wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

EXTRA Arena

2024-10-12T16:42:08Z

51.175.235.27: /* Eksterne lenker */

{{Infoboks arena |
navn = EXTRA Arena |
bilde =|
adresse = Ranheimsveien 166, 7053 Ranheim |
påbegynt = 1939 |
åpnet = 1939, 1946, 2005, 2010 |
oppgradert = 1939, 1946, 2005, 2010, 2016 |
stengt = |
underlag = Kunstgress |
pris = |
arkitekt = |
brukere = [[Ranheim Fotball]] |
kapasitet = 3000 |
}}
'''EXTRA Arena''' (tidligere '''DNB Arena, DNB NOR Arena'''. '''Ranheim stadion''' og '''Ranheim arena''') er et fotball[[stadion]] som ligger i [[Trondheim]], i bydelen [[Ranheim]], og er [[Ranheim Fotball]]s hjemmearena. En uoffisiell publikumsrekord er på rundt 8700 da Ranheim slo det tsjekkiske [[Viktoria Plzeň]] med 3–1 den [[18. juli]] [[1947]]. Den offisielle rekorden er på rundt 7 500, fra da Ranheim spilte en avgjørende kamp for å vinne førstedivisjon i [[Trøndelag]] [[30. mai]] [[1949]] mot [[Fotballklubben Kvik|Kvik Trondheim]]. Tross uavgjort 0–0 vant Ranheim serien, og ble dermed klar for kvalifisering til [[Tippeligaen#Norgesserien_og_Hovedserien|Hovedserien]]. Ranheim vant videre kvalifiseringen med seire over [[Molde Fotballklubb|Molde]] og [[Kapp Idrettsforening|Kapp]], slik at opprykket ble et faktum.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stadionsiden.com/attrecstadiums.asp|tittel=Høyest registrerte tilskuertall på stadion
|utgiver=Stadionsiden|besøksdato=2009-12-01}}</ref>

Gressbanen på stadionet ble ferdigstilt i [[1939]] for 8 000 kroner, noe som gjorde den til [[Norge]]s billigste bane. Etter [[andre verdenskrig]] måtte banen imidlertid gjenoppbygges. 5 000 kom på den første offisielle kampen på den nyrestaurerte banen som ble spilt mot [[Vålerenga Fotball|Vålerenga]] i [[1946]].<ref>En eim av Petterøe's Blå. Adresseavisen 10. april 2010. Lest 10. april 2010.</ref>

Dagens stadion ligger i det større idrettsanlegget Ranheim idrettspark. Idrettsparkens forrige utforming ble klar i desember [[2005]], men i og med at Ranheim Fotball rykket opp i [[Adeccoligaen]] etter [[2. divisjon fotball for herrer 2009|2009]]-sesongen, ville [[Trondheim kommune]] finansiere en utbedring av idrettsparken med blant annet nytt kunstgressdekke og undervarme for alle banene. Dette ville være et ledd i Ranheim Fotballs videre utvikling av stadionet for å imøtekomme [[Norges Fotballforbund|NFF]]s krav for fotballarenaer i toppfotballen. Ranheim Fotball selv vil stå for utbygging av tribuneanlegg med rundt 1000 sitteplasser under tak, i tillegg til flombelysning tilrettelagt for TV-overføringer. Alt dette skulle etter planen være ferdig innen [[10. juli]] [[2010]], da første hjemmekamp etter sommerpausen i Adeccoligaen spilles,<ref>{{Kilde www|url=http://www.ranheimfotball.no/n40/Ranheim-stadion-ny-nummer-2-arena-i-Trondheim|tittel=Ranheim stadion - ny nummer 2 arena i Trondheim|utgiver=RanheimFotball.no|dato=2010-02-23|besøksdato=2010-02-24|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724084102/http://www.ranheimfotball.no/n40/Ranheim-stadion-ny-nummer-2-arena-i-Trondheim|arkivdato=2011-07-24}}</ref> men var ikke helt ferdigstilt på det tidspunktet. Det ble satt opp provisoriske tribuner med en kapasitet på 750 sitteplasser, noe som ga 2000 plasser totalt, klargjort for bruk ved hjelp av dugnad.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ranheimfotball.no/n40/Ranheim-stadion-ny-nummer-2-arena-i-Trondheim|tittel=Ranheim Stadion blir nye DnB NOR Arena|utgiver=RanheimFotball.no|dato=2010-07-06|besøksdato=2010-07-07|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724084102/http://www.ranheimfotball.no/n40/Ranheim-stadion-ny-nummer-2-arena-i-Trondheim|arkivdato=2011-07-24}}</ref> [[5. juli]] [[2010]] ble [[DNB (selskap)|DnB NOR]] (nå DNB) presentert som ny generalsponsor, samtidig som det nye stadionet ble døpt DnB NOR Arena.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ranheimfotball.no/n324/Ranheim-Fotball-innkaller-til-pressekonferanse|tittel=Ranheim Fotball innkaller til pressekonferanse|utgiver=RanheimFotball.no|dato=2010-07-05|besøksdato=2010-07-07}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Arenaen ble tatt i bruk første gang 11. juli 2010 da Ranheim tok i mot [[Løv-Ham]] i Adeccoligaen, en kamp som ble fulgt av 656 betalende tilskuere. Kampen satte imidlertid sin demper på åpningsfesten i og med at Ranheim tapte 1–3.<ref>{{Kilde www|url=http://fotball.adressa.no/forstediv/article174093.ece|tittel=Ranheims åpningsfest ble avlyst|utgiver=Adressa.no|dato=2010-07-12|besøksdato=2010-07-12|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100713234045/http://fotball.adressa.no/forstediv/article174093.ece|arkivdato=2010-07-13}}</ref> Den offisielle åpningen av arenaen fant imidlertid sted først 26. september 2010.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ranheimfotball.no/n474/-pning-av-DnB-NOR-Arena-meld-deg-paa-skytterkongen|tittel=Åpning av DnB NOR Arena, meld deg på skytterkongen|utgiver=RanheimFotball.no|dato=2010-09-25|besøksdato=2010-10-03}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I forkant av 2016-sesongen ble et nytt tribuneanlegg satt opp. Den nye tribunen har en kapasitet på 1500 sitteplasser, og i tillegg til den provisoriske tribunen får stadionet en kapasitet på 3000.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ranheimfotball.no/latest-news/article/tn7f33qgs58a1xakamuo8s7z9/title/ny-tribune-til-2016|tittel=Ny tribune til 2016|besøksdato=2016-07-15|forfattere=|dato=2015-05-21|forlag=RanheimFotball.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161005190050/http://www.ranheimfotball.no/latest-news/article/tn7f33qgs58a1xakamuo8s7z9/title/ny-tribune-til-2016|arkivdato=2016-10-05}}</ref> Dette er også kravet for spill i [[Eliteserien i fotball for menn]]. Totalkostnaden for tribunen er 80 millioner.

==Se også==

* [[Ranheim]]
* [[Ranheim Idrettslag]]
* [[Forza Ranheim]]
* [[Ranheim Fotball]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.nordicstadiums.com/extra-arena/ EXTRA Arena - Nordic Stadiums]

{{Fotballstadioner i Tippeligaen}}
{{Fotballstadioner i 1. divisjon}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Idrettsanlegg i Trondheim]]
[[Kategori:Fotballstadioner i Trøndelag]]
[[Kategori:Ranheim]]
[[Kategori:Ranheim Fotball]]

Kategori:Personer tilknyttet DNB

2024-10-11T14:46:00Z

51.175.235.27:

[[Kategori:DNB]]
[[Kategori:Personer etter tilknytning til virksomhet|DNB]]

MC

2024-10-05T17:06:18Z

51.175.235.27:

'''MC''', '''Mc''', '''mc''' eller '''mC''' kan vise til:

* [[Marineinfanteri]] (engelsk: ''marine corps'')
* [[Master of Ceremonies]], engelsk for [[seremonimester]]
* [[MasterCard]], kredittkortselskap
* [[Military Cross]], en militær utmerkelse
* Milli[[coulomb]] (mC) og megacoulomb (MC), enheter for elektrisk ladning
* [[Minecraft]], videospill
*[[Motorsykkel]] (engelsk: ''motorcycle'')
* [[Moscovium]], grunnstoff
* [[Musikkassett]] (engelsk: ''music casette)

==Se også==
* [[.mc]], Monacos toppnivådomene

{{Tobokstavsord M}}
{{Tobokstavsforkortelse}}

Lofotr Vikingmuseum

2024-09-23T14:53:16Z

51.175.235.27: /* Aktiviteter */

{{Infoboks museum}}
[[Fil:Viking museum -Longhouse.jpg|thumb|Rekonstruert [[Langhus (bygning)|langhus]] på Lofotr Vikingmuseum]]
[[Fil:Lofotr viking museum lofoten foto brage aronsen.jpg|thumb|Detalj av det rekonstruerte langhuset.{{Byline|Brage Aronsen.}}]]
[[Fil:Lofotr Vikingmuseet Borg 19.06.2012.jpg|thumb|Langhuset sett fra inngangen med kart over aktivitetsområdet.]]
'''Lofotr Vikingmuseum''' er et [[museum]] på [[Borg i Lofoten|Borg]] i [[Vestvågøy]], bygd opp rundt funn fra [[vikingtiden]].
Under utgravningenen avdekket man det største huset som hittil er funnet fra vikingtiden. Dette huset er rekonstruert i full størrelse, hele 83 meter langt.

== Navnet ==
''Lofotr'' er det opprinnelige navnet på [[Vestvågøya]].<ref>NRK.no: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_nordland/1733090.html Vil hete Lofoten]</ref> I dag skrives navnet [[Lofoten]] og brukes på de seks kommunene [[Vågan]], [[Vestvågøy]], [[Flakstad]], [[Moskenes]], [[Værøy]] og [[Røst]].

== Historie ==
De første arkeologiske utgravningene fant sted [[1986]]–[[1989]], og dette var også kimen til ideen om et eget museum. Hovedbygningen er tegnet av [[Boarch arkitekter]] ved [[Gisle Jakhelln]], og museet åpnet i juni [[1995]]. Museets formål «er å skape interesse for og kjennskap til nordnorsk jernalder og middelalder, spesielt vikingtid».<ref>Lofotr Vikingmuseum: [http://www.lofotr.no/Historikk_3.html Historie] {{Wayback|url=http://www.lofotr.no/Historikk_3.html |date=20080612055846 }}</ref>

Museet er et levende museum som vektlegger formidling av historien på en engasjerende og levende måte. Som gjest kan man oppleve vikingtiden i det rekonstruerte Høvdinghuset med spennende bo- og arbeidsmiljø, lukten av tjære og bål, utstillinger og den vakkert utsmykkede gildehallen. Museet har også to vikingskip (kopier av gokstadskip), rekonstruert [[smie]], [[naust]] og jernvinne. På gården finnes dyr av gamle raser (nordlandshester, nordlandsfe, villsau, villsvin). De arkeologiske utstillingene viser unike funn fra Borg og området rundt. Filmen «Drømmen om Borg» kan også ses her. Utstillingene er delikate og interessante og gjestene får tilgang på informasjon gjennom audioguider. I Høvdinghuset og ved vikingskipet møter gjestene vikinger.

Lofotr Vikingmuseum er åpent hele året, med reduserte åpningstider i vinterhalvåret.

Museet tilbyr i tillegg til dagsbesøk i museet også helaftener med mat og drikke på vikingvis, hvor gjestene kan møte Høvdingen sjøl og folket på gården. Dette er svært populært, særlig i bedriftsmarkedet.

== Lofotr Vikingfestival ==
Hvert år i august arrangeres «Lofotr Vikingfestival», en festival som tiltrekker seg deltakere fra hele [[Europa]] og gjester fra hele regionen.
Lofotr Vikingmuseum er således et levende museum med mange aktiviteter i sommermånedene.<ref>[http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival «Lofotr Vikingfestival 2018»] {{Wayback|url=http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival |date=20180802162522 }}, ''Lofotr Vikingmuseum''</ref> Festivalen i 2018 ble avholdte i tidsrommet 8. til 12. august. I et naturskjønt område og i autentiske omgivelser er det familievennlig lek, moro, historier, foruten konkurranser, marked, [[teater]], [[musikk]] og mer.<ref>[http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival/Program-2018 «Program for Lofotr Vikingfestival 2018»] {{Wayback|url=http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival/Program-2018 |date=20180802162520 }}, ''Lofotr Vikingmuseum''</ref> Det er også kurs og pedagogiske aktiviteter, eksempelvis for 2018 er det brikkeveving, [[broderi]] og håndarbeid som ble praktisert i vikingtiden; flere av fragmentene som er funnet i vikingtiden består av plissert ull og lin, det er således kurs i [[plissering]]; foredrag om bruk av planter og urter i vikingtid.<ref>[http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival/Workshop-kurs-m-m-2018 «Workshop, kurs, m.m. for Lofotr Vikingfestival 2018»]{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Lofotr Vikingmuseum''</ref>

Fra store deler av verden strømmer det unge og noe eldre mennesker til for å delta i aktivitetene, leve ut vikingdrømmen ved å gå kledd i vikingantrekk og arbeide som frivillige. Det er et meget internasjonalt snitt over de frivillige. Disse utfører forefallende praktisk arbeid, rydding, matlaging, aktivitetsledelse, fotografering, videofilming og annet.<ref>[http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival/Vil-du-vare-FRIVILLIG «Frivillige ved Lofotr Vikingfestival 2018»] {{Wayback|url=http://www.lofotr.no/no/Viking-/br-festival/Vil-du-vare-FRIVILLIG |date=20180802162618 }}, ''Lofotr Vikingmuseum''</ref>

== Aktiviteter ==
<gallery caption="Aktiviteter i langhuset">
Senja 17 076.jpg|Håndarbeid av kvinner i autentiske omgivelser og drakter, 2017
Senja 17 082.jpg|Musikkframføring, sang av tradisjonelle sanger, 2017
Senja 17 083.jpg|Historiefortelling inne i langhuset, 2017
</gallery>
<gallery caption="Aktiviteter ved vikingleiren">
Senja 17 091.jpg|Bueskyttere ved vikingleiren, 2017
Senja 17 092.jpg|Fra teltleiren, 2017
Senja 17 093.jpg|En kriger som sliper sin stridsøks, 2017
Senja 17 094.jpg|En skotsk finsmed sammen med to kvinner i tradisjonelle drakter, 2017
Senja 17 103.jpg|Egge vikinglag, 2017
Senja 17 105.jpg|Egge vikinglag med salgsvarer, 2017
Senja 17 115.jpg|Vikingbarn med håndlagde leker, 2017
Senja 17 097.jpg|Vikingskip i sine rette omgivelser, 2017.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.lofotr.no Lofotr Vikingmuseum]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Vestvågøy]]
[[Kategori:Museer i Nordland]]
[[Kategori:Museer etablert i 1995]]
[[Kategori:Vikingtidsmuseer]]
[[Kategori:Kultur i Vestvågøy]]

Royal Air Force

2024-09-21T07:04:23Z

51.175.235.27:

{{Infoboks flyvåpen
| navn = Royal Air Force
| norsknavn = Storbritannias Luftforsvar
| bilde = RAF-Badge.svg
| grunnlagt = 1918
| land = Storbritannia
| størrelse = 998 flyvemaskiner, hvorav 300-400 kampfly
| kriger = Første verdenskrig Andre verdenskrig Falklandskrigen [[Gulfkrigen]] Kosovo Afghanistan Irak
| rundel = RAF roundel.svg
| emblem = Air Force Ensign of the United Kingdom.svg
| angrep = [[Panavia Tornado]] GR4
| bombe = Intet, men [[Panavia Tornado]] GR4 kan bære atomvåpen
| multirolle = [[Eurofighter Typhoon]]
| jager = [[Panavia Tornado]] F3
| patrulje = [[Hawker Siddeley Nimrod]]
| trening = [[BAE Hawk]]
| transport = [[Boeing C-17 Globemaster III|C-17 Globemaster]], [[C-130 Hercules]]
| tankfly =
}}
[[Fil:Logo of the Royal Air Force.svg|thumb|Logo]]
'''Royal Air Force''' ('''RAF''') er [[Storbritannia]]s [[flyvåpen]]. RAF ble etablert 1. april 1918 da [[Royal Flying Corps]] og [[Royal Naval Air Service]] ble slått sammen.

== Historie ==
=== Første verdenskrig ===
Royal Air Force ble opprettet som en selvstendig forsvarsgren i [[første verdenskrig]]s sluttfase i 1918, ved en sammenslåing av [[Royal Flying Corps]] og [[Royal Naval Air Service]], det vil si hærens og marinens flyvåpen. Den ble understilt [[Air Ministry]].

RAFs første fredsår ble kjennetegnet av knappe ressurser og kamp for å overleve som selvstendig våpengren. Stor betydning for det sistnevnde hadde RAFs effektive selvstendige operasjoner som flyvende kolonial «politistyrke» i blant annet i det nordvestre [[Britisk India]] og i [[Afghanistan]].

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Hawker Sea Hurricanes.jpg|thumb|[[Hawker Hurricane|Sea Hurricane Mk. IB]] i formasjon i desember 1941.]]
Som militær formasjon er RAF trolig mest kjent for sin innsats under [[andre verdenskrig]]. På sensommeren og høsten 1940 utkjempet RAF det såkalte [[Slaget om Storbritannia]], da RAFs tallmessig underlegne jagerflyformasjoner klarte å hindre [[Nazityskland]]s flyvåpen [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] den overlegenhet i luften som ville vært nødvendig for en tysk landstigningsoperasjon i sørlige [[England]].

RAFs tallmessig personelt og ressursmessig største operasjon under andre verdenskrig var de nattlige bomboffensiver mot [[Tyskland]], påbegynt i større skala i [[1942]]. Da offensiven var på sitt mest intensive var angrep mot tyske byer med mer enn 1 000 tunge [[bombefly]] vanlige. RAFs bombeflykorps ([[Bomber Command]]) tapte over 50 000 mann flyvende personal i de tre år operasjonene pågikk.

Bombeoffensiven er et omdiskutert emne blant krigshistorikere. Den dårliige presisjon i den tidens [[radar]] och siktehjelpemiddel gjorde nattbombing temmelig upresis og forårsaket store lidelser hos den tyske sivilbefolkning. Den militære effekt, både på den tyske krigsindustri og den sivile moral, er også blitt diskutert.

== Etterkrigstiden ==
[[Fil:Tornado No2 (AC) Sqm.jpg|thumb|Panavia Tornado.]]
I etterkrigstiden deltok RAF i en mengde mer begrensede operasjoner, for eksempel mot rebellstyrker i [[Malaysia]] (daværende Malaya) på sent 1940- og tidlig 1950-tall, [[Suezkrisen]] 1956 og [[Falklandskrigen]] 1982. Senere har RAF-styrker operert både i [[Gulfkrigen]] 1991, i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet, i Afghanistan 2000 og [[Irakkrigen]] 2003.<ref>[http://www.raf.mod.uk/history/raftimelinehomepage.cfm RAF - RAF Timeline] {{Wayback|url=http://www.raf.mod.uk/history/raftimelinehomepage.cfm |date=20091012073249 }}</ref>

== Organisasjon ==

Øverste sjef for RAF, ''Chief of the Air Staff'' (CAS), er siden 2016 [[luftmarskalk]] [[Peter Hillier]].

Grupper (''groups''') er den nåværende høyeste operative inndelingen i RAF. Etter nedleggelsen av 3 Group er det to aktive grupper:

* 1 Group eller Air Combat Group: Har ansvaret for alle kampfly, inkludert [[Joint Force Harrier]], og har syv flyplasser i Storbritannia plus RAF Unit Goose Bay i [[Canada]], som brukes utelukkende til trening.

* 2 Group eller Air Combat Support Group: Har ansvaret for strategiske og taktiske transportfly, [[RAF-regimentet]], [[lufttanking|tankfly]] og [[ISTAR]] og redningsoperasjoner.

Mindre inndelinger er flystasjoner, [[ving]]er og [[skvadron]]er.

== Materiell ==

=== Dagens ===
'''Angrepsfly / jagerbombere'''
* [[Panavia Tornado]] GR4 – britisk navn på oppgradert Tornado IDS (Interdicton/Strike)

'''Multirolle kampfly'''
* [[Eurofighter Typhoon]]

'''Etterretning, overvåkning, ildledning og rekognosering (ISTAR)'''
* [[Boeing E-3 Sentry|Boeing Sentry AEW1]]
* [[Boeing RC-135 Rivet Joint|Boeing RC-135W Rivet Joint]]
* [[Raytheon Sentinel|Raytheon Sentinel R1 ASTOR]]
* [[Beechcraft Super King Air|Beechcraft Shadow R1]]

'''Tanker og transport'''
* [[Boeing C-17 Globemaster]]
* [[Lockheed C-130 Hercules|Lockheed Hercules C4 / C5]]
* [[Airbus A330 MRTT|Airbus Voyager KC2 / KC3]]
* [[Airbus A400M|Airbus A400M Atlas]]

'''Små transportfly'''
* [[BAe 146|BAe 146 CC2]]

'''Helikopter'''
* [[CH-47 Chinook]]
* [[Aérospatiale Puma]]
* [[Bell 412|Bell Griffin HT1 / HAR2]]
* [[AgustaWestland AW109|AW109SP GrandNew]]
* [[Eurocopter AS350|Airbus Squirrel HT1]], fases ut i løpet av 2018 {{bestfør|01012018}}

'''Treningsfly'''
* [[BAe Hawk]] T1, T2
* Beechcraft King Air B200, B200GT, fases ut i løpet av 2018 {{bestfør|01012018}}
* [[Short Tucano]], fases ut innen 2019
* [[Grob 115|Grob 115E Tutor T1]]
* [[Grob 120TP|Grob 120TP Prefect]]

'''UAV'''
* [[General Atomics MQ-9 Reaper]]

=== Fremtidig ===
* [[F-35]]B
* [[Boeing P-8 Poseidon]]
* [[Raytheon T-6 Texan II|Beechcraft T-6C Texan II]], treningsfly planlagt tatt i bruk 2019 {{bestfør|01012019}}
* [[Embraer Phenom 100]], treningsfly planlagt tatt i bruk 2018 som erstatning for King Air B200/B200GT
* [[Airbus H135|Airbus H135 Juno]], treningshelikopter planlagt tatt i bruk januar 2018 {{bestfør|01012018}}
* [[Eurocopter EC145|Airbus H145 Jupiter]], treningshelikopter planlagt tatt i bruk januar 2018 {{bestfør|01012018}}

== Liste over britisk-produserte fly brukt av RAF ==
'''Observasjonsfly:'''

'''Jagerfly og jagerbombere'''
# [[Sopwith Camel|Sopwith «Camel»]]
# [[Armstrong Whitworth Siskin]]
# [[Supermarine Spitfire|Supermarine «Spitfire»]]
# [[De Havilland Mosquito|De Havilland «Mosquito»]]
# [[Hawker Hunter|Hawker «Hunter»]]
# [[English Electric Lightning| English Electric «Lightning»]]

'''Bombefly'''
# [[Avro Vulcan|Avro «Vulcan»]]

== Bildegalleri over flytyper ==
<gallery>
Fil:Mosquito 600pix.jpg|[[De Havilland Mosquito]]
Fil:Spitfire F VB BM597.jpg|En bevart [[Supermarine Spitfire]] VB
Fil:Lightning.inflight.arp.750pix.jpg|[[English Electric Lightning]]
Fil:Chinook.hc2.za677.arp.jpg|[[CH-47 Chinook]]
Fil:Vulcan.delta.arp.jpg|[[Avro Vulcan]]
</gallery>

== Se også ==

* [[Slaget om Storbritannia]]
* [[RAF Bomber Command]]
* [[RAF Fighter Command]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{UKs forsvar}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Royal Air Force| ]]

Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

2024-09-20T14:20:11Z

51.175.235.27:

{{kildeløs}}
{{original forskning}}
'''Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin''', '''NST''' var et senter ved [[Universitetssykehuset Nord-Norge]]. Senteret ble nedlagt 31. desember 2015.

NST var samarbeidssenter for [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO). Denne funksjonen er overført til '''[[Nasjonalt senter for e-helseforskning]]'''.

== NSTs samfunnsoppdrag ==
NST hadde sitt oppdrag fra helsemyndighetene, og bidro med:
* rådgivning knyttet til organisering og implementering av e-helse og telemedisinsk praksis i helsesektoren
* forskning på fremtidige løsninger innen samhandling, telemedisin og e-helse
* utvikling av telemedisinsk teknologi fra idé til produkt og tjeneste

NSTs kjernekompetanseområde var definert som kunnskap, løsninger og teknologi som skulle understøtte samhandling, og samarbeid med og mellom pasienter og helsepersonell. NST bidro til å realisere nasjonale helsepolitiske mål.

== NST og samhandling ==
NST bidro til god samhandling i helsetjenesten siden 1993. Telemedisinske løsninger, e-helse og teknologiske verktøy gir borgerne enklere og bedre tilgang på helsetjenester. Bedre samhandling gjør helsepersonells kompetanse og tjenester mer tilgjengelige, og samfunnets ressurser utnyttes dermed bedre.
IKT, telemedisin, e-helse og velferdsteknologi er svært viktige virkemidler for å realisere samhandlingsreformen. NST hadde viktig kunnskap og erfaring innenfor dette området, og hadde et ansvar for å bidra til at reformen fikk best mulig effekt både for borgere og helsepersonell.
Geografisk og organisasjonsmessig nærhet til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gjorde det enkelt for NST å prøve ut samhandlingsteknologi og nye løsninger, gjerne i stor skala.

== Forskningsbasert virksomhet ==
NSTs virksomhet var forskningsbasert. NST benyttet anerkjente og aksepterte metoder for etablering av kunnskap og gjennomføring av utviklingsarbeid. Et tett og godt kontaktnett både nasjonalt og internasjonalt bidro til at kunnskap ble delt og distribuert, og at relevante og etterspurte problemstillinger dannet grunnlaget for forskning og utvikling. Gjennom fremtidsrettet forskning og rådgiving innenfor telemedisin og e-helse var NST en sentral partner i utviklingen og fornyingen av helse- og omsorgsektoren. NST bidro til å forbedre, forenkle og effektivisere samhandling i og mellom nivåene i helsesektoren. NST var partner og vertskap for Tromsø Telemedicine Laboratory, et «senter for forskningsdrevet innovasjon».

== Brukerorientert forskning ==
NSTs forskning var brukerorientert. For å sikre at løsningene fungerer på best mulig måte, involveres ofte brukergrupper i utviklingsprosessen. Som en del av Universitetssykehuset Nord-Norge hadde NST tilgang til helsearbeidere og pasientgrupper innen de fleste fagområder. NST hadde fokus på klinisk relevant forskning og utvikling innenfor telemedisin og e-helse. Som nasjonalt kompetansesenter hadde NST samarbeid med nasjonale og internasjonale fag- og forskningsmiljøer.

Gjennom forskning og tjenesteutvikling bidro NST til kompetanseutvikling og kunnskapsdeling både mellom helsearbeidere, og mellom helsetjenesten og befolkningen.

Ny teknologi kan forenkle, men også endre kompetanseutvikling og kunnskapsdeling både på tvers av fag og nivåer i helsetjenesten, og mellom helsearbeidere og brukere. NST hadde kunnskap, metoder og modeller for nødvendige organisasjonsendringer ved innføring av e-helse og telemedisinske tjenester.

