wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Inhabilitet

2023-06-24T09:11:37Z

51.175.234.139: /* Se også */

'''Inhabilitet''' (av nektende ''-in'' og ''habil'') eller '''ugildhet''' (det motsatte av ''uhildet'') vil si at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å svekke tilliten til at en saksbehandler eller myndighetsperson er upartisk. Hvis slike omstendigheter ikke foreligger er saksbehandleren habil. Det er saksbehandler selv som tar stilling til om det foreligger inhabilitet. Selv om det foreligger inhabilitet hos en eller flere saksbehandlere blir ikke avgjørelsen automatisk ugyldig. Har det i en sak foreligget inhabilitet og saksbehandler allikevel har deltatt i saksbehandlingen kan avgjørelsen bli ugyldig dersom inhabiliteten kunne hatt konsekvenser for utfallet av saken.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Torstein Eckhoff og Eivind Smith|tittel=Forvaltningsrett|utgivelsesår=2010|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|utgave=9. utg.|isbn=978 82 15 01614 6|side=222-237 og 489}}</ref>

Hovedhensynet bak kravet om inhabilitet er at man skal ikke dømme i egen sak eller en sak hvor man kan ha interesse av utfallet i saken. Avgjørelsen kan da bli farget, bevisst eller ubevisst, av nærheten til sakens parter og enten kan parten får en urimelig fordel eller saksbehandleren kan være så engstelig for å gi en urimelig fordel at han går i motsatt retning. Saksbehandler vil være inhabil hvis det foreligger mulighet for at det kan foreligge egeninteresse i utfallet av en sak. I tillegge vil inhabilitet foreligge hvis en nær slektning, venn eller fiende eller en underordnet kan ha interesse av utfallet i en sak. Det kan også foreligge særlige omstendigheter som fører til inhabilitet. Habilitet har ikke bare betydning for om en saksbehandler opptrer upartisk, men også for borgernes tillit til at han gjør det. Selv om det ikke er fare for at saksbehandler opptrer upartisk så er det grunn til å vike sete hvis det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til at saksbehandler kan opptre upartisk. Habilitetsreglene beskytter saksbehandleren. Habilitetsreglene gir en saksbehandler en rett til å trekke seg fra å behandle en sak han ellers ville være forpliktet til å forberede og avgjøre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Torstein Eckhoff og Eivind Smith|tittel=Forvaltningsrett|utgivelsesår=2010|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|utgave=9. utg.|isbn=978 82 15 01614 6|side=222-237}}</ref>

Hvis saksbehandler selv mener at han er inhabil fratrer han sin stilling midlertidig, eller gir avkall på å utføre handlinger som kan påvirke utfallet av behandlingen. ''Inhabilitet'' som et [[jus|juridisk]] begrep angir at [[dommer]], eller forvaltningsperson utfra sitt forhold til saken eller dens parter, anses avskåret fra å delta i behandlingen av den. I en dommers tilfelle vil en [[settedommer]] i stedet bli oppnevnt, og – i tilfelle med en offentlig tjenesteperson – en stedfortreder.

Begrepet er omhandlet i flere lover og dekker de fleste områder fra domstols- og politimyndighet og til folkevalgte og forvaltningsansatte.

Inhabilitet kommer også til anvendelse i selskapssammenheng, og [[aksjeloven]] bestemmer at styremedlemmer eller [[administrerende direktør]] ikke har anledning til å delta i behandlingen av spørsmål der vedkommende har fremtredende personlige eller økonomiske interesser.

En generell regel er at man er inhabil dersom det foreligger spesielle forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. For [[testament]]svitner er det dog ingen skjønnsmessige regler for habilitet. Dette er begrunnet med de krav til forutsigbarhet som gjør seg gjeldende på området. For [[ektepakt]]er er det i det hele tatt ingen habilitetskrav til vitnene.

==Norge==
=== Lovbestemmelser om inhabilitet ===
* [[Aksjeloven]] av 4. juni 1976 – § 8-11
* [[Domstolloven]] (Lov om domstolene av 13. august 1915) – §§ 106 flg.
* [[Forvaltningsloven]] av 10. februar 1967 – kapittel 2

== Se også ==
* [[Interessekonflikt]]
* [[Korrupsjon]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Kilde bok | redaktør= Landrø Marit Ingebjørg, Wangensteen Boye | utgivelsesår= 1986 | artikkel=Inhabil, ugild, uhild | tittel= [[Bokmålsordboka]] | utgivelsessted=Oslo | forlag=Norsk leksikografisk institutt, Norsk Språkråd og Universitetsforlaget | isbn=82-00-07667-9}}
* {{Kilde bok | redaktør= Wikstrøm Solveig | utgivelsesår= 2001 | artikkel=Inhabilitet | tittel= [[Caplex]] leksikon | utgivelsessted=Oslo | forlag=Cappelen | side=488 | isbn=82-02-18165-8}}
* {{Kilde bok | redaktør= Henriksen Preben | utgivelsesår= 1997 | artikkel=Inhabilitet | tittel= [[Store norske leksikon|Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon]] | bind=7 Helm-Is | utgave=3 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Kunnskapsforlaget | side=503 | isbn=82-573-0682-7}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Juridisk terminologi]]
[[Kategori:Inhabilitet| ]]
[[Kategori:Vitenskapsteori]]

Kategori:Personer tilknyttet B-gjengen

2023-06-11T17:13:21Z

51.175.234.139:

[[Kategori:B-gjengen]]
[[Kategori:Personer etter tilknytning til virksomhet|B-gjengen]]
[[Kategori:Personer involvert i organisert kriminalitet]]

Bob Guccione

2023-06-11T07:32:28Z

51.175.234.139:

{{infoboks biografi}}
'''Bob Guccione''' (født Robert Charles Joseph Edward Sabatini Guccione [[17. desember]] [[1930]] i [[Brooklyn]] i [[New York]], død [[20. oktober]] [[2010]]) var grunnlegger og utgiver av voksen-magasinet ''[[Penthouse]]''.

Han trakk seg fra sin stilling som forlegger i november 2003. Han var av siciliansk avstamning og ble oppdratt som katolikk i Bergenfield i New Jersey. Hans far var en regnskapsfører. Han vurderte, men forkastet senere ideen om å gå inn i prestedømmet.

Guccione giftet seg med den første av hans tre koner, Lilyann Becker, før han fylte 20 år, og de hadde en datter, Tonia, sammen. Ekteskapet mislyktes snart. Han forlot sin kone og barn for å reise til Europa, hvor han ønsket å bli maler. Der møtte han til slutt en britisk kvinne, Muriel, og han flyttet til London sammen med henne, der de giftet seg. De hadde to barn, Bob Junior og Tony.

Bladet ''Penthouse'' ble publisert for første gang i 1965 i [[England]] og i [[Nord-Amerika]] fra 1969. Magasinet var et forsøk på å konkurrere med [[Hugh Hefner]] og hans pornoblad ''[[Playboy]]''. På grunn av deres mangel på penger og andre ressurser, sto Guccione selv for fotograferingen av de fleste av modellene for magasinets tidligste utgaver. På grunn av manglende profesjonell trening, anvendte Guccione sin kunnskap angående maleri til fotografiene hans. Guccione brukte noen ganger flere dager på å fullføre et enkelt fotografi.

Ettersom bladet vokste seg mer vellykket, fikk Guccione muligheten for et liv i luksus, hans tidligere herskapshuset sies å være den største private residens på Manhattan på ca 22 000 kvadratmeter. I 1976 brukte Guccione rundt 17 500 000 amerikanske dollar av sin personlige formue til å finansiere den omstridte historiske episke filmen, ''[[Caligula (film)|Caligula]]'' som var en hardcore porno flick, og hadde Malcolm McDowell i hovedrollen og biroller av Helen Mirren, John Gielgud og Peter O’Toole.

Han giftet seg med sin mangeårige kompanjong, Kathy Keeton, opprinnelig fra Sør-Afrika. Hun døde i 1997, 58 år gammel, etter behandling for langt fremskredet kreft. Guccione led av kreft selv. Han ble diagnostisert med strupekreft og døde i 2010 i en alder av 80 år.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Guccione, Bob}}
[[Kategori:Pornografer]]
[[Kategori:Personer fra New York City]]
[[Kategori:Forretningsfolk fra USA]]

Sjur Olsnes

2023-05-26T17:33:02Z

51.175.234.139:

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Sjur Olsnes''' (født [[23. august]] [[1939]] i [[Bergen]], død [[18. juli]] [[2014]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.ous-research.no/olsnes|tittel=Olsnes' forskergruppe}}</ref><ref>RJ Collier (2015). A Tribute to Sjur: Sjur Olsnes, 1939–2014, ''Pathogens and Disease'', 73(8):ftv077. doi: 10.1093/femspd/ftv077</ref>) var en norsk lege og biokjemiker kjent for sin kreftforskning ved [[Radiumhospitalet]].

