering Corporation''. Som en demonstratør beviste flyet den russiske luftfartøykonstruktørens meritter som en designer og konstruktør av rang, og dermed forseglet flyprodusentens posisjon i det amerikanske flymarkedet.<ref name=AB129>Air-Britain, s. 2002/129</ref>

==Historie==
I [[New York]] klarte Sikorsky å overtale mange av sine venneor som hadde også dratt fra [[Russland]] til å gi ham finansiell støtte for å starte en flyfabrikk i 1923. «Fabrikken» var en kylling-gard eid av Sikorskys venn Victor Utgoff.<ref>http://www.sikorskyarchives.com/S-29A.php</ref> En av disse som bidro mest var den kjente pianisten [[Sergej Rakhmaninov]], som donerte 5 000 dollar.<ref name=AB129>Air-Britain, s. 2002/129</ref> En [[hangar]]bygning ble leid på [[Roosevelt Field]], New York av donerte midler

Sikorsky tok deretter bort de to Hispano-Suiza motorene og klarte å ordne nye donasjoner på til sammen 2 500 dollar for å kjøpe inn to Liberty motorer som hadde en ytelse på 400 hk hver. Flyet fløy på nytt 25. september 1924, og viste seg å være en suksess fra begynnelsen. Før året var omme var 420 passasjerer fraktet om bord på S-29-A i 45 flygninger. Sikorsky leide ut sitt fly til andre selskaper i chartertrafikk, og satt bak spakene i regulær trafikk i 1924 og 1925.<ref name=AB129/> Flyets skikkelighet som et pålitelig transportfly var bygd helt i metall og var god PR for Sikorsky som reorganiserte selskapet inn i ''Sikorsky Manufacturing Corporation'' 4. juli 1925.

Flyet ble kjøpt av millionæren [[Howard Hughes]] for den planlagte filmen ''[[Luftens dæmoner]]'' som ville bli filmet i [[Hollywood]] i 1928. Det ble ombygd og fargekamuflert for å ha samme utseende som et tysk Gotha bombefly. Da hadde det en varierte karriere innenfor chartertrafikk som passasjerfly, fraktfly og reklamefly, blant annet som en flyvende sigarbutikk for [[Roscoe Turner]].<ref name=AB129/>

Men under filminnspillingen havarerte flyet i et spektakulært havari 22. mars 1929 da piloten hoppet ut idet man skulle simulere en nedskytning. Piloten rapporterte i ettertid at han hadde mistet kontroll under manøvreringene da han «sloss» mot flere britiske jagerfly. Mannen som betjente røykapparatet i flykroppen visste ikke at flyet var utenfor kontroll, og omkom i havariet som er blitt foreviget på film.<ref name=AB129/><ref name=Aviation/>

== Teknisk beskrivelse ==
Både [[Flyger|pilot]] og mekaniker satt i en åpen [[Førerkabin|cockpit]] mellom øvre vinge og hale, mens opp til 16 passasjerer satt i det strømlinjeformede skroget. Det hadde sine røttene i Sikorsky bombefly fra den [[første verdenskrig]] ved å hente sin konstruksjon fra sine firemotors forgjengerne, med en rommelig passasjerkabin med butt front som hadde den vinduspaneler. Det hadde kapasitet for 14 passasjerene. Flyskroget hadde en intern struktur av stål og vingene hadde avstiver og stag, var helt bygd i ulike tresorter og lerret.<ref>http://1000aircraftphotos.com/HistoryBriefs/SikorskyS29A.htm</ref>

Flyet var et ''sesquiplan'' fly ved å ha to ulike vingespenn, en større øvre vinge med vingebredde på 3,12 m og en mindre nederste vinge med vingebredde på 1,78 m, kun halvparten.<ref name=AB129/> Halepartiet hadde en horisontal halefinne og fire sideror, to og to på over- og undersiden av halefinnen. Dette var Igor Sikorskys kjennetegn på hans fly fram til flytypen S-40.