== Se også ==
* [[Etat for gradert samhandling]]

[[Kategori:Norges helsevesen]]
[[Kategori:Helseinformatikk]]

Cathrine Thorleifsson

2024-09-20T12:11:01Z

51.175.235.27:

{{Infoboks forsker}}
'''Marie Cathrine Moe Thorleifsson''' (født 1982) er en norsk-amerikansk forsker og politisk [[Antropologi|antropolog]]. Hun er [[førsteamanuensis]] ved [[Sosialantropologisk institutt (UiO)|Sosialantropologisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun har også vært forsker ved [[Senter for ekstremismeforskning]].<ref name=uio>{{Kilde www|url=https://www.sv.uio.no/c-rex/personer/vit/mariecmo/index.html|tittel=Cathrine Thorleifsson|besøksdato=2022-09-04|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]}}</ref> Hennes forskingsinteresser omfatter studier av [[nasjonalisme|ytre høyre, nasjonalisme]], radikalisering, [[rasisme]] og politisk vold. Fra 2022 til 2024 var hun leder for [[Ekstremismekommisjonen]].<ref name="khrono">{{Kilde www|url=https://khrono.no/ekstremismekommisjonen-er-pa-plass-forsker-skal-lede/695934|tittel=Ekstremismekommisjonen er på plass, forsker skal lede|besøksdato=2022-09-04|verk=Khrono}}</ref>

== Karriere ==
Hun har en doktorgrad i antropologi fra [[London School of Economics]] and Political Science (2012). Fra 2007 til 2009 gjorde Thorleifsson feltarbeid i Israel i grensebyen Kiryat Shemona. Hun utviklet teoretiske innsikter om nasjonalismen skiftende karakter og hvordan identitet forhandles i hverdagsliv og i kontekst av krig og konflikt. Thorleifsson har studert arabisk ved Universitetet i Damaskus og hebraisk ved Universitetet i Haifa.

Etter doktorgraden jobbet hun med postdoktorprosjektet «Nasjonalistiske responser på krisene i Europa» som utforsket renasjonaliseringsprosesser i Europa. Basert på feltarbeid i Ungarn og England undersøkte hun drivere for ytre høyre partier og bevegelser, som inngikk i et større forskningsprosjekt om globalisering ledet av [[Thomas Hylland Eriksen]]. Hun har senere forsket på hvordan muslim-fiendtlige og [[antisemittisme|antisemittiske]] fiendebilder blir produsert og formidlet i digitale subkulturer. Hun arbeider fra 2021 med det EU-finansierte prosjektet DRIVE som utforsker hva som driver høyreekstrem og islamistisk radikalisering i Nederland, Danmark, Norge og Storbritannia. Hun var ansatt som forsker ved [[Senter for ekstremismeforskning]] fra 2016 til 2022 og ble i 2022 [[førsteamanuensis]] ved [[Sosialantropologisk institutt (UiO)|Sosialantropologisk institutt]].<ref name="uio" />

I tillegg til forskning har hun jobbet for FNs utviklingsprogram i Damaskus (2005) og utført konsulentoppdrag for Utenriksdepartementet og EU-kommisjonen om radikalisering og forebygging av ekstremisme. Thorleifsson bidrar jevnlig med ekspertanalyser og er en ettertraktet foredragsholder nasjonalt og internasjonalt.

Hun ble i 2022 utnevnt av regjeringen til leder for [[Ekstremismekommisjonen]], som hadde som oppgave å analysere kunnskap og komme med anbefalinger for å forbedre evnen til å forebygge [[radikalisering]] og [[ekstremisme]].<ref name="khrono" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/k65Xwk/cathrine-thorleifsson-hatet-er-midt-iblant-oss-vi-kan-ikke-dytte-det-til-utkanten|tittel=Cathrine Thorleifsson: – Hatet er midt iblant oss. Vi kan ikke dytte det til utkanten.|besøksdato=2022-09-04|verk=Aftenposten}}</ref>

I 2023 ble hun tildelt [[Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo|Formidlingsprisen]] av Universitetet i Oslo for sitt forskningsarbeid på terror og høyreekstrem ideologi.<ref>{{Kilde www
|url =https://www.uio.no/om/utmerkelser/priser/universitetsstyrets-priser/formidlingsprisen/|tittel =Formidlingsprisen|besøksdato = 2024-05-13|utgiver = Universitetet i Oslo}}</ref> I 2024 ble hun tildelt prisen [[Fangenes Testamente]] som gis til «den eller de som i skrift, tale eller handling medvirker til opplysning som fremmer forståelsen av Det Onde slik at vi bedre skal bli i stand til å bygge barrierer mot det i vårt eget sinn. Prisen går i særdeleshet til forskere som har brukt av sin tid, kunnskap og innsikt for å bygge opp en reell beredskap mot ondskap – og til fremme for fred.» (''Fra statuttene for prisen.'')

== Bibliografi i utvalg ==
* ''Nationalist responses to the crises in Europe: old and new hatreds''. [[Routledge]], 2019.
* ''Nationalism and the Politics of Fear in Israel: Race and Identity on the border with Lebanon''. I.B. Tauris, 2015.

* Thorleifsson, Cathrine (2023) ''Innocence Reinvented: Far Right Mythmaking in Hungary.'' In ''Polarized Pasts: Heritage and Belonging in Times of Political Polarization.'' Edited by Elisabeth Niklasson. London: Berghan Books

* Thorleifsson, Cathrine (2022) "Kos og kaos: Om identitet og tilhørighet blant unge norske jøder". I Jødisk: Identitet, praksis og minnekultur. Redigert av Cora Alexa Døving. Universitetsforlaget.

* Thorleifsson, Cathrine (2021) Lone actors with shared ideas. ''Mainstreaming the Global Radical Right''. Edited by Eviane Leidig. Ibidem-Verlag.

* Thorleifsson, Cathrine (2020) ''Understanding dehumanisation: how scholarship can defend the human in an era of illiberal nationalism''. In ''Research and Human Rights.'' Edited by Jakob Lothe. Oslo: Novus Press. .

* Thorleifsson, Cathrine & Jupskås, Anders Ravik (2019) Defending the Endangered Nation: Nordic Identitarian Christianism in the Age of Migration. In ''Contested Hospitalities in a time of migration: religious and secular counterspaces in the Nordic region.'' Edited by Synnøve Bendixsen and Trygve Wyller. London: Routledge.

* Thorleifsson, Cathrine (2019) The appeal of populist nationalism in the age of accelerated change. In ''Tracking the Rise of the Radical Right Globally.'' Edited by William Allchorn. Suttgart: Ibidem-Verlag/ Columbia University Press. ISBN 139783838273266.

* Thorleifsson, Cathrine (2019) Donald Trump Declares Himself A “Nationalist”. In ''Tracking the Rise of the Radical Right Globally.'' Edited by William Allchorn. Suttgart: Ibidem Verlag/ Columbia University Press. ISBN 139783838273266.

* Thorleifsson, Cathrine & Eriksen, Thomas Hylland (2018) Human waste in the land of abundance: Two kinds of Gypsy indeterminacy in Norway. In ''Indeterminacy: Waste, Value and the Imagination''. Edited by Catherine Alexander and Andrew Sanchez. Oxford: Berghan Books.

* Thorleifsson, Cathrine (2017) From Coal to Ukip: The struggle over identity in post-industrial Doncaster. In ''An Overheated World: An Anthropological History of the Early Twenty-first Century.'' Edited by Thomas Hylland Eriksen. London: Routledge.

* Thorleifsson, Cathrine (2016) Guarding the Frontier: On Nationalism and Nostalgia in an Israeli Border town. In ''Identity Destabilised: Living in an overheated world''. Edited by Thomas Hylland Eriksen and Elisabeth Schober. London: Pluto Press.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|no}} [https://www.sv.uio.no/sai/personer/vit/mariecmo/ Cathrine Thorleifsson] hos [[Universitetet i Oslo]]
* {{Somelenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thorleifsson, Cathrine}}
[[Kategori:Norske sosialantropologer]]
[[Kategori:Antropologer fra USA]]
[[Kategori:Personer fra USA av norsk opphav]]
[[Kategori:Nordmenn født i USA]]
[[Kategori:Personer fra Washington, D.C.]]

Brocardicum

2024-09-18T15:47:28Z

51.175.235.27:

{{refforbedre|dato=2024}}
[[Fil:Extract from Burchard of Worms' Decretum.jpg|thumb|right|Side fra ''Decreti'', av Burchard av Worms]]
'''Brocardicum''',<ref>{{DuCange}}; og [http://logeion.uchicago.edu/index.html#brocardicum Dictionary of Medieval Latin from British Sources].</ref> eller '''brocardus''', er en setning som kort og fyndig uttrykker en rettregel. Ordet ''brocardus''/''brocardicum'' antas å være avledet fra [[Burchard av Worms|Burchard]] <ref>Devoto-Oli,''Il dizionario della lingua italiana'', s. 286 om ordet «brocardo»</ref> (død [[1025]]), som var biskop av [[Worms]] og skrev om kirkerett i samlingen «Collectarium canonum» også kalt «Decretum» – og ''Leges et Statuta familiae S. Petri Wormatiensis''.

==Noen ''brocardi''==
*[[Ambulatoria est voluntas testantis usque ad vitae supremum exitum]].
*[[Constat ad salutem civium inventas esse leges]].
*[[Graviore culpa, gravior poena]].
*[[Lex specialis derogat generali]].
*[[Ne procedat iudex ex officio]].
*[[Nemo tenetur edere contra se]].
*[[Non esse et non probari paria sunt]].
*[[Quod nullum est nullum producit effectum]].
*[[Quod non est in actis non est in mundo]]
*[[Sententia debet esse conformis libello]]
*[[Si impossibilis condicio obligationibus adiiciatur, nihil valet stipulatio]].
*[[Tempus regit actum]].
*[[Vigilantibus non dormientibus iura succurrunt]].

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
*[https://web.archive.org/web/20160304030953/http://www.silviamota.com.br/direito/diversos/brocardos.htm Brocardi]

[[Kategori:Brocardi| ]]

Georges Pompidou

2024-09-14T20:59:04Z

51.175.235.27:

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Frankrikes presidenter|Frankrikes president]]
| periode = 1969–1974
| forgjenger = [[Charles de Gaulle]]
| etterfølger = [[Valéry Giscard d'Estaing]]
}}
'''Georges Jean Raymond Pompidou''' (1911–1974) var en fransk politiker ([[Union pour la défense de la République|UDR]]) som var [[Frankrikes president]] fra 1969 til sin død i 1974.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Etter sin [[khâgne]] ved [[Lycée Louis-le-Grand]], der han ble en venn av den senere senegalesiske dikter og statsmann [[Léopold Sédar Senghor]], tok han eksamen fra [[École normale supérieure]] med en [[agrégation]]sgrad i litteratur.

Han underviste så i litteratur ved [[lycée Henri IV]] i Paris til han ble ansatt i 1953 av [[Guy de Rothschild]] til en stilling hos [[NM Rothschild and Sons|Rothschild]]. I 1956 ble han bankens administrerende direktør, og hadde denne stillingen til 1962. Han ble underveis engasjert av [[Charles de Gaulle]] til å ivareta ''Anne de Gaulle''-fondet for [[Downs syndrom]] (de Gaulles datter Anne hadde Downs syndrom).{{tr}}

=== Politikk ===
Som en nær støttespiller til [[Charles de Gaulle]] tjenestegjorde han under ham som statsminister fra 16. april 1962 til 13. juli 1968. Som statsminister under [[Mai 1968|studentdemonstrasjonene i 1968]] fikk Pompidou et godt omdømme for å ha sørget for at demonstrasjonene gikk fredelig for seg. Han trakk seg som statsminister etter å ha vunnet parlamentsvalget 23. og 30. juni 1968.

Hans sterke posisjon, særlig etter håndteringen av studentdemonstrasjonene, gjorde at mange så på ham som de Gaulle naturlige etterfølger da de Gaulle trakk seg som president, og Pompidou erklærte sitt kandidatur i januar 1969, og ble valgt ved valgene 15. juni samme år.<ref name="snl">{{Kilde www|forfatter=[[Tim Greve]]|tittel=Georges Pompidou|url=https://snl.no/Georges_Pompidou|utgiver=[[Store norske leksikon]]|dato=28. desember 2012|besøksdato=21. desember 2015}}</ref>

Skjønt han var gaullist, var Pompidou mer pragmatisk en de Gaulle, noe som viste seg ved at han la til rette for at [[Storbritannia]] fikk ble medlem av [[EF]] den 1. januar 1973. Han la ut på en industrialiseringsplan og initierte [[Arianespace]]-prosjektet, så vel som [[TGV]], og fremmet det franske sivile atomprogram. Han var skeptisk til sin statsminister [[Jacques Chaban-Delmas]] «nye samfunn»-program. I 1972 erstattet han Chaban-Delmas med [[Pierre Messmer]], en mer konservativ gaullist.

Mens venstreopposisjonen organiserte seg og fremla et «fellesprogram» før velgene i 1973, klarte Pompidou å utvide sin presidentielle majoritet ved å knytte til sentristiske pro-europeiske partier. Han engasjerte seg også for problemløsning på regionale og lokale plan, og styrket dermed også sit parti, Union des Democrates pour la Ve République (UDR), som dermed ble en sentral og varig drivkraft i den gaullistiske bevegelse.<ref>Frank L. Wilson, "Gaullism without de Gaulle," ''Western Political Quarterly'' (1973) 26#3 pp. 485-506 [http://www.jstor.org/stable/446435 in JSTOR]</ref>

Utenrikspolitisk kunne landet dra fordel av at [[USA]] ivret etter å bedre sitt forhold til Frankrike nå etter at de Gaulle var ute av bildet. Den nye amerikanske presidenten, [[Richard Nixon]], og hans ledende rådgiver, [[Henry Kissinger]], satte pris på Pompidou; de var enige med hverandre om de fleste spørsmål. Pompidou tok også sikte på å nære gode forbindrelser til de nylig selvstendige tidligere franske kolonier i Afrika. I 1971 besøkte han [[Mauritania]], [[Senegal]], [[Elfenbenskysten]], [[Kamerun]] og [[Gabon]]. Han tilbød, uten en bismak av gammel paternalisme, samarbeid og finansiell assistanse. Han var også opptatt av tettere bånd til landene i Nord-Afrika og Midtøsten.<ref>Edward A. Kolodziej, ''French Foreign Policy under de Gaulle and Pompidou: The Politics of Grandeur'' (1974).</ref>

Han bestrebet seg på å modernisere hovedstaden Paris på forskjellige vis. Han stod i spissen for et nytt museum for moderne kunst - Centre Beaubourg (etter hans død ble det hetende [[Centre Pompidou]]) i utkanten av [[Le Marais|Marais]]-området i Paris.

Han døde mens han satt i embetet, av [[Waldenströms sykdom]], den 2. april 1974.

== Referanser ==
<references />
{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Michel Debré]]|Hva=[[Frankrikes statsminister]]|Startår=[[1962]]|Sluttår=[[1968]]|Etterfølger=[[Maurice Couve de Murville]]}}
{{Sluttboks}}

{{Frankrikes presidenter etter 1947}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pompidou, Georges}}
[[Kategori:Franske presidenter]]
[[Kategori:Franske statsministere]]
[[Kategori:Personer fra departementet Cantal]]

Satya Nadella

2024-09-14T07:22:49Z

51.175.235.27:

{{Infoboks biografi}}
'''Satya Narayana Nadella''' (født 1967) er en indisk-amerikansk næringslivsleder og administrerende direktør i Microsoft. Han startet sin Microsoft-karriere i 1992, og hadde en rekke ledende stillinger i ulike deler av konsernet før han overtok toppstillingen etter Steve Ballmer i februar 2014.<ref>{{Kilde www|url=http://www.microsoft.com/en-us/news/exec/nadella/|tittel=Satya Nadella: Chief Executive Officer|besøksdato=2017-11-08|dato=2014-02-20|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140220185046/http://www.microsoft.com/en-us/news/exec/nadella/|arkivdato=2014-02-20}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}
{{Stubb}}

{{STANDARDSORTERING:Nadella, Satya}}
[[Kategori:Personer tilknyttet Microsoft]]
[[Kategori:Personer i databransjen]]
[[Kategori:Forretningsfolk fra USA]]
[[Kategori:Personer fra Hyderabad i India]]

Avdeling for rettsmedisinske fag

2024-09-13T07:52:36Z

51.175.235.27:

'''Avdeling for rettsmedisinske fag''' er en avdeling i Klinikk for laboratoriemedisin ved [[Oslo universitetssykehus]], opprettet 1. januar 2017 for å overta [[rettsmedisin]]ske oppgaver fra [[Folkehelseinstituttet]].<ref>{{Kilde www |url=https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/rettsmedisinske-fag-inn-i-ous |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-01-09 |arkiv-dato=2017-01-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170110015008/https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/rettsmedisinske-fag-inn-i-ous |url-status=død }}</ref>

Avdelingen er organisert i ni seksjoner og har ca. 230 ansatte innen tjenesteproduksjon og forskning i de tre hovedvirksomhetsområdene [[rettstoksikologi]], [[rettsgenetikk]] og [[rettspatologi]]/[[klinisk rettsmedisin]]. Rettsgenetikk og rettspatologi er lokalisert på [[Rikshospitalet]] og i Gaustadalléen 30, mens Rettstoksikologi holder til i Lovisenberggata 6.<ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/div/rettsmedisin/rettstoks/endring-i-adresser-og-kontakt/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-01-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170110085908/https://www.fhi.no/div/rettsmedisin/rettstoks/endring-i-adresser-og-kontakt/ |arkivdato=2017-01-10 |url-status=død }}</ref>

Avdelingen har dessuten nasjonalt ansvar for å gi råd til [[Utlendingsdirektoratet]] om medisinske aldersvurderinger av enslige mindreårige [[asylsøker]]e.<ref>{{kilde www |url=https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/medisinsk-aldersvurdering-som-grunnlag-for-udis-aldersfastsettelse |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-01-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170110015512/https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/medisinsk-aldersvurdering-som-grunnlag-for-udis-aldersfastsettelse |arkivdato=2017-01-10 }}</ref>

==Se også==
* [[Rettsmedisinsk institutt]]

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-for-laboratoriemedisin/avdeling-for-rettsmedisinske-fag Nettside]

[[Kategori:Oslo universitetssykehus]]
[[Kategori:Rettsmedisin]]
[[Kategori:Etableringer i 2017]]

Marte Eidsand Kjørven

2024-09-13T06:12:25Z

51.175.235.27: Ny side: {{infoboks forsker}} '''Marte Eidsand Kjørven''' (født 1982) er en norsk jurist som er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har master i rettsvitenskap fra 2007 og ph.d. fra 2016.<ref>[https://www.jus.uio.no/ifp/personer/vit/martekj/]</ref> Kjørven ble professor i 2019. Hun har tidligere arbeidet som advokatfullmektig i et advokatfirma og som rådgiver i Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling. == Referanse…

{{infoboks forsker}}
'''Marte Eidsand Kjørven''' (født 1982) er en norsk [[jurist]] som er professor i rettsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun har [[master i rettsvitenskap]] fra 2007 og [[ph.d.]] fra 2016.<ref>[https://www.jus.uio.no/ifp/personer/vit/martekj/]</ref>

Kjørven ble professor i 2019. Hun har tidligere arbeidet som [[advokatfullmektig]] i et advokatfirma og som rådgiver i [[Lovavdelingen|Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{nettsted}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske jusprofessorer]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]

Den søratlantiske anomalitet

2024-09-11T06:35:58Z

51.175.235.27:

[[Fil:SAA 2020.png|thumb|Styrken på magnetfeltet til jorda, pr 2020 ({{val||e=-9|ul=T}})]]
'''Den søratlantiske anomalitet''' ('''SAA''') er et område hvor [[Jorden]]'s indre [[Van Allen-beltene|Van Allen-belter]] kommer nærmest [[Jordens overflate]], ned til en breddegrad på {{convert|200|km|mi|-1}}. Dette gir en økt [[fluks]] av energetiske partikler i denne regionen og utsetter roterende [[satellite]]r (inkludert [[ISS]]) til nivåer av [[ioniserende stråling]] som er høyere enn vanlig.

Effekten forårsakes av [[Konsentrisk|ikke-konsentrisiteten]] til Jorden og dens magnetiske [[dipol]] og har nylig blitt observert å øke i intensitet. SAA er regionen nær Jorden hvor [[Jordens magnetfelt]] er svakest relativt til et idealisert Jord-sentrert dipolfelt.

Området er kjent for å ha forårsaket flere problemer for satelitter, der i blant ødeleggelsen av Hitomi, et av japans største romteleskoper. <ref>{{cite news|title=Japan's most powerful X-ray satellite is dead|work=[[Engadget]]|last=Moon|first=Mariella|date=29. april 2016|url=https://www.engadget.com/2016-04-29-rip-hitomi.html|access-date=April 29, 2016}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Atlanterhavet]]
[[Kategori:Jordens magnetosfære]]
[[Kategori:Sør-Amerikas geologi]]

Kontraktør

2024-09-11T06:06:54Z

51.175.235.27:

{{nøyaktighet}}
En '''kontraktør''' er en part (gjerne en privat næringsdrivende eller et [[firma]]) som etter [[kontrakt]] påtar seg å utføre en spesifikk jobb, så som leveranser av varer og/eller [[tjeneste]]r.<ref>{{Kilde www|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kontrakt%C3%B8r&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal|tittel=Bokmålsordboka (digital utgave)|besøksdato=14. september 2016|forfattere=|dato=|forlag=Språkrådet/Universitetet i Bergen|sitat=}}</ref>

== Hovedkontraktør/underkontraktør(er) ==
I juridisk terminologi benyttes også de avledede begrepene ''hovedkontraktør'' og ''underkontraktør''. Da inngås det en avtale (som er det samme som en kontrakt) mellom kjøper og selger av varen/tjenesten. Hvis selgeren har behov for å kjøpe varer og/eller tjenester av andre for å kunne oppfylle avtalen med kjøperen, må selgeren inngå separate avtaler om slike ''underleveranser''. I så fall vil den som selger sluttproduktet innta rollen som hovedkontraktør, og den eller de som leverer varer/tjenester som er bestanddeler i sluttproduktet inntar rolle(r) som underkontraktør(er). Kjøperen av sluttproduktet vil da ha kun én avtalepart å forholde seg til, nemlig den som leverer sluttproduktet, altså hovedkontraktøren. Hovedkontraktøren er ansvarlig for at underkontraktørene leverer den kvaliteten som er nødvendig for at sluttproduktet skal oppfylle kravene i hovedkontrakten. Et eksempel på bruk av denne terminologien finnes i «Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land» (kortform: ''Instruks om [[Petroleumstilsynet]]'').<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2003-12-19-1594?q=kontraktør|tittel=Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land.|besøksdato=14. september 2016|forfattere=Arbeids- og sosialdepartementet|dato=2003-12-19|forlag=Lovdata|sitat=2. Prinsipper for utforming av regelverk og oppfølging: (---) Regelverket skal blant annet stille krav om en helhetlig styring av virksomheten, plassere ansvar for forsvarlig virksomhet hos deltakerne i virksomheten, og stille krav til oppfølging av underleverandører/kontraktører.}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ord og uttrykk]]

Van Allen-beltene

2024-09-10T18:25:53Z

51.175.235.27:

[[Fil:Radiation_belts4.jpg|thumb|Illustrasjon av det indre og ytre strålingsbeltet rundt jorden.]]
'''Van Allen-beltene''', eller '''jordens strålingsbelter''', er to [[torus]]formede belter med elektrisk ladede partikler, hovedsakelig [[proton]]er og [[elektron]]er, som er fanget av [[Jorden#Magnetfelt|jordens magnetfelt]].

Det indre strålingsbeltet ble påvist 31. januar 1958 ved hjelp av [[geigerteller]]en ombord på den første [[USA|amerikanske]] satellitten, [[Explorer I]]. Det består for det meste av [[proton]]er med energi opp mot 600 [[MeV]]<ref name="ASSL">{{Kilde bok
| forfatter= Leonty I. Miroshnichenko
| utgivelsesår= 2003
| tittel= Radiation Hazard in Space
| forlag=Kluwer Academic Publishers
| side=8
| isbn=978-1402015380
}}</ref>, og befinner seg mellom 700 og 6 000 km over jordoverflaten. Protonene i det indre strålingsbeltet oppstår når [[kosmisk stråling]] kolliderer med atomer i atmosfæren.

Det ytre strålingsbeltet strekker seg fra omtrent 15 000 til 25 000 km over jordoverflaten. Det består hovedsakelig av [[elektron]]er, og varierer i intensitet etter [[solvind]]forholdene. Partiklene i det ytre beltet inkluderer også [[ion]]er, for det meste [[proton]]er, men også en liten prosentandel [[alfapartikkel|alfapartikler]] og [[oksygen]]ioner.

Van Allen-beltene er oppkalt etter den amerikanske fysikeren [[James Van Allen]], som ledet utviklingen av de vitenskapelige instrumentene på satellittene [[Explorer I]] og [[Explorer III]]. Det er påvist tilsvarende strålingsbelter rundt andre planeter og himmellegemer som har magnetfelter sterke nok til å fange opp romplasma.

==Betydning for romfart og satellitter==
===Den søratlantiske anomali===
[[Fil:ROSAT_SAA.gif|thumb|350px|Utstrekningen av den søratlantiske anomali (560 km høyde)<ref>{{kilde www|url=http://heasarc.gsfc.nasa.gov/docs/rosat/gallery/misc_saad.html|tittel= ROSAT SAA|besøksdato=30. januar 2008}}</ref>]]
Van Allen-beltene ligger symmetrisk med jordens magnetiske akse. Siden denne ikke er sammenfallende med rotasjonsaksen, er strålingen fra det indre strålingsbeltet sterkest i området rundt Sør-Atlanterhavet og svakest nord i Stillehavet. Dette innebærer blant annet at satellitter som går i en bane over «den søratlantiske anomali» er ekstra utsatt for stråling.

[[Hubble-teleskopet]] var opprinnelig utstyrt med seks gyroskoper, hvorav bare fire var beregnet for bruk ved observasjoner og de to resterende var reserver. Bare ett år etter oppskytningen i [[1990]] var to av gyroskopene satt ut av spill, delvis på grunn av økt stråling over den søratlantiske anomali. Idag er bare to av gyroskopene i drift, og Hubble-teleskopet utfører på grunn av den økte risikoen for strålingsskader ikke observasjoner når det passerer dette området.

==Menneskeskapte strålingsbelter==
[[Fil:Operation_Dominic_Starfish-Prime_nuclear_test_from_plane.jpg|thumb|right|Starfish Prime]]
[[9. juli]] [[1962]] utførte [[Amerikas forente stater|USA]] den kjernefysiske prøvesprengningen [[Starfish Prime]] høyt oppe i atmosfæren. Prøvesprengingen fant sted 400 km over [[Johnston Atoll|Johnston Island]] i [[Stillehavet]], og frigjorde energi tilsvarende 1,4 [[megatonn]] [[Trinitrotoluen|TNT]]. Enkelte av [[betapartikkel|betapartiklene]] som oppstod etter sprengingen kolliderte med andre partikler i atmosfæren, og skapte et glødende lys på himmelen.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.romsenter.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=50901 50 år siden Van Allen-beltene ble oppdaget] – [[Norsk romsenter]]
* [http://www.phy6.org/Education/Iradbelt.html Radiation belts] –
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Astronomi]]
[[Kategori:Geomagnetisme]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]

Gøran Sørloth

2024-09-09T19:22:49Z

51.175.235.27:

{{Infoboks lagspiller
| ungdomsår =
| ungdomsklubb = [[Rissa Idrettslag]]
| klubb1 = {{Fk|Rissa}}
| år1 = –1980
| kamper1 =
| mål1 =
| klubb2 = {{Fk|Strindheim}}
| år2 = 1981–1984
| kamper2 =
| mål2 =
| klubb3 = {{Fk|Rosenborg}}
| år3 = 1985–1989
| kamper3 = 83
| mål3 = 30
| klubb4 = {{Fk|Mönchengladbach}}
| år4 = 1989
| kamper4 = 5
| mål4 = 0
| klubb5 = {{Fk|Rosenborg}}
| år5 = 1989–1993
| kamper5 = 91
| mål5 = 44
| klubb6 = {{Fk|Bursaspor}}
| år6 = 1993–1994
| kamper6 = 24
| mål6 = 4
| klubb7 = {{Fk|Viking}}
| år7 = 1994–1995
| kamper7 = 34
| mål7 = 7
| landslag1 = [[Norges U19-herrelandslag i fotball|Norge U19]]
| landslagår1 = 1979
| landslagkamper1 = 7
| landslagmål1 = 0
| landslag2 = {{F|Norge}}
| landslagår2 = 1985–1994
| landslagkamper2 = 55
| landslagmål2 = 15
| kloppdatert = 5. mars 2020
| lloppdatert = 5. mars 2020
}}
'''Gøran Sørloth''' (født 1962) er en norsk tidligere [[fotball]]spiller. Sørloth var en av norsk fotballs mest målfarlige spisser på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. I [[Eliteserien i fotball|Eliteserien]] scoret han 74 mål på 174 kamper for [[Rosenborg Ballklub]], og ble seriemester fem ganger. Han spilte også 55 {{F|Norge|A-landskamper}}, og scoret 15 landslagsmål.