Han ble utdannet [[lege]] i 1964 ved [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität]] i [[Bonn]]. Han ble [[dr.med.]] i biokjemi i 1972 ved [[Universitetet i Oslo]] på avhandlingen ''Studies on the complex of messenger-RNA and protein in mammalian cells''. Ved [[Radiumhospitalet]] var han overlege 1972–89 og fra 1990 til 2009 ledet han avdeling for biokjemi ved Kreftforsknings-instituttet. Ved [[Universitetet i Oslo]] var han professor i svulstens biologi 1989–90 og professor i biokjemi 1990-2009. Han var professor emeritus til sin død i 2014.{{tr}}

== Priser ==
* [[Anders Jahres medisinske pris]] 1979 til yngre forskere
* [[NAVF]] forskningspris 1990, 500 000 kroner delt med [[Kirsten Sandvig]]
* [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] innvalgt 1993
* Den 1. Stiansen Eiendom sin forskningspris for biomedisinsk forskning, 1995, 500 000 kroner delt med [[Kirsten Sandvig]]
* [[Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo]] 2000
* [[Kong Olav Vs Kreftforskningspris]] 2003

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Olsnes, Sjur}}
[[Kategori:Norske kreftforskere]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Norske biokjemikere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]

Musikkonservatoriet i Oslo

2023-05-11T17:01:46Z

51.175.234.139:

{{referanseløs}}
{{infoboks skole}}
'''Musikkonservatoriet i Oslo''' ('''MKiO''') var et privat [[konservatorium]] som ble etablert i [[Oslo|Christiania]] i 1883 under navnet '''Organistskolen'''. Konservatoriet samarbeidet med den statlige [[Norges musikkhøgskole]] fra starten i 1972 og ble helt innlemmet i denne høyskolen i 1996.

==Historie==
Skolen ble grunnlagt av [[Ludvig Mathias Lindeman]] (1812–87) og hans sønn [[Peter Brynie Lindeman]] (1858–1930). Peter Lindeman overtok ledelsen av skolen da faren døde i [[1887]]. Peters sønn [[Trygve Lindeman]] (1896–1979) studerte musikk i Stockholm, ble lærer ved skolen fra 1921, og dens leder fra 1930. Da Trygve Lindeman ble pensjonist på 1960-tallet, ble undervisningen overført til stiftelsen [[Lindemans legat]], og konservatoriet ble fra 1969 til 1973 drevet i samarbeid mellom stiftelsen og myndighetene.

Skolen tok navnet Musik- og Organistskolen i 1885, og i 1894 skiftet den navn til Musik-Konservatoriet, som senere ble til Musikkonservatoriet i Oslo.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307091|tittel=Cappelens musikkleksikon. 5 : Musikalier-Schwegel|etternavn=|fornavn=|dato=1980|utgiver=Cappelen|år=|isbn=8202036887|utgivelsessted=Oslo|side=45|sider=|kapittel=|oclc=|sitat=}}</ref>

Skolen drev helt fram til 1969 med en blanding av yrkesutdanning av musikere, og fritidsundervisning av barn og voksne.

Konservatoriet ble lagt ned i 1973, ved opprettelsen av [[Norges musikkhøgskole]] (NMH). I perioden 1969-73 ble skolen drevet av det nyopprettede Lindemans legat som i årene siden har forvaltet arven etter familien Lindemann.

Musikkonservatoriets arkiv ble tatt vare på av Lindemanns legat og ble i 2013 avlevert til [[Riksarkivet]]. Arkivet består av undervisningsprotokoller med elev- og lærerfortegnelser, elevaftener, Musikkonservatoriets samfund og en serie Vidnesbyrd, det vil si avgangsvurderinger av elevene. Det er også bevart en del regnskapsprotokoller med blant annet elevinnbetalinger og gasjefortegnelser. Protokollene strekker seg over hele perioden fra starten i 1883 til nedleggelsen i 1969/70.

==Se også==
* [[Lindemans legat]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.lindemanslegat.no Lindemans legat]

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere utdanningsinstitusjoner i Oslo]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1883]]
[[Kategori:Tidligere høgskoler i Norge]]
[[Kategori:Konservatorier]]
[[Kategori:1883 i Norge]]

Mal:Etater under Arbeidsdepartementet

2023-05-11T11:59:56Z

51.175.234.139:

{{Navboks
|navn = Etater under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
|tittel = Etater under [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]] i [[Norge]]

|innhold = [[Arbeids- og velferdsetaten]]{{,}} [[Arbeidstilsynet]]{{,}} [[Pensjonstrygden for sjømenn]]{{,}} [[Rikslønnsnemnda]]{{,}} [[Riksmekleren]]{{,}} [[Statens arbeidsmiljøinstitutt]]{{,}} [[Tariffnemnda]]{{,}} [[Trygderetten]]

}}<noinclude>
[[Kategori:Norske navigasjonsmaler forvaltning]]</noinclude>

Pasadena

2023-05-10T17:25:10Z

51.175.234.139:

{{forveksles|Pasadena (Texas)}}
{{Infoboks geografi
| navn = Pasadena
| land = USA
| delstat = {{flagg|California|lenke}}
| fylke = [[Los Angeles County]]
| tidssone = -8
}}
'''Pasadena''' er en by i [[Los Angeles County]] i [[California]] i [[USA]]. Den har rundt 137 000 innbyggere (2010). Den ble etablert i 1874.

I Pasadena ligger [[California Institute of Technology]] (Caltech), og det Caltech-eide [[Jet Propulsion Laboratory]] som bygger [[Kunstig satellitt|satellitter]] og [[romsonde]]r. Pasadena er også hjemstedet til kulturinstitusjoner som [[Art Center College of Design]], American Academy of Dramatical Arts, Norton Simon Museum og The Huntington Library, Art Collections and Botanical Gardens.

I Pasadena ble blant annet finalene i [[VM i fotball 1994]] og i [[VM i fotball for kvinner 1999]] spilt.

==Geografi==
Pasadena ligger i San Gabriel Valley på 263 meters over havet. Byen omgis av Raymond-forkastningen, San Rafael Hills og San Gabriel Mountains.

Ifølge [[United States Census Bureau]], har byen et totalt areal på 60,0 [[km²]], 59,8 km² er land og 0,2 km² (0,30 %) er vann.

Pasadena ligger 16 kilometer nordøst for det sentrale «downtown» i [[Los Angeles]]. byen grenser til 10 byer/områder [[Highland Park, Los Angeles, California|Highland Park]], [[Glendale (California)|Glendale]], [[South Pasadena]], [[San Marino (California)|San Marino]], [[Arcadia (California)|Arcadia]], [[Sierra Madre (California)|Sierra Madre]], [[La Cañada-Flintridge]] og områdene Eagle Rock og Garvanza som hører til byen Los Angeles, samt [[Altadena]] som ikke tilhører noen by, men styres direkte av [[Los Angeles County]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Los Angeles County]]
[[Kategori:Byer i California]]

Anne Mette Sannes

2023-05-05T17:36:19Z

51.175.234.139:

{{Infoboks forfatter}}
'''Anne Mette Sannes''' (født 14. august 1964 i [[Porsgrunn]]) er en norsk sciencefictionforfatter, vitenskapsformidler og produsent av dokumentarfilmer om verdensrommet. Hun er gift med astrofysiker [[Knut Jørgen Røed Ødegaard]].

== Bakgrunn ==
Sannes gikk på Porsgrunn videregående skole, var utvekslingselev i Delaware i USA og har studert i Tyskland. Hun har en interfakultær cand.mag.-grad fra Universitetet i Bergen samt utdanning i organisasjon og ledelse.{{tr}}

Hun er oppvokst i Bamble i Telemark og debuterte som forfatter i 2005. Sannes har tidligere arbeidet i oljebransjen i Stavanger, som kunde- og personalkonsulent samt undervist i ungdomsskole og videregående skole.{{tr}}

I tillegg til forfatterskapet holder hun og ektemannen foredrag og astroshow. Sannes jobber også med meteorittleting og krysspeiling av observerte meteorittfall, og sammen med ektemannen ledet hun utenlandssendingen under [[venuspassasje]]n i Tromsø i 2012.{{tr}}

Sannes har hatt en rekke opptredener i media i forbindelse med himmelbegivenheter, meteorittfall, astroshow og utgivelse av bøker og filmer.{{tr}}

== Bibliografi ==
=== Egne utgivelser ===
* Herr Glødegaard og den store meteorittjakten - barnebok (2007)
* 81 lysår hjemmefra – barne- og ungdomsbok + lydbok (2005)

=== Fellesutgivelser ===
* Terra Nova, tredje bok i science fiction-trilogien Ad Astra -ungdom (2015)
* Proxima Centauri, andre bok i science fiction-trilogien Ad Astra -ungdom (2013)
* Apollomannen, første bok i science fiction-trilogien Ad Astra – ungdom (2012)
* Vårt magiske univers - DVD og Blu-ray (2011)
* Himmelbegivenheter i Norge – DVD (201
* Himmelbegivenheter i Norge – Hefte (2010)
* Universet – DVD (2009)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [https://tv.nrk.no/serie/lindmo/2013/MUHU11005813/avspiller Deltager på Lindmo 26.oktober 2013]
* {{språkikon|no}} [http://www.astroevents.no Formidlingsnettsted til Anne Mette Sannes]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sannes, Anne Mette}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune]]

Stakk (datastruktur)

2023-04-17T07:58:34Z

51.175.234.139: Fjerner revisjon 19794563 av Jeblad (bot) (diskusjon)

{{kildeløs}}
En '''stakk''' (engelsk: '''stack'''), eller '''stabel''', er en abstrakt datastruktur for midlertidig lagring av data, objekter eller hendelser som tas ut én etter én basert på [[Last In First Out (databehandling)|sist-inn-først-ut]]-prinsippet. Stakker brukes i stor grad på alle nivåer i moderne datasystemer. For eksempel er dataprogrammer avhengige av en stakk for å håndtere funksjonskall.