S-29 klarte ikke å tiltrekke seg kunder som Sikorsky hadde håpet. Den uortodokse plasseringen av cockpit var siden ikke gjentatt på fremtidige fly. Grunnkonstruksjonen som var brukt på S-29-A, ble også brukt på fremtidige luftfartøyprosjekter hos Sikorsky. Flyprodusentselskapets fremtid var sikret, men det var først med [[sjøfly]]et [[Sikorsky S-36]] at man fant suksessoppskriften.

==Spesifikasjoner==
[[Fil:Sikorsky S-29A L'Aéronautique March,1927.jpg|thumb|Sikorsky S-29A]]
* '''Type''': Tomotors dobbeltdekker passasjerfly<ref name=AB129/>
===Dimensjoner===
* '''Lengde''': 15,19 m
* '''Vingespenn''': 21,03 m
* '''Halespenn''':
* '''Høyde''': 4,11 m
* '''Vingeflate''':
* '''Tomvekt''': 3 527 kg
* '''Maksvekt''': 5 443 kg
* '''Besetning''': 2
===Ytelser===
* 2 Hispano-Suiza motorer på 300 hk hver, senere 2 Liberty motorer hver på 400 hk
* '''Topphastighet''': 185 km/t
* '''Marsjhastighet''':
* '''Maksimal operativ høyde''':
* '''Tjenestehøyde''': 3 749 m
* '''Stigeevne''': 1 525 m per 8,8 min.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Martin Best, artikkel ''Sikorsky American Fixed-Wing Aircraft'' i Air-Britain Archive Magasin Winter 2002 ISSN 0262-4923
==Eksterne lenker==
* http://www.aviastar.org/air/usa/sik_s-29.php
* https://dmairfield.com/airplanes/NC2756/
* https://web.archive.org/web/20151011053251/http://www.impdb.org/index.php?title=Category:Sikorsky_S-29A
* http://1000aircraftphotos.com/HistoryBriefs/SikorskyS29A.htm

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sikorsky-fly]]
[[Kategori:Passasjerfly]]
[[Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Biplan]]

«Valkyrien» (fly)

2024-08-22T11:33:06Z

51.175.235.27: /* Eksterne lenker */

[[Fil:Flyet Valkyrien 1936.jpg|thumb|[[Sikorsky S-43]] LN-DAG «Valkyrien»]]
'''Valkyrien''' var et norskregistrert [[Sikorsky S-43]] [[sjøfly]] («[[Amfibiefly|amfibium]]»). Flyet ble anskaffet av [[Det Norske Luftfartselskap]] (DNL) i [[1936]], og var ment å skulle settes inn i en ny [[Atlanterhavet|atlanterhavsrute]] som skulle flys i samarbeid med [[Pan American World Airways]] fra 1. juli samme år. Samarbeidet med PanAm ble ikke noe av, og flyet ble i stedet satt inn mellom [[Gressholmen sjøflyhavn]] i Oslo og [[Bromma lufthavn]] i Stockholm sommeren 1937 og mellom Oslo og København.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = A/S Fred. Olsens flyselskap 60 år: 1933-1993 | utgivelsessted = Oslo lufthavn | forlag = Selskapet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121104054 | side = }}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Gløersen, Egil G. | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det var slik det begynte: en DNL/SAS-veteran ser seg tilbake | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = DNL/SAS historielag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082608025 | side = }}</ref> DNL innledet kontrakt med [[Igor Sikorsky]] og selskapet fikk overta ett av de 14 S-43-flyene som skulle leveres til [[Panair]]. Flyet ble skipet til Norge i deler, ble satt sammen og registrert i [[Norges luftfartøyregister]] som LN-DAG. Flyet kostet 600.000 kroner.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Det var tidligere inngått en avtale mellom [[Bernt Balchen]] på vegne av DNL og [[Juan Trippe]] på vegne av Panair,{{klargjør|På vegne av - på vegne av?}} hvor DNL skulle besørge flyvningene mellom [[Bergen]] og [[Reykjavík]] og Panair strekningen mellom Reykjavik og [[New York]]. Da flyplassen i Stavanger åpnet 30. mai 1937, som Norges første på land, var første flygning utført av Balchen med «Valkyrien».<ref name=":1" />