Som 4. divisjonsspiller for {{Fk|Rissa}} ble han del av juniorlandslaget i 1979, hvilket gjorde ham til tidenes første landslagsspiller fra [[Fosen]]. Samme år trente han flere ganger med {{Fk|Rosenborg}} som var interessert i å hente ham over [[Trondheimsfjorden|fjorden]] til [[Trondheim]]<ref>{{Kilde avis |tittel=Vill jakt på Rein |avis=Dagbladet |dato=1979-09-26 |forfatter=Arne Thoresen |side=15 }}</ref> Sørloth spilte også 1980-sesongen i 5. divisjon for Rissa før han dro til {{Fk|Strindheim}} i 1981. Under den nyansatte treneren [[Tore Lindseth]]s ledelse ble Sørloth del av Strindheims ferd fra 3. divisjon til toppdivisjonen. Med Sørloth på topp gjorde Strindheim en god figur på våren, men endte lagets første sesong på øverste nivå med nedrykk.

Foran 1985-sesongen forlot Sørloth Strindheim til fordel for trønderhovedstadens storklubb {{Fk|Rosenborg}}. I en vennskapskamp mot {{F|Sverige}} 22. mai 1985 fikk han sin A-landslagsdebut som innbytter. I 1989 hadde han et mislykket opphold i den tyske klubben [[Borussia Mönchengladbach]]. Til tross for at han 27. april 1989 skrev en to-års kontrakt med [[Bundesligaen i fotball for menn|Bundesliga]]-klubben, ble det kun fem målløse Bundesliga-kamper mot slutten av [[Bundesliga 1988–1989|1988/89]]-sesongen på ham før han returnerte til Rosenborg.<ref>{{Kilde avis |tittel=Sørloth er klar for Borussia |avis=Dagbladet |dato=1989-04-28 |forfatter=Morten Pedersen |side=21 }}</ref> Allerede 2. juli 1989 var han tilbake på [[Lerkendal]] i RBK-drakten i et hjemmetap mot {{Fk|Vålerenga}}. I november 1989 var Sørloth på prøvespill hos sin engelske favorittklubb {{Fk|Leeds}}, uten at det førte til tilbud om kontrakt.<ref>{{Kilde avis |tittel=Sørloth satser på favorittlaget |avis=Dagbladet |dato=1989-11-17 |forfatter=Arne Thoresen |side=22 }}</ref> Hans andre utenlandsopphold gikk til den tyrkiske klubben [[Bursaspor]] i perioden [[1993]]–[[1994|94]]. Etter dette oppholdet returnerte han til Norge, og avsluttet karrieren i [[Viking FK]].

Sørloth var med i Norges [[Norge i fotball-VM 1994|VM-tropp]] i [[VM i fotball 1994|1994]], og spilte én kamp i sluttspillet. Dette skulle også vise seg å bli hans siste landskamp.

Flere ganger utropt av sportsjournalister til å være Norges beste møtende spiss.<ref>[http://www.kjendis.no/2008/07/11/540615.html Var verdens beste møtende spiss] {{Wayback|url=http://www.kjendis.no/2008/07/11/540615.html |date=20090304043328 }}</ref> Sørloths moderklubb er [[Rissa Idrettslag]].

Sørloth har etter sin fotballkarriere arbeidet i en årrekke som travkommentator for fjernsynet. Sørloth har vært med i fjernsynsprogrammet ''[[Mesternes Mester]]'' som ble vist på [[NRK]].

== Spillerkarriere==
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
! Sesong
! Klubb
! Land
! Nivå
! Liga
! Kamper
! Mål
|-
| 1979
| {{Fk|Rissa}}
| {{Flagg|Norge}}
| 4
| 4. divisjon
|
|
|-
| 1980
| Rissa
| {{Flagg|Norge}}
| 5
| 5. divisjon
|
|
|-
| 1981
| {{Fk|Strindheim}}
| {{Flagg|Norge}}
| 3
| 3. divisjon
|
|
|-
| 1982
| Strindheim
| {{Flagg|Norge}}
| 3
| 3. divisjon
|
|
|-
| 1983
| Strindheim
| {{Flagg|Norge}}
| 2
| [[2._divisjon_fotball_for_menn 1983|2. divisjon]]
|
|
|-
| 1984
| Strindheim
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1984|1. divisjon]]
|
|
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1985|1985]]
| {{Fk|Rosenborg}}
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1985|1. divisjon]]
| 20
| 10
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1986|1986]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1986|1. divisjon]]
| 20
| 3
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1987|1987]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1987|1. divisjon]]
| 22
| 7
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1988|1988]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1988|1. divisjon]]
| 21
| 10
|-
| 1988/89
| {{Fk|Borussia Mönchengladbach}}
| {{Flagg|Tyskland}}
| 1
| [[Bundesliga 1988–1989|Bundesliga]]
| 5
| 0
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1989|1989]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[1._divisjon_fotball_for_menn 1989|1. divisjon]]
| 13
| 8
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1990|1990]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1990|Eliteserien]]
| 21
| 8
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1991|1991]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1991|Eliteserien]]
| 22
| 9
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1992|1992]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1992|Eliteserien]]
| 22
| 12
|-
| [[Rosenborg Ballklub i 1993|1993]]
| Rosenborg
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1993|Eliteserien]]
| 13
| 7
|-
| 1993/94
| {{Fk|Bursaspor}}
| {{Flagg|Tyrkia}}
| 1
| [[Süper Lig]]
| 24
| 4
|-
| [[Viking Fotballklubb i 1994|1994]]
| {{Fk|Viking}}
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1994|Eliteserien]]
| 11
| 2
|-
| [[Viking Fotballklubb i 1995|1995]]
| Viking
| {{Flagg|Norge}}
| 1
| [[Tippeligaen 1995|Eliteserien]]
| 23
| 5
|}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Mike Hammond | utgivelsesår = 1994 | tittel = The European Football Yearbook 1994/95| utgivelsessted = Storbritannia | forlag=Sports Projects Limited | side = 1014 | isbn= 0946866228 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Sportslenker}}
* {{språkikon|de}} [https://www.fussballdaten.de/person/goeran-soerloth/1989/ Gøran Sørloth - Fussballdaten]
* {{språkikon|no}} [http://www.rbkweb.no/legende/soerloth Gøran Sørloth] på RBKweb.com

{{Norges lag i fotball-VM 1994}}
{{Kniksenprisen – Årets angrepsspiller}}
{{Mesternes Mester 2009}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sørloth, Gøran}}
[[Kategori:Norske fotballspillere]]
[[Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer]]
[[Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994]]
[[Kategori:Norske fotballspillere i Tyrkia]]
[[Kategori:Norske fotballspillere i Tyskland]]
[[Kategori:Fotballspillere for Rissa IL]]
[[Kategori:Fotballspillere for Strindheim Fotball]]
[[Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK]]
[[Kategori:Fotballspillere for Borussia VfL 1900 Mönchengladbach]]
[[Kategori:Fotballspillere for Bursaspor KD]]
[[Kategori:Fotballspillere for Viking FK]]
[[Kategori:Vinnere av Kniksenprisen]]
[[Kategori:Mesternes Mester-deltakere]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansund kommune]]
[[Kategori:Norgesmestere i fotball]]

Scott Hartnell

2024-09-09T16:19:07Z

51.175.235.27:

{{Infoboks sportsbiografi}}
'''Scott Hartnell''' (født 1982) er en kanadisk ishockeyspiller. Har siden sesongen 2007-2008 spilt for NHL-klubben [[Philadelphia Flyers]]. Hartnell spilte tidligere for [[Nashville Predators]], der han debuterte i 2000-2001-sesongen.<ref>{{Cite web|url=http://www.nhl.com/ice/player.htm?id=8468486#&navid=nhl-keymatch|title=Scott Hartnell, NHL player card | publisher =''[[NHL]]'' | language= Engelsk}}</ref> Under lockouten i [[NHL]] 2004-2005-sesongen ble Hartnell [[norgesmester]] med blant annet [[Chris Mason]] for [[Vålerenga Ishockey|Vålerenga]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hartnell, Scott}}
[[Kategori:Canadiske ishockeyspillere]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Nashville Predators]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Vålerenga]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Philadelphia Flyers]]
[[Kategori:Personer fra Regina]]
[[Kategori:Canadiske ishockeyspillere i Norge]]

Travis Brigley

2024-09-09T16:18:14Z

51.175.235.27:

{{Infoboks sportsbiografi}}
'''Travis Brigley''' (født 1977) er en kanadisk [[ishockey]]spiller. Han har spilt for [[NHL]]-klubbene [[Calgary Flames]] og [[Colorado Avalance]]. Under [[lockout]]en i [[NHL]] i sesongen 2004-2005 ble han [[norgesmester]] for [[Vålerenga]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brigley, Travis}}
[[Kategori:Canadiske ishockeyspillere]]
[[Kategori:Personer fra Paintearth County i Alberta]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Vålerenga]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Calgary Flames]]
[[Kategori:Ishockeyspillere for Colorado Avalanche]]
[[Kategori:Canadiske ishockeyspillere i Norge]]

Vilde Bjerke

2024-09-08T07:22:21Z

51.175.235.27:

{{Infoboks musiker}}
'''Vilde Bjerke''' (født 1960) er en norsk artist, skuespiller og forfatter.

==Bakgrunn==
Hun er datter av dikteren [[André Bjerke]] og skuespillerinnen [[Henny Moan]], og stedatter av [[Ole Paus]], morens samboer fra 1973. Hennes foreldre introduserte med henne navnet Vilde i Norge.<ref>Varden 2. juni 2015, s. 41</ref> På farens side er Vilde Bjerke søster av Tone Bjerke og tidligere svigerinne til Olav Bjørshol – [[Ari Behn]]s far<ref>{{kilde www
| url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6njBvO/ari-forsonet-med-far
| tittel=Ari forsonet med far
| utgiver=VG
}}</ref> – og på morens side er hun søster av Ole Paus' sønn Sole.<ref>[https://www.kk.no/livet/teaterdronningen/68075140 Teaterdronningen]</ref>

==Arbeid==
Bjerke debuterte som tekstforfatter som 13-åring i 1973 med sangen «Blomsten» på Ole Paus' plate ''[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.vildebjerke.no/vilde.co.uk/pdf/Fyrverkeriet_Vilde.pdf |tittel=Fyrverkeriet Vilde |besøksdato=2018-11-28 |arkiv-dato=2018-11-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181128210719/http://www.vildebjerke.no/vilde.co.uk/pdf/Fyrverkeriet_Vilde.pdf |url-status=yes }}</ref> Han skrev også sangen «Og en for Vilde» til henne, utgitt på platen ''[[Ole Bull Show]]'' (også fra 1973). Om stefaren uttalte hun senere: «Han var som en far i fem år. Han spilte nyskrevne tekster for meg og inspirerte meg til å spille gitar og skrive. Han var viktig for hele utviklingen min».<ref>På Vildes veier, Utdanning 9. mai 2014, s. 28–31</ref>

Bjerke har gått på [[Toneheim folkehøgskole]] og [[Østlandets musikkonservatorium]], hvor hun utdannet seg til [[bratsj]]ist. I tillegg har hun tatt mellomfag i [[fransk]], [[teatervitenskap]] og [[litteraturvitenskap]] ved [[Universitetet i Oslo]].

Hun har hatt flere mindre skuespillerroller, blant annet i [[Bentein Baardson]]s oppsetning av ''[[Peer Gynt]]'' på [[NRK]], samt i [[Magnus Nilsson]]s ''Solmomentet'' på svenske [[SVT]] i 1989. Som artist er Bjerke mest kjent for albumet ''Alene'' (2004). Vilde Bjerke har siden 1978 jobbet aktivt for å formidle sin fars forfatterskap.<ref>[https://www.vg.no/rampelys/i/1KQmJ/vilde-bjerke-i-pappa-fotspor Vilde Bjerke i pappa fotspor]</ref> Hun holder forestillinger, har gitt ut CD-er med André Bjerkes barnevers, samt skrevet boken ''Du visste om et land – Om min far André Bjerke'' (2002). Hun er bosatt på [[Lillehammer]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bjerke, Vilde}}
[[Kategori:Norske bratsjister]]
[[Kategori:Norske skuespillere]]

Odd Myre

2024-09-07T12:21:00Z

51.175.235.27:

{{Infoboks biografi}}
'''Odd Myre''' (1912–2005) var en norsk [[reklame]]mann.

Han var sønn av [[Olav Myre]] som grunnla Myres Pressebyrå i 1910, som fra 1918 også formidler annonser og reklame.<ref name="olavm">{{Kilde www|forfatter=Grete M. Myre Bjørnstad|tittel=Olav Myre|url=https://nbl.snl.no/Olav_Myre|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]|besøksdato=21. oktober 2015}}</ref> Denne kombinasjonen var ikke lengre tillatt fra 1935, og reklamedelen ble da skilt ut, og Odd Myre overtok ledelsen av reklamevirksomheten, som fikk navnet ''Myres Reklamebyrå''.<ref name="olavm" /> Myre ledet dette fram til 1968.<ref name="obit">{{Cite news|title=Nekrolog over Odd Myre |first=Asbjørn|last=Sæthre|authorlink=Asbjørn Sæthre|work=Aftenposten|page=|date=19. juli 2005|language= }}</ref> Han ble etterfulgt av [[Asbjørn Sæthre]], som satt fram til 1998. Selskapet ble fusjonert inn i den amerikanske reklamebyråkjeden [[BBDO]] i 1999.<ref name="olavm" /><ref>{{Cite news|title=Myres inn i BBDO|first=Asle|last=Skredderberget|work=Dagens Næringsliv|page=53|date=2. november 1999|language= }}</ref>

I 1958 var han med på å stifte Institutt for Markedsføring,<ref name="obit" /> etter modell av det engelske ''Institute of Practitioners in Advertising'', og eid av Reklamebyråforeningen. Samme år etterfulgte han [[Hans Chr. Seeberg]] som styreleder av Reklamebyråforeningen,<ref>{{Cite news|title=Markedsføringsinstitutt skal startes|last=|first=|date=3. juni 1958|work=Verdens Gang|page=10|language= }}</ref> et verv han hadde fram til 1962.<ref>{{Cite news|title=Odd Myre 90 år 9. november|agency=[[Norsk Telegrambyrå]]|date=6. november 2002|language= }}</ref> Han var også med på å stifte European Association of Advertising Agencies.<ref name="obit" />

Myre var aktiv i [[Riksmålsforbundet]], og en talsmann for et sterkt forsvar. Han var med i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig]], og ble tildelt [[Deltagermedaljen]]. Han er gravlagt på [[Vestre gravlund]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Myre, Odd}}
[[Kategori:Norske reklamefolk]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Paleoantropologi

2024-09-06T21:16:19Z

51.175.235.27:

'''Paleoantropologi''' er læren om menneskets utvikling på grunnlag av [[arkeologi]]ske funn, hovedsakelig i form av [[fossil]]er, som belyser menneskehetens utvikling fra mer primitive organismer. Faget kombinerer [[paleontologi]] og fysisk [[antropologi]].{{tr}}

==Etymologi==
Ordet er en sammensetning av det greske ''παλαιός (palaeos)'' («gammelt»), ''ἄνθρωπος (anthrōpos)'' («mann eller menneske») og ''-λογία (-logia)'', dvs. «studium».<ref>[http://www.bigger.ch/index.php/science/paleoanthropology-and-paleontology Marcel Bigger - ''Paleoanthropology & Paleontology''], besøkt 27. januar 2019.</ref>

== Kjente paleoantropologer ==
[[Fil:Fossil hominids.jpg|thumb|Utstilling av fossile hodeskaller i The Museum of Osteology i [[Oklahoma City]] i [[USA]].]]
{{div col|colwidth=20em}}
* [[Robert Ardrey]] (1908–1980)
* [[Lee Rogers Berger|Lee Berger]] (1965–)
* [[Davidson Black]] (1884–1934)
* [[Robert Broom]] (1866–1951)
* [[Michel Brunet (paleontolog)|Michel Brunet]] (1940–)
* [[J. Desmond Clark]] (1916–2002)
* [[Carleton S. Coon]] (1904–1981)
* [[Raymond Dart]] (1893–1988)
* [[Eugene Dubois]] (1858–1940)
* [[Johann Carl Fuhlrott]] (1803–1877)
* [[Aleš Hrdlička]] (1869–1943)
* [[Glynn Isaac]] (1937–1985)
* [[Donald C. Johanson]] (1943–)
* [[Kamoya Kimeu]] (1940–)
* [[Gustav Heinrich Ralph von Koenigswald]] (1902–1982)
* [[Jeffrey Laitman]] (1951–)
* [[Louis Leakey]] (1903–1972)
* [[Meave Leakey]] (1942–)
* [[Mary Leakey]] (1913–1996)
* [[Richard Leakey]] (1944–)
* [[André Leroi-Gourhan]] (1911–1986)
* [[Kenneth Oakley]] (1911–1981)
* [[David Pilbeam]] (1940–)
* [[John T. Robinson]] (1923–2001)
* [[Jeffrey H. Schwartz]] (1948–)
* [[Chris Stringer]] (1947–)
* [[Ian Tattersall]] (1945–)
* [[Pierre Teilhard de Chardin]] (1881–1955)
* [[Phillip V. Tobias]] (1925–2012)
* [[Erik Trinkaus]] (1948–)
* [[Alan Walker (antropolog)|Alan Walker]] (1938–2017)
* [[Franz Weidenreich]] (1873–1948)
* [[Milford H. Wolpoff]] (1942–)
* [[Tim D. White]] (1950–)
* [[John D. Hawks]]
* [[Yohannes Haile-Selassie]] (1961–)
{{div col end}}
{{clear}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/paleoantropologi Store Norske Leksikon - Paleoantropologi]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Paleoantropologi| ]]

Irland (øy)

2024-09-04T16:21:36Z

51.175.235.27: /* Etymologi */

{{Infoboks øy
| navn = Irland
| høyestepunkt = [[Carrauntuohill]]
| høyde = 1041 moh.
| land = Irland
| landregiontittel =
| landregion =
| landstørsteby = [[Dublin]]
| land1 = Storbritannia
| land1regiontittel = [[Storbritannias riksdeler|Riksdel]]
| land1region = {{Flagg|Nord-Irland|lenke}}
| land1størsteby = [[Belfast]]
| befolkning = 6572728
| befolkningsår = 2016
| zoom = 5
}}
'''Irland''' ([[irsk]]: ''Éire'';<ref>[https://www.logainm.ie/en/1420121 «Éire / Ireland»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> ulster-gælisk: ''Airlann'') er den tredje største øya i den nordlige delen av [[Atlanterhavet]]. Den ligger i [[Irskesjøen]], vest for [[Storbritannia (øy)|Storbritannia]]. Øya er adskilt fra Storbritannia i øst av [[North Channel]] («Nordkanalen») i nord, [[Irskesjøen]] i øst, og [[St. George's Channel]] («Sankt Georgs kanal») i sørøst. Irland er den nest største øya i [[De britiske øyer]], den tredje største i Europa, og 20. største på jorden.<ref>[http://islands.unep.ch/Tiarea.htm «Islands by Area»] {{Wayback|url=http://islands.unep.ch/Tiarea.htm |date=20180220003634 }}, ''UN System-Wide Earthwatch''. United Nations Environment Programme. 18. februar 1998.</ref>

Politisk er øya er delt mellom republikken [[Irland]] i sør, som dekker fem-sjettedeler av øya, og [[Nord-Irland]], en [[Storbritannias riksdeler|konstituerende del]] av [[Storbritannia]], i nordøst. I 2011 hadde øya Irland en befolkning på rundt 6,4 millioner, således den nest største øya i Europa etter Storbritannia. Av disse er det litt under 4,6 millioner som bor i republikken Irland og litt over 1,8 millioner som bor i Nord-Irland.<ref name="2011population">Befolkningen i 2011 for republikken Irland var 4 588 252 innbyggere og for Nord-Irland i samme tid på 1 810 863. Det er tall fra folketelling fra de offisielle statistikkbyråene i de respektive jurisdiksjonene:
* Central Statistics Office, Dublin
* {{cite web |url=http://www.nisra.gov.uk/archive/demography/population/midyear/mye_report_2008.pdf |title=Population and Migration Estimates Northern Ireland (2008) |author=Northern Ireland Statistics and Research Agency |publisher=Department of Finance and Personnel |location=Belfast |year=2008 |accessdate= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100217112629/http://www.nisra.gov.uk/archive/demography/population/midyear/mye_report_2008.pdf |archivedate=2010-02-17 }} {{Kilde www |url=http://www.nisra.gov.uk/archive/demography/population/midyear/mye_report_2008.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-05-13 |arkiv-dato=2010-02-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100217112629/http://www.nisra.gov.uk/archive/demography/population/midyear/mye_report_2008.pdf |url-status=yes }}</ref>

Klimaet på øya er mildt, men varierende året rundt. Varmerekorden er 33,3 ℃, i [[County Kilkenny]] 26. juni 1887. Den laveste temperaturen som er målt er −19,1 ℃ i [[County Sligo]] 16. januar 1881. Det faller nedbør året rundt, men den er vanligvis lett, spesielt øst på øya. Vestsiden av øya er generelt mer utsatt for nedbør og stormer i [[Atlanterhavet]], spesielt i høst- og vintermånedene, da det i blant kan falle hagl og snø. Vedvarende snø er imidlertid uvanlig, og forbeholdt den nordlige delen av øya.

Irland har vært bebodd i minst 12 000 år. Ved inngangen til det siste årtusenet grunnla [[norrøn]]e [[viking]]er fra hovedsakelig [[Norge]] flere havner og begynnelser på byer på øya, inklusive [[Dublin]].

== Etymologi ==
{{se også|Hibernia}}
Navnene Irland og Éire er begge avledet fra [[gammelirsk]] ''[[Ériu]]'', en gudinne i [[irsk mytologi]] som først ble skriftlig registrert på [[800-tallet]]. [[Etymologi]]en til Ériu er omstridt, men én forklaring er at det kan stamme fra den [[urindoeuropeisk]]e rotordet ''*h2uer'', som refererer til rennende vann.<ref>Ní Mhurchú, Síle (2017): [https://books.google.com/books?id=UXoqDwAAQBAJ&q=Eriu+etymology&pg=PA750 «Ériu»], Echard, Sian; Rouse, Robert, red.: ''The Encyclopedia of Medieval Literature in Britain'', 4 Volume Set. Chichester: John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-39698-8; s. 750.</ref> En annen er at det rekonstruerte opphavet til ordet kommer fra gammel[[keltisk]] ''*Iveriu'', og eldre fra urindoeuropeisk ''*pi-wer-'' i betydningen «fruktbar» , bokstavelig talt «fett», fra rotordet ''*peie- '', «å være feit, svelle».<ref>[https://www.etymonline.com/word/Eire «Eire»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> I eldre tider var fet mat og overflod tegn på velstand.<ref>[https://www.etymonline.com/word/fat «fat (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

==Geografi==
{{utdypende artikkel|Irlands geografi}}
Øya ligger ved [[Atlanterhavet]] nordvest i [[Europa]]. Havet er ansvarlig for den opprevne vestlige kystlinjen, som også har mange øyer, [[halvøy]]er og [[bukt]]er. Det viktigste geografiske kjennetegnene ved Irland er lave sentrale sletter omgitt av en ring av [[fjell]] langs kysten. Det høyeste fjellet er [[Carrauntuohill]] ([[irsk]]: ''Corrán Tuathail''), som er 1041 meter over havet. Det er flere større [[innsjø]]er langs [[elv]]ene i Irland, med [[Lough Neagh]] som den største på øya. Den lengste elven i Irland er [[Shannon]] som fra utspringet i [[Cavan (grevskap)|Cavan]] til og med utløpet i Atlanteren sør for [[Limerick]] er 340 km lang.

Øya Irland er politisk delt mellom den selvstendige [[Irland]] og provinsen [[Nord-Irland]], (som er del av [[Storbritannia|Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland]]) i nordøst. Øya har et totalt areal på 84 079 [[kvadratkilometer|km²]], hvorav 83 % (70 280 km²) tilhører staten Irland. Øya har kyst mot Atlanterhavet i nord og vest og sør. Mellom Irland og øya [[Storbritannia (øy)|Storbritannia]] i øst ligger [[Irskesjøen]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Arnold, Bruce (1977): ''Irish Art: A Concise History''. London: Thames & Hudson. ISBN 0-500-20148-X.
* Becker, Annette; Wang, Wilfried (1997): ''20th-century Architecture: Ireland''. München: Prestel. ISBN 3-7913-1719-9.
* Collins, Neil; Cradden, Terry (2001): [https://books.google.com/?id=081Qopn2zbUC ''Irish Politics Today'']. Manchester, UK: Manchester University Press. ISBN 0-7190-6174-1.
* Cullinane, J.P. (1973): ''Phycology of the south coast of Ireland''. University College Cork.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://commons.wikimedia.org/wiki/Atlas_of_Ireland Wikimedia Atlas of Ireland]
* {{Wikivoyage|Ireland|Republic of Ireland|Republikken Irland}}
* {{Wikivoyage|Northern Ireland|Nord-Irland}}
* [http://www.gov.ie/ Government of Ireland]
* [http://www.northernireland.gov.uk/ Northern Ireland Executive]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irland| ]]
[[Kategori:Irlands geografi]]
[[Kategori:De britiske øyer]]
[[Kategori:Øyer i Storbritannia]]
[[Kategori:Øyer i Republikken Irland]]

Bandolær

2024-09-04T15:05:48Z

51.175.235.27:

[[Fil:Garden_1.jpg|thumb|[[Hans Majestet Kongens Garde]]s musikkorps paraderer i parken bak [[Det kongelige slott|Slottet]] [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] [[2002]]. [[Tambur]]ene har trommene festet i breie bandolærer.]]
[[Fil:Ceremony.lifeguard.london.arp.jpg|thumb|[[Kyrassér]]er i [[British Army]] iført [[brystkyrass]]er med hvite bandolærer med [[patrontaske]]r under vaktskifte ved [[Whitehall]] i London.]]
[[Fil:DEN-Copenhagen-Den Kongelige Livgarde-2.JPG|thumb|right|Danske gardister i [[Den Kongelige Livgarde]] ved [[Amalienborg slott]] i København har karakteristiske 1800-talls-uniformer med høye [[bjørneskinnslue]]r og hvite kryssbandolærer for kartusjveske og sabel.]]
[[Fil:2june2006 281.jpg|thumb|Italienske ''[[carabinieri]]'' i paradeuniformer med hvite bandolærer under [[Festa della Repubblica]] 2. juni 2006.]]
[[Fil:Pancho Villa bandolier.jpg|thumb|[[Pancho Villa]], opprørsleder under [[den meksikanske revolusjon]], fotografert 1911 i [[charro]]drakt med karakteristisk kryssende [[patronbelte]]r på brystet.]]
'''Bandolær''', '''skråreim''' eller '''skråbelte''' er ei skulderreim og et [[belte]] av [[lær]] som en kan bære [[våpen]], [[patrontaske]]r, [[flagg]], [[musikkinstrument]]er og annet i.<ref>[https://www.naob.no/ordbok/bandolær Oppslagsordet «bandolær» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> Skråbelter bæres særlig sammen med militære [[uniform]]er. Betegnelsen ble først brukt om belter som går fra den ene hofta, på skrå over brystet, over motsatte skulder og tilbake på skrå på ryggen. Siden har ordet «bandolær» også blitt brukt om livreimer som går rundt rundt midjen. Et militært kryssbandolær er dannet av kryssende sabel- og [[patrontaske]]bandolærer. Kryssbandolærer kan også betegne uniformsbelter med enkel skulderreim, for eksempel på politiets [[paradeuniform]]er. Kryssreimer brukes for å avlaste beltet når en henger gjenstander som [[feltflaske]], [[spade]] og annet i det.