== Operatorer ==
En stack har vanligvis to operatorer, ''push'' og ''pop''. Push operatoren legger et nytt element til øverst på stacken, mens pop tar det øverste elementet av stacken. Det er litt forskjellig fra implementasjon til implementasjon hvorvidt pop også returnerer verdien til elementet den tar av eller ikke, og hvordan den opptrer er gitt av hvilke andre operasjoner som finnes.

Andre vanlige operasjoner er ''peek'' og ''size''. Peek returnerer det øverste elementet uten å fjerne det. Hvis det finnes en ''peek'', så kan ''pop'' være kalt ''drop''. Size returnerer vanligvis antallet elementer i stakken, men kan også angi størrelsen i bytes. Hvis ''size'' angir størrelsen i bytes, så kan det finnes en operasjon ''length''.

== Eksempel på implementasjon ==
Under vises en naiv implementasjon av en stack skrevet i [[C_(programmeringsspråk)|C]].

Først definererer vi selve datatypen:
#define MAX_STACK_ELEMENTS 10

struct stack
{
int num_elements;
int elements[MAX_STACK_ELEMENTS];
};

struct stack my_stack;
For enkelhets skyld har vi laget en stacktype med en fast størrelse på maks 10 elementer. Vi deklarerer også en lokal variabel ''my_stack'' som inneholder selve stacken.

Vi trenger en metode for å legge data på toppen av stacken:
void push(int element)
{
if (my_stack.num_elements < MAX_STACK_ELEMENTS)
{
my_stack.elements[my_stack.num_elements] = element;
my_stack.num_elements++;
}
else
{
printf("Stack overflow!\n");
}
}
Og en metode for å ta elementer av stacken:
int pop()
{
if (my_stack.num_elements > 0)
{
my_stack.num_elements--;
return my_stack.elements[my_stack.num_elements];
}
else
{
printf("Stack underflow!\n");
}
}

== Eksempel på bruk ==
Gitt stack implementasjonen over kan vi bruke stacken på følgende måte:
push(2);
push(5);
push(6);

assert(pop() == 6);
assert(pop() == 5);
assert(pop() == 2);
Legg merke til at vi forventer å få elementene ut i motsatt rekkefølge av hva vi legger dem inn i.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dataterminologi]]
[[Kategori:Datastrukturer]]

Kategori:Stafett-NM på skøyter

2023-03-15T19:38:29Z

51.175.234.139:

[[Kategori:Stafettløp på skøyter]]
[[Kategori:NM på skøyter]]
[[Kategori:NM i stafetter]]
[[Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1987]]
[[Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1987]]
[[Kategori:1987 i Norge]]
[[Kategori:Opphør i 1992]]
[[Kategori:1992 i Norge]]

Jakob Klukstad

2023-02-19T09:01:06Z

51.175.234.139:

{{Opprydning}}
{{Infoboks kunstner}}[[Fil:Lesja kirke - altertavle.jpg|thumb|Altertavlen i Lesja kirke]]
[[Fil:Kors kirkes altertavle T327 01 0181.jpg|thumb|Altertavlen i Kors kirke]]
[[Fil:Jakob Klukstads grav ved Lesja kirke.jpg|thumb|Klukstads gravmonument på Lesja]]
'''Jakob Bersveinsson Klukstad''' (født [[1705]], trolig i [[Lom]], død [[1773]] på [[Lesja]]) var en norsk treskjærer.<ref> Kjelland (1996) s. 22</ref>

Jakob Bersveinsson Klukstad er et av de mest framtredende navn i norsk [[folkekunst]]. Han var en dyktig treskjærer og rosemaler som førte [[akantus]]motivet fra bykunsten over i [[Gudbrandsdalen]]s bygdekunst.{{tr}}

Lite er kjent om Klukstads tidlige liv, men etter tradisjonen skal han være født i Lom omkring 1705. Faren skal ha vært Bersvein båtbygger. Han ble i 1734 gift med Anne Knutsdatter fra Lom. Fra 1746 er de nevnt som kommunikanter i Lesja, og i 1747 fikk Klukstad bygselsseddel på husmannsplassen Nordistugu Klukstad under prestegarden i Lesja. Skiftet etter Klukstad er foretatt i januar 1774. Han ble gravlagt ved [[Lesja kirke]], der en senere minnestein står på graven.{{tr}}

Klukstad skal ha vært selvlært som treskjærer, og tilhører første generasjon treskjærere i Gudbrandsdalens akantustradisjon. Akantusornamentet kom til Gudbrandsdalen gjennom kirkekunsten. Klukstad var den lokale bygdekunstneren som med stor dyktighet fanget opp de nye motivene og med forståelse for motivets egenart utviklet det i sin egen stil. Han har en stor del av æren for at akantusornamentet ble treskjærernes varemerke i Nord-Gudbrandsdalens bygdekunst. Han må ha lært mye av å studere [[Lars Pinnerud]]s prekestol i [[Dovre kirke]] og Lars Borgs arbeider i kirkene i [[Kvam]] og [[Sør-Fron]]. Klukstad utviklet sin personlige stil, der den lange, sammenhengende ranken er det bærende element i det som lokalt ble kalt krillskurd.{{tr}}

Klukstad ble kjent for sine spissleder. En slede som trolig er laget av ham finnes på [[Maihaugen]]. Ved siden av å være treskjærer skal Klukstad også ha vært en dyktig rosemaler, og malingen på sleden er trolig også laget av ham. Det er akantusornamentet som også framstilles i malt form, i en teknisk dyktig gjennomført stil. Det er monokrom framstilling av akantus i nærmest plastisk form. Klukstad skal også ha malt i større skala, nemlig interiøret i Lesja kirke, der benkevanger og galleribrystninger ble malt etter at den nye kirken ble bygget i 1750. Denne malingen er monokrom i blå nyanser i en form av krillmaling – der motivet er en sammenblanding av marmorering og akantusornamenter.{{tr}}

Klukstad laget også en del skap. Hans hovedinnsats kom ved den store kirkebyggingsfasen som ble innledet i hans levetid i Gudbrandsdalen, der han fikk flere større oppdrag. Den første synes å ha vært prekestolen til Lesja kirke (1742–45). Til [[Skjåk kirke]] laget han i 1751 prekestol og altertavle, der altertavlen er en akantusramme omkring to malerier. Enda lengre framme i utviklingen ligger prekestolen og altertavlen i [[Heidal kirke]] (1753–54). Prekestolen fikk tidens moderne runde form med akantus i stor målestokk.

Altertavlen til Lesja kirke var trolig ferdig i 1766. Den består av en serie billedscener med skårne figurer omgitt av et rammeverk av akantusranker. Akantusrankene har svært høyt relieff. Klukstads siste kjente arbeid er en liten altertavle til [[Kors kirke]] i [[Romsdalen]] fra 1769.<ref>Thaule, John Ove; Ubostad, Ingar; Pedersen, Bjørn. 1990. Kyrkjene våre i ''Ei bok om Rauma'', Rauma Kommune. s 207-210</ref>

Klukstad fikk stor betydning for senere treskjærere i Gudbrandsdalen. [[Sylfest Skrinde]] arbeidet sammen med Klukstad, og ikke minst [[Østen Kjørren]] og [[Skjåk-Ola]] er klare tradisjonsbærere etter ham.{{tr}}