Panair gikk fra avtalen, og DNL ble sittende igjen med en maskin som de ikke hadde trafikkmessig behov for. Så snart flyet var satt sammen og registret ble det fløyet til [[Malmö]] for å settes i opplag i påvente av at DNL fant en kjøper. Flyet ble solgt til Frankrike [[14. september]] [[1938]]<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Bjørhovde, Bjørn | utgivelsesår = 1997 | tittel = SAS-fly gjennom tidene | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = DNL/SAS historelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082408054 | side = }}</ref> og fikk den nye registreringen F-AREX

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://hsfeatures.com/features04/s43bs_1.htm Flere foto av S 43 (modellfly)]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Valkyrien}}
[[Kategori:Passasjerfly]]
[[Kategori:Sikorsky-fly]]
[[Kategori:Amfibiefly]]

Sikorsky Ilya Muromets

2024-08-22T11:32:45Z

51.175.235.27: /* Eksterne lenker */

{{opprydning|Referansene trenger en gjennomgang}}
[[Fil:Самолет "Илья Муромец".jpg|thumb|Sikorsky Ilja Muromets"Илья Муромец"]]
'''Sikorsky Ilja Muromets''' ({{Lang-ru|Сикорский Илья Муромец}}Сикорский Илья Муромец) ('''Sikorsky S-22''', '''S-23''', '''S-24''', '''S-25''', '''S-26''' og '''S-27''') var en klasse av store russiske trafikk- og bombefly fra før [[første verdenskrig]] som ble brukt under krigen av det [[Det russiske keiserdømmet|russiske Imperiet]].<ref>Woodman, Harry</ref>. Flyserien ble oppkalt etter [[Ilja Muromets (sagn)|Ilja Muromets]], en helt fra [[slavisk mytologi]].<ref name="bomber-31">Lake 2002, s. 31.</ref> Serien var basert på [[Sikorsky Russky Vityaz|Russky Vityaz]] eller Le Grand, verdens første fire-motors fly, konstruert av [[Igor Sikorsky]].<ref>Sikorsky 1938, s. 95.</ref> Ilja Muromets som dukket opp i 1913 var en revolusjonerende konstruksjon som var ment for kommersiell bruk med sitt romslige skrog innredet som passasjersalong og toaletter ombord.<ref name="Sikorsky p. 96">Sikorsky 1938, s. 96.</ref> Under første verdenskrig ble det første fire-motors [[bombefly]] brukt i en egen enhet for [[strategisk bombing]].<ref name="Massenkov p. 23">Massenkov et al. 1994, s. 23.</ref> Dette tunge bombeflyet var enerådig i den tidlige fasen av krigen da [[Sentralmaktene]] ikke hadde noen flydyktige fly som matchet det før langt senere,<ref>Mackworth-Praed 1996, p. 202.</ref> før 1916-17 med [[Zeppelin-Staaken R. VI]], det eneste eksempel på noen av de [[Det tyske keiserrike]]ts ''Riesenflugzeug'' som ble produsert i noe antall under første verdenskrig.

== Kostruksjon og utvikling ==
[[Fil:Sikorsky_Russky_Vityaz_(Le_Grand).jpg|venstre|miniatyr|300px|Russky Vityaz]]
Ilja Muromets (Sikorsky S-22) ble konstruert og bygget av [[Igor Sikorsky]] på den [[Russo-Baltique|russisk-baltiske fabrikk (RBVZ)]] i [[Riga]] i 1913. Det var basert på hans tidligere S-21 ''Russky Vityaz'', som begynte som det tomotors ''Le Grand'', en tomotors ''Bolshoi Baltisky'' før han plasserte fire ''Baltisky''-motorer i en [[Trekkfly|traktor-konfigurasjon]] langs nedre vinges forkant for å bygge Russky Vityaz — som spilte en viktig rolle i utviklingen av russisk [[luftfart]] og flermotos fly i verden.