På [[engelsk]] kalles bandolær ofte ''Sam Browne belt'' eller ''crossbelt'', mens ''bandolier'' eller ''ammunition belt'' er [[patronbelte]] og ''baldric'' et bredt pyntebandolær.

==Historikk og bruk==
Bandolærer har opprinnelig vært brukt som skulderreim for å bære [[jakthorn]], ammunisjon (særlig [[patrontaske]]r, [[kartusj]]er og magasintasker) og sidevåpen, for eksempel [[sabel]] eller [[karabin]] for ryttersoldater. Bandolærer har seinere blitt vanlig utstyr til flere typer [[uniform]]er, først og fremst militære. Bandolærene er da som regel smalere og festet til bredere livreimer. [[Musikkorps]] bærer ofte bandolær med notevesker eller bærebøyler over uniformsjakkene.

Brede bandolærer i form av dekor- eller [[ordensbånd]], gjerne i vatrert [[silke]], bæres også til [[galla]]drakter, [[Gallauniform|paradeuniformer]] og geistlige drakter. Diagonale kroppsbelter i ulike farger kan dessuten brukes som lagmarkører eller som [[refleks]]bånd.

Bandolærer og belter er ofte utstyrt med [[spenne]]r, [[smygstol]]er (hemper til løse reimer), geheng og festeanordninger, for eksempel [[karabinkrok]]er. Materialet er gjerne [[lær]], [[vebb]] (vevd webstoff) eller annen [[tekstil]], eventuelt med metalltråder eller [[elastikk]]. På militære kryssbandolær anvendes i flere land et bandolærskilt for å holde bandolærene på plass.

<gallery>
Reiter preuß. Kürassier-Regiment Prinz Schönaich.jpg|Rytter i det [[prøyssisk]]e [[kyrassér]]-regimentet ''Prinz Schönaich'' [[1757]] med flere bandolær, ett med [[patronveske]] og festet under [[epålett|skulderklaffene]] på våpenkjolen ([[justaucorps]] med tydelige oppbrett). Soldaten har ellers [[knebukser]], [[kragestøvler]], [[trekanthatt]] og [[hårpisk]] i datidens militærmote.

|Uniform for tysk ''[[SS-Unterscharführer]]'' [[1930]] med bandolær, [[brunskjorte|brun uniformsskjorte]], [[armbind]] med [[hakekors]] og stiv [[kepi]].
File:КИТЕЛЬ ОФИЦЕРСКИЙ СТАРШЕГО ЛЕЙТЕНАНТА.jpg|Uniformsjakke med bandolær og pistoltaske for [[Den røde armé|sovjetisk]] [[samband]]soffiser under [[andre verdenskrig]]

Tom Lines 20050401.jpg|Britisk syklist med [[refleks]]belte og [[skulderveske]]
</gallery>

==Se også==
* [[Belte]]
* [[buksesele|Sele]]r
* [[Patronbelte]]
* [[Ordensbånd]]
* [[Kobbel]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Sam Browne belt}}
* [https://web.archive.org/web/20100221224624/http://www.f-l-g.org/html/____uniformenzubehor.html Historisk uniformsterminologi på tysk, engelsk og fransk]
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=bandol%C3%A6r&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk: 'bandolær' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Uniform]]
[[Kategori:Belter]]

Kristoffer Rein

2024-09-03T03:37:47Z

51.175.235.27:

{{infoboks politiker}}
'''Kristoffer Rein''' (1912–1993) var en norsk gårdbruker, lokalhistoriker og politiker ([[Kristelig Folkeparti|KrF]]). Han var [[stortingsrepresentant]], [[fylkesordfører]] i [[Sør-Trøndelag]] og ordfører i [[Stadsbygd]].

Rein var ordfører i Stadsbygd 1955–1962, stortingsrepresentant i tre perioder 1961–1973 og fylkesordfører i Sør-Trøndelag 1976–1979.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=KRRE&tab=Biography|tittel=Rein, Kristoffer (1912-1993)|besøksdato=2018-01-19|dato=2008-03-09|språk=nb-NO|verk=Stortinget}}</ref>

Han var også lokalhistoriker og har skrevet flere bøker om emnet.

I 1984 ble han tildelt [[Kongens Fortjenstmedalje i gull]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer|besøksdato=2018-01-19|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>

Rein var svigerfar til tidligere avisredaktør og kirkerådsleder [[Thor Bjarne Bore]] og morfar til avisredaktørene [[Geir Arne Bore]] og [[Bjørn Kristoffer Bore]].

== Bøker ==
* ''Stadsbygd: ei bok om bygda og folket fra fjern fortid og fram til 1980-åra''. 4 bind. 1981-1988
* ''Skogbruk i Rissa: en historikk i forbindelse med Rissa skogeierlags 50-årsjubileum''. 1989
* ''Stadsbygd sparebank: bank og bygd i 100 år''. 1992

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Krf st}}
{{Stortingsrep 1961–1965}}{{Stortingsrep 1965–1969}}{{Stortingsrep 1969–1973}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rein, Kristoffer}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra KrF]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Fylkesordførere i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:KrF-ordførere i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Ordførere i Stadsbygd]]
[[Kategori:Norske lokalhistorikere]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Rissa kommune]]
[[Kategori:Personer fra Indre Fosen kommune]]
[[Kategori:Fylkesordførere fra KrF]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]

Erik Kåss

2024-09-02T19:12:23Z

51.175.235.27:

{{infoboks forsker}}
'''Erik Kåss''' (1923–97) var en [[Norge|norsk]] [[revmatologi|revmatolog]]. I 1966 ble han utnevnt til landets første [[professor]] i faget.

Kåss forfattet flere fagbøker, deriblant ''[[Medisinsk ordbok]]''. Kåss arbeidet ved [[Universitetet i Oslo]] og var en produktiv bidragsyter til [[Store norske leksikon]].<ref>{{kilde www
| url=https://brukere.snl.no/458
| tittel=Erik Kåss
| utgiver=[[Store norske leksikon]]
| besøksdato=13. februar 2019
}}</ref> {{ikkerød|Erik Kåss' ærespris}} er opprettet i hans navn.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kåss, Erik}}
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Revmatologi]]
[[Kategori:Medisinsk historie]]

Eli-Kirstin Eide

2024-08-29T15:07:30Z

51.175.235.27:

{{Infoboks biografi}}
'''Eli-Kirstin Eide''' (født 1955)<ref name="RomM50" /> er en norsk [[interiørarkitekt]]. Hun har vært professor i romdesign/interiørarkitektur ved avdeling for design på [[Kunst- og designhøgskolen i Bergen]] siden 2012.<ref name="Eide201209" /> Fra 2006 til 2012 var hun førsteamanuensis ved høgskolen.<ref name="Vikoren2012" /><ref name="KHiB" />

Eide er utdannet ved Bergen Kunsthåndverksskole, avdeling for interiørarkitektur og møbeldesign, og tok diplomeksamen der i 1978.<ref name="KHiB" /> Hun har også kunsthistorie grunnfag fra Universitetet i Bergen i 1979.<ref name="KHiB" />

Eide arbeidet som interiørarkitekt fra 1981 til 1989 ved Arkitektkontoret Aall-Løkeland-Ragde AS, ved avdeling for interiørarkitektur.<ref name="KHiB" /> I 1994 ble hun valgt til formann i [[NIL]].<ref name="RomM50" /> Fra 1989 til 2000 arbeidet hun i eget firma; Interiørarkitektkontoret.<ref name="KHiB" /> I 2000 var hun med og etablerte et kontorfellesskapet som het «ORANSJ-interiør-design-arkitektur».<ref name="KHiB" /> I 2006 ble kontorfellesskapet omgjort til aksjeselskapet «eke interiørarkitekter as».<ref name="KHiB" /> Da Eide ble professor ved KHiB ble aksjeselskapet avsluttet og omgjort til Eides personlige foretak.<ref name="KHiB" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Eide201209">{{Kilde artikkel|forfatter=Eli-Kirstin Eide|tittel=Universal Design 2012 - 11.-13. juni|publikasjon=[[Arkitektnytt]]|dato=01.09.2012|side=32|språk=norsk}}</ref>
<ref name="KHiB">{{Kilde www |tittel=Eli-Kirstin Eide |url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-institutt-for-design/eli-kirstin-eide/ |utgiver=Kunst- og designhøgskolen i Bergen |besøksdato=2016-05-30 |språk=norsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170607103439/http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-institutt-for-design/eli-kirstin-eide |arkivdato=2017-06-07 |url-status=død }}</ref>
<ref name="RomM50">{{Kilde bok|redaktør=Aas, Anne Lise | utgivelsesår = 1995 | tittel = Rom og møbler gjennom 50 år | isbn = 8291194041 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061003005 | side = 186}}</ref>
<ref name="Vikoren2012">{{Kilde artikkel|forfatter=[[Dave Vikøren]]|tittel=MØBELDESIGNUTDANNING I ENDRING - KRONIKK|publikasjon=[[Arkitektnytt]]|dato=07.05.2012|side=28-29|språk=norsk}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|tittel=Presentasjon av Eli-Kirstin Eide|url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-avdeling-for-design/eli-kirstin-eide/|utgiver=Kunst- og designhøgskolen i Bergen}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eide, Eli-Kirstin}}
[[Kategori:Norske interiørarkitekter]]
[[Kategori:Norske arkitekturprofessorer]]

Annette Abigael Hamilton

2024-08-29T14:52:12Z

51.175.235.27:

{{infoboks forfatter}}
'''Annette Abigael Hamilton''' (1806–1879), født Palm, var en norsk eventyrsamler og forfatter.<ref name="bok1" /> Hun var født i Fredrikshald ([[Halden]]) og var datter av skipper Hans Christian Palm og Anne Samuelsen.<ref name="bok1" /> Hun giftet seg med skipskaptein Wilhelm Hamilton som også drev forlag.<ref name="bok1" /> Hun var også skuespiller ved det dramatiske selskapet i Halden.<ref name="bok1" />

Hamilton var ivrig deltaker i det dramatiske selskapet i Fredrikshald (Halden) og hun fikk i 1847 utgitt en eventyrsamling på ektemannens forlag.<ref name="bok1" /><ref name="bok6" /> Boken ble utgitt i det dramatiske selskapets aktive periode.<ref name="bok6" /> Som eventyrforfatter må hun regnes blant pionerene innen denne litterære genren.<ref name="bok6" /> Hun skrev med forfatternavnet Abigail som omtales som pseudonym for A.A. Hamilton.<ref name="bok5" /><ref name="bok7" /><ref name="bok8" />

Eventyrsamlingen het ''Abigaels Eventyr og Sagn. Gave for Børn'' og ble utgitt under pseudonymet Abigael.<ref name="bok2" /><ref name="bok9" /> Eventyrsamlingen er en av de eldste i Norge.<ref name="bok1" /> Boken ble solgt i kommisjon av J.W. Cappelen.<ref name="bok3" /> Flere av eventyrene er norske folkeeventyr og eventyr på side 34 er klassifisert som AA-TH typene 1525R-1653B.<ref name="bok4" /> Eventyr på side 24-29 er klassifisert som AA-TH type 513 som på engelsk kalles ''The Land and Water Ship''.<ref name="bok4" /> Samlinga bygger på utenlandske forbilder.<ref name="bok6" /> Fortellingene er sterkt bearbeidet og enkelte er helt fri diktning. Nummer 1, 3, 4, 5 og 6 er eventyr, nr 7 er løse motiver fra sagn og eventyr og nr 8-12 skal være fri diktning.<ref name="bok7" /><ref name="bok8" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="bok1">
{{Kilde bok| utgivelsesår = 1990 | tittel = Norsk kvinnelitteraturhistorie | isbn = 8253014988 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091901004 | side = 259-260}}</ref>
<ref name="bok2">
{{Kilde bok| forfatter = Pettersen, Hjalmar (1856-1928) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Norsk anonym- og pseudonymlexikon =: Dictionary of anonyms and pseudonyms in Norwegian literature | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Steenske | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106017 | side = 6}}</ref>
<ref name="bok3">
{{Kilde bok| forfatter = Boyesen, Einar (1888-1972) | utgivelsesår = 1953 | tittel = J.W. Cappelen 1805-1878: noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051404126 | side = 521}}</ref>
<ref name="bok4">
{{Kilde bok| forfatter = Roberts, Warren E. | utgivelsesår = 1964 | tittel = Norwegian folktale studies: some aspects of distribution | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020808184 | side = 34 og 81 }}</ref>
<ref name="bok5">
{{Kilde bok| forfatter = Halvorsen, J.B. (1845-1900) | utgivelsesår = 1885 | tittel = Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880: paa Grundlag af J.E. Krafts og Chr. Langes "Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1856" | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Den Norske Forlagsforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111501039 | side = 41 }}</ref>
<ref name="bok6">
{{Kilde bok| utgivelsesår = 1988 | tittel = Norsk kvinnelitteraturhistorie | isbn = 8253014309 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070205032 | side = 46 og 101}}</ref>
<ref name="bok7">
{{Kilde bok| forfatter = Christiansen, Reidar Th. (1886-1971) | utgivelsesår = 1921 | tittel = Norske eventyr: en systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110406026 | side = 3}}</ref>
<ref name="bok8">
{{Kilde bok| forfatter = Christiansen, Reidar Th. (1886-1971) | utgivelsesår = 1921 | tittel = Norske folkeminne: utgjevne av Den Norske Historiske Kildeskriftkommission. : II. Norske Eventyr. : En systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder | utgivelsessted = Kristiania | forlag = I hovedkommission hos Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111505064 | side = 3}}</ref>
<ref name="bok9">
''{{Bibsys-oria|pid=950475521|tekst=Abigaels Eventyr og Sagn : Gave for Börn}}''; Bibsys</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hamilton}}
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]

Verena Becker

2024-08-27T18:40:15Z

51.175.235.27:

{{Infoboks kriminell}}
'''Verena Becker''' (født 1952) er en forhenværende [[Tyskland|tysk]] terrorist og medlem av [[Rote Armee Fraktion]], den såkalte Baader-Meinhof-gruppen. Hun er dømt for flere terrorattentater, blant annet et bombeanslag på en yachtklubb i 1972,<ref>{{Kilde www
| forfatter=Hans Leyendecker
| url=http://www.sueddeutsche.de/politik/ex-raf-terroristin-verena-becker-wild-und-entschlossen-1.153252
| tittel=Wild und entschlossen
| utgiver=[[Süddeutsche Zeitung]]
| dato=22. august 2009
| besøksdato=7. juli 2012
| språk=Tysk
}}</ref> et væpnet angrep på to politimenn<ref>{{Kilde www
| forfatter=Andreas Müller
| url=http://www.schwaebische.de/lokales/wir-im-sueden/wir-im-sueden-land_artikel,-%E2%80%9EEs-war-nichts-Persoenliches-_arid,4092295.html
| tittel=„Es war nichts Persönliches“
| utgiver=Schwäbische Zeitung
| dato=3. mai 2010
| besøksdato=3. mai 2010
| språk=Tysk
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og medvirkning til drapet på landets riksadvokat [[Siegfried Buback]] i 1977. Den siste domfellelsen fant sted i juli 2012, altså 35 år efter selve drapet.<ref>{{Kilde www
| forfatter=Björn Hengst
| url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/buback-mord-ex-raf-terroristin-becker-wegen-beihilfe-verurteilt-a-842938.html
| tittel=Ex-RAF-Terroristin Becker wegen Beihilfe zu Buback-Mord verurteilt
| utgiver=[[Der Spiegel]]
| dato=6. juli 2012
| besøksdato=7. juli 2012
| språk=Tysk
}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Becker, Verena}}
[[Kategori:Personer fra Berlin]]
[[Kategori:Tyskere involvert i terroraktivitet]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Røde Armé Fraksjon]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt for terrorisme]]
[[Kategori:Personer dømt for drap]]

Dave Vikøren

2024-08-27T18:35:33Z

51.175.235.27:

{{Infoboks biografi}}
'''Dave Vikøren''' (født 1955<ref name="Arknytt20151118" />) er en norsk [[møbeldesigner]] og [[interiørarkitekt]].<ref name="Arknytt20141126" />
Han har vært professor I i møbeldesign ved [[Kunst- og designhøgskolen i Bergen]] 2002–2014 og etter det professor II.<ref name="KHiB2016" /><ref name="Arknytt20141126" />

Vikøren tok diplomeksamen ved [[Kunsthåndverksskolen i Bergen]] i 1981.<ref name="KHiB2016" />
Han har designet utstillinger og messestands i Norge, Europa, Asia og Australia og arbeidet med design av møbler og relaterte produkter for produsenter både i og utenfor Norge.<ref name="KHiB2016" />
Sammen med {{Ikke rød|Steinar Hindenes}} etablerte han i 1993 designfellesskapet «Circus i Bergen» og de arbeidet der til 2005.<ref name="KHiB2016" />

== Separatutstillinger ==
* [[Galleri Vognremissen]], Oslo 1987<ref name="KHiB2016" />
* [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]], Bergen 2004<ref name="KHiB2016" />
* {{Ikke rød|Islands Designmuseum}}, Reykjavik 2005<ref name="KHiB2016" />

== Priser ==
* [[Norsk Designråd]]s "Klassikerprisen 2005" for møbelserien "Jazzcollection" for Fora Form as<ref name="KHiB2016" />
* [[Norsk Designråd]]s "Merket for god design" 2003 for møbelserien "Burell", for Fora Form as<ref name="KHiB2016" />
* [[Norsk Designråd]]s "International Design Award" 2001 for stolen Webster for Bahnsen as, Danmark<ref name="KHiB2016" />
* MILs pris "Rom 2000 prisen" for beste hjemmemøbel under møbelmessen "Rom 2000" for "Front Page"<ref name="KHiB2016" />
* [[Norsk Designråd]]s "Merket for god design" 1993 for møbelserien "Jazzcollection" for Fora Form as<ref name="KHiB2016" />
* MIL's Kolleksjonsprisen 1985 for møbelserien "Chess", for Bahus as<ref name="KHiB2016" />

== Verv ==
* 2007-13: Medlem av [[utenriksdepartementet]]s fagutvalg for arkitektur og design<ref name="KHiB2016" />
* 2004-07: Varamedlem [[Norsk Form]]s faste Jury<ref name="KHiB2016" />
* 2002: Kategorileder, [[Norsk Designråd]]s jury, kategori møbeldesign, ved tildeling av Merket for god design, Klassikerprisen for god design, Hedersprisen for god design og International Design Award 2002<ref name="KHiB2016" />
* 2002: Medlem av referansegruppen for bransjeorganisasjonen [[TBL]], Møbel og Innredning for prosjektet "Industrirettet møbeldesign"<ref name="KHiB2016" />
* 1991-95: [[NIL]]s representanti IFI, International Federation of Interior Designers<ref name="KHiB2016" />
* 1991-95: [[NIL]]s representant i fagutvalg for fellesfag ved SHKD<ref name="KHiB2016" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Arknytt20141126">{{Kilde artikkel|forfatter=Kaja K. Geiran|tittel=Dave Vikøren|publikasjon=Arkitektnytt|dato=26.11.2014|side=50-51|språk=norsk}}</ref>
<ref name="Arknytt20151118">{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NIL runde år desember:|publikasjon=Arkitektnytt|dato=18.11.2015|side=75|språk=norsk|sitat=Dave Vikøren, 6O år}}</ref>
<ref name="KHiB2016">{{Kilde www |tittel=Dave Vikøren |url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-avdeling-for-design/dave-vikoeren/ |utgiver=Kunst- og designhøgskolen i Bergen |dato=2016-05-30 |besøksdato=2016-05-30 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6rdm8gWdS?url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-institutt-for-design/dave-vikoeren/ |språk=norsk |url-status=død |arkivdato=2017-07-01 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|tittel=Presentasjon av Dave Vikøren|url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-avdeling-for-design/dave-vikoeren/|utgiver=Kunst- og designhøgskolen i Bergen|besøksdato=2016-05-30|arkiv-dato=2017-07-01|arkiv-url=https://www.webcitation.org/6rdm8gWdS?url=http://www.khib.no/norsk/om-khib/ansatte/faglig-ansatte-ved-institutt-for-design/dave-vikoeren/|url-status=død}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Vikøren, Dave}}
[[Kategori:Norske interiørarkitekter]]
[[Kategori:Norske arkitekturprofessorer]]

Smaragd

2024-08-20T19:56:37Z

51.175.235.27:

{{Infoboks mineral
| navn = Smaragd
| bilde = Émeraude, quartz 2.jpg
| formel = Be3Al2(<nowiki>SiO</nowiki>3)6
| gruppe = [[Beryll]]
| krystallsystem = Heksagonal
| farge = Grønn til fargeløs
| strekfarge = hvit
| hardhet = 7.5–8
| tetthet =
| form =
| kløv =
| glans =
| transparens =
| brudd =
| comcat = Emeralds
}}
'''Smaragd''' er en av de fire mest verdifulle [[edelsten]]ene av mineralet [[beryll]]. Edelstenen er et [[beryllium]]-[[aluminiumsilikat]] med [[krom]] eller vanadium, som gir stenen den dypgrønne fargen. Smaragden slipes oftest i ''emerald cut'' som fremhever fargen best og passer den naturlige formen på berylkrystall.

== Egenskaper som bestemmer verdien ==
Smaragder, som alle fargede edelstener, blir vurdert etter fire hoved parametere, kjent som de "fire C-ene": farge, klarhet, klipp og karatvekt.<ref>{{Kilde www|tittel=How Much Do Emeralds Cost? True Value Reveal|url=https://jewelsadvisor.com/how-much-do-emeralds-cost/|besøksdato=2024-07-26|utgiver=jewelsadvisor.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=The Four Cs of Gemstone Valuation|url=https://www.ganoksin.com/article/4-cs-gemstone-valuation/|besøksdato=2024-07-26|utgiver=www.ganoksin.com}}</ref> Når man klassifiserer fargede edelstener, er fargen utvilsomt det viktigste kriteriet. Imidlertid, når man klassifiserer smaragder, anses klarheten som sekundær. En vakker smaragd bør ha ikke bare en ren grønnlig nyanse, som beskrevet nedenfor, men også en høy grad av gjennomsiktighet for å bli betraktet som den beste edelstenen.

Denne representanten for beryllfamilien er inkludert i den tradisjonelle "store fire" av edelstener, sammen med diamanter, rubiner og safirer.<ref>{{Kilde www|tittel=Emerald Value, Price, and Jewelry Information|url=https://www.gemsociety.org/article/emerald-jewelry-and-gemstone-information/|besøksdato=2024-07-26|utgiver=www.gemsociety.org}}</ref>

=== Farge ===
I gemmologi, er farge delt inn i tre komponenter: nyanse, metning og tone.<ref>{{Kilde www|tittel=Hue, Tone & Saturation: Defining Color In A Gemstone|url=https://www.gemporia.com/en-gb/gemology-hub/article/1577/hue-tone-and-amp-saturation-defining-color-in-a-gemstone/|besøksdato=2024-07-26|utgiver=www.gemporia.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Emerald|url=https://pushyarkagems.com/product/emerald-excellent-copy/|besøksdato=2024-07-26|utgiver=pushyarkagems.com}}</ref> Smaragder kommer i forskjellige nyanser fra gulgrønt til blågrønt, med den primære nyansen nødvendigvis grønn. Gul og blå er vanlige sekundære nyanser funnet i smaragder. Bare edelstener med en middels til mørk tone betraktes som smaragder; i stedet er lette tone edelstener kjent under artenavnet grønn beryll.<ref>{{Kilde www|tittel=Smaragd: ein Symbol des Adels|url=https://www.bekommenamenskette.com/blog/emerald-a-symbol-of-nobility/|besøksdato=2024-07-26|utgiver=www.bekommenamenskette.com}}</ref>

=== Klarhet ===
Smaragder har vanligvis mange inneslutninger og overflatefeil.<ref>{{Kilde www|tittel=Emerald stones: Interesting Facts and More You Need to Know|url=https://learn.podium.school/articles/emerald-stones/|besøksdato=2024-07-26|utgiver=learn.podium.school}}</ref> I motsetning til diamanter, hvor en lupstandard (dvs. 10 ganger forstørrelse) brukes for å vurdere klarhet, smaragder evalueres med det blotte øye.<ref>{{Kilde www|tittel=Inclusions in Emeralds|url=https://emeralds.com/education/emerald-characteristics/inclusions-in-emeralds/|besøksdato=2024-07-26|utgiver=emeralds.com}}</ref> Således, hvis en smaragd ikke har øye-synlige inneslutninger (forutsatt normal synsskarphet), blir den vurdert som feilfri. Steiner som mangler overflatefeil er ekstremt sjeldne, og derfor blir nesten alle smaragder behandlet for å forbedre tilsynelatende gjennomsiktighet.

=== Behandlingsmetoder ===
De fleste smaragder blir oljesmurt i prosessen med post-sliping behandling for å fylle overflatefeil for å forbedre gjennomsiktighet og stabilitet.<ref>{{Kilde www|tittel=Emerald Enhancements|url=https://emeralds.com/education/emerald-characteristics/fracture-filling/|besøksdato=2024-07-26|utgiver=emeralds.com}}</ref> Sedertreolje, med en lignende refraktiv indeks, er ofte brukt i denne vanlige praksisen.

== Smaragd-funn i Norge ==
=== Gruvedrift på Minnesund ===
[[Smaragdgruvene ved Minnesund]] på Byrud gård i [[Akershus]] er Nord-Europas eneste i sitt slag. Det var gruvedrift etter smaragd fra 1899 til 1909, åpnet av engelskmannen Edward Aston som bodde på gården med sin familie mens han arbeidet i [[gull]]gruvene på [[Eidsvoll]]. En novemberdag i 1898 gikk hans datter Evelyn Aston på ski på [[Mjøsa]] for å undersøke en [[hule]] hun kjente til. Her var det gått et ras, og hun fikk øye på noen glitrende steiner hun tok med til [[David Andersen (gullsmed)|gullsmed David Andersen]] i [[Kristiania]]. Han sa at det var smaragder hun hadde funnet.<ref>Jan-Christian Nordahl: «Bli med smaragdkvinnen på skattejakt», ''[[Hjemmet]]'' 39/2006</ref>

Gruvene ble nedlagt i 1909, kanskje fordi det ble gjort store smaragdfunn i [[Colombia]], som i dag bryter 90 % av alle smaragder. Den største smaragden funnet ved Byrud gård hadde et [[tverrsnitt]] som en [[blyant]], og det heter seg at en smaragd fra Minnesund er å finne blant de engelske [[kronjuveler|kronjuvelene]].<ref>[https://web.archive.org/web/20150310144112/http://smaragdgruvene.no/index_gruvene.htm «Smaragdgruvene»]</ref>

=== Turistattraksjon ===
Under [[andre verdenskrig]] ble Minnesund-gruvene undersøkt av tyskerne, men ellers var det liten aktivitet der frem til 1960-tallet, da interessen for geologi og mineraler våknet blant amatører. Siden er stedet blitt mer og mer besøkt. I dag er smaragdgruvene ved Byrud gård godt etablert som en turistattraksjon. Opp mot seks tusen mennesker besøker hvert år gruvene for å finne sin egen smaragd.

=== Mineralene ved smaragdgruvene ===
Den lengste gruvegangen går 80 meter inn i fjellet.<ref>Jan-Christian Nordahl: «Bli med smaragdkvinnen på skattejakt», ''Hjemmet'' 39/2006</ref> Det er funnet mange forskjellige mineraler i tillegg til smaragder ved Byrud gård. Blant annet mineraler som [[beryll]] (gulbrun til lysegrønn), [[flusspat]] (lilla og grønn), [[topas]] (hvit og honninggul), [[kvarts]], [[apatitt]] (fargeløs til dypblå), [[albitt]], bavenitt, [[muskovitt]], laumontitt og mikroklin.