I 2000 ble en minnestein med et portrett i gjennomskåret bronseplate laget av [[Ola Enstad]] avduket ved Lesja kirke.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| ref= | forfatter= Engen, Arnfinn | redaktør= | utgivelsesår= 1998 | artikkel=Jakup Bersveinsson Klukstad | tittel= Treskurd og treskjerarar i Gudbrandsdalen | bind= | utgave= | utgivelsessted=Lillehammer | forlag=Thorsrud (Lokalhistorisk forlag) | side=26-31 | isbn=82-7847-039-1 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031204017}}
* {{Kilde bok| ref= | forfatter= Kjelland, Arnfinn | redaktør= | utgivelsesår= 1996 | artikkel= | tittel= Bygdebok for Lesja. Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn | bind=3 | utgave= | utgivelsessted=Lesja | forlag=Lesja kommune | side= | isbn=82-991096-4-7 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021408109}}
* {{Kilde bok| ref= | forfatter= Kleiven, Ivar | redaktør= | utgivelsesår= 1915 | artikkel= | tittel= Lom og Skjaak. Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen | bind= | utgave= | utgivelsessted=Kristiania | forlag=Aschehoug | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904067}}
* {{Kilde bok| ref= | forfatter= Magerøy, Ellen Marie | redaktør= | utgivelsesår= 1983 | artikkel= | tittel= Norsk treskurd | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Samlaget | side= | isbn=8252123414 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090205063}}

== Eksterne lenker ==
* [https://nbl.snl.no/Jakob_Klukstad Norsk biografisk leksikon] om Klukstad
* [https://nkl.snl.no/Jakob_Bersveinsson_Klukstad Norsk kunstnerleksikon] om Klukstad

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Klukstad, Jakob}}
[[Kategori:Norske rosemalere]]
[[Kategori:Norske treskjærere]]

Bedriftshelsetjeneste

2023-02-16T23:49:14Z

51.175.234.139:

{{norgesfokus}}
'''Bedriftshelsetjeneste''' (BHT), avtalefestet i 1946, skal bistå [[bedrift]]er med å forebygge helseplager, forebygge yrkesskader og -sykdommer, andre uheldige fysiske og psykiske påkjenninger, samt medvirke til å fremme helse og trivsel blant de ansatte i bedriften.

Alle arbeidsgivere plikter å knytte virksomheten sin til en godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier det. Arbeidstilsynet kan derfor pålegge enhver virksomhet å knytte seg til en godkjent BHT dersom de ser et særlig behov for overvåking av arbeidsmiljøet eller kontroll av helsen til de ansatte i virksomheten. Noen bransjer har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre, med større risiko for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Alle virksomheter innenfor disse bransjene er i en egen forskrift (se [[#Eksterne lenker|eksterne lenker]]) pålagt å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/bht/|tittel=Bedriftshelsetjeneste (BHT)|besøksdato=2017-12-14|språk=no|verk=www.arbeidstilsynet.no}}</ref> Lovgrunnlaget for bedriftshelsetjenesten er [[arbeidsmiljøloven]]. Utgifter til bedriftshelsetjeneste dekkes av bedriften, men personalet i bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål og har taushetsplikt i forhold til individuelle helseopplysninger. Ved siden av det forebyggende arbeidet skal bedriftshelsetjenesten ved helseovervåking avdekke mulige helseskader på et så tidlig stadium som mulig.

Bedriftshelsetjenesten skiller seg fra «Personallegeordninger». En personallege/fastlege behandler «egen» sykdom.

Bedriftshelsetjenesten kartlegger derimot arbeidsrelaterte problemer hos de ansatte, samt er aktiv i bedriftenes arbeidsmiljø. En personallegeordning er m.a.o. ikke tilstrekkelig dersom bedriften er bransjepålagt å ha bedriftshelsetjeneste.

En bedriftshelsetjeneste er en faglig sammensatt gruppe, ofte bestående av verne- og helsepersonale. Vernepersonalet er eksempelvis [[ergonom]], verneingeniør og yrkeshygieniker. Helsepersonalet er eksempelvis [[Lege|bedriftslege]], [[Sykepleier|bedriftssykepleier]] og [[Fysioterapeut|bedriftsfysioterapeut]]. En bedriftslege har gjerne spesialisering i arbeidsmedisin. Hva verne- og helsepersonalet skal bidra med er regulert i en egen forskrift (se [[#Eksterne lenker|eksterne lenker]]).

Det ble fra 2010 innført en [[Sertifikat|sertifiseringsordning]] i [[Norge]] slik at seriøse aktører kan skilles fra useriøse. Virksomheter med plikt til å ha BHT må benytte seg av en godkjent ordning.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1355/KAPITTEL_13#KAPITTEL_13 Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning]
* [https://web.archive.org/web/20110726005145/http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=102478 Ny ordning for bedriftshelsetjeneste fra 2010]
* [http://www.arbeidstilsynet.no/ Arbeidstilsynet]
* [http://www.stami.no/ Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Helsevesen]]
[[Kategori:Arbeidsmiljø]]
[[Kategori:Helseøkonomi]]

AFC

2023-01-24T21:55:43Z

51.175.234.139:

'''AFC''' er en forkortelse for:

* [[Asian Football Confederation]], den asiatiske fotballkonføderasjon
* [[American Football Conference]], en gruppeliga i [[amerikansk fotball]]
* [[Air Force Cross]], en dekorasjon i det britiske forsvaret
* [[Air Force Cross (USA)|Air Force Cross]], en dekorasjon i det amerikanske forsvaret
* [[Army Foundation College]]
* [[IOKs landskoder|IOK-landskode]] for [[Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1968]]
* [[America First Committee]] (1940–1941), en organisasjon som ønsket å holde USA utenfor andre verdenskrig

{{trebokstavsforkortelse}}

Erling Thorleif Heggelund

2022-12-30T19:22:26Z

51.175.234.139:

{{Infoboks biografi}}
'''Erling Thorleif Heggelund''' (født 3. februar 1898 i [[Kristiansand (tettsted)|Kristiansand]], død 19. september 1967) var en norsk jurist som hadde en lang karriere innen politiet, hvor han blant annet var politimester i Vadsø, Larvik og Tønsberg. Han var sønn av stortingsmannen [[Tørris Heggelund]].

Erling Heggelund vokste opp i Kristiansand. Ved folketellingen i 1910 er han oppført sammen med foreldrene og to søsken i Markens gate 23.

Heggelund ble cand.jur. i 1921. Han arbeidet først i hjembyen, og var senere blant annet politifullmektig i Lofoten. Han var politimester i Vadsø fra 1939 til 1942, da han ble arrestert og satt fengslet ved [[Sydspissen fangeleir]] i Troms i ett år. Han deltok siden i illegalt arbeid i Oslo, før han måtte flykte til Sverige.

I 1945 fikk Heggelund stillingen som politimester i Larvik, men allerede i 1946 ble han politimester i Tønsberg, etter Alf Glad, en stilling han hadde til sin død i 1967.<ref name="TPH" /> Han var da den eldste politimesteren i landet.

Heggelund var medlem av politiutvalget av 1950, medlem av et utvalg som forberedte ny våpenlov, var sensor ved Politiskolen og var medlem av ansettelsesrådet ved Kriminalpolitisentralen.

== Referanser ==
<references>
<ref name="TPH">{{Kilde bok| forfatter = Dyrhaug, Tore (1942-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Tønsberg politikammers historie: 1866-1996 | isbn = 8299402506 | utgivelsessted = Tønsberg | forlag = [Politikammeret] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061700037 | side = }}</ref>
</references>

== Kilder ==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Erling_Thorleif_Heggelund Lokalhistoriewiki]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Heggeland,Erling Thorleif}}
[[Kategori:Norske politimestere]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]

Ricardo Zamora

2022-12-29T19:02:37Z

51.175.234.139:

{{Infoboks sportsbiografi}}
'''Ricardo Zamora Martíne''' (1901–1978) var en [[Spania|spansk]] [[fotball]]spiller som deltok i de [[olympiske leker]] [[Sommer-OL 1920|1920]] i [[Antwerpen]].

Zamora var [[målvakt]] på {{F|Spania|det spanske fotballandslaget}} som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under [[Sommer-OL 1920|OL 1920]] i [[Antwerpen]]. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. [[Belgia]] og [[Tsjekkoslovakia]] møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.

{{F|Spania}} som hadde tapt kvartfinalen til {{F|Belgia}} fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at {{F|Tsjekkoslovakia}} ble diskvalifisert og {{F|Frankrike}} som tapte semifinalen mot [[Nederland]] hadde reist hjem. Spania vant over {{F|Sverige}} med 2-1 og over{{F|Italia}} med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte {{F|Nederland}} i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.

Zamora spilte 46 landskamper for [[Spania]] og var med på laget under [[VM i fotball 1934]] i [[Montevideo]]. Han var også trener for det spanske landslaget i to kamper i 1951 og 1952.