[[Det russiske keiserdømmet|Russland]] hadde en sjanse til å bli fødestedet til det første flermotos [[passasjerfly]]. Ilja Muromets ble først planlagt og bygget som et luksuriøst fly. For første gang i luftfartens historie hadde den en isolert passasjersalong, behagelige kurvstoler, et soverom, en stue og selv det første luftbårne toalett. Flyet hadde også oppvarming og elektrisk belysning.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aircrafttoday.com/Passenger_Planes.htm |tittel=«Guide to Passenger Planes.» |besøksdato=2017-04-26 |arkiv-dato=2016-10-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161027170151/http://www.aircrafttoday.com/Passenger_Planes.htm |url-status=død }}</ref> S-22s [[førerkabin]]en hadde tilstrekkelig plass slik at flere personer kunne se piloten i arbeid. Åpningene på begge sider av skroget tillot en mekaniker å klatre ut på den nedre vinge for å utføre service på motorene under flyvningen. En luke på venstre side ga en adgang til kabinen bak førerkabin. Hovedkabinen hadde to store vinduer på hver side. Lenger bak var det en privat kabin med en køye, et lite bord og et skap. Lys kom fra en vind-drevet generator og oppvarming kom fra to eksosrør som gikk gjennom kabinen. Til tross for mange fremskritt, instrumentene på Ilja Muromets var primitive. De omfattet fire [[turteller]]e, en for hver motor, et [[kompass]], en grov [[høydemåler]] og fartsmåler, to V-formet rør og en ball som indikerte krengning, og en rekke horisontale rør vertikalt på nesen av mskroget som måte stigning og senking.<ref>Finne 1987, p. 174.</ref> Senere, i bombevariantene kom en avdrifts-indikator og et rudimentært bombesikte for å hjelpe til å treffe målet.<ref>Darcey et al. 1995, p. 38.</ref>

Den 10. desember 1913 fløy Ilja Muromets for første gang, og den 11. februar 1914, den andre [[prototyp]]en tok av for sin første demonstrasjonsflyvning med 16 passasjerer ombord. Det markerte en rekord for antall passasjerer i et fly.<ref name="Sikorsky p. 98">Sikorsky 1938, s. 98.</ref> Fra 30. juni til 12. juli 1914, ble det satt en verdensrekord med en tur fra [[St. Petersburg]] til [[Kiev]], en avstand om lag 1 200 [[km]] og tilbake. Første etappe tok 14 timer og 38 minutter med en landing for drivstoff i [[Minsk]], og tilbake med en stopp i [[Novosokolniki]], tok enda mindre tid, om lag 13 timer.<ref>Sikorsky 1938, pp. 102–117.</ref> Sikorsky fikk anerkjennelse og [[Nikolaj II av Russland|Tsar Nicholas II]] gav ham [[Sankt Vladimirs orden]], Fjerde Grad, og arrangerte fritak fra krigstjeneste slik at han kunne fortsette sitt konstruksjonarbeid, og ga løfte om et stipend verdt 100 000 rubler fra Statsdumaen.{{tr}} Et av Sikorskys verdsatte priser var en personalig gave fra Tsaren, et diamant-besatt gull gullur han fikk senere i posten, også i anerkjennelse for hans arbeide med Ilya Muromets. Sikorski beholdt uret så lenge han levde.<ref name="Sikorsky p. 10">Sikorsky 1938, s. 10.</ref>. Under en keiserlig militærøvelse på [[Krasnoje Selo]] i juli, innviet og døpte Nicholas II Ilja Muromets Type B Militære Prototype, Nr 128, «Kievsky.»<ref>Finne 1987, pp. 53–55.</ref>

=== Produksjon ===
Under testing var Ilja Muromets utstyrt både med ski og [[pongtong]]er i påvente av nye varianter som ble produsert. Hvis det ikke hadde vært for første Verdenskrig, ville Ilja Muromets trolig ha startet flyruter samme året.