== Johannes' åpenbaring ==
Smaragd er nevnt i [[Bibelen]], i skildringen av det himmelske [[Jerusalem]] i ''[[Johannes' åpenbaring]]'' 21,19-20:
{{Sitat|''[[Grunnstein]]ne i [[bymur]]en var prydet med [[edelsten]]er av alle slag. Den første grunnsteinen var av [[jaspis]], den andre var av [[safir]], den tredje av [[kalsedon]], den fjerde av '''smaragd''', den femte av [[onyx|sardonyks]], den sjette av [[karneol]], den sjuende av krysolitt, den åttende av [[beryll]], den niende av [[topas]], den tiende av krysopras, den ellevte av [[zirkon|hyasint]], den tolvte av [[ametyst]].}}

== Bilder ==
<gallery>
5 Emeralds from Colombia.JPG|Slipte smaragder i ''emerald cut'' fra [[Colombia]].
Béryl var. émeraude sur gangue (Muzo Mine Boyaca - Colombie) 2.jpg|Uslipt smaragd fra Muzo i Colombia.
Emerald in a quartz and pegmatite matrix.JPG|[[Brasil]]iansk smaragd i en [[kvarts]]-[[pegmatitt]]-matrise med typiske sekskantede, prismeaktige krystaller.
Mim emerald.jpg|Stor, uslipt 1390 [[Karat (masseenhet)|karats]] smaragd. Utstilt i Mim-museet i [[Beirut]] i [[Libanon]].
Trapiche emerald (cropped).jpg|Trapiche-smaragd fra Muzo i Colombia.
</gallery>

== Se også ==
* [[Smaragdgruvene ved Minnesund]]
* [[Bryllupsdager]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat}}
* [http://www.smaragdgruvene.no/ Smaragdgruvene på Minnesund]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Edelstener]]
[[Kategori:Berylliummineraler]]
[[Kategori:Aluminiummineraler]]
[[Kategori:Silikatmineraler]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]
[[Kategori:Grønn]]

Kategori:Hvite blomster

2024-08-20T07:23:18Z

51.175.235.27:

Denne kategorien grupperer planter etter den dominerende [[farge]]n på [[kronblad]]ene til planters [[blomst]]er, slik disse fremstår under den modne fase av blomstringsperioden. Kategoriene skal hjelpe lekfolk til å identifisere ukjente planter etter et slikt ytre karaktertrekk.

Fargeoppfatning kan være subjektivt, derfor vil planter med vekslende, kombinert eller ulikt oppfattet farge enten grupperes under flere farger, eller ikke grupperes på denne måten.

Merk at det også finnes en [http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Flerfargede_blomster kategori for flerfargede blomster].

[[kategori:Hvit]]
[[Kategori:Blomster etter farge]]

Arbeids- og velferdsetaten

2024-08-19T17:06:17Z

51.175.235.27:

{{Infoboks myndighet
| navn = Arbeids- og velferdsetaten
| virkeområde = [[Norge]]
| etablert = {{startdato og alder|2006|7|1}}<ref>[http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/38611/endringshistorie Endringshistorie for Arbeids- og velferdsetaten]</ref>
| ledertittel = [[Arbeids- og velferdsdirektør]]
| leder = [[Hans Christian Holte]]
| hovedkontor = [[Arbeids- og velferdsdirektoratet]]
| eier = [[Arbeids- og sosialdepartementet]]
| ansatte = 14 069 (2013)<ref>{{Forvaltningsdatabasen|88:2}}</ref>
}}
'''Arbeids- og velferdsetaten''' er en norsk statlig [[etat]] under [[Arbeids- og sosialdepartementet]]. Etaten er en sammenslåing av [[trygdeetaten]] og [[arbeidsmarkedsetaten]]. Etaten inngår, sammen med sosialtjenesten i kommunene, i [[arbeids- og velferdsforvaltningen]] (NAV). Etaten ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, et statlig direktorat lokalisert i Oslo. Lederen for både direktoratet, etaten og NAV-forvaltningen forøvrig har tittelen [[arbeids- og velferdsdirektør]].

Arbeids- og velferdsetaten har cirka 14 000 ansatte over hele landet, og har nesten hele befolkningen som brukere. Etaten forvalter en tredel av [[statsbudsjettet]] gjennom ordninger som [[arbeidsledighetstrygd]], [[attføring]], [[pensjon]], [[barnetrygd]], [[kontantstøtte]], med mer.

I samarbeid med alle landets kommuner har etaten etablert lokale NAV-kontorer over hele landet. Lokalkontorene skal tilby tjenester fra den statlige arbeids- og velferdsetaten og den kommunale sosialtjenesten. Dette er en av de største endringer i nyere tid i velferdsordningene i Norge. Et sentralt mål med reformen er å få flere i arbeid og færre på stønad.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.nav.no NAV.no – offisielt nettsted]
* [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1221872.ece ''Aftenposten'': «Barnet skal hete NAV»]
* [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1303382.ece ''Aftenposten'': «Gullkantet domene»] – etter kjøpet av domenet nav.no for 4,75 millioner kroner.

{{Etater under Arbeidsdepartementet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nav]]
[[Kategori:Etableringer i 2006]]

7. juni-plassen (Oslo)

2024-08-17T17:08:52Z

51.175.235.27:

{{Infoboks gate
| navn = 7. juni-plassen
| nrfra = 1
| nrtil = 1
| omrade = Sentrum
| bydel = [[Sentrum (Oslo)|Sentrum]]
| kommune = Oslo
| kommunenr = 0301
| dato =
| navnebakgrunn = [[Unionsoppløsningen|unionsoppløsningen 7. juni 1905]]
| tilstotende = [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]], [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]], [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]]
| forrigegate = Aasta Hansteens vei
| nestegate = Abbediengen terrasse
| comcat = 7. juni-plassen
}}
'''7. juni-plassen''' (1) er en plass utenfor [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] i [[Oslo]].

== Historie ==
Plassen fikk sitt navn i 1962 til minne om [[unionsoppløsningen]] i [[1905]], som fant sted på denne datoen. Plassen gikk tidligere under navnet Triangelplassen.

På plassen står [[Nils Aas]]' [[statue]] av kong [[Haakon VII]], som ble Norges første konge etter unionstiden. [[7. juni]] ble også en merkedag for kong Haakon VII i to andre år. Han forlot [[Norge]] etter tyskernes invasjon på denne dagen i [[1940]]. Han returnerte også på denne dagen i [[1945]], etter at [[andre verdenskrig]] var over.

Natt til 1. mai 1979 ble det kastet en bombe mot uteserveringen på plassen av [[Petter Kristian Kyvik]], som skadet tre personer. Senere samme dag kastet han en ny [[Bombeangrepet mot 1. mai-toget i Oslo 1979|bombe mot 1. mai-toget]].<ref name="Spionbyen">{{Kilde www|forfatter=Svend E. Furulund|tittel=Bombe mot demonstranter|url=http://www.nrk.no/spionbyen/?cat=spi&context=displaysubmenu&vnu=67|verk=Spionbyen Oslo|utgiver=NRK|besøksdato=2015-09-04}}</ref>

== Bygninger ==

Den eneste bygningen som har fast adresse til plassen, er Utenriksdepartementets kontorbygg (nr. 1) fra 1964; arkitekter [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]. En bygning med adresse [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 2 lå tidligere på samme tomt. Her holdt blant annet Norsk Vaktselskap (forløperen til [[Securitas]]) til. Denne bygningen ble ødelagt da britiske flystyrker bombet [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]] i 1944.<ref>Fra artikkel om Securitas' historie i bedriftsmagasinet [http://www.securitas.com/no/PageFiles/26574/24timer0401.pdf ''24 timer'' nr. 1, 2004]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; besøkt 14. januar 2011.</ref>

I 2009 ble det satt opp en midlertidig bygning på plassen, VM-paviljongen, som er administrasjonskontor og billettsalg for [[Ski-VM 2011]]. Paviljongen er tegnet av [[Snøhetta (arkitektfirma)|Snøhetta]], og investoren [[Arthur Buchardt]] finansierte den. Bygget er i massivt tre med store glassfelt, og det er lagt vekt på å presentere skandinavisk design i innredningen.<ref>[http://www.skiforeningen.no/om_skiforeningen/arkiv/aktuelt_arkiv/holmenkollen_aktuelt/vm_paviljongen_paa_7_juni_plassen_offisielt_aapnet «VM-paviljongen på 7. juni-plassen offisielt åpnet»] {{Wayback|url=http://www.skiforeningen.no/om_skiforeningen/arkiv/aktuelt_arkiv/holmenkollen_aktuelt/vm_paviljongen_paa_7_juni_plassen_offisielt_aapnet |date=20110209165239 }}, på [[Skiforeningen]]s nettsted; datert 27. mars 2009, besøkt 14. januar 2011.</ref> Bygget ble senere flyttet til Majorstua, der det står i dag og brukes som ungdomshus.

Tidligere var det en mye brukt uteservering (Kongeterrassen) på plassen, men etter ombyggingen av [[Nationaltheatret stasjon (jernbane)|Nationaltheatret stasjon]], som ligger under plassen, ble det ikke satt av noen plass til dette.

<gallery widths="180">
Drammensveien, Universitetet, 7. juniplassen, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0955.jpg|Triangelplassen (seinere kalt 7. juni-plassen) foran med [[Abelhaugen]] i [[Slottsparken]] bak [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] (nå [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]]) til venstre og [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate]] midt i bildet, ca. 1900–1910.{{Byline|[[Johannes Holmsen]] (1880–1959)}}
Triangelplassen anlegg.jpeg|Triangelplassen fotografert etter [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. I bakgrunnen ruin etter Drammensveien 2, som ble [[Bombingen av Victoria terrasse|feilbombet nyttårsaften 1944]].
Vm-paviljongen oslo2011.jpg|VM-paviljongen forside
VM paviljongen.jpg|VM-paviljongen bakside
</gallery>

== Se også ==
* [[Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|163053}}
* [http://www.google.com/maps?f=q&hl=en&q=Oslo&ie=UTF8&om=1&z=17&ll=59.914472,10.729104&spn=0.003205,0.008959&t=h&iwloc=A Google Maps]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plasser i Oslo]]
[[Kategori:Veier i Oslo sentrum]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]

Aud Blegen Svindland

2024-08-15T17:37:42Z

51.175.235.27:

{{Infoboks biografi}}
'''Aud Blegen Svindland''' (1928–2019)<ref> Dødsannonse, ''Aftenposten'', 8. januar 2019, s. 29.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/10317169/|tittel=Abortlovens mor er død|besøksdato=2019-01-02|forfattere=|dato=2019-01-02|fornavn=|etternavn=|språk=no-nb|verk=|forlag=TV 2|sitat=}}</ref> var en norsk [[lege]]. Hun er kjent for å ha kjempet for legalisering av [[abort]] i [[Norge]].<ref name="nrk">[http://www.nrk.no/programmer/radio/solvsuper/1.894133 Abortlovens mor], NRK P1 Sølvsuper, 27. november 2005.</ref>

Svindland var utdannet lege fra [[Universitetet i Zürich]].<ref name="nrk" /> Hun arbeidet fra 1972 til 1977 som overlege ved hygienekontoret i [[Helsedirektoratet (1945–1993)|Helsedirektoratet]] og var fra 1978 til 1988 overlege og leder for bedriftshelsetjenesten i [[Arbeidstilsynet|Direktoratet for Statens Arbeidstilsyn]].<ref name="pioner">[http://www.kvinnemuseet.no/?q=node/37 Pionerer], Kvinnemuseet.</ref> Hun var også tilknyttet [[Arbeiderbevegelsens bedriftshelsetjeneste]] og var leder i [[Arbeiderpartiet]]s kvinnebevegelse. Senere meldte hun overgang til [[Høyre]].<ref>«Tidligere Ap.-topp har meldt seg inn i Høyre», ''Aftenposten'', morgenutgaven, 11. august 2001, s. 5.</ref>

Svindland er særlig kjent for sin innsats for seksualopplysning, prevensjonsveiledning og kvinners helse.<ref>«Revolusjon i en liten pille», ''Verdens Gang'', 20. mars 1995, s. 22–23.</ref> Hun stod sentralt i etableringen av Kontoret for prevensjon og abort i [[Oslo Arbeidersamfunn]], som ble til i 1970.<ref name="pioner" /> På 1970-tallet engasjerte hun seg i første rekke i arbeidet for rett til selvbestemt abort,<ref name="nrk" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-5707|tittel=Nyfeministene i Fredrikstad på 1970-tallet|besøksdato=2021-09-27|språk=no|verk=Kvinnehistorie.no}}</ref> et arbeid som ledet til [[Abort#Den norske abortloven|lovfestet rett til selvbestemt abort]]. Svindland er av flere omtalt som «abortlovens mor».<ref name="nrk" /><ref>''Aftenposten'', 18. februar 1995, s. 15.</ref>

Svindland engasjerte seg i miljøspørsmål og var i 1969 leder for aksjonen «Hold Norge Rent».<ref name="nrk" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Svindland, Aud Blegen}}
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Personer fra Vestre Toten kommune]]

RF

2024-08-08T19:40:35Z

51.175.235.27: Fjernet omdirigering til Rwandisk franc

'''RF''' kan vise til:

* [[Riksidrottsförbundet]]
* [[Rwandisk franc]]

{{tobokstavsforkortelse}}

Carles Puigdemont i Casamajó

2024-08-08T16:44:01Z

51.175.235.27:

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Catalonias presidenter|Catalonia president]]
| periode = 12. januar 2016 – 27. oktober 2017
| forgjenger = [[Artur Mas]]
| etterfølger =
| vara = Visepresident
| varanavn = [[Oriol Junqueras]]
}}
'''Carles Puigdemont i Casamajó''' (født 1962) er en [[Spania|spansk]] [[politiker]] og [[journalist]] fra [[Girona]] som fra 12. januar 2016 til 27. oktober 2017 var president i [[Generalitat de Catalunya]],<ref>[http://www.bbc.com/news/world-europe-35277965 «New Catalonia leader pledges secession within 18 months»], ''BBC'', 3. mars 2016.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/rajoy-sparkar-heile-den-katalanske-regjeringa-1.13753520|tittel=Rajoy sparkar heile den katalanske regjeringa|besøksdato=2021-09-27|dato=2017-10-27|fornavn=Bent|etternavn=Tandstad|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> selvstyremyndigheten i [[Catalonia]]. Den spanske regjeringen avsatte ham fra stillingen etter at det ble avholdt [[folkeavstemningen om Catalonias selvstendighet 2017|folkeavstemning om Catalonias selvstendighet]].

En spansk dommer utstedte en [[europeisk arrestordre]] mot Puigdemont, som blant annet ble siktet for [[oppvigleri]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Spain issues warrant for Catalan ex-leader|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-europe-41865121|besøksdato=2017-12-05|dato=2017-11-03|språk=en-GB}}</ref> Han ble pågrepet på grensen mellom Danmark og Tyskland i mars 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/6nKnlz|tittel=Puigdemont pågrepet av tysk politi|besøksdato=2021-09-27|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Den internasjonale arrestordren mot Puigdemont ble fornyet etter dommen mot de øvrige lederne 14. oktober 2019.<ref>{{Kilde avis|tittel=Violent clashes over Catalan separatist leaders' prison terms|url=https://www.theguardian.com/world/2019/oct/14/catalan-separatist-leaders-given-lengthy-prison-sentences|avis=The Guardian|dato=2019-10-14|besøksdato=2019-10-17|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Sam Jones Stephen Burgen in|etternavn=Barcelona|sitat=On Monday morning, Catalonia’s former vice-president Oriol Junqueras was convicted of sedition and misuse of public funds and sentenced to 13 years in prison. He was also banned from holding public office for 13 years.}}</ref> Han meldte seg etter dette for politiet i Belgia der han oppholdt seg.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ex-Catalan leader appears before Belgian authorities over arrest warrant|url=https://www.theguardian.com/world/2019/oct/18/ex-catalan-leader-carles-puigdemont-belgian-authorities-arrest-warrant|avis=The Guardian|dato=2019-10-18|besøksdato=2019-10-18|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Sam Jones Jennifer Rankin in|etternavn=Brussels}}</ref> Puigdemont ble 23. september 2021 arrestert på Sardinia. En domstol slapp ham fri allerede 26. september og han forlot da Sardinia.<ref>{{Kilde avis|tittel=Katalonien: Carles Puigdemont auf Sardinien verhaftet|url=https://www.spiegel.de/ausland/katalonien-carles-puigdemont-auf-sardinien-verhaftet-a-ecff17fb-a0ac-49c5-ab4a-b653080d8de1|avis=Der Spiegel|dato=2021-09-23|besøksdato=2021-09-24|issn=2195-1349|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/puigdemont-arrestert-etter-fire-ar-pa-rommen-1.15664384|tittel=Puigdemont arrestert etter fire år på rømmen|besøksdato=2021-09-24|dato=2021-09-24|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nach Freilassung: Puigdemont verlässt Sardinien|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/katalanischer-separatist-puigdemont-verlaesst-sardinien-17555358.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2021-09-26|issn=0174-4909|språk=de|fornavn=Hans-Christian|etternavn=Rößler|fornavn2=Matthias|etternavn2=Rüb}}</ref>

Puigdemont var [[borgermester]] i [[Girona]] og president i [[Associació de Municipis per la Independència]] (AMI; Sammenslutning av kommuner for [[Katalansk uavhengighet|uavhengighet i Catalonia]]).

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Filmperson}}
* {{Somelenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katalanske politikere]]
[[Kategori:spanske borgermestere]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Girona]]
[[Kategori:Separatister]]

Sanitetsregimentet

2024-08-07T06:04:25Z

51.175.235.27:

{{Infoboks militær enhet}}
'''Sanitetsregimentet''' er et [[regiment]] i [[Forsvarets sanitet]] (FSAN) som bedriver styrkeproduksjon og eventuell styrkeoppsetting av alle FSANs operative avdelinger.

== Rolle ==
Sanitetsregimentet har ansvar for utdanning og trening av regimentets [[sanitetssoldat]]er i [[førstegangstjeneste]], samt drift og bemanning av [[Lasarett|feltsykehus]] i internasjonale operasjoner. Regimentet har også ansvar for [[veterinær]]tjenester samt luft- og landevakuering.<ref>{{Kilde www|url=https://karriere.no/jobb/vil-du-jobbe-som-militaer-anestesilege-i-forsvarets-sanitet-4694158|tittel=ULLENSAKER: Vil du jobbe som militær Anestesilege i Forsvarets sanitet?|besøksdato=2023-10-18|etternavn=karriere.no|språk=no|verk=Karriere.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/forsvarets-sanitet|tittel=Forsvarets sanitet|besøksdato=2023-10-18|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>

==Organisering==
* [[Luftevakueringskompaniet]]
* Utdanningskompaniet
* Sanitetskompaniet
* Sykehuskompani A
* Sykehuskompani B
* Sykehuskompani C
* Veterinærgruppen

== Referanser ==
<references />

{{Norges forsvar}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Forsvarets sanitet]]

Tore Gjøs

2024-08-06T19:39:56Z

51.175.235.27:

{{Infoboks biografi}}
'''Tore Ferdinand Gjøs''' (født 1943) er en norsk [[bistandsarbeider]] og [[diplomat]]. Han er Norges [[ambassadør]] i [[Zambia]].

Gjøs har utdannelse som [[sivilingeniør]] fra [[Norges tekniske høgskole]].<ref>''Aftenposten'', 26. mars 2003, s. 18.</ref> I Norge har han arbeidet som overingeniør i [[Trondheim]] kommune og i [[Miljøverndepartementet]], samt vært prosjektleder i [[Vegdirektoratet]]. Han har også vært distriktsingeniør i [[Kenya]]. I 1987 begynte han i [[Norad]], der han i årene 1995 til 1998 var spesialutsending og [[ministerråd]] ved Norges [[ambassade]] i [[Tanzania]].

Karrieren fortsatte deretter i [[utenrikstjenesten]]. I 2001 ble han utnevnt til ambassadør i [[Uganda]],<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/offstatsraad/2001/offisielt-fra-statsrad-20-april-2001-.html?id=101714 Offisielt fra statsråd], 20. april 2001.</ref> med [[sideakkreditering]] til [[Burundi]]<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/offstatsraad/2002/offisielt-fra-statsrad-22-februar-2002-.html?id=101752 Offisielt fra statsråd], 22. februar 2002.</ref> og [[Rwanda]]<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/offstatsraad/2002/offisielt-fra-statsrad-3-mai-2002-.html?id=101761 Offisielt fra statsråd], 3. mai 2002.</ref> året etter. Utnevnelsen til ambassadør i [[Lusaka]] i Zambia skjedde i 2007.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/offstatsraad/2007/offisielt-fra-statsrad-29-juni-2007.html?id=475629 Offisielt fra statsråd 29. juni 2007].</ref>

Gjøs ble i 2009 forfremmet til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør]] av [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]] «for embetsfortjeneste.»<ref>[http://www.kongehuset.no/c34070/tildelinger.html?ar=&sok_navn=Gj%F8s&sok_yrke=&sok_sted=&typer%5B%5D=fortjenstorden&arkiv=1 «Tildeling av ordener og medaljer: Søk i arkivet»], kongehuset.no.</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gjøs, Tore}}
[[Kategori:Norges ambassadører til Burundi]]
[[Kategori:Norges ambassadører til Rwanda]]
[[Kategori:Norges ambassadører til Uganda]]
[[Kategori:Norges ambassadører til Zambia]]
[[Kategori:Norske bistandsarbeidere]]
[[Kategori:Norske sivilingeniører]]
[[Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]

Mellomøre

2024-08-04T08:57:21Z

51.175.235.27:

{{Infoboks anatomi|
Navn = Mellomøre |
Latin = auris media |
GraySubject = 230 |
GrayPage = 1037 |
Bilde = Gray919.png |
Bildetekst = Benene i mellomøret og deres leddbånd, sett forfra i et vertikalt, transverselt snitt av [[trommehinne]]n |
Image2 = |
Caption2 = |
Precursor = |
System = |
Artery = |
Vein = |
Nerve = [[nervus glossopharyngeus]] |
Lymph = |
MeshName = Middle+ear |
MeshNumber = A09.246.397 |
DorlandsPre = a_73 |
DorlandsSuf = 12169777 |
}}
'''Mellomøret''' er et hulrom i [[skalle]]ns knokkel ''[[os temporale]]'' hos menneske og [[Firbente virveldyr|landlevende virveldyr]], og er særlig velutviklet hos [[pattedyr]]. Her finner man [[øreknoklene]] hammer, ambolt og stigbøylen som leder vibrasjoner fra [[trommehinne]]n til det [[indre øre]]t. Hos mange pattedyr er mellomøret omgitt av en blæreaktig beinstruktur kalt '''''bulla tympanica'''''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Solntseva, G.N.|tittel=Morphology of the auditory and vestibular organs in mammals, with emphasis on marine species|utgivelsesår=2007|forlag=Pensoft Publishing|utgivelsessted=Sofia, Bulgaria|isbn=9789004188198|side=103-104}}</ref> Mellomøret hos øvrige landlevende virveldyr ([[fugler]], [[krypdyr]] og [[amfibier]]) inneholder bare en enkelt knokkel som tilsvarer vår stigbøyle.<ref>{{cite journal|last1=Anthwal|first1=N.|last2=Joshi|first2=L.|last3=Tucker|first3=A.S.|title=Evolution of the mammalian middle ear and jaw: adaptations and novel structures|journal=Journal of Anatomy|date=januar 2013|volume=222|issue=1|pages=147–160|doi=10.1111/j.1469-7580.2012.01526.x|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3552421/|accessdate=7. august 2017}}</ref>
==Anatomi==
===Lokalisasjon og avgrensning===
'''Mellomøret''' er betegnelsen på et (vanligvis) luftfylt hulrom i knokkelen ''os temporale'' i skallen. Åpningen mot de ytre øret er dekket av trommehinnen (lat. ''membrana tympani''). Det indre øret med [[sneglehuset]] (lat. ''cochlea''), [[labyrinten]] (lat. ''vestibulum''), [[mastoidcellene]] og den [[indre ørekanal]]en (lat. ''tuba auditiva'') ligger videre innover i kraniet.

===Øreknoklene===
I mellomøret er de tre øreknoklene som danner en kjede ''fra'' trommehinnen ''til'' det ovale vindu i denne rekkefølgen:
# [[Malleus|Hammeren]] (lat. ''malleus'')
# [[Ambolten]] (lat. ''incus'')
# [[Stigbøylen]] (lat. ''stapes'')

Hammeren er festet til trommehinnen og vil vibrere med denne. Hammeren er igjen festet til ambolten som igjen er festet til stigbøylen. Den nederste delen av stigbøylen (der man ville satt foten om det hadde vært en virkelig [[stigbøyle]]) ligger an mot det [[ovale vindu]]et, ''fenestra ovalis''. Flere kilder oppgir [[Alesando Achillini|Alessandro Achillini]] som oppdageren av hammeren og ambolten.

{| class="wikitable"
|-----
| [[Fil:Malleus_Gray.jpg|250px]] || [[Fil:Incus Gray.jpg|250px]]
| [[Fil:Stapes_gray.jpg|250]]
|-----
| align="center" | Hammeren (lat. ''malleus'')
| align="center" | Ambolten (lat. ''incus'')
| align="center" | Stigbøylen (lat. ''stapes'')
|}

Hos mange pattedyr er hele mellomæret omgitt av en forbenet blære, kalt ''bulla tympanica''. Denne er særlig velutviklet hos [[hvaler]], [[Rovpattedyr|rovdyr]] og [[flaggermus]].
[[Fil:Bullae tympanicae.jpg|thumb|Undersiden av hodeskallen til en ung [[katt]], med mellomøret omsluttet av tydelige ''bulla tympanica'' på hver side.]]

===Trommehinnen===
[[Trommehinne]]n er en tynn, oval [[membran]] som dekker åpningen ut til den [[ytre øre]]gangen, og adskiller dermed mellomøret fra atmosfæren.