== OL-medaljer ==
* [[Fotball under Sommer-OL 1920|1920]] {{Flagg|Belgia}} [[Belgia]] - [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] Sølv i fotball (Spania)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}

{{Spanias landslagstrenere i fotball}}
{{Spanias tropp i fotball-VM 1934}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Zamora, Ricardo}}
[[Kategori:Spanske fotballspillere]]
[[Kategori:Spanske fotballtrenere]]
[[Kategori:Spillere i Fotball-VM 1934]]
[[Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Spania]]
[[Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920]]
[[Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920]]
[[Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920]]
[[Kategori:Fotballspillere for RCD Espanyol]]
[[Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona]]
[[Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF]]
[[Kategori:Fotballspillere for OGC Nice]]
[[Kategori:Fotballtrenere for OGC Nice]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Atlético de Madrid]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Celta de Vigo]]
[[Kategori:Fotballtrenere for CD Málaga]]
[[Kategori:Fotballtrenere for RCD Espanyol]]
[[Kategori:Trenere for spanske fotballandslag]]
[[Kategori:Personer fra Barcelona]]
[[Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball]]

Kallesignal

2022-12-12T16:05:15Z

51.175.234.139:

'''Kallesignal''' er et [[identifikasjon|kjennetegn]] som identifiserer utsenderen av en radiosending.<ref>https://snl.no/kallesignal</ref> Det kan bestå av et navn (for eksempel «Lillesand Radio») eller en bokstavkombinasjon (for eksempel «LAA») enten sendt på [[telefoni]] (opplest ved hjelp av stemmen), eventuelt med et [[bokstaveringsalfabet]], eller sendt på [[telegrafi]] ved hjelp av [[morsealfabetet]].

En radiostasjons oppkall til en annen spesiell radiostasjon består av den andre stasjonen sitt kallesignal fulgt av eget kallesignal. På amatørbåndene er «CQ»<ref>{{Kilde avis|tittel=Radioamatør fikk svar fra verdensrommet|avis=VG|url=https://www.vg.no/forbruker/teknologi/i/JVMBm/radioamatoer-fikk-svar-fra-verdensrommet|besøksdato=2018-08-19|etternavn=Unanue-Zahl|fornavn=Pål|dato=29. oktober 2010|side=|språk=no|arkiv_url=https://www.webcitation.org/71nNGFzbb?url=https://www.vg.no/forbruker/teknologi/i/JVMBm/radioamatoer-fikk-svar-fra-verdensrommet|arkivdato=2018-08-19|url-status=død|sitat=- Han svarte «CQ [Standard startsvar på et generelt oppkall], dette er Richard Garriott, NA1SS om bord på den internasjonale omstasjonen», sier Crandon til canadisk TV.}}</ref> oppkall til alle som mottar kallingen. «[[Mayday]]» eller «[[SOS]]» er nødkalling til alle som mottar sendingen.{{tr}}

Et kallesignal kan identifisere for eksempel en [[amatørradiostasjon]], [[lokalradio]]stasjon, [[kringkasting]]sstasjon, [[kystradiostasjon]], [[skipsradiostasjon]], [[luftfartøy]], [[flygekontrollenhet]], [[satellittradiostasjon]], [[politi]]patrulje, [[ambulanse]], [[brannbil]] eller sentral for politi, brannvesen eller ambulanse.

En [[radiostasjon]] kan for identifikasjon bruke et kallesignal i [[internasjonale kallesignal|den internasjonale kallesignallisten]] utarbeidet av [[FN]]s organer. I Norge brukes dette av mange sivile radiostasjoner, men ikke av [[kringkasting]]en som kun bruker det ordinære navnet på kanalen, f.eks. «NRK kanal 1».{{tr}}

Militære stasjoner i [[NATO]]-land bruker enten kallesignal i den internasjonale kallesignallisten eller egne [[taktisk]]e kallesignaler som kan være vanskelige å identifisere av ukjente og som daglig endres.{{tr}}

[[Fly]] kan bruke registreringsbokstavene eller forkortelse som kallesignal. LN-ABC kan forkortes til LBC og kalles med «lima bravo charlie». Rutefly bruker vanligvis rutenummeret som kallesignal. SAS-Norge sin rute SK 123 kalles med «Scanor123» mens Norwegians rute DY456 kalles med «Norshuttle 456». En luftambulanse kan kalles med «Helidoc 03».{{tr}}

[[Identifikasjon]] kan også gjøres [[digital]]t på kringkastingsmottakere i f.eks. [[FM]]-båndet, slik at man på en liten skjerm kan avlese navnet på stasjonen.

==Eksempler på norske kallesignal==
{{Refforbedreavsnitt}}
I Norge er det [[Nasjonal kommunikasjonsmyndighet]] som administrerer kallesignal, blant annet for radioamatører<ref name="2017_nkom" />.

* '''LAA''' – tre bokstaver1 identifiserer en norsk landbasert radiostasjon, for eksempel en kystradiostasjon eller en kringkaster.
* '''LAA10''' – tre bokstaver1 samt ett eller to siffer identifiserer en ubemannet radiostasjon, for eksempel en kringkaster.
* '''LAAA''' – fire bokstaver1 identifiserer en skipsradiostasjon.
* '''LA1A''' – to bokstaver1 etterfulgt av et siffer samt ytterligere 1-3 bokstaver identifiserer en amatørradiostasjon eller en annen spesialstasjon.
*'''LAM1234'''- LAM etterfulgt av 4 sifre, (LA-monitor) tildeles radioamatører uten radioamatørsendelisens med medlemskap i [[Norsk Radio Relæ Liga]], [[NRRL]], som kan sende bekreftelser til radioamatører de har lyttet på.
* '''LBA''' – Et kallesignal som starter med LB1 og en bokstav identifiserer en militær stasjon. Understasjoner kan ha ytterligere en karakter. Militære landbaserte radiostasjoner benytter som regel prefiksene JW og JX.
* '''LL1000''' – LL eller LJ samt fire siffer identifiserer en mindre [[fritidsbåt]].
* '''LK1000''' eller '''LM1000''' – LK eller LM samt fire siffer identifiserer et mindre [[fiskefartøy]].
* '''LN-AAA''' – LN etterfulgt av et bindestrek og tre bokstaver identifiserer et [[luftfartøy]] og dets radiostasjon. Den tredje bokstaven kan angi O for helikopter, G for seilfly(glider) og Y for mikrofly.
* '''PR10000''' – et kallesignal innledet med «PR» har vært brukt av [[privatradio]]stasjoner på 27 MHz båndet da de var [[konsesjon]]spliktige. På dette båndet var det svært vanlig å bruke selvvalgte kallenavn som kallesignal.
* '''XX''' eller '''XXX''', tre bokstaver for [[NDB]], og to bokstaver for en svakere [[LOC]], localiser, som er [[radionavigasjon]]ssendere i båndet mellom [[langbølge]]n og [[mellombølge]]n som radiopeilesendere for [[fly]] og [[skip]]strafikken. Kallesignalet sendes som langsom morse.

==Eksempler på kallesignal for flyselskaper==
{{Refforbedreavsnitt}}
* BRAATHENS – [[Braathens]]
** BUSYBEE – [[Busy Bee of Norway]]
* NORSHUTTLE – [[Norwegian Air Shuttle]]
** NORSTAR – [[Norwegian Long Haul]]
** NORTRANS – [[Norwegian Air International]]
** REDNOSE – [[Norwegian Air UK]]
* SCANDINAVIAN – [[Scandinavian Airlines]], [[SAS Commuter]]
** SCANOR – [[SAS Braathens]]
* WIDERØE – [[Widerøe]]

==Fotnote==
{{Refforbedreavsnitt}}
1. Kallesignalene kan også begynne med:
*3Y (for Bouvetøya, Peter Is Øy og norske landområder i Antarktis),
*JW (for Svalbard og Bjørnøya),
*JX (for Jan Mayen),
*eller et annet prefiks i serien LA-LN.

== Referanser ==
<references>
<ref name="2017_nkom">{{Kilde www|url=https://www.nkom.no/fritid/radioamat%C3%B8rer/radioamat%C3%B8rer/gjeldende-kallesignalserie-for-radioamat%C3%B8rer|tittel=Gjeldende kallesignalserie for radioamatører|besøksdato=18. august 2018|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180818090151/https://www.nkom.no/fritid/radioamat%C3%B8rer/radioamat%C3%B8rer/gjeldende-kallesignalserie-for-radioamat%C3%B8rer|url-status=død|forfattere=|dato=27. april 2017|forlag=Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)|sitat=Gjeldende praksis for tildeling av kallesignal er at en får neste ledige kallesignal fra en liste som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) administrerer.|arkivdato=2018-08-18}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amatørradio]]
[[Kategori:Kringkasting]]
[[Kategori:Kystradio]]
[[Kategori:Identifikatorer]]

Åte

2022-12-12T15:41:44Z

51.175.234.139:

'''Åte''' (av [[norrønt språk|norr.]] ''áta'', ''ete/spise'') eller '''lokkemat''' er mat eller duft som tiltrekker seg (lokker/narrer til seg) oppmerksomheten fra [[dyr]] som eter [[åtsel|åtsler]], som regel i den hensikt å fange eller drepe dyret for [[matauk]] eller [[utryddelse]]. Jaktformen kalles [[åtejakt]] og er mest benyttet til å jakte [[rødrev]] (''Vulpes vulpes'') og [[gaupe]] (''Lynx lynx'') i [[Norge]].