Ved begynnelsen av første verdenskrig ble Sikorsky oppmuntret av resultatene av sine flyvninger til å videreutvikle flyet til å bli den militære Ilia Mourometz, Type V, verdens første spesialbygde bombefly.<ref>Loftin, Laurence K. Jr. [http://www.hq.nasa.gov/pao/History/SP-468/cover.htm «Part I: The Age of Propellers, Chapter 2: Design Exploration, 1914–18, Heavy Bombers.»] {{Wayback|url=http://www.hq.nasa.gov/pao/History/SP-468/cover.htm |date=20060613210139 }}</ref>{{tr}}Sikorsky brukte den franske transliteration på «Ilya Muromets.»<ref>Sikorsky 1938, p. 119.</ref> Det nye tunge bombefly var litt mindre og lettere enn Type A. I interne oppheng var det 800 [[kg]] tunge bomber, og plass til opp til ni maskingeværer for selvforsvar, plassert på ulike steder, inkludert ytterst på halen. Muromets (S-25 Geh-varianten) var det første flyet i historien med en halekytter.<ref name="Sikorsky-Legacy">Sergei I. Sikorsky with the Igor I. Sikorsky Historical Archives, ''[https://books.google.fr/books?id=eE-trX3XZawC&lpg=PA6&ots=fNdmzVeVZu&dq=Sikorsky%20Ilya%20Muromets%20technical%20drawing&hl=fr&pg=PA31#v=onepage&q&f=true Images of Aviation: The Sikorsky Legacy]'', Arcadia Publishing, 2007, Charleston SC, Chicago IL, Portsmouth NH, San Francisco CA, 128 p., ISBN 978-0-7385-4995-8</ref>. Motorene var beskyttet med 5 [[millimeter|mm]] tykke stålplater. Den militære versjonen ble laget uttrykkelig for langdistanse, både for bombing og rekognosering.

== Operativ historie ==
[[Fil:14082007-Bashko.jpg|venstre|miniatyr|Yosip Stanislavovich Bashko, pilot av «Ilja Muromets» basert i Kiev]]
Da krigen brøt ut, var bare to Ilja Muromets bombefly byget av den første produksjonsserien på ti fly.<ref>Darcey et al. 1995, p. 33.</ref> I august 1914, Ilja ble Muromets introdusert til den Keiserlige russiske Luft Service og 10. desember 1914 opprettet russerne sine første ti bombe [[skvadron]]er, langsomt økende til 20 av midt-1916.<ref>Военно-воздушные силы // Советская военная энциклопедия (в 8 тт.) / под ред. Н. В. Огаркова. том 2. М.: Воениздат, 1976. стр.201-208</ref> Operasjoner med tunge bombefly startet 12. februar 1915 med et raid på en tysk frontline stlling.<ref name="Winchester p. 224">Winchester 2004, p. 224.</ref> Under første verdenskrig var [[Det tyske keiserrike|tyskerne]] ofte motvillige til å angripe Ilja Muromets i luften på grunn av dets defensive våpen, inkludert et unikt maskingevær i halen, og vanskelig å få skutt ned et så stort fly. De fant også ut at det kunns skyte gjennom propellene.<ref>Lienhard, John H. [http://www.uh.edu/engines/epi2371.htm "Sikorsky's Bomber.]</ref> Den 12. september 1916 mister russernesin første Ilja Muromets i en kamp med fire tyske [[Albatros Flugzeugwerke|Albatros]], tre av disse klarte den å skyte ned. Dette var også det eneste tap i fiendtlig handling under krigen. Tre andre ble skadet i kamp, men klarte å vende tilbake til basen for å bli reparert.

Russerne bygget 83 Ilja Muromets bombefly mellom 1913 og 1918. I løpet av denne perioden, ble det første gang i luftfartens historie utført bombing fra tunge bombefly, med bombeangrep på fiendtlige mål, nattbombing, og [[fotografi]]ske bombeskader ble vurdert. Det var også det første til å utvikle defensiv taktikk for et enkelt bombefy engasjert i en luftkamp med flere fiendtlige jagerfly.<ref>Palmer, Scott W. [http://russiasgreatwar.org/media/military/air_operations.shtml «The Russian Origins of Strategic Air Operations.»]</ref> på grunn av systematisk våpen oppgraderinger, effektiviteten av bombe-slippe nådd 90 %.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dieselpunks.org/profiles/blogs/knights-of-the-air-sikorsky |tittel=«Knights of the Air: Sikorsky Superbomber.» |besøksdato=2017-04-26 |arkiv-dato=2018-08-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180829175627/http://www.dieselpunks.org/profiles/blogs/knights-of-the-air-sikorsky |url-status=død }}</ref>