==Fysiologi==
===Øreknoklene===
Øreknoklenes funksjon er å lede og transformere vibrasjonene fra trommehinnen til sneglehuset. Transformasjonen av disse vibrasjonene baserer seg på [[vektstangprinsippet]]. Trommehinnen (inngangen) gjør store bevegelser med lite kraft, og stigbøylen (utgangen) presser på sneglehusets ovale vindu med stor kraft. Det ovale vindu har væske bak seg og trenger derfor stor kraft for å bevege seg. Trommehinnen er omkring 17 ganger så stor som det ovale vinduet, slik at vibrasjonene det indre øret mottar er omtrent 22 ganger kraftigere enn dem trommehinnen produserte.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bronzino, ed. by Joseph D.|tittel=Biomedical engineering fundamentals.|utgivelsesår=2006|forlag=CRC, Taylor & Francis|utgivelsessted=Boca Raton, Fla. [u.a.]|utgave=3. utgave|isbn=0-8493-2121-2}}</ref> Dette er årsaken til at [[pattedyr]] har så mye bedre hørsel enn andre [[tetrapoda|firbeinte virveldyr]], som mangler hammer og ambolt, og har større og tyngre [[søylebein]] (stigbøyle) for å overføre lyden fra trommehinnen til sneglehuset. Det blir små bevegelser, men det [[runde vindu]] gir etter slik at væsken i sneglehuset kan bevege seg. Disse bevegelsene plukkes opp av flimmerhår som er koplet til nervene. Sneglehusets form gjør at forskjellige frekvenser fører til mest bevegelse på forskjellige steder. Uten øreknokkelkjeden blir lydledningen gjennom mellomøret dårlig, og det ses et [[hørselstap]] på ca. 20 [[desibel|dB]].
[[Fil:Gray915.png|thumb|Her ses ''musculus tensor tympani'' i rødt langs øretrumpeten.]]
===Musklene===
Det er to muskler i mellomøret:
* ''Musculus tensor tympani''
* ''Musculus stapedius''

Disse er koblet til henholdsvis hammeren og stigbøylen. Deres funksjon er å fiksere disse for å redusere vibrasjonsoverføringenm, og dermed redusere lydnivået. De aktiveres reflektorisk ved tale og ved kraftige lyder over 80-90 [[desibel|dB]].
==Patologi==
===Øreknoklene===
* [[Otosklerose]] er en tilstand hvor øreknoklene vokser fast og miste sin bevegelighet. Man får da et ''[[Hørselstap#Konduktivt_h.C3.B8rselstap|konduktivt hørselstap]]'' som skyldes at lydbølgene ikke overføres bra nok fra trommehinnen og inn i sneglehuset.
* Ved [[traume]] kan det bli brudd på øreknokkelkjeden, og man får redusert eller opphevet vibrasjonsoverføreing via disse.
* [[Medfødt]]e anomalier kan manifestere seg ved at øreknoklene enten er deformert og dermed ikke fungerer korrekt, eller det kan rett og slett mangle én eller flere av de tre knoklene.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:øre]]

[[hr:Bubnjište]]
[[nl:Oor#Middenoor]]

Bredøre

2024-08-04T08:53:07Z

51.175.235.27:

{{Taksoboks
| bilde=Mopsfledermaus-drawing.jpg
| bildetekst=Foto: [[Commons:User:Petwoe|Petwoe]]
| norsknavn=bredøre<ref name="adb_taxon_47997" /> (bredøreflaggermus, bredøret flaggermus)
| vitenskapsnavn=''Barbastella barbastellus''
| autor=[[Johann Christian Daniel von Schreber|Schreber]]
| autorår=[[1774]]
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name=IUCN>[http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T2553A22029285.en Piraccini, R. 2016. ''Barbastella barbastellus''. «The IUCN Red List of Threatened Species 2016»: e.T2553A22029285.] Besøkt 4. februar 2018.</ref>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Flaggermus]]
| familia = [[Glattnesefamilien]]
| genus =
| rødlistestatusno = {{Rødliste|CR|no}} [[Artsdatabanken]] (2021)<ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[Tre|trær]]
| utbredelse=[[Europa]]}}

'''Bredøre''' (''Barbastella barbastellus'') er en vest[[palearktisk]] [[flaggermus]]art. Den finnes flekkvis i [[Europa]] fra nordlige deler av [[Pyrenéhalvøya]], Sør-[[England]] og Sør-[[Skandinavia]] sør til områdene ved [[Middelhavet]] (innbefattet [[Marokko]] og [[Tyrkia]], men er fraværende i mye av [[Italia]] og på [[Balkan]]). Østover finnes [[art]]en i [[Ukraina]] og [[Russland]] (sør for [[Baltikum]]), øst til [[Kaukasus]] (Corbet 1978, Stebbings 1988, Rydell & Bogdanowicz [[1997]]).

== Levesett og særtrekk ==
Bredøre (''Barbastella barbastellus'') har en vest[[palearktisk]] utbredelse. Den er knyttet til moden [[løvskog]], i nordlige deler av utbredelsesområdet kun i lavlandet, hvor kolonier anlegges i hultrær eller bak barkflak. Arten kan også ha tilhold i bygninger. Overvintring har blitt konstatert bak barkflak, i fjellsprekker og i underjordiske strukturer, herunder også menneskeskapte miljøer som kjellere, gruveganger og festningsanlegg. Den er ansett å være kuldetolerant og fortrekker kalde områder i underjordiske overvintringsstrukturer, gjerne nær åpningen eller der det forekommer trekk.<ref>(Dietz m.fl. 2009)</ref> Den kan kjennes fra øvrige norske [[flaggermus]]arter først og fremst på grunn av sine brede [[Ytre øre|ører]] som møtes midt oppe på hodet.

Arten er i hovedsak stasjonær der sesongmessige forflytninger sjeldent overstiger 50 km. Forflytninger over 100 km og opptil 290 km skjer imidlertid unntaksvis. <ref>(Steffens m.fl. 2004, Hutterer mfl. 2005)</ref> Bredørens næring består hovedsakelig av nattsommerfugler, men den tar også tovinger.<ref name="adb rano" /> Bredøreflaggermus synes å leve hovedsakelig av små [[sommerfugl]]er som er aktive om natten. En slik snever næringsnisje gjør arten sårbar overfor faktorer som kan påvirke forekomsten av dens byttedyr i negativ retning.

Et langvarig ringmerkingsprogram i Øst-Tyskland ga en høystalder for hanndyr på 13 og for hunndyr på 15 år, mens gjennomsnittlig levealder lå rundt 3 år.<ref>(Steffens m.fl. 2004)</ref> Hunndyr forplanter seg allerede i sitt første leveår. Paring finner sted på seinsommeren og utover høsten, og drektige hunner føder én og unntaksvis to unger neste vår/tidlig sommer.<ref>(Steffens m.fl. 2004)</ref><ref name="adb rano" />

Den har et vingespenn på om lag 28 centimenter og har en vekt på fra seks til fjorten gram avhengig av [[årstid]]en.

== Utbredelse ==
[[Verdens naturvernunion]] har pr. februar 2018<ref name="IUCN" /> denne inndelingen av utbredelsen av arten:

=== Opprinnelig art i følgende områder ===
{{kolonner}}
* [[Andorra]]
* [[Armenia]]
* [[Aserbajdsjan]]
* [[Belarus]]
* [[Bosnia-Hercegovina]]
* [[Bulgaria]]
* [[Danmark]]
* [[Frankrike]]
* [[Georgia]]
* [[Hellas]]
* [[Iran]]
* [[Irland]]
* [[Italia]]
* [[Kroatia]]
* [[Latvia]]
* [[Liechtenstein]]
* [[Litauen]],
* [[Luxembourg]]
* [[Makedonia]]
* [[Moldova]]
* [[Monaco]]
* [[Montenegro]]
* [[Marokko]]
* [[Polen]]
* [[Portugal]]
* [[Romania]]
* [[Russland]]
* [[Serbia]]
* [[Slovakia]]
* [[Slovenia]],
* [[Spania]] ([[Balearene]], [[Kanariøyene]])
* [[Storbritannia]]
* [[Sveits]]
* [[Sverige]]
* [[Tsjekkia]]
* [[Tyskland]]
* [[Ukraina]]
* [[Ungarn]]
* [[Vatikanstaten]]
* [[Østerrike]]

Mulig utdødd i [[Belgia]], utdødd i [[Nederland]].

Bredøreflaggermus er oppført både i Bern- og Bonn-konvensjonens liste II.

=== Funn i Norge ===
Det finnes kun fire tidligere funn i Norge som er bekreftet:

* Ett individ skutt under Skaugumsåsen, [[Asker]], [[Akershus]], [[2. april]] [[1896]]
* Ett individ tatt ved [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]], [[Bærum]], Akershus i [[1911]]
* Ett individ funnet levende på inngangsdøren til [[Zoologisk museum (Oslo)|Zoologisk Museum]], (Naturhistorisk museum) [[Tøyen]], [[Oslo]], [[15. oktober]] [[1913]]
* Ett individ i [[gruve]]gang på [[Konnerud]] i første uke av [[april]] [[1949]]

Begrenset søk med flaggermusdetektorer og utførlig søk i gruveganger i de kjente forekomstområdene på 1990-tallet <ref>(Norsk zoologisk forenings flaggermusgruppe)</ref> førte ikke til nye funn, men sommerundersøkelsene hadde ikke et slikt omfang at det ble sannsynliggjort at arten var forsvunnet.

Ifølge internasjonale kriterier har denne arten vært betraktet som utdødd i [[Norge]], fordi det var mer enn femti år siden siste funn. I januar 2008 ble bredøre igjen påvist i landet, idet et individ i dvale ble observert og fotodokumentert i [[Ulfsbakk]]tunnelen i [[Larvik]], [[Vestfold]].<ref>(Flåten og Røed 2007)</ref> Et individ (formodentlig det samme) var til stede under to nye besøk samme vinter, seinest 10. februar, men hadde flyttet seg noe. Tunnelen var denne vinteren ikke fysisk stengt for publikum og ble benyttet som trim- eller turvei. I slutten av april, etter at det var sjekket at dyret ikke lenger var til stede på lokaliteten, ble funnet gjort kjent for omverdenen. I respons på dette framkom det opplysninger om at et individ var observert og fotografert på samme lokalitet 17. desember 2006, muligens også allerede 5. mars 2004.<ref>(Flåten og Røed 2007)</ref> Høsten 2008 ble det installert stengsler med låsbar dør i tunnelen, og tunnelen har siden vært avstengt i dvaleperioden slik at forstyrrelsen fra ukontrollert trafikk ble eliminert. Det er registrert ett individ i dvale i tunnelen de fleste vintrene deretter fram til den foreløpig siste registreringen i januar 2020. Vintrene 2009/2010 og 2010/2011 ble det funnet to individer. Arten ble ikke sett på lokaliteten de to vintrene 2013/2014 og 2016/2017,<ref>(Norsk zoologisk forenings flaggermusgruppe)</ref> dette kan trolig knyttes til varme vintre eller perioder med varmt vær i forkant av telleøkten.<ref name="adb rano" /> Etter funnet i Larvik, utarbeidet man en egen handlingsplan for arten.<ref name="adb_taxon_47997" /> Det er også laget en grundig oppsynsplan for overvintringsstedet.<ref name="Ulfsbakk" />

Da bredøre ble funnet i 2008 fikk arten kategorien [[Kritisk truet]] (CR) i [[Norsk rødliste for arter]] og der er en svært fyldig beskrivelse.<ref name="adb rano" />

I Sverige påtreffes arten regelmessig nord til [[Västergötland]] og [[Östergötland]], med den kanskje største forekomsten i [[Småland]].<ref>(Ahlén 2009)</ref> Det er likevel bare kjent noen få ynglekolonier. Et relativt stort antall individer overvintrer regelmessig på [[Karlsborg]] fästning ved vestbredden av sjøen [[Vättern]]. Nærmest til norskegrensa synes den å forekomme i [[Trollhättan]]-området. Det foreligger også to ikke validerte lydopptak nordvest for [[Uddevalla]] fra juli 2013.<ref>(SLU Artportalen 2021)</ref>

Gjennom 2000-tallet har kunnskapen om arten i Sverige blitt bedre, og i [[Skåne]] er det påvist en faktisk bestandsøkning. Dette settes i sammenheng med at flere av bestander av bøk og eik som ikke har blitt hogd har blitt eldre og har gitt mer dødved, barkflak, sprekker, lynskader og spetthull. Almsyken har også gitt mer barkflak og kan i en periode ha bidratt til artens fremgang.<ref>(ArtDatabanken 2020)</ref>

I de svenske rødlistevurderingene fra 2005 og 2010 var den regnet som Sterkt truet (EN), mens dette i 2015 ble endret til Sårbar (VU). Som en følge av ovenstående er bredøre i den nyeste svenske vurderingen (2020) nedlistet til Nær truet (NT).

== Rødlistevurdering ==
'''Vurdering:''' Ut fra en generell modell for egnet bredørehabitat, undersøkelse av habitatet i en del antatt egnete områder i Oslofjordområdet, og artens forekomst i Larvik over en årrekke, konkluderte Zeale (2012) med at det var stor sannsynlighet for at det finnes en ynglende bestand av bredøre i dette området.

Det er gjennomført et ganske omfattende søk etter bredøre i Ulfsbakktunnelens omland og på en del andre aktuelle lokaliteter i Oslofjordområdet om sommeren, både med håndholdte flaggermusdetektorer, utplasserte automatiske ultralydopptakere og med nettfangst - hittil uten suksess.<ref>(Norsk zoologisk forenings flaggermusgruppe, Zeale 2012, Bögelsack og van der Kooij 2012, Tore Christian Michaelsen pers. medd.)</ref> Etablering og kontroll av store flaggermuskassefelt i [[Fritzøeparken]] [[landskapsvernområde]], [[Larvik bøkeskog]] landskapsvernområde, [[Gullkronene]] [[naturreservat]] og på [[Skaugum]] har hittil ikke ført til påvist tilslag av arten. Undersøkelse av andre potensielle overvintringslokaliteter i nærområdet og i landsdelen for øvrig har heller ikke ført til nye funn.

Om arten forekommer med en ynglende bestand i Norge, vil denne være nokså geografisk begrenset. Vinterforekomsten i Ulfsbakktunnelen er den eneste kjente nåtidige forekomst av arten i Norge og det er usikkert om det finnes flere dyr enn de som opptrer her.

Flaggermus kommer gjerne tilbake til de samme overvintringsstedene og enkeltindivider kan være nokså trofaste mot både lokaliteten og hengested. Ettersom det som regel bare blir funnet ett individ i Ulfsbakktunnelen er det nærliggende å tro at det handler seg om samme individ. Med utgangspunkt i 2006 (første sikre funn av arten) eller 2011 (siste vinter der to dyr ble observert) og med maksimalt levetid på 13-15 år er en fremtidig tilstedeværelse av arten på lokaliteten uten gjentagende reproduksjon høyst usikker.

Studier fra Polen har vist at mange bredører under varme vintre flytter til overjordiske (kaldere) lokaliteter.<ref>(De Bruyn mfl. 2021)</ref> Et varmere klima kan i så måte føre til at Ulfsbakktunnelen i mindre grad blir brukt som overvintringssted. Tunnelen kjennetegnes imidlertid av en vekslende luftstrøm som bidrar til et mangfold av kjølige hengeplasser.<ref>(Keith Redford, pers.medd.)</ref> Dette er formodentlig fordelaktig for denne kuldetolerante arten.

Det er prekært å lokalisere artens sommeroppholdssted(er). Hittil har automatiske ultralydopptakere kun blitt brukt over kortere perioder. En strategisk utplassering av automatiske ultralydopptakere over hele vekstsesongen vil bidra til å lokalisere artens sommeroppholdsted(er). Det er høyst usikkert hvor stor bestand denne arten har i Norge. Manglende funn i nærområdet med ulike metoder og i ulike perioder kan tyde på at den norske bestanden består av få eller bare noen titalls individer og at sannsynlighet for utdøing er stor.

'''Konklusjon:''' Bredøre vurderes til kategorien kritisk truet CR på grunn av svært liten populasjonsstørrelse. Fordi arten synes å ha mindre mobilitet enn mange andre flaggermusarter, og den positive bestandsutviklingen i vårt nærmeste naboland er begrenset til landets sørlige områder langt fra riksgrensa, anses en nedgradering av norsk klassifisering som uaktuelt.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_47997">{{Kilde www
|url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/47997
|tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
|besøksdato = 2020-08-05
|utgiver = Artsdatabanken
|dato = 2020-08-05
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/8595
| tittel = Pattedyr. Vurdering av bredøre ''Barbastella barbastellus'' for Norge
| besøksdato = 2023-03-27
| forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
| dato = 2021-11-24
| verk = Norsk rødliste for arter 2021
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="Ulfsbakk">{{Kilde www
| url = https://www.larvik.kommune.no/media/4110/oppsynsplan-ulfsbakktunnelen-2019-2023.pdf
| tittel = Oppsynsplan for Ulfsbakktunnelen
| besøksdato = 2024-04-24
| forfattere = Berge L, Vasbotten M og Fevik K
| dato = 2018-10-20
| utgiver = Larvik kommune
| format = PDF
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://www.harvestmagazine.no/artikkel/flaggermus-pa-rodlista Artikkel] i ''Harvest Magazine''

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Flaggermus]]
[[Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr på norsk rødliste]]
[[Kategori:Europas flaggermus]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Andorras pattedyr]]
[[Kategori:Armenias pattedyr]]
[[Kategori:Aserbajdsjans pattedyr]]
[[Kategori:Belarus’ pattedyr]]
[[Kategori:Bosnia-Hercegovinas pattedyr]]
[[Kategori:Bulgarias pattedyr]]
[[Kategori:Danmarks pattedyr]]
[[Kategori:Frankrikes pattedyr]]
[[Kategori:Georgias pattedyr]]
[[Kategori:Hellas' pattedyr]]
[[Kategori:Irans pattedyr]]
[[Kategori:Irlands pattedyr]]
[[Kategori:Italias pattedyr]]
[[Kategori:Kroatias pattedyr]]
[[Kategori:Latvias pattedyr]]
[[Kategori:Liechtensteins pattedyr]]
[[Kategori:Litauens pattedyr]]
[[Kategori:Luxembourgs pattedyr]]
[[Kategori:Moldovas pattedyr]]
[[Kategori:Monacos pattedyr]]
[[Kategori:Montenegros pattedyr]]
[[Kategori:Marokkos pattedyr]]
[[Kategori:Nord-Makedonias pattedyr]]
[[Kategori:Polens pattedyr]]
[[Kategori:Portugals pattedyr]]
[[Kategori:Romanias pattedyr]]
[[Kategori:Russlands pattedyr]]
[[Kategori:Serbias pattedyr]]
[[Kategori:Slovakias pattedyr]]
[[Kategori:Slovenias pattedyr]]
[[Kategori:Spanias pattedyr]]
[[Kategori:Balearenes fauna]]
[[Kategori:Kanariøyenes fauna]]
[[Kategori:Storbritannias pattedyr]]
[[Kategori:Sveits' pattedyr]]
[[Kategori:Sveriges pattedyr]]
[[Kategori:Tsjekkias pattedyr]]
[[Kategori:Tysklands pattedyr]]
[[Kategori:Ukrainas pattedyr]]
[[Kategori:Ungarns pattedyr]]
[[Kategori:Vatikanstatens pattedyr]]
[[Kategori:Østerrikes pattedyr]]
[[Kategori:Tyrkias pattedyr]]
[[Kategori:Asias flaggermus]]
[[Kategori:Midtøstens pattedyr]]
[[Kategori:Afrikas flaggermus]]
[[Kategori:Kanariøyenes pattedyr]]
[[Kategori:Nord-Afrikas pattedyr]]
[[Kategori:Takson navngitt av Johann Christian Daniel von Schreber]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1774]]

Taurus

2024-08-03T10:52:37Z

51.175.235.27:

:''Taurus er også det latinske navnet på stjernebildet [[Tyren]] og stjernetegnet [[Tyren (stjernetegn)]]''
{{infoboks firma}}
'''Taurus''' (Forjas Taurus S/A) er en [[våpenprodusent]] ifra [[Brasil]].

== Historie ==
Taurus produserte sin første [[revolver]], Modell 38101SO i 1941, og begynte med eksport til [[USA]] i 1968 gjennom en rekke importører. I 1970 kjøpte ''Bangor Punta Corporation'', dengang hovedeier av [[Smith & Wesson]], 54 prosent av Taurus. Dette førte til utstrakt samarbeid om design og produksjon. I 1977 ble Taurus kjøpt av sine nåværende eiere (2008), og alle bånd til Smith & Wesson ble brutt. Etter at den italienske våpenprodusenten [[Beretta]] var ferdig med sin kontrakt om produksjon av [[pistol]]er til det brasilianske militære i 1980, kjøpte Taurus fabrikken til Beretta i [[São Paulo]] sammen med produksjonsmaskiner, tekniske tegninger og ansatte. Taurus begynte så produksjonen av pistolen PT92, som er en Beretta klone.

For å kunne arbeide mer effektivt opp mot markedet i USA ble ''Taurus International Manufacturing Incorporated'', også kjent som ''Taurus USA'', opprettet i 1984.

== Produkter ==
===Pistoler===
* [[Taurus PT92]]
* [[Taurus PT 24/7]]
* [[Taurus Millennium PT145]]
* [[Taurus Millennium Pro PT-140]]
* [[Taurus PT1911]]

===Revolvere===
* [[Taurus Raging Bull]]
* [[Taurus Modell 608]]
* [[Taurus Modell 4510]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.taurus.com.br Offisiell nettsted (på portugisisk)]
* [http://www.taurususa.com/ Taurus USAs hjemmeside]
* [http://www.taurusarmed.net/ Taurus Forum]
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Våpenprodusenter]]
[[Kategori:Brasilianske industriselskaper]]
[[Kategori:Etableringer i 1939]]

Volkswagen Passat

2024-08-01T18:12:35Z

51.175.235.27:

{{kildeløs}}
{{Infoboks bilmodell
| modellnavn = Volkswagen Passat
| bilde = VW Passat B8 Limousine 2.0 TDI Highline.JPG
| produsent = [[Volkswagen]]
| produsert = [[1972]]–
| klasse = [[Mid-size bil]]/Stor familiebil
| forgjenger = [[Volkswagen K70]] [[Volkswagen Type 4]] [[Volkswagen Type 3]]
| layout = Front-wheel-drive eller four-wheel-drive
| også_kalt = Volkswagen Dasher Volkswagen Quantum Volkswagen Santana Volkswagen Corsar Volkswagen Magotan (Kina) Volkswagen Carat
| generasjoner =
| plattform =
|logo=Logotipo de Passat.JPG}}
[[Fil:VW B8 Alltrack 1.jpg|thumb|Volkswagen Passat Alltrack B8]]
'''Volkswagen Passat''' er en [[Bil|familiebil]] i D-segmentet fra Volkswagen, lansert i 1973. Passat etterfulgte K70, som ble konstruert og produsert av [[NSU Motorenwerke|NSU]] men som etterhvert ble lansert med Volkswagens emblem. Passat var designet av [[Giorgetto Giugiaro]]. Modellen er en av Volkswagens bestselgere gjennom tidene. Bare [[Volkswagen Golf]] og [[Volkswagen Type 1]] har høyere salgstall.
Passat har gjennomgått flere ansiktsløftninger. Modellen produsert fra 1973 til 1979 ble kalt B1. Underveis ble det gjort visse små endringer som annerledes fasong på lykter og lys og bakluke og mindre detaljer. Mark I ble lansert med 4-sylindrede [[rekkemotor]]er med 1,3, 1,5 og 1,6 liters volum.

I 1980 ble B2 lansert. Den delte motor med sin broderbil Audi 80, og motorrommet i begge bilene er mer eller mindre identisk. Mark II hadde fått et litt mer moderne utseende med litt fler avrundede kanter, selv om den fremdeles holdt på det kantete utseendet. Den ble tilbudt med [[sentrallås]], [[servostyring]], femtrinns [[girkasse]], [[soltak]], [[velour]]interiør og annet utstyr som viste utviklingen. B2 ble produsert fra 1980 til 1988, og fikk et merkbart ansiktsløft i 1985. B2 ble lansert med sterkere motorer enn sine forgjengere. 1,6 l (75 hk), 1,8 l(90 hk) og 2,0 l (112 hk) samt en 2,0 l GTI-motor med 136 hk for den [[Firehjulstrekk|firehjulsdrevne]] [[syncro]]varianten.

I 1988 ble B3 lansert. Dette var en helt ny bil på alle måter og lignet ikke på sine forgjengere. Det kantete karosseriet var erstattet med et rundere og mykere. Passat B3 minnet entusiaster om de tidligere Volkswagen-modellene med motoren montert bak, siden Passat B3 ikke hadde grill. B3 ble lansert med en omfattende liste av ekstrautstyr. Volkswagen lanserte [[kjørecomputer]], [[klimaanlegg]], høydejusterbart ratt, elektriske speil og vinduer. B3 ble erstattet i 1993 av B4 som vel må kalles en omfattende facelift, da den hadde fått glattere karosserilinjer og en rekke kosmetiske endringer ellers, selv om grunnkonstruksjonen forble den samme. En justering på lyktestilling og andre kritiske «barnesykdommer» ble utbedret. Den fikk også grill på dette tidspunktet. Modellen ble produsert frem til 1996, da den ble erstattet av den helt nye B5. B5 fikk en mindre oppgradering/facelift med det som populært kalles B5.5 i 2000, og det er denne som var i produksjon til 2006, da den helt nye B6 ble lansert. B6 kunne leveres med '''[[4Motion]]''' [[firehjulstrekk]] som er basert på 4. generasjon [[Haldexkobling]]. VW Passat B7 ble introdusert i 2010 og er mest en facelift av B6, men har likevel fått et nytt kodenummer i B-rekken. Passatmodellene for det europeiske markedet produseres på VW fabrikken i [[Emden]].

I mars 2012 ble Passat Alltrack lansert. Dette er en slags "Cross"-utgave av Passat. Den norske importøren tar inn to varianter – begge med '''[[4Motion]]''' firehjulsdrift som standard. 2,0 TDI med 140 hk og storebror 2,0 TDI med 170 hk og [[Direct Shift Gearbox|DSG]] girkasse.