Et [[forgiftning|forgiftet]] åte kalles gjerne et '''giftåte''' og brukes som regel i den hensikt å bekjempe [[skadedyr]], men metoden skader og dreper også mange andre dyr, og spesielt [[åtseleter|åtseletende]] [[fugler]] er utsatt. Giftåte er dessuten mye brukt til å bekjempe [[ulv]] ((''Canis lupus''), [[prærieulv]] (''Canis latrans''), [[sjakaler]] (''Lupulella'') og andre [[rovpattedyr]] og [[rovfugl]]er noen steder, som i [[Russland]] og [[USA]].

== Ulovlig bruk av giftåte ==
I mange land er bruk av giftåte enten forbudt eller begrenset. I Norge er det ifølge [[viltloven]] ([[§]] 25. (bruk av gift)) bare tillatt å bruke [[kjemikalier]] eller [[gift]] til å bekjempe [[smågnagere]] og [[krypdyr]], men det er allikevel avdekket flere tilfeller her der giftåte er ulovlig brukt til jakt på andre arter, som [[kongeørn]] (''Aquila chrysaetos'') og ulv, og noen har også blitt dømt for det. I 2002 kunne for eksempel [[Aftenposten]] melde, at det ''I løpet av det siste halvannet året er sannsynligvis fem kongeørn døde etter å ha fått i seg giftåte''.<ref name="Kluge (2002)"/> I 2002 ble også to menn fra [[Sør-Odal]] dømt til henholdsvis 120 og 21 dager fengsel for å ha lagt ut forgiftet åte i et ulveområde i Sør-Odal.<ref name="NRK (2002)"/>

== Bruk av åte i Norge ==
I Norge har ikke alle former for åte vært tillatt brukt. [[Fallvilt]] kan brukes, men i en periode var det totalforbud mot bruk av [[husdyr]] eller deler av husdyr som åte. Dette ble det gjort en mindre endring på fra 2007, da det igjen ble lovlig å benytte [[gris]] eller grisevom som åte, i henhold til § 5 i tidligere [[Forskrift om animalske biprodukter i landbruket som ikke er beregnet på konsum]] og på følgende vilkår: {{Sitat|''Mindre deler av selvdøde eller avlivede dyr som ikke er eller mistenkes for å være infisert med smittsom sykdom kan etter melding til Mattilsynet brukes som åte på driftsenheten i forbindelse med åtejakt på ville dyr, der kjøttet ikke er beregnet på konsum''.}}

Fra 14. september 2016 ble ''forskrift om animalske biprodukter i landbruket som ikke er beregnet på konsum'' erstattet av [[forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum]] (animaliebiproduktforskriften), der nye regler er gjort gjeldende.

== Se også ==
* [[Åtejakt]]
* [[Jakt]]
* [[Fangst]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Kluge (2002)">Lars Kluge (2002) [https://www.aftenposten.no/norge/i/mrXBq/Kongeorn-drept-av-giftate Kongeørn drept av giftåte]. ''Aftenposten'', 21. juli 2002. Besøkt 2018-06-27</ref>

<ref name="NRK (2002)">[https://www.nrk.no/norge/domt-for-a-lagt-ut-giftate-1.505846 Dømt for å lagt ut giftåte]. ''NRK'', 20. juni 2002. Besøkt 2018-06-27</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

[[Kategori:Jakt]]

Rulleblad

2022-12-10T10:01:17Z

51.175.234.139: /* Se også */

{{kildeløs}}
'''Rulleblad''' er et begrep som har sin opprinnelse i militær språkbruk og som betegner et løst papirark, arkivkort eller en datafil som påføres alle nødvendige opplysninger om hver enkelt av de mannskaper som er innført i de militære ruller, et register over alle vernepliktige eller alle tjenestegjørende mannskaper.

Rulleføreren hadde ansvaret for å innkalle personer i et gitt årskull til sesjon hvor de fremmøtte ble målt, veid, gjennomgikk medisinsk undersøkelse og ble klassifisert og tildelt militært nummer. For alle som ble funnet vernedyktige, dvs. arbeids- eller stridsdyktige, ble det opprettet et rulleblad som ved innkallelse til militærtjeneste ble oversendt fra rulleførende avdeling til den avdeling mannskapene skulle gjøre tjeneste ved. Rullebladet fulgte mannskapene gjennom alle tjenesteperioder og ved eventuelle repetisjonsøvelser og ble kontinuerlig oppdatert med informasjon om tjeneste, utdannelse, erfaring, forfremmelser og andre relevante forhold, også brudd på reglement og refselser. Ved [[dimisjon]] ble rullebladet oppdatert, kvittert ut og sendt tilbake fra avdelingen mannskapet hadde gjort tjeneste ved til rulleførende avdeling hvor også rullene ble oppdatert tilsvarende på grunnlag av rullebladet.

''Rent rulleblad'' innebærer at en person har et rulleblad uten spesielle påtegninger om regelbrudd og refselser og brukes i dag i overført betydning i forhold til arbeidsliv og også i forhold til politi og rettsvesen.

I det sivile liv finnes et [[strafferegister]] som føres sentralt av [[Kripos]]. Her registreres dommer som medfører samfunnsstraff, fengselsstraff og enkelte andre avgjørelser i straffesaker. Opplysninger fra strafferegisteret benyttes av domstolen i behandling av alle straffesaker og kan etter nærmere regler brukes ved utstedelse av [[politiattest]]. Dersom ingen saker er registrert på en person, sier man at vedkommende har ''rent rulleblad'', men noe rulleblad i ordets opprinnelige og egentlige betydning føres ikke av sivile myndigheter. Ileggelse av bøter registreres i [[Bøteregister]]et som føres av [[Statens innkrevingssentral]].

==Se også==
*[[Politiattest]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ord og uttrykk]]

Hans Gamper

2022-11-29T13:08:35Z

51.175.234.139:

{{Infoboks sportsbiografi}}
'''Hans Gamper''', også kjent som '''Joan Gamper''', '''Joan Kamper''' og '''Hans Kamper''', (født [[22. november]] [[1877]] i [[Winterthur]] i [[Sveits]], død [[30. juli]] [[1930]] i [[Sveits]]) var en sveitsisk fotballpionér, fotballspiller og klubbpresident. Han grunnla klubber i Sveits og [[Spania]], blant annet [[FC Barcelona]] i 1899.{{tr}} Som klubbpresident hjalp han FC Barcelona med å stabilisere seg som en av Spanias ledende klubber.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Gamper, Hans}}
[[Kategori:Sveitsiske fotballspillere]]
[[Kategori:Fotballedere]]
[[Kategori:FC Barcelona]]
[[Kategori:Personer fra Winterthur]]

SJ (andre betydninger)

2022-11-18T13:48:32Z

51.175.234.139:

'''SJ''' kan referere til:

* [[SJ|SJ AB]], svensk statseid jernbaneselskap for persontrafikk siden 2001
*[[SJ Norge|SJ Norge AS]], SJs datterselskap som driver persontrafikk på syv togstrekninger i Norge
* [[Statens Järnvägar]], tidligere svensk statlig affärsverk med ansvaret for jernbane (1856–2012)
* [[Svalbard og Jan Mayen]]
* [[Jesuittordenen]] (''Societas Jesu'')

{{Tobokstavsord S}}
{{Tobokstavsforkortelse}}

Betalingsmur

2022-11-16T17:41:42Z

51.175.234.139:

'''Betalingsmur''' er en teknikk som noen [[nettsted]]er benytter for å blokkere sider for lesere som ikke betaler for tilgang.

==Historie==
Uttrykket «periodisk betalingsmur» - ''intermittent pay-wall'' – skrev [[World Association of Newspapers and News Publishers]] om i 2011.<ref>{{Kilde www |url=http://www.editorsweblog.org/2011/12/08/intermittent-pay-walls-a-tempting-proposition |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-28 |arkiv-dato=2016-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160530095056/http://www.editorsweblog.org/2011/12/08/intermittent-pay-walls-a-tempting-proposition |url-status=død }}</ref>

===Norge===
Den første betalingsmuren på en norsk nettavis var på plass 5. november 2011 hos ''[[Hallingdølen]]''.<ref>http://kampanje.com/jobb/2016/04/gar-av-som-sjefredaktor-i-hallingdolen/</ref> I februar 2015 var det cirka 50 norske aviser som hadde betalingsløsninger - det vil si at det krevde betaling for tilgang til (deler eller alt av) digitalt innhold.<ref>http://www.nrk.no/nordland/50-norske-nettaviser-har-na-betalingslosning-1.12219118</ref>
== Referanser ==
<references />

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nettsteder]]
[[Kategori:Elektronisk handel]]
[[Kategori:Nyord fra 2010-årene]]

Rolf Presthus

2022-11-16T13:33:09Z

51.175.234.139:

{{Infoboks politiker
| verv = [[Høyre|Høyres formann]]
| periode = april 1986–1. januar 1988
| forgjenger = [[Erling Norvik]]
| etterfølger = [[Jan P. Syse]]
| verv2 = [[Liste over Norges forsvarsministre|Norges forsvarsminister]]
| regjering2 = [[Kåre Willochs regjering|Willoch]]
| periode2 = 25. april 1986–9. mai 1986
| forgjenger2 = [[Anders C. Sjaastad]]
| etterfølger2 = [[Johan Jørgen Holst]]
| verv3 = [[Liste over Norges finansministre|Norges finansminister]]
| regjering3 = [[Kåre Willochs regjering|Willoch]]
| periode3 = 14. oktober 1981–25. april 1986
| forgjenger3 = [[Ulf Sand]]
| etterfølger3 = [[Arne Skauge]]
| verv4 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets4 = [[Akershus]]
| periode4 = 1. oktober 1969–1. januar 1988
| verv5 = [[Liste over ordførere i Oppegård|Oppegårds ordfører]]
| periode5 = 1. januar 1968–1. oktober 1969
| forgjenger5 = [[Erling Erichsen]]
| etterfølger5 = [[Tore Haugen]]
}}
'''Rolf Presthus''' (født [[29. juli]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[1. januar]] [[1988]] i Oslo) var en [[Norge|norsk]] [[advokat]] og politiker ([[Høyre|H]]). Presthus var lokalpolitisk og rikspolitisk ankermann i en generasjon som gjorde Høyre til regjeringsparti i [[1980-årene]] og ham selv til en populær [[Liste over Norges finansministre|finansminister]] i [[Kåre Willochs regjering]] [[1981]]–[[1986]].<ref name="NBL" /><ref name="LIB" /> Presthus var også [[liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] i om lag to uker i 1986. Han var Høyres formann 1986–1988. Da han brått døde av [[hjerneblødning]]<ref name="BG" /><ref name="NYT" /> på nyttårsdagen 1988 hadde han vært [[stortingsrepresentant]] for [[Akershus]] siden [[stortingsvalget 1969|1969]].

== Bakgrunn ==
Han vokste opp i [[Oppegård (tidligere kommune)|Oppegård]] i Akershus som sønn av møbelhandler og tapetsermester Schot Ferdinand Presthus (1897–1951) fra [[Eidsberg]] og disponent Kari Rolfsdatter Midttømme (1901–1962) fra [[Hovin (Melhus)|Hovin]] i [[Horg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000115070|tittel=Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1921–1934 (1601M2)|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=1. september 2019}}</ref> Han var av trønderslekt på begge sider. Oldefaren [[Ingebrigt Halsteinsen Præsthus]] var stortingsmann, bonde, lærer og kirkesanger i Eidsberg, født i [[Skaun]]. Morfaren [[Rolf Midttømme]] og oldefaren [[Halvor O. Midttømme]] var handelsmenn og [[liste over ordførere i Horg|ordførere i Horg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036836001706|tittel=Folketelling 1910 for 1650 Horg herred|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=1. september 2019}}</ref>

Han tok [[examen artium|artium]] i 1956 og [[juridisk embedseksamen]] i 1962. Allerede som 16-åring fikk han sitt første politiske verv, da som styremedlem i Oppegård Unge Høyre. Gymnas- og studietiden ble også fylt med en rekke andre verv. På det ungdomspolitiske plan skulle han senere bli formann i Akershus Unge Høyre i 1957, sentralstyremedlem i Unge Høyre 1959–1963 samt Unge Høyres første viseformann 1961–1963.

Han var sekretær, og senere konsulent, i [[Prisdirektoratet]] 1962–1963 samt dommerfullmektig i [[Ski (by)|Ski]] 1963–1965. Presthus var deretter advokatfullmektig hos [[høyesterettsadvokat]] Ole Borge i Oslo fra 1965 til han åpnet egen advokatforretning i 1968. Han skulle komme til å drive denne inntil sin død. Han giftet seg med meglerassistenten Kari Modahl (født 1937) i 1963.

I studietiden ble han også medlem av Oppegård kommunestyre og formannskap fra 1959. Han var medlem av Akershus fylkesting 1964–1971. Han var vararepresentant til Stortinget fra Akershus [[stortingsvalget 1961|1961]]–1969, og da han møtte midlertidig på Stortinget i mars 1962 var han den yngste i nasjonalforsamlingen siden riksforsamlingen på Eidsvoll.<ref>
''Aftenposten'', 20. mars 1962, side 2.</ref> Ved Allerede i 1967, bare 31 år gammel, ble han valgt til [[ordfører (Norge)|ordfører]] i Oppegård. Han var da dessuten den første Høyre-ordføreren i Oppegård på 30 år. Han fratrådte da han ble valgt inn på Stortinget på eget mandat i 1969, men var formannskapsmedlem frem til 1971 og kommunestyremedlem frem til 1975.

== Stortingsrepresentant ==
Presthus ble valgt inn på Stortinget på eget mandat fra Akershus i 1969 og tok sete som medlem i [[Stortingets samferdselskomité]]. Fra 1973 var han medlem i [[Stortingets finanskomité]], hvor han etterhvert var midlertidig nestformann i 1975 og nestformann [[1977]]–1981. Ifølge [[Paul Thyness]] gjorde Presthus seg raskt gjeldende som en «grundig arbeidende politiker og en hardtslående debattant, men var samtidig populær for sin jovialitet og fullstendige mangel på selvhøytidelighet.»<ref name="NBL" />

Statsminister [[Gro Harlem Brundtland]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) sine mange internasjonale oppdrag og utenlandsopphold gjorde at Presthus utbrøt i Stortinget: «Statsministeren styrer landet fra en telefonboks i utlandet.»<ref name="DB 090208" />

== Statsråd 1981–1986 ==
Da [[Kåre Willoch]] dannet regjering etter det svært vellykkede [[stortingsvalget 1981]], ble Presthus utnevnt til finansminister [[14. oktober]] 1981. Han klarte raskt å opparbeide tillit mellom seg og departementets ansatte, blant annet ved, høyst ukonvensjonelt, å la dem fritt informere Stortingets finanskomité. Hans forhold til statsminister Willoch var nært, både politisk og personlig, og Presthus' smittende humør påvirket også regjeringssamabeidet i en positiv retning.

Oppgaven med å endre den økonomiske politikken etter Høyres prinsipper ble vanskelig av at regjeringen ikke hadde flertall på Stortinget. I [[1982]] var for eksempel [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]] med på å vanskeliggjøre regjeringens skattelettelser på 1,2 milliarder kroner.<ref name="DB 071082" /> Etterhvert kom dog forandringene: verdispar-obligasjoner og aksjesparing med skattefradrag, gradvise skattelettelser, begrensning av den offentlige representasjon i bankene og liberalisering av kredittlovgivningen.<ref name="NBL" /> Han uttalte også til sin personlige rådgiver [[1985]]–1986, [[Steinar Juel]], at han aldri var mer populær enn når han «kjeftet på bankene».<ref name="FA 070209" />

8. juni 1983 ble Willochs regjering utvidet med statsråder fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og Presthus fikk den unge [[Eivind Reiten]] fra Senterpartiet som [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]]. Reiten har senere uttalt at Presthus er den han har lært mest av blant de han har samarbeidet med.<ref name="AP 101005" />

I juli 1983 fikk [[Oljefondet]] et uforutsett overskudd, men senere på høsten måtte Presthus legge frem et [[statsbudsjett]] som også gikk med underskudd, det første i 1980-årene.<ref name="DB 270783" /><ref name="DB 051083" /> En gang var han så misfornøyd med statsbudsjettet at han til og med uttalte offentlig at han hadde underskrevet med [[MPP|påholden penn]].<ref name="DA 061105" />

I april 1984 kunne Presthus slå fast at Norges statsgjeld til utlandet var fullstendig nedbetalt.<ref name="DB 260484" /> Forsommeren 1984 ble Høyres grep om rentepolitikken alvorlig svekket, da statsminister Willoch var sykmeldt, mens Arbeiderpartiet klarte å få med Høyres regjeringspartnere, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, på å sette ned renten.<ref name="DA 030906" /> 25. april 1986 byttet Presthus departement til [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]], slik at han kunne bruke mer tid på partiarbeidet, men regjeringen ble felt på et [[kabinettsspørsmål]] om en økning i bensinavgiften i Stortinget bare et par uker senere, [[8. mai]] 1986.

== Partiformann 1986–1988 ==
Presthus ble valgt til ny formann i Høyre etter [[Erling Norvik]] ved partiets landsmøte i april 1986. Med seg i partiledelsen fikk han blant andre [[Kaci Kullmann Five]] som første viseformann, mens [[Jan P. Syse]] fortsatte som [[parlamentarisk leder]]. I Presthus' 50-årsdag designerte Willoch ham som Høyres neste statsminister i en tale. Utålmodigheten i partiet etter å komme tilbake i regjeringsposisjon rettet seg dermed inn mot Presthus. Stortinget hadde borgerlig flertall, men den interne uenigheten gjorde at [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering]] kunne fortsette i mindretall.