Ilja Muromets utførte mer enn 400 tokt og slapp 65 tonn bomber under krigen. Ved slutten av 1917 hdde de stadige flyvningen redusert flåten vesentlig og bare fire bombefly holdt seg i frontlinjen. De andre Ilja Muromets ble brukt til øvelser. De andre tunge bombeflyene som dukket opp i 1916, liknet alle til en viss grad den russiske pioneeren. Den russiske regjeringen og Sikorsky selv solgte konstruksjone og produksjonslisens til britiske og franske myndigheter. [[Det tyske keiserrike|Tyskerne]] prøvde å kopiere konstruksjon ved hjelp av fragmenter av Ilja Muromets som de hadde skutt ned over sitt territorium i september 1916. Ved utgangen av 1916 var konstruksjonen generelt antatt å være på slutten av sin utviklingsyklus, med påfølgende endringer av enkelte fly, slik som ekstra beskyttelse og våpen, noe som gjorde flyet for tungt og ikke egnet for operativt bruk. Stadige endringer i felten, så vel som på fabrikken førte til at mange fly ble en ny variant. Ytterligere design basert på den opprinnelige Ilja Muromets bombefly inkluderte en mer dedikert angrepsversjon.

=== Den russiske revolusjonen og etterspill ===
Etter [[Februarrevolusjonen (Russland)|Revolusjonen i februar 1917]] fortsatte Ilja Muromets bombefly å fly for det russiske Imperiets hær, og andre ble beslaglagt av den [[Den russiske provisoriske regjering|provisoriske regjering]] med piloter som hadde hoppet av fra den ukrainske skvadron og general Pavlo Skoropadskys styrker. Minst ett Ilja Muromets ble fløyet av polske styrker. Resten av flyet fløy med den Røde Hær til midten av 1919.

Ilja Muromets fortsatte i produksjon etter krigen med en håndfull produsert. Fra mai til oktober 1921 ble flyet brukt i det opprinnelig tiltenkte rolle som passasjerfly på Moskva-Kharkov ruten. Seks overlevende fortsatte i tjenesten som et sivilt passasjerfly.<ref>{{Kilde www |url=http://www.century-of-flight.net/new%20site/commercial/Soviet%20civil%20aviation.htm |tittel=«Early Soviet Civil Aviation.» |besøksdato=2017-04-26 |arkiv-dato=2016-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161014042543/http://www.century-of-flight.net/new%20site/commercial/Soviet%20civil%20aviation.htm |url-status=død }}</ref>
[[Fil:14082007-Illya-Muromec-1.jpg|miniatyr|Ilja Muromets S-23]]

== Operatører ==

=== Militære ===
; {{Flagg|USSR}}
* Imperial Russian Air Service
; {{Flagg|USSR}}
* Sovjetiske Flyvåpenet
; [[Fil:Flag_of_Poland.svg|lenke=|alt=|border|23x23pk]]  [[Polen]]

; {{Flagicon image|Flag of the Ukrainian State.svg}} [[Den ukrainske stat|Ukrainsk Stat]]

=== Sivile ===
* [[Aeroflot]]

== Overlevende ==
En Ilja Muromets S-22 kopi eksisterer. Den var plassert bak [[Concorde]] på Air Force Museum i Moskva.
[[Fil:Replica_Sikorsky_S-22_Ilya_Muromets_-_Monino_(9728150992).jpg|høyre|miniatyr|Fullskala kopi av Sikorsky S-22 Ilja Muromets bak Concorde i [[Air Force Museum.]]]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=584 Sikorsky Ilya Mourometz (Series)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fly fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Sikorsky-fly]]
[[Kategori:Firemotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Passasjerfly]]
[[Kategori:Bombefly]]
[[Kategori:Luftfartøy produsert i Russland]]