==Motorvarianter==
===B3===
*1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 53 kW (72 hk), 120 Nm, 1988–1990
*1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 53 kW (72 hk), 125 Nm, 1988–1990
*1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 55 kW (75 hk), 125 Nm, 1988–1993
*1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 55 kW (75 hk), 140 Nm, 1990–1993
*1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 66 kW (90 hk), 142 Nm, 1988–1991
*1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 66 kW (90 hk), 145 Nm, 1991–1993
*1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 79 kW (107 hk), 154 Nm, 1988–1990
*1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 82 kW (112 hk), 159 Nm, 1988–1990
*1,8 liter bensin, 4 cyl 16V, 1 781 cm³, 100 kW (136 hk), 162 Nm, 1988–1993
*1,8 liter bensin (G60), 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 118 kW (160 hk), 225 Nm, 1988–1993
*2,0 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 984 cm³, 85 kW (115 hk), 166 Nm, 1990–1993
*2,0 liter bensin, 4 cyl 16V, 1 984 cm³, 100 kW (136 hk), 180 Nm, 1988–1993
*2,8 liter bensin, 6 cyl 12V, 2 792 cm³, 128 kW (174 hk), 235 Nm, 1991–1993
*1,6 liter diesel turbo, 4 cyl 8V, 1 588 cm³, 59 kW (80 hk), 152 Nm, 1988–1992
*1,9 liter diesel, 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 50 kW (68 hk), 127 Nm, 1988–1993
*1,9 liter diesel turbo, 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 55 kW (75 hk), 150 Nm, 1991–1993

===B4===
*1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 74 kW (101 hk), 140 Nm, 1996
*1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 55 kW (75 hk), 140 Nm, 1993–1996
*1,8 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 781 cm³, 66 kW (90 hk), 145 Nm, 1993–1996
*2,0 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 984 cm³, 85 kW (115 hk), 166 Nm, 1993–1996
*2,0 liter bensin, 4 cyl 16V, 1 984 cm³, 110 kW (150 hk), 180 Nm, 1993–1996
*2,8 liter bensin, 6 cyl 12V, 2 792 cm³, 128 kW (174 hk), 235 Nm, 1993–1996
*2,9 liter bensin, 6 cyl 12V, 2 861 cm³, 135 kW (184 hk), 245 Nm, 1994–1996
*1,9 liter diesel turbo, 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 55 kW (75 hk), 150 Nm, 1993–1996
*1,9 liter diesel ([[TDI]]), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 66 kW (90 hk), 202 Nm, 1993–1996
*1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 81 kW (110 hk), 235 Nm, 1996

===B5===
*1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 74 kW (101 hk), 140 Nm, 1996–2000
*1,8 liter bensin, 4 cyl 20V, 1 781 cm³, 92 kW (125 hk), 168 Nm, 1996–2000
*1,8 liter bensin turbo, 4 cyl 20V, 1 781 cm³, 110 kW (150 hk), 210 Nm, 1996–2000
*2,0 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 984 cm³, 88 kW (120 hk), 175 Nm, 1999–2000
*2,3 liter bensin, 5 cyl 10V, 2 324 cm³, 110 kW (150 hk), 205 Nm, 1997–2000
*2,8 liter bensin, 6 cyl 30V, 2 771 cm³, 142 kW (193 hk), 280 Nm, 1997–2000
*1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 66 kW (90 hk), 210 Nm, 1996–2000
*1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 74 kW (101 hk), 250 Nm, 2000
*1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 81 kW (110 hk), 235 Nm, 1996–2000
*1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 85 kW (115 hk), 285–310 Nm, 1998–2000
*2,5 liter diesel (TDI), 6 cyl 24V, 2 496 cm³, 110 kW (150 hk), 310 Nm, 1998–2000

===B5.5, facelift===
*1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 75 kW (102 hk), 148 Nm, 2000–2005
*1,8 liter bensin turbo, 4 cyl 20V, 1 781 cm³, 110 kW (150 hk), 210 Nm, 2000–2005
*2,0 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 984 cm³, 85 kW (115 hk), 172 Nm, 2000–2005
*2,0 liter bensin, 4 cyl 20V, 1 984 cm³, 96 kW (130 hk), 195 Nm, 2001–2005
*2,3 liter bensin, 5 cyl 20V, 2 324 cm³, 125 kW (170 hk), 220 Nm, 2000–2005
*2,8 liter bensin, 6 cyl 30V, 2 771 cm³, 142 kW (193 hk), 280 Nm, 2000–2005
*4,0 liter bensin, 8 cyl 32V, 3 999 cm³, 202 kW (275 hk), 370 Nm, 2001–2004
*1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 74 kW (101 hk), 250 Nm, 2000–2005
*1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 96 kW (130 hk), 285–310 Nm, 2000–2005
*2,0 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 968 cm³, 100 kW (136 hk), 335 Nm, 2003–2005
*2,5 liter diesel (TDI), 6 cyl 24V, 2 496 cm³, 110 kW (150 hk), 310 Nm, 2000–2003
*2,5 liter diesel (TDI), 6 cyl 24V, 2 496 cm³, 120 kW (163 hk), 350 Nm, 2003–2005
*2,5 liter diesel (TDI), 6 cyl 24V, 2 496 cm³, 132 kW (180 hk), 370 Nm, 2002–2005

===B6===
*1,4 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 390 cm³, 90 kW (122 hk), 200 Nm, 2007–
*1,6 liter bensin, 4 cyl 8V, 1 595 cm³, 75 kW (102 hk), 148 Nm, 2005–
*1,6 liter bensin (FSI), 4 cyl 16V, 1 598 cm³, 85 kW (115 hk), 155 Nm, 2005–2007
*1,8 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 798 cm³, 118 kW (160 hk), 250 Nm, 2007–
*2,0 liter bensin (FSI), 4 cyl 16V, 1 984 cm³, 110 kW (150 hk), 200 Nm, 2005–2007
*2,0 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 984 cm³, 147 kW (200 hk), 280 Nm, 2006–
*3,2 liter bensin (FSI), 6 cyl 24V, 3 189 cm³, 184 kW (250 hk), 330 Nm, 2006–
*3,6 liter bensin (R36), 6 cyl 24V, 3 597 cm³, 220 kW (299 hk), 360 Nm, 2008–
*1,9 liter diesel (TDI), 4 cyl 8V, 1 896 cm³, 77 kW (105 hk), 250 Nm, 2005–2008
*2,0 liter diesel (TDI), 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 81 kW (110 hk), 250 Nm, 2008–
*2,0 liter diesel (TDI), 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 103 kW (140 hk), 320 Nm, 2005–
*2,0 liter diesel (TDI), 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 125 kW (170 hk), 350 Nm, 2006–

===B7===
*1,4 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 390 cm³, 122 hk, 200 Nm, 2010– (Kan leveres med [[Direct Shift Gearbox|DSG]])
*1,4 liter bensin (TSI) EcoFuel, 4 cyl 16V, 1 390 cm³, 150 hk, 220 Nm, 2010– (Kan leveres med [[Direct Shift Gearbox|DSG]])
*1,8 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 798 cm³, 160 hk, 250 Nm, 2010– (Kan leveres med [[Direct Shift Gearbox|DSG]])
*2,0 liter bensin (TSI), 4 cyl 16V, 1 984 cm³, 210 hk, 280 Nm, 2010– (Kan leveres med [[Direct Shift Gearbox|DSG]])
*3,6 liter bensin (R36), 6 cyl 24V, 3 597 cm³, 300 hk, 350 Nm, 2010– (Leveres med [[Direct Shift Gearbox|DSG]] og '''[[4Motion]]''')
*1,6 liter diesel (TDI) CR, 4 cyl 16V, 1 598 cm³, 105 hk, 250 Nm, 2010– (Kan leveres med [[Direct Shift Gearbox|DSG]])
*2,0 liter diesel (TDI) CR, 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 140 hk, 320 Nm, 2010– (Kan leveres med [[Direct Shift Gearbox|DSG]] eller '''[[4Motion]]''')
*2,0 liter diesel (TDI) CR, 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 170 hk, 350 Nm, 2010–2013 (Leveres med [[Direct Shift Gearbox|DSG]] eller [[Direct Shift Gearbox|DSG]] og '''[[4Motion]]''')
*2,0 liter diesel (TDI) CR, 4 cyl 16V, 1 968 cm³, 177 hk, 350 Nm, 2013– (Leveres med [[Direct Shift Gearbox|DSG]] eller [[Direct Shift Gearbox|DSG]] og '''[[4Motion]]''')

==Volkswagen Santana==
Da B2-plattformen ble lansert i 1980, laget Volkswagen Passat i den velkjente [[kombi (bil)|kombiutgaven]], men selskapet besluttet tilby en såkalt «executive car». De brukte plattformen og understellet til Passat, og utviklet et nytt [[Sedan (bil)|sedankarosseri]]. Denne modellen fikk sitt eget navn, Santana. Santana var nå det fremste Volkswagen kunne levere. Modellen ble lansert i 1980 og ble laget frem til 1984. I 1984, da Santana var på topp, ble den tilbudt i utstyrsgradene «LX» og «Topic». Topic var den fineste, med elektriske vindusheiser, 5-trinns girkasse, den kraftige 2,0 liters GT motoren med 136 HK og velourinteriør.

Navnet Santana forsvant i 1984, da ansiktsløftningen til Passat kom, og Volkswagen besluttet å bruke sedankarosseriet til videre produksjon av Passat, men nå bare som vanlig Passat sedan. Dette medførte at bilen så helt lik ut utvendig, kun med små justeringer på frontlykter og grill, og at den i stedet het Passat. Det lavest mulige utstyrsnivået var også lavere nå enn lavest mulig utstyrsnivå hos Santana var.

Santana ble fortsatt laget i Kina av [[Beijing Volkswagen]]-selskapet. Dette var en helt annen bil som var i produksjon frem til [[2000]].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Volkswagen-modeller|Passat]]
[[Kategori:Bilmodeller introdusert i 1973]]

Landkrabbe

2024-08-01T07:28:29Z

51.175.235.27:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Landkrabbe''' (trolig imitasjon av [[engelsk]]: ''landlubber''), var fra gammelt av sjøulkens noe nedsettende navn på en person som ikke hadde [[sjømann]]skap i seg. Ifølge denne tankegangen, ville landkrabben kunne bli sjøsyk når skuta la fra kai, og være sikker på at verdens undergang var nær når [[vindstyrke]]n passerte stiv kuling. For å ikke forbli landkrabbe, måtte en ha fartstid som sjømann på de fleste av [[de syv hav]].

'''Passasjerer''' kunne nok være bereiste, men ble nærmest å betrakte som fraktgods i denne sammenhengen.

'''Nordsjøfareren''' var en mellomting. Brukt om skip og båter, dekket det både [[skip]] som bare var befraktet og gjerne konstruert for dette og lignende havområder, og om personer, en som gjerne ville ha det til at dette var hele verden.

== Se også ==
*[[Maritime uttrykk]]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Maritime ord og uttrykk]]

TT

2024-07-31T15:36:27Z

51.175.235.27:

'''TT''', '''Tt''' eller '''tt''' har flere betydninger:

*[[Team Trafikk]] – [[buss]]elskap i [[Trondheim]]
*[[Norsk Teletjeneste Forbund|Telegraf- og Telefonforbundet]] eller Norsk Telegraf- og Telefonforbund, tidligere navn på Norsk Teletjeneste Forbund
*[[TenåringsTreff]] (TT) – Norges KFUK-KFUMs ungdomsfestival
*[[Tidningarnas Telegrambyrå]] – et svensk nyhetsbyrå
*[[Tilrettelagt transport]]
*[[Audi TT]]
*[[Den Norske Turistforening#T|Troms Turlag]] – medlemsforening i [[Den Norske Turistforening]]
*[[Trondhjems Turistforening]] – medlemsforening i [[Den Norske Turistforening]]
*[[Tønsbergs Turnforening]] – idrettsforening fra [[Tønsberg]]
*[[Trygg Trafikk]]
*Terrestrial Time – TAI + 32,184 sekunder (TAI er den internasjonale atomtiden)
*Trondhjems Turnforening
*Turbintanker – tankskip med turbindrift

{{Tobokstavsord T}}
{{tobokstavsforkortelse}}

UNESCO

2024-07-28T15:11:20Z

51.175.235.27:

{{Infoboks Forente Nasjoner
| norsk navn = FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur
| engelsk navn = United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization
| bilde = Flag of UNESCO.svg
| type =
| akronym = UNESCO
| grunnlagt = {{startdato og alder|1945|11|16}}
| hovedkvarter = [[Paris]]
| nettsted = https://www.unesco.org/
| underorg =
| moderorg = [[FNs økonomiske og sosiale råd]]
}}
'''UNESCO''' eller '''FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon''' ([[engelsk]]: ''United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization'') er en organisasjon under [[De forente nasjoner]] (FN) med formål å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme internasjonalt samarbeid gjennom utdanning, vitenskap og kultur for å fremme universell respekt for rettferdighet, [[rettssikkerhet]] og [[menneskerettigheter]] sammen med [[frihet]] proklamert i [[FN-pakten|FN-charteret]].<ref name=history>{{cite web|url=http://www.unesco.org/new/en/unesco/about-us/who-we-are/history/ |title=UNESCO History |publisher=www.unesco.org |date= |accessdate=23. april 2010}}</ref> Det er etterfølgeren til [[Folkeforbundet]]s [[International Commission on Intellectual Cooperation]].

UNESCO har per januar 2019 193 medlemsstater etter at USA og Israel meldte seg ut.<ref>UNESCOs generalkonferanse stemte den 31. oktober 2011 for «å innlemme Palestina som en medlemsstat.»
Men det bemerkes at «for at medlemskapet skal tre i kraft må Palestina signere og ratifisere UNESCOs statutter».{{cite web|url=http://www.unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/general_conference_admits_palestine_as_unesco_member_state/|title=UNESCO » Media Services » General Conference admits Palestine as UNESCO Member State|publisher=Portal.unesco.org |date= |accessdate=31. oktober 2011}}</ref><ref name=Utmeldelse/> Hovedkontoret ligger i [[Paris]], men organisasjonen har også en rekke underkontorer rundt om i verden. De fleste av disse er samlingskontorer som dekker tre eller flere land, men det finnes også nasjonale og regionale kontorer. UNESCO søker å oppnå sine mål gjennom fem store programmer: utdanning, [[naturvitenskap]] og samfunnsvitenskap, kultur og kommunikasjon og informasjon. Prosjekter støttet av UNESCO inkluderer leseferdighets', tekniske og læreropplæringsprogrammer, internasjonale vitenskapelige programmer, fremme av uavhengig [[media]] og [[pressefrihet]]; regionale kultur- og [[historie]]prosjekter, fremming av kulturelt mangfold, oversettelser av verdenslitteratur, internasjonale samarbeidsavtaler for å sikre verdens [[Kulturarv|kultur-]] og [[naturarv]] ([[Verdensarven|verdensarvsteder]]) og til bevare menneskerettigheter, og forsøker å bygge bro over det globale digitale skillet.

UNESCO har som mål «å bidra til å bygge fred, fattigdomsbekjempelse, bærekraftig utvikling og interkulturell dialog gjennom utdanning, vitenskap, kultur, kommunikasjon og informasjon.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.unesco.org/en/introducing-unesco|tittel=UNESCO in brief - Mission and Mandate {{!}} UNESCO|besøksdato=2021-11-04|språk=en|verk=www.unesco.org}}</ref>

Andre satsinger i organisasjonen omfatter å oppnå en god utdanning for alle og [[livslang læring]], sette fokus på sosiale og etiske utfordringer, fremme kulturelt mangfold, fremme en kultur for fred og bygge inkluderende kunnskapssamfunn gjennom informasjon og kommunikasjon.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0014/001499/149999e.pdf |title=UNESCO. General Conference; 34th; Medium-term Strategy, 2008-2013; 2007 |format=PDF |date= |accessdate=2011-08-08}}</ref>

De brede konkrete målene og strategiene for det internasjonale samfunnet, som fastsatt i de internasjonalt vedtatte utviklingsmålene (inkludert [[FNs tusenårsmål]]), underbygger alle UNESCOs strategier og aktiviteter.

== Historie ==

UNESCO og dens mandat for internasjonalt intellektuelt samarbeid kan spores tilbake til Folkeforbundet resolusjon av 21. september 1921 for å velge en kommisjon som skulle utrede spørsmålet.<ref>League of Nations. Records of the Second Assembly. Plenary Meetings. 5 September - 5 October 1921. Geneva. P. 313</ref> Den internasjonale komiteen for intellektuelt samarbeid (ICIC) ble offisielt opprettet 4. januar 1922 som et rådgivende organ sammensatt av personer valgt på grunnlag av deres personlige kvalifikasjoner. Det internasjonale instituttet for intellektuelt samarbeid (IIIC) ble deretter opprettet i Paris den 9. august 1925, for å fungere som den utøvende organ for ICIC.<ref name="unesdoc.unesco.org">{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0007/000790/079049eb.pdf |title=UNESCO. (1987). A Chronology of UNESCO: 1947-1987. Paris, December 1987. LAD.85/WS/4 Rev. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> Arbeidet disse organisasjonene utførte ble i all hovedsak avbrutt av utbruddet av [[andre verdenskrig]].
{|class="wikitable" style="float:right; width:400px;"
|+De første 20 landene
|
UNESCOs kontitusjon trådte i kraft 4. november 1946 etter at de første 20 landene hadde ratifisert den.
{{columns-list|colwidth=10em|
*{{flagg|Brasil|lenke}}
*{{flagg|Canada|lenke}}
*{{flagg|Kina|lenke}}
*{{flagg|Tsjekkoslovakia|lenke}}
*{{flagg|Danmark|lenke}}
*{{flagg|Dominikanske republikk|lenke}}
*{{flagg|Egypt|lenke}}
*{{flagg|Frankrike|lenke}}
*{{flagg|Hellas|lenke}}
*{{flagg|India|lenke}}
*{{flagg|Libanon|lenke}}
*{{flagg|Mexico|lenke}}
*{{flagg|New Zealand|lenke}}
*{{flagg|Norge|lenke}}
*{{flagg|Saudi-Arabia|lenke}}
*{{flagg|Sør-Afrika|lenke}}
*{{flagg|Tyrkia|lenke}}
*{{flagg|Storbritannia|lenke}}
*{{flagg|USA|lenke}}
*{{flagg|Østerrike|lenke}}
}}
|}

Etter signering av [[Atlanterhavserklæringen]] og [[Erklæringen om De forente nasjoner]] begynte Konferansen av allierte utdanningsministre (CAME) med møter i London som pågikk fra 16. november 1942 til 5. desember 1945. Den 30. oktober 1943 ble behovet for en internasjonal organisasjon uttrykt i Moskva-erklæringen, en avtale signert av Kina, Storbritannia, USA og Sovjetunionen. Dette ble etterfulgt av ideer framlagt under [[Dumbarton Oaks-konferansen]] 9. oktober 1944. Etter forslag fra CAME og i samsvar med anbefalingene fra [[FN-konferansen om internasjonal organisasjon]] (UNCIO), holdt i San Francisco i april-juni 1945, ble en FN-konferans for etablering av en pedagogisk og kulturell organisasjon (ECO/CONF) sammenkalt i London 1. til 16. november 1945 med 44 regjeringer representert. En markant skikkelse i initiativet for UNESCO var [[Rab Butler]], [[Storbritannia]]s [[utdanningsminister]].<ref>{{Kilde www |url=http://hansard.millbanksystems.com/lords/1949/jan/26/the-work-of-unesco |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-11 |arkiv-dato=2017-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171019103837/http://hansard.millbanksystems.com/lords/1949/jan/26/the-work-of-unesco |url-status=yes }}</ref> På ECO/CONF ble UNESCOs statutter introdusert og signert av 37 land, og en forberedende kommisjon ble etablert.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001176/117626e.pdf |title=United Nations Conference for the Establishment of an Educational and Cultural Organisation. Conference for the Establishment of an Educational and Cultural Organisation. Held at the Institute of Civil Engineers, London, from 1 to 16 November 1945. ECO/Conf./29. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> Den forberedende kommisjon opererte mellom 16. november 1945 og 4. november 1946 - datoen da UNESCOs statutter trådte i kraft med deponeringen av den tjuende ratifikasjonen av en medlemsstat.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001176/117626e.pdf |title=Constitution of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization. 16 November 1945. United Nations Conference for the Establishment of an Educational and Cultural Organisation. Conference for the Establishment of an Educational and Cultural Organisation. Held at the Institute of Civil Engineers, London, from 1 to 16 November 1945. ECO/Conf./29. P. 93. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref>

Den første generalkonferansen fant sted fra 19. november til 10. desember 1946, og valgte [[Julian Huxley]] til stillingen som generaldirektør.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001145/114580e.pdf |title=UNESCO. General Conference, 1st Session. (1947). General Conference, First Session, held at UNESCO House, Paris, from 20 November to 10 December 1946. UNESCO/C/30 [1 C/Resolutions]. (Paris.) Item 14, p. 73. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-07-01}}</ref> Konstitusjonen ble endret i november 1954 da Generalkonferansen besluttet at medlemmer av hovedstyret skulle være representanter for regjeringene i de stater som de var borgere av og ikke skulle, som før, handle som enkeltpersoner.<ref>[http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001145/114586e.pdf UNESCO. General Conference, 8th Session. (1955). Records of the General Conference, Eighth Session], [[Montevideo]], 1954: Resolutions. 8 C/Resolutions. (Paris.) Resolution II.1.2, p.12. UNESDOC database</ref>
Denne endringen i styresett skilte seg fra UNESCOs forgjenger, CICI, i forhold til hvordan medlemslandene ville fungere sammen innen organisasjonens kompetanseområder. Etter som medlemslandene har jobbet sammen over tid for å realisere UNESCOs mandat har politiske og historiske faktorer formet organisasjonens virksomhet spesielt under den kalde krigen, avkoloniseringsprosessen og oppløsningen av Sovjetunionen.

Blant de store prestasjonene i organisasjonen er arbeidet mot rasisme, for eksempel gjennom innflytelsesrike uttalelser om rase som startet med en erklæring fra antropologer (blant dem var [[Claude Lévi-Strauss]]) og andre forskere i 1950<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0012/001269/126969eb.pdf |title=UNESCO. (1950). Statement by experts on race problems. Paris, 20 July 1950. UNESCO/SS/1. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> og som konkluderte med 1978-erklæringen om rase og rasefordommer.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001140/114032e.pdf |title=UNESCO. General Conference, 20th Session. (1979). Records of the General Conference, Twentieth Session, Paris, 24 October to 28 November 1978. 20 C/Resolutions. (Paris.) Resolution 3/1.1/2, p. 61. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> I 1956 trakk Sør-Afrika seg fra UNESCO da de mente at noen av organisasjonens publikasjoner var en "innblanding" i landets "rasistiske problemer."<ref>UNESCO. Executive Board, 42nd Session. (1955). Report of the Director-General on the Activities of the Organization (March–November 1955). Paris, 9 November 1955. 42 EX/43. Part I Relations with Member States, paragraph 3.</ref> Sør-Afrika sluttet seg til organisasjonen igjen i 1994 under ledelse av [[Nelson Mandela]].

Blant UNESCOs tidlige arbeid innen utdanning var pilotprosjektet på grunnleggende utdanning i Marbial Valley, Haiti, som begynte i 1947.<ref>The Haiti pilot project: phase one, 1947-1949. (1951). Monographs on Fundamental Education IV. UNESCO: Paris.</ref> Dette prosjektet ble fulgt av ekspertoppdrag i andre land, for eksempel et oppdrag i Afghanistan i 1949.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0005/000590/059046eb.pdf |title=Debiesse, J., Benjamin, H. and Abbot, W. (1952). Report of the mission to Afghanistan. Educational Missions IV. ED.51/VIII.A. (Paris.) UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> I 1948 anbefalte UNESCO at medlemsstatene skulle gjøre gratis grunnutdanning obligatorisk og universell.<ref>{{cite web | url = http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001145/114591e.pdf#xml=http://unesdoc.unesco.org/ulis/cgi-bin/ulis.pl?database=&set=4CFE6AEC_1_103&hits_rec=1&hits_lng=eng |title=UNESCO. General Conference, 2nd Session. (1948). Resolutions adopted by the General Conference during its second session, Mexico, November–December 1947. 2 C/Resolutions. (Paris.) Resolution 3.4.1, p. 17. UNESDOC database |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref>
I 1990 ble World Conference on Education for All holdt i [[Jomtien]], Thailand, der ble det lansert en global bevegelse for å gi grunnutdanning for alle barn, ungdom og voksne<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0009/000975/097551e.pdf |title=UNDP, UNESCO, UNICEF, and The World Bank. (1990). Final Report. World Conference on Education for All: Meeting Basic Education Needs. 5–9 March 1990, Jomtien, Thailand. (WCEFA Inter-agency Commission: New York). UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> Ti år senere, i 2000, ble World Education Forum holdt i [[Dakar]], Senegal, hvor medlemsregjeringer forpliktet seg til å oppnå grunnutdanning for alle innen 2015.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0012/001211/121147e.pdf |title=UNESCO. (2000). The Dakar Framework for Action. Education for All: meeting our collective commitments (including six regional frameworks for action). World Education Forum, Dakar, Senegal, 26–28 April 2000. ED.2000/WS/27. (Paris). UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref>

[[Fil:Abu Simbel relocation by Zureks.jpg|thumb|Modell av tempelet i [[Abu Simbel]] som viser tidligere og nåværende plassering i forhold til vannstanden i [[Nilen]]. ]]
UNESCOs tidlige virksomhet innen kultur inkluderer blant annet Nubia-kampanjen, som ble lansert i 1960.<ref>{{cite web | url = http://unesdoc.unesco.org/images/0004/000419/041943eb.pdf |title=UNESCO. General Conference, 21st Session. (1980). International Campaign to Save the Monuments of Nubia: Report of the Executive Committee of the Campaign and of the Director-General. 26 August 1980. 21 C/82. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref>
Formålet med kampanjen var å flytte det store tempelet i [[Abu Simbel]] for å forhindre at det ble oversvømt av Nilen etter byggingen av [[Aswandammen]]. Arbeidet tok 20 år og 22 monumenter og arkitektoniske komplekser ble flyttet. Dette var den første og største i en rekke kampanjer som inkluderer prosjekter i [[Mohenjo-Daro]] (Pakistan), [[Fez (Marokko)|Fez]] (Marokko), [[Katmandu]] (Nepal), [[Borobudur]] (Indonesia) og på [[Akropolis]] (Hellas). Organisasjonens arbeid med kulturarv førte i 1972 til opprettelsen av Konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001140/114044e.pdf |title=Convention concerning the Protection of the World Cultural and Natural Heritage. Paris, 16 November 1972. UNESCO. General Conference, 17th Session. Records of the General Conference, Seventeenth Session, Paris, 17 October to 21 November 1972. Volume I: Resolutions, Recommendations. 17 C/Resolution 29. Chapter IX Conventions and Recommendations, p. 135. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref> [[Verdensarvkomiteen]] ble etablert i 1976 og de første stadene ble skrevet inn på [[Verdensarven|Verdensarvlisten]] i 1978.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0003/000347/034793eb.pdf |title=UNESCO. Intergovernmental Committee for the Protection of the World Cultural and Natural Heritage, Second Session. Final Report. Washington, DC, 5–8 September 1978. CC-78/CONF.010/10 Rev. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref>

Et mellomstatlig møte i UNESCOs regi i Paris i desember 1951 førte til etableringen av [[CERN|Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning]] (CERN) i 1954.<ref>{{cite web|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0011/001137/113790e.pdf |title=UNESCO. Executive Board, 26th Session. Resolutions and decisions adopted by the Executive Board at its twenty-sixth session. (7 June to 9 July 1951). Paris, 27 July 1951. 26 EX/Decisions. Item 7 Programme, Resolution 7.2.2.1, p. 9. UNESDOC database |format=PDF |date= |accessdate=2012-06-08}}</ref>

I 2011 ble Palestina medlem i UNESCO etter en avstemning der 107 medlemsland støttet inlemmelsen og 14 var imot.<ref>{{cite web|url=http://www.unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/general_conference_admits_palestine_as_unesco_member_state/|title=General Conference admits Palestine as UNESCO Member|date=2011-10-31|accessdate=2011-12-11}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/palestinianauthority/8860951/US-withdraws-Unesco-funding-after-it-accepts-Palestinian-membership.html |title=US withdraws Unesco funding after it accepts Palestinian membership |first=Adrian |last=Blomfield |publisher=''The Telegraph'' |date=31. oktober 2011 |accessdate=31. oktober 2011}}</ref>
Lover vedtatt i USA i 1990 og 1994 gjør at landet ikke kan bidra økonomisk til noen FN-organisasjon som aksepterer Palestina som fullverdig medlem.
Som et resultat trekker de sin støtte, som står for om lag 22 % av UNESCOs budsjett.<ref>{{cite news |url=http://www.nytimes.com/2011/11/01/world/middleeast/unesco-approves-full-membership-for-palestinians.html |title=Unesco Approves Full Membership for Palestinians |first1=Steven |last1=Erlanger |first2=Scott |last2=Sayare |publisher=''The New York Times ''|date=31. oktober 2011 |accessdate=31. oktober 2011}}</ref> Israel reagerte også på Palestinas adgang til UNESCO ved å fryse Israels innbetalinger til UNESCO og legge sanksjoner på [[Den palestinske selvstyremyndigheten]],<ref>{{cite news|url=http://www.haaretz.com/print-edition/news/after-unesco-vote-israeli-sanctions-on-palestinian-authority-anger-u-s-1.393600|title=After UNESCO vote, Israeli sanctions on Palestinian Authority anger U.S.|publisher=Haaretz|date=2011-11-04|accessdate=2011-12-11}}</ref> med begrunnelsen at Palestinas adgang ville være skadelig "for potensielle fredsforhandlinger".<ref>{{cite news|url=http://articles.cnn.com/2011-11-03/middleeast/world_meast_israel-unesco_1_unesco-palestinian-bid-palestinian-state?_s=PM:MIDDLEEAST|publisher=CNN|title=Israel freezes UNESCO funds|date=2011-12-03|accessdate=2011-12-11|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111106053150/http://articles.cnn.com/2011-11-03/middleeast/world_meast_israel-unesco_1_unesco-palestinian-bid-palestinian-state?_s=PM:MIDDLEEAST|archivedate=2011-11-06|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-12-11|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111106053150/http://articles.cnn.com/2011-11-03/middleeast/world_meast_israel-unesco_1_unesco-palestinian-bid-palestinian-state?_s=PM:MIDDLEEAST|arkivdato=2011-11-06|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://articles.cnn.com/2011-11-03/middleeast/world_meast_israel-unesco_1_unesco-palestinian-bid-palestinian-state?_s=PM:MIDDLEEAST |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-12 |arkiv-dato=2011-11-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111106053150/http://articles.cnn.com/2011-11-03/middleeast/world_meast_israel-unesco_1_unesco-palestinian-bid-palestinian-state?_s=PM:MIDDLEEAST |url-status=unfit }}</ref> President Donald Trump varslet i 2017 at USA ville melde seg ut av UNESCO. Utmeldelsen gjelder fra 1. januar 2019. Israel meldte seg også ut fra samme dato.<ref name=Utmeldelse>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-rLaLQl.html|tittel=USA og Israel har forlatt UNESCO|besøksdato=2019-01-07|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref>

== Struktur ==
UNESCO er knyttet til FN som et fagorgan innenfor [[FNs økonomiske og sosiale råd]]. Som organisasjon er UNESCO bygget opp etter en tradisjonell organisasjonsstruktur med en hierarkisk [[pyramide]]formet struktur bestående av flere organer med et [[styre]] (generalkonferansen) og en [[Administrerende direktør|generaldirektør]] på toppen.

Overordnet sett består UNESCO av tre hovedaktører:
* Generalkonferansen
* Styringsrådet (tidligere "Forretningsrådet")
* Sekretariatet

UNESCO har 65<ref name="Organisasjon">{{cite web|url=http://unesco.no/om-oss/organisasjon-2/|title=Organisasjon|publisher=UNESCO Norge|accessdate=21. januar 2013|archive-date=2013-04-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20130414060437/http://unesco.no/om-oss/organisasjon-2/|url-status=yes}}</ref> feltkontorer rundt om i verden. Noen av disse har ansvar for arbeid i ett enkelt land, andre er regionkontorer eller samarbeidskontorer som jobber opp mot større organisasjoner som [[Den europeiske union|EU]] eller [[Den afrikanske union]].<ref name="Field offices">{{cite web|url=http://www.unesco.org/new/en/bfc/all-offices/|title=Field offices - All offices by region|publisher=UNESCO|language=engelsk|accessdate=21. januar 2013}}</ref>

Alle medlemsland har nasjonale organer eller kommisjoner som samarbeider med sine egne myndigheter og institusjoner og er lenken mellom landet og UNESCO. UNESCO oppretter dessuten midlertidige eller permanente kommisjoner for særskilte spørsmål.

=== Generalkonferansen ===
[[File:Didier Plowy - Audrey Azoulay (cropped).jpg|thumb|upright|[[Audrey Azoulay]] UNESCOs sittende generaldirektør.]]
Den øverste i hierarkiet er generalkonferansen. Generalkonferansen består av fem delegater fra hvert medlemsland utpekt av de enkelte lands [[regjering]]er. Medlemslandene samles annenhvert år til generalkonferanse. Her godkjenner medlemslandene det fremtidige program og budsjett, samt organisasjonens generelle politikk. Endelig er generalforsamling rådgivende organ for FN i spørsmål vedrørende kjernepunktene utdannelse, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

På generalkonferansen utpekes organisasjonens styringssråd og etter dens anbefaling utpeker generalkonferansen generaldirektøren, som velges for fire år av gangen (tidligere var det for en seksårig periode). Hver medlemsstat har én stemme på generalkonferansen.

{| class="wikitable"
|+Generaldirektører siden UNESCOs oppstart i 1946
! !! Navn !! Periode !! Land
|-
| 1 || [[Julian Huxley]] || 1946–1948 || {{flagg|Storbritannia|lenke}}
|-
| 2 || [[Jaime Torres Bodet]] || 1948–1952 || {{flagg|Mexico|lenke}}
|-
| 3 || [[John Wilkinson Taylor]]n1 || 1952–1953 || {{flagg|USA|lenke}}
|-
| 4 || [[Luther Evans]] || 1953–1958 || {{flagg|USA|lenke}}
|-
| 5 || [[Vittorino Veronese]] || 1958–1961 || {{flagg|Italia|lenke}}
|-
| 6 || [[René Maheu]] || 1962–1974n2 || {{flagg|Frankrike|lenke}}
|-
| 7 || [[Amadou-Mahtar M'Bow]] || 1974–1987 || {{flagg|Senegal|lenke}}
|-
| 8 || [[Federico Mayor Zaragoza]] || 1987–1999 || {{flagg|Spania|lenke}}
|-
| 9 || [[Kōichirō Matsuura]] || 1999–2009 || {{flagg|Japan|lenke}}
|-
| 10 || [[Irina Bokova]] || 2009–2017 || {{flagg|Bulgaria|lenke}}
|-
|11 ||[[Audrey Azoulay]] || 2017– || {{flagg|Frankrike|lenke}}
|-
|colspan = 4 | n1 Taylor var fungerende generaldirektør etter at Bodet trakk seg fra stillingen i 1952 n2 Maheu var fungerende generaldirektør fra 1961 da Veronese trakk seg av helsemessige årsaker, og ble valgt til stillingen i 1962
|}

=== Styringsrådet ===
Styringsrådet består av 58 medlemsland og har til oppgave å forberede dagsordenen til generalkonferansen, samt ansvar for at generalkonferansens vedtatte program blir utført. Rådet arbeider i prinsippet på generalkonferansens vegne og ikke som representanter for delegatenes respektive regjeringer. Rådet skal samles minst fire ganger innenfor en toårsperiode. Samlet sett arbeider styringsrådet på vegne av generalkonferansen.

=== Sekretariatet ===
Sekretariat er fysisk plassert i organisasjonens hovedkontor i [[Paris]]. Det er sekretariatet, under generaldirektørens direksjon, som rent praktisk sørger for implementeringen av programmer vedtatt på generalkonferansene. Sekretariatet er således organisasjonens utøvende organ. Hovedansvaret for gjennomføringen av det vedtatte program ligger hos generaldirektøren.

=== UNESCO i Norge ===
{|class="wikitable" style="float:right; width:400px"
|+Den norske UNESCO-kommisjonen
|
Den norske UNESCO-kommisjonen (2013-2016) består av følgende regjeringsoppnevnte medlemmer:<ref name="UNESCO-kommisjonen" />
{{columns-list|colwidth=10em|
*[[Tora Aasland]]
*[[Kristin Bakken]]
*[[Torill Engen-Skaugen]]
*[[Jan Monteverde Haakonsen]]
*[[Jan Thomas Hagen]]
*[[Peter M. Haugan]]
*[[Trond Idås]]
*[[Jill Johannesen]]
*[[Vibeke Mohr]]
*[[Marjan Nadim]]
*[[Tom Thoresen]]
*[[Láilá Susanne Vars]]
}}
|}

I Norge er det [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] som har ansvaret for vårt lands politikk overfor UNESCO, mens [[Kunnskapsdepartementet]] har det overordnede ansvaret for å koordinere norsk UNESCO-arbeid.<ref name="UNESCO Norge">{{cite web|url=http://unesco.no/om-oss/organisering-i-norge/|title=UNESCO i Norge|publisher=UNESCO Norge|accessdate=21. januar 2013|archive-date=2013-04-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20130414060443/http://unesco.no/om-oss/organisering-i-norge/|url-status=yes}}</ref> Ansvaret for de fem hovedområdene er så delegert til ulike departementer:

* Utdanning og vitenskap: Kunnskapsdepartementet.
* Kulturpolitikk og kultur- og miljøkonvensjoner: Kulturdepartementet, [[Miljøverndepartementet]] og Utenriksdepartementet.
* Mediepolitikk og informasjons- og kommunikasjonsteknologi: Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet.
* Urfolksspørsmål: [[Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet]] og Kulturdepartementet.
* Bioteknologi og bioetikk: [[Helse- og omsorgsdepartementet]] og [[Nærings- og handelsdepartementet]].
* Klima og miljøforvaltning: Miljøverndepartementet.

De tolv medlemmene som utgjør den norske UNESCO-kommisjonen er utnevnt av [[Jens Stoltenbergs andre regjering|regjeringen]]. Alle medlemmene er utnevnt fordi de har spesialkompetanse innenfor et av UNESCOs kjerneområder. Den nåværende kommisjonen ledes av tidligere forsknings- og utdanningsminister [[Tora Aasland]].<ref name="UNESCO-kommisjonen">{{cite web|url=http://unesco.no/om-oss/dette-er-en-ny-side/|title=UNESCO-kommisjonen|publisher=UNESCO Norge|accessdate=21. januar 2013|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130414060949/http://unesco.no/om-oss/dette-er-en-ny-side/|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://unesco.no/om-oss/dette-er-en-ny-side/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-01-21 |arkiv-dato=2013-04-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130414060949/http://unesco.no/om-oss/dette-er-en-ny-side/ |url-status=yes }}</ref>

== Virkefelter ==
UNESCO utfolder sine aktiviteter på feltene [[utdannelse]], [[naturvitenskap]], sosial- og humanistisk vitenskap, [[kultur]], [[kommunikasjon]] og [[informasjon]]. Organisasjonen arbeider for fred blant annet gjennom samarbeide, kommunikasjon og utveksling av ideer mellom sine [[UNESCOs medlemsland|195 medlemsland]]. De fleste av medlemslandene har etablert egne nasjonale kommisjoner som består av representanter fra undervisning, vitenskap og kultursamfunn. Noen land har også etablert egne nasjonale kommisjoner for sine [[biland|avhengige områder]].

* omtrent 100 konsultative komiteer, internasjonale kommisjoner og overnasjonale kontorer har blitt opprettet for å utføre spesielle oppgaver eller for refleksjonsformål.
* 6 000 UNESCO-klubber, foreninger eller sentre fremmer organisasjonens idealer og handler på grasrotnivå.
* 6 700 utvalgte skoler hjelper unge mennesker å forme holdninger av toleranse og internasjonal forståelse.
* 330 [[ikke-statlige organisasjoner]] opprettholder «offisielle» relasjoner med UNESCO. Mange andre samarbeider på tilfeldig basis med ulike sektorer.
* en gruppe på 40 kjendiser – «godwill»-ambassadører – har akseptert å bruke sine talenter og sin status for å hjelpe verden å fokusere på UNESCOs arbeide og misjon.
* Over 300 foretak og organisasjoner i forretningssamfunn, nye partnere som er forbundet til målene av varig holdbar menneskelig utvikling og sosialt ansvar, samarbeider med UNESCO over hele verden.

== Verneprogram ==
{{Se også|Liste over verdensarvsteder|Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv}}
UNESCO har tatt initiativ til flere ulike verneprogram. Det mest kjente er [[Verdensarven]] fra 1972 («|Verdens kultur- og naturarv») som har til formål å sikre vern av kulturminner og naturområder som har stor betydning i verdensmålestokk. 936 slike verneobjekter er hittil utpekt (pr. 2011).

Andre verneprogram er [[Verdensminne]]programmet som ble etablert i 1992, og fikk en norsk utforming i 2012: [[Norges dokumentarv]]. Verneprogrammet for [[Immateriell kulturarv (UNESCO)|Immateriell kulturarv]] ble etablert i 2003.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{UNESCOs kulturvernprogram}}
{{FN}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:FN-organisasjoner]]
[[Kategori:Kulturinstitusjoner]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1945]]
[[Kategori:UNESCO]]
[[Kategori:Akronymer]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Internasjonale relasjoner i 1945]]
[[Kategori:Kunst og kultur i 1945]]
[[Kategori:Vitenskap i 1945]]

Benidorm

2024-07-26T08:14:28Z

51.175.235.27:

{{Infoboks geografi}}
'''Benidorm''' er en [[Comunitat Valenciana|valenciansk]] kystby og kommune i [[Alicante]]-provinsen i [[Spania]]. Byen ligger sørøst for Spanias hovedstad [[Madrid]], og er en av [[Costa Blanca]]s (den hvite kyst) turistbyer. Byen har {{formatnum:69010}} innbyggere (2014),<ref>[http://www.ine.es/jaxiT3/Datos.htm?t=2856 Cifras oficiales de población resultantes de la revisión del Padrón municipal a 1 de enero], Instituto Nacional de Estadística. Lest 27. mai 2015.</ref> hvorav 1/3 av er fastboende turister. De to lange strendene, skyskraperne, de utallige hotellene og nattelivet kan gi assosiasjoner til New York og Manhattan. Fjellet «Puig de la Campana» ({{formatnum:1406}} [[moh.]]) omringer Benidorm og holder på det milde klimaet og ikke minst: de viktige turistene. Byen er helt avhengig av turistøkonomien.

== Historie ==
På 1950-tallet var Benidorm en liten by med lite turisme, dominert av utstrakt fiskehandel. «Fiskerne fra Benidorm» hadde ifølge folkemytologien en gave når det gjaldt dypvannsfiske. De hadde spesielle hender, og fiskenettet var heklet av begavede kvinner. Fiskenettheklingen hadde de lært av araberne og det viste seg å være en utsøkt måte å fange tunfisk på. Dette ble en tradisjon blant spanjolene. På 1600-tallet ble byen plyndret og ødelagt av pirater. Men byen kom seg på bena igjen da en del sjøvann ble solgt til å lage små demninger midt i byen. På begynnelsen av 1900-tallet lå byens store kulturhus sentralt i byen og het «Plaza del Castillo,» (senere kalt «Placa del Castell.)» Idag finner man det gamle kulturhuset i «Poniente,» den eldre bydelen. Det moderne Benidorm «Levante,» består av mye industri, høye skyskrapere, hotell, kontorer og de store, gylne, sandstrendene. [[Fil:Sierrahelada.jpg|thumb|Utsikt over Benidorm fra Puig Campana.]]
Alt dette som et resultat av at økonomien, noe som igjen var et resultat av at turistene begynte å komme til byen.

== Geografi og klima ==
«San Jaime»-kirken ligger i hjertet av Benidorm, og skiller Benidorm i to deler på kartet. Playa Levante med sin 2 km lang sandstrand, det moderne byliv og turistene dekker det nordlige Benidorm. Den sørlige delen, playa Poniente, har en tre km lang og gyllen sandstrand. Poniente, sammen med San Lorenzo, Santa Fez og San Vicente Street kalles med fellesbetegnelsen det «gamle Benidorm.» Der finner man de gamle bygningene, statuene og attraksjonene. Spanjolene holder seg mest til denne bydelen. Et enormt sjøsatt berg skiller disse bydelene fra hverandre. Siden Benidorm er omringet av store fjell, holder klimaet seg ganske bra året rundt. Gjennomsnittlig temperatur i lufta er rundt 18 ℃ året rundt. (15 ℃ – vinter, 28 ℃ – sommer). Hvert år skinner sola rundt {{formatnum:3400}} timer over byen.
[[Fil:Playa Poniente, Benidorm, Spain.jpg|thumb|Playa Poniente i Benidorm ved solnedgang. Bilde fra 2009.]]

== Turisme ==
Benidorm er en populær by blant europeere. Turistantallet øker i vår-/sommersesongen. Blant de besøkende er skandinaver, nederlendere, briter og franskmenn. Turistnæringen bidrar til byens økonomi.

== Turistattraksjoner ==
Benidorm kalles iblant [[Manhattan|Lille Manhattan]], og nattelivet sammenlignes med [[New York]]s. De store, britiske nattklubbene finner man i ''the Square'' (britenes firkant). Det finnes også et stort antall andre nattklubber/barer for ''live music''-interesserte. Byens barnevennlige attraksjoner er Terra Mitica, Terra Natura, Aqua Natura, Mundomar og Aqualandia. De enorme parkene er egnet for alle aldre.{{tr}} I byen finner man alt fra tivolier, dyreparker, kinoer, museum,
shoppingsentre, parker, religiøse parker og vannparker.

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|mul}} [http://www.visitbenidorm.es Visit Benidorm]

{{Kommuner i Alicante}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommuner i provinsen Alicante]]
[[Kategori:Byer i Alicante]]
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1245]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1325]]

Natura 2000

2024-07-26T08:06:24Z

51.175.235.27:

[[Fil:Natura2000belgiumLesse.jpg|thumb|Skilt som signaliserer utkanten av et Natura 2000-område nær elven Lesse i [[Belgia]].]]
[[Fil:Franzosenwiesen - Moor 001.jpg|thumb|Burgwald i Hessen, [[Tyskland]] er et av de mange europeiske Natura 2000-områder]]
[[Fil:Näverkärr kärret.JPG|thumb|Näverkärr på Härnäset i [[Sverige]] er et Natura 2000-område.]]
'''Natura 2000''' er et miljønettverk innen [[EU]] med den hensikt å beskytte og bevare [[biologisk mangfold]]. Områder med natur som er verdifull i henhold til et EU-perspektiv skal inngå i Natura 2000, hvilket innebærer at de klassifiseres som områder med særskilt verdi for beskyttelse og bevaring. Disse områdene skal ha en bevaringsplan som peker ut naturverdiene og skal beskrive hva som kreves for at verdiene langsiktig skal kunne eksistere.

Prosjektet er opprettet i fellesskap mellom EU og medlemslandene ut fra en overordnet målsetning å stoppe ødeleggelsen eller forringelsen av naturens mangfold senest i 2010. Prosjektet består av gjensidig samvirke mellom to underprosjekter:
* Særskilt bevaringsområde (''Special Area of Conservation'', eller SAC)
* Særlig beskyttelsesområde (''Special Protection Area'', eller SPA)

== Nåværende status ==
Natura 2000 beskytter rundt 18 prosent av land i EU-landene og det kan bli betraktet som bortimot fullført innenfor EUs terrestriske miljø. Det er fortsatt en del emner som må løses, men generelt har Natura 2000 fungert etter hensikten. I løpet av prosessen har [[Europakommisjonen]] advart flere medlemsstater om ikke overholdt EUs naturdirektiver, særskilt i forhold med utilstrekkelighet overfor Natura 2000s nettverk, blant annet ble det påbegynt en prosedyre om utilstrekkelighet mot [[Polen]] i april 2006.<ref> BBC News. 2006. [http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4783233.stm «EU warns Poland over environment»], 11. august 2006.</ref>

== Norden ==
I [[Sverige]] er Natura 2000-områdene koordinert med [[Naturvårdsverket]]. De svenske områdene er beskyttet av kapittel 7 av ''miljöbalken'' (en del av den svenske [[landskapslov]]en). Det betyr at virkemidler innen et slikt definert område kan kreve tillatelse fra de lokale länsstyrelser.

I [[Danmark]] er det utpekt 254 habitatområder, 113 fuglebeskyttelsesområder, og 27 [[ramsarområde]]r;<ref> Ramsarområde er et internasjonalt beskyttet våtområde (naturreservat) i henhold til [[Ramsarkonvensjonen]].</ref> det gir ikke 394 områder til sammen da noen områder tilhører inn under flere kategorier.<ref> [http://www.naturstyrelsen.dk/NR/rdonlyres/E844FB37-4E4D-44EC-9485-ECF1124FFE9B/134996/NationalNatura2000plan.pdf Natura 2000-plan for Danmark] {{Wayback|url=http://www.naturstyrelsen.dk/NR/rdonlyres/E844FB37-4E4D-44EC-9485-ECF1124FFE9B/134996/NationalNatura2000plan.pdf |date=20120824080625 }} (PDF)</ref><ref> [http://www.naturstyrelsen.dk/naturbeskyttelse/natura2000/ Naturstyrelsens nettsted om den danske del av Natura 2000] {{Wayback|url=http://www.naturstyrelsen.dk/naturbeskyttelse/natura2000/ |date=20130525074117 }}</ref>

I [[Norge]] ble det valgt å ikke innlemme i [[EØS-avtalen]] EUs direktiver på naturforvaltningssiden, og Norge inngår dermed heller ikke i EUs program Natura 2000 som følger opp Fugledirektivet og Habitatdirektivet i praksis. Det er likevel signalisert at norsk vernepolitikk skal utvikles til å være mer i tråd med Natura 2000, blant annet med etablering av områder og tilhørende rapportering via [[Det europeiske miljøbyrået]] (EEA).<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2009/nou-2009-16/6/5.html?id=576392 NOU 2009: 16. Globale miljøutfordringer – norsk politikk], Det norske finansdepartementet</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20100528152040/http://natura2000.eea.europa.eu/ Natura 2000 Viewer - interaktivt kart (European Environment Agency)]
* [http://www.eea.europa.eu/data-and-maps/data/natura-2000 Natura 2000 data download - the European network of protected sites (European Environment Agency)]
* [http://www.natura.org Natura 2000 - the Natura Network Initiative - Natura 2000 at work]
* [http://ec.europa.eu/environment/life/publications/lifepublications/natura2000/index.htm Nyhetsbrev fra Natura 2000] (engelsk, fransk, tysk, spansk, italiensk)
* [http://www.biodiversitya-z.org/areas/27/ A-Z Areas of Biodiversity Importance: Natura 2000]
* [http://biodiversity.eionet.europa.eu/activities/Natura_2000/index_html European Topic Centre on Biological Diversity] {{Wayback|url=http://biodiversity.eionet.europa.eu/activities/Natura_2000/index_html |date=20110122130050 }}
* [http://www.natura.org/sites.html Natura 2000 Network]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verneområder]]
[[Kategori:Miljøvern]]
[[Kategori:Naturreservater]]
[[Kategori:Natura 2000| ]]

Uburen

2024-07-25T08:01:54Z

51.175.235.27:

{{Infoboks fjell
| navn = Uburen
| andre navn = Uburfjell
| bilde = Uburen.jpg
| bildetekst = Uburen sett fra Selvikstakken (597 moh.) på den andre siden av Høgsfjorden.
| høyde = 440
| høyde_ref = <ref name="Norgeskart"/>
| pf = 335
| pf_ref = <ref name="peakbook"/>
| sf =
| sf_ref =
| kommune = [[Sandnes]]
| fylke = [[Rogaland]]
| koord utm = 32V 334120 6530913
| posisjonskart = Rogaland
| breddegrad = 58.885925
| lengdegrad = 6.122100
| koordinatregion = NO-11
}}
'''Uburen''' (også kalt ''Uburfjell'')<ref name="Stedsnavn"/> er en [[fjellformasjon]] ved [[Høgsfjorden]] i [[Sandnes kommune]] i Rogaland, akkurat ved inngangen til [[Lysefjorden (Forsand)|Lysefjorden]]. Uburens høyeste punkt ligger 440 meter over havet, og gir utsikt over Høgsfjorden. Fra baksiden går det en delvis bratt tursti helt opp til toppen. Det finnes en traktorvei på Uburen som går ganske strakt oppover et godt stykke. Det ble gjort en endring på høyspenningsmastene på uburen som går over til den andre siden, mot Vest, av [[Høgsfjorden]]. Da ble det også laget en stor anleggsvei oppover uburen.

==Navnets opprinnelse==
[[Torkell Mauland]] nevner dette fjellet i Kap. VI. i «Folkeminne fraa Rogaland» (1928), som omhandler folketroen om [[utburd]]en.
Han sier at «Paa Forsand er eit stupbratt høgt fjell som vert kalla Uburen; men nokor segn um det veit eg ikkje at eg hev høyrt. – Lenger nord – i minsto nordanfyr Talgje – er namnet jamnast utbor eller utburd; det leider tanken paa ein ting som er "boren ut"». Han forbinder altså fjellets navn med benevningen «utburd», som i gammel tid var de barnene som ble «båret ut», når omstendighetene ikke tillot at de fikk vokse opp.
[[Fil:Lysefjordbroen sett fra Sokkanuten.jpg|thumb|left|Bildet viser Uburen sett fra Sokkanuten. Foran Uburen sees Forsand og Lysefjordbroen.]]

==Bruk av navnet Uburen==
[[Uburen (band)|Uburen]] er også navnet på en musikk gruppe innen sjangrene [[Viking metal|viking]]- og [[black metal]].<ref name="MetalArchives"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="MetalArchives">{{Kilde www|url=http://www.metal-archives.com/bands/Uburen/3540353764 |tittel=Uburen |forfatter= |utgiver= |verk=Encyclopaedia Metallum – The Metal Archives |dato= |besøksdato=15. november 2016 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20161101113545/http://www.metal-archives.com/bands/Uburen/3540353764 |arkivdato=2016-11-01 |url-status=død }}</ref>

<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#12/-10810/6561534 Uburen] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref>

<ref name="peakbook">{{Kilde www |url=https://peakbook.org/no/peakbook-element/7643/no/Uburen.html |tittel=Uburen - 440moh |utgiver= |verk=peakbook.org |dato=9. mars 2016 |besøksdato=15. november 2016}}</ref>

<ref name="peakbook">{{Kilde www |url=https://peakbook.org/no/peakbook-element/7643/no/Uburen.html |tittel=Uburen - 440moh |utgiver= |verk=peakbook.org |dato=9. mars 2016 |besøksdato=15. november 2016}}</ref>

<ref name="Stedsnavn">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/365670 |tittel=Uburen |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=15. november 2016}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20161116015705/https://www.ut.no/tur/2.2125/ «Uburen - Topptur med dyster forhistorie»], på ut.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjell i Sandnes]]
[[Kategori:Fjell under 1000 meter]]
[[Kategori:Forsand]]

Jerevan

2024-07-25T07:58:49Z

51.175.235.27:

{{Infoboks geografi
| navn = Jerevan
| navn2 = {{nobold|Երեւան}}
| bilde = Mount Ararat and the Yerevan skyline in spring from the Cascade.jpg
| bildetekst = Jerevan med Ararat-fjellet i bakgrunnen
| grunnlagt = 782 [[f.Kr.]]
| borgermester = Hayk Marutyan
| land = Armenia
| areal = 223
| befolkning = 1060138
| befolkningsår = 2011<ref>Citypopulation.de: [https://www.citypopulation.de/php/armenia-admin.php?adm1id=01 ''YEREVAN (Region-Level City)'']</ref>
| tidssone = [[GMT]] +4
| posisjonskart = Armenia
| breddegrad = 40.1833
| lengdegrad = 44.5166
}}
'''Jerevan''' ([[armensk]]: Երևան, armensk uttale: {{IPA|[jɛɾɛˈvɑn]}}) er hovedstaden og den største byen i [[Armenia]]. Den ligger sentralt-vest i landet, langs elva [[Hrazdan (elv)|Hrazdan]] ved foten av fjellet [[Ararat]], på en høyde av rundt 1000 meter over havet. Byen har om lag 1 millioner innbyggere (2011), noe som utgjør en drøy tredjedel av Armenias befolkning.

Jerevan er en av verdens eldste byer som har vært bebodd uten avbrekk. Jerevans historie begynner omkring 782 f.Kr., da festninga [[Erebumi]] ble oppført. Stedet hadde strategisk betydning med sin beliggenhet langs [[Silkeveien]], den viktigste handelsruta mellom [[Europa]] og [[Asia]]. Jerevan har vært kontrollert av både arabere, persere og [[Det osmanske riket]] før [[Russland]] annekterte byen i [[1828]]. Mellom 1917 og 1991 var landet en del av [[Sovjetunionen]]. Jerevan ble Armenias hovedstad rett etter første verdenskrig, i 1918. Byen er i dag landets administrative, kulturelle og økonomiske sentrum.

Som følge av landets økonomiske vekst har byen gjennomgått en stor ansiktsløfting siden begynnelsen av det 21. århundret, og det satses også mer på turisme. I sentrum er det et stort antall uterestauranter og -kafeer. Byen har en rekke kulturinstitusjoner, blant annet [[Armenias nasjonalgalleri]], [[Matenadaran]]-biblioteket og [[Armenias operateater]]. En annen viktig severdighet er [[Kaskaden i Jerevan|Kaskaden]], som inneholder [[Cafesjian kunstmuseum]] og som gir utsikt over byen og Ararat. Jerevan ble utnevnt til [[Verdens bokhovedstad]] 2012 av [[UNESCO]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Hovedsteder i Europa}}
{{Armenias provinser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jerevan| ]]
[[Kategori:Silkeveien]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 700-tallet f.Kr.]]

Staraja Ladoga

2024-07-25T07:57:25Z

51.175.235.27:

{{Infoboks by
| zoom = 9}}
'''Staraja Ladoga''' er en landsby ([[selo]]) i [[Volkhov]] kommune i [[Leningrad oblast]] i Russland. Hos [[Snorre]] omtales byen som ''Aldeigjuborg''. Stedet ligger ved elva [[Volkhov (elv)|Volkhov]], sør for innsjøen [[Ladoga]]. Den er sammen med [[Novgorod]] en av Russlands aller eldste bosettinger, og [[Rurik]] brukte den antagelig som hovedstad før [[Novgorod]]. I dag er det en severdig liten russisk landsby, med en festning og flere gamle kirker til restaurering.

Sommeren 2003 var det stor fest i anledning stedets 1250-årsjubileum som Russlands første hovedstad (egentlig 1251 ettersom den ble grunnlagt i [[753]]). Fra Norge deltok utøvere fra [[Steigen Sagaspill]] og representanter for [[Nordland]] fylkeskommune i dette jubileet.

==Se også==
* [[Russisk arkeologi]]

== Referanser ==
<references />

[[File:StGeorgeChurch060709.jpg|thumb|left|St. Georgskirken i Staraja Ladoga Foto: Mark A. Wilson]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Leningrad oblast]]
[[Kategori:Etableringer i 753]]
[[Kategori:Vikingtiden i Russland]]