I [[1987]] ble Presthus den første norske politikeren til å ta i bruk [[teleprompter]].<ref name="DB 290508" /> Dette skjedde på Høyres landsmøte, hvor hans landsmøtetale ble godt mottatt internt. Han hadde tidligere vært svært utskjelt i mange aviser, men høstet etter dette ros for å fremstå som mer karismatisk og slagkraftig enn hva han hadde gjort tidligere.<ref name="DB 290508" /> Andre var desto mer kritiske og mente at Presthus og Høyre bidro til en «amerikanisert valgkamp» og at maskinen var «juks».<ref name="DB 290508" /> Blant andre [[Bjørgulv Braanen]] har i ettertid hevdet at Presthus ble utsatt for ensidig negativ omtale i pressen som partiformann.<ref name="KK 231202" /> Samme år prøvde Presthus å danne en ny borgerlig regjering, men klarte ikke å få med [[Senterpartiet]] og [[Fremskrittspartiet]] på et felles grunnlag.<ref name="NBL" /><ref name="AP 270901" /> Etter Høyres dårlige resultat i kommunestyre- og fylkestingsvalget samme år, bestemte han seg for å trekke seg som partiformann ved landsmøtet i 1988. Før dette ble en realitet døde Presthus brått av hjerneblødning på nyttårsdagen i 1988, bare 51 år gammel.<ref name="BG" /><ref name="NYT" /> I [[1993]] uttalte hans enke at pressen hadde brutt ned Presthus som menneske.<ref name="DB 191093" />

== Stortingskomiteer ==
* [[1987]]–[[1988]] medlem i [[Stortingets energi- og industrikomité|Energi- og industrikomiteen]]
* [[1986]]–[[1987]] medlem i [[Stortingets landbrukskomité|Landbrukskomiteen]]
* [[1980]]–[[1981]] varamedlem i [[Stortingets utvidede utenriks- og konstitusjonskomité|Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* [[1977]]–[[1981]] nestformann i [[Stortingets finanskomité|Finanskomiteen]]
* [[1973]]–[[1977]] medlem i [[Stortingets finanskomité|Finanskomiteen]]
* [[1969]]–[[1973]] medlem i [[Stortingets samferdselskomité|Samferdselskomiteen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="AP 270901">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article203262.ece|tittel=Hagen ønsket ikke ren Høyre-regjering|forfatter=Gunnar Magnus|utgiver=Aftenposten|dato=27. september 2001}}</ref>
<ref name="AP 101005">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1130361.ece|tittel=Jeger i medvind|forfatter=Morten Fyhn|utgiver=Aftenposten|dato=10. oktober 2005}}</ref>
<ref name="BG">{{Kilde www|url=http://www.encyclopedia.com/doc/1P2-8043525.html|tittel=Rolf Presthus, 51 Conservative leader in Norway|forfatter=Associated Press|utgiver=The Boston Globe|dato=3. januar 1988}}</ref>
<ref name="DA 061105">{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/meninger/article286307.ece|tittel=Opp til eksamen|forfatter=Arne Strand|utgiver=Dagsavisen|dato=6. november 2005}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DA 030906">{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/meninger/article286873.ece|tittel=Toppolitikerne ikke sykere enn før|forfatter=Arne Strand|utgiver=Dagsavisen|dato=3. september 2006}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DB 071082">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001070083516|tittel=Dagbladet 7. oktober 1982|utgiver=Dagbladet|dato=7. oktober 1982}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DB 270783">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080068590|tittel=Dagbladet 27. juli 1983|utgiver=Dagbladet|dato=27. juli 1983}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DB 051083">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080081289|tittel=Dagbladet 5. oktober 1983|utgiver=Dagbladet|dato=5. oktober 1983}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DB 260484">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090051979|tittel=Dagbladet 26. april 1984|utgiver=Dagbladet|dato=26. april 1984|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305060211/http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090051979|arkivdato=2016-03-05}}</ref>
<ref name="DB 191093">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001030055708|tittel=Dagbladet 19. oktober 1993|utgiver=Dagbladet|dato=19. oktober 1993}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DB 090208">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080038649|tittel=Hvilken kaste tilhører Jens Stoltenberg?|utgiver=Dagbladet|dato=9. februar 2008|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160306040041/http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080038649|arkivdato=2016-03-06}}</ref>
<ref name="DB 290508">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/05/27/536430.html|tittel=Beskyldte Høyre for å bruke juksemaskin|forfatter=Astrid Meland|utgiver=Dagbladet|dato=29. mai 2008}}</ref>
<ref name="FA 070209">{{Kilde www|url=https://www.nordea.no/Om+Nordea/Aktuelt+om+%C3%B8konomi/Verden+etter+krisen/1099242.html|tittel=Verden etter krisen|forfatter=Steinar Juel|utgiver=Finansavisen|dato=7. februar 2009}}</ref>
<ref name="KK 231202">{{Kilde www|url=http://www.klassekampen.no/28602/article/item/null|tittel=Tragedien Tønne|forfatter=Bjørgulv Braanen|utgiver=Klassekampen|dato=23. desember 2002}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="LIB">{{Kilde www|url=http://www.liberaleren.no/2006/10/14/1981-skiftet-som-forandret-norge/|tittel=1981: Skiftet som forandret Norge|forfatter=Per Aage Pleym Christensen|utgiver=Liberaleren|dato=14. oktober 2006}}</ref>
<ref name="NBL">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Rolf_Presthus|tittel=Rolf Presthus|forfatter=Paul Thyness|utgiver=Norsk biografisk leksikon|dato=2003}}</ref>
<ref name="NYT">{{Kilde www|url=http://www.nytimes.com/1988/01/05/obituaries/rolf-presthus-norwegian-party-chief-51.html|tittel=Rolf Presthus, Norwegian Party Chief, 51|forfatter=Associated Press|utgiver=New York Times|dato=5. januar 1988}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Erichsen, Eivind: ''Glimt fra et langt liv i Finansdepartementet''. 1999.
* Gauslaa, Stein og Malmø, Morten: ''Rolf Presthus''. Oslo 1988.
* Haugen, Tore: ''Fra rødt til blått''. Oppegård 2002.
* Presthus, Rolf: ''Et program preget av gjennomførbare forslag''. Oslo 1981.

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://nbl.snl.no/Rolf_Presthus Rolf Presthus] i Norsk biografisk leksikon
{{Wikiquote}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Erling Erichsen]]|Hva=[[Liste over ordførere i Oppegård|Oppegårds ordfører]]|Startår=[[1968]]|Sluttår=[[1969]]|Etterfølger=[[Tore Haugen]]}}
{{Sluttboks}}

{{Norges finansministre}}
{{Norges forsvarsministre etter 1945}}
{{Stortingsrep 1973–1977}}
{{Stortingsrep 1977–1981}}
{{Stortingsrep 1981–1985}}
{{Stortingsrep 1985–1989}}
{{Høyres ledere}}
{{Kåre Willochs regjering}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Presthus, Rolf}}
[[Kategori:Norske finansministre]]
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Willoch]]
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989]]
[[Kategori:Ordførere i Oppegård]]
[[Kategori:Høyre-ordførere i Akershus]]
[[Kategori:Unge Høyres ledelse]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Personer fra Oppegård kommune]]

Depotstopp

2022-11-13T20:28:36Z

51.175.234.139: /* Eksterne lenker */

[[Fil:Massa stand monza 2012.jpg|miniatyr|Depotstopp i [[Formel 1]], her [[Scuderia Ferrari|Ferraris]] [[Felipe Massa]] under [[Italias Grand Prix 2012]].]]
Et '''depotstopp'''<ref>{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=depotstopp&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|tittel=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|besøksdato=2022-03-27|verk=ordbok.uib.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/depot|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2022-03-27|verk=naob.no}}</ref> (engelsk: ''pit stop'', tysk: ''Boxenstopp'') er i [[motorsport]] når et kjøretøy svinger av banen og stopper i [[depot]] under et [[Billøp|løp]] for fylling av drivstoff, dekkbytte, reparasjoner, mekaniske justeringer, førerbytte, eller en kombinasjon av disse. Hvilke gjøremål som er tillatt under et depotstopp varierer, og bestemmes av reglementet for den enkelte konkurranse.

Depotområdet består vanligvis av en depotstrekke (på britisk-engelsk kalt ''pit lane'', men i USA kalt ''pit road'') som går parallelt med start/mål-langsiden, og en rad med garasjer (som regel én per lag) hvor oppgaver som klargjøring og reparasjoner kan utføres. Arbeidet under et depotstopp blir gjort av eksempelvis fra fem til tjue [[ingeniør]]er og [[mekaniker]]e per bil (også kalt et ''pit crew''), mens føreren venter i bilen (bortsett fra når stoppet involverer et førerbytte, som i [[Langdistanseløp (motorsport)|langdistanseløp]]).

== Se også ==
* [[Gjennomkjøringsstraff]]
* [[Undercut]], strategi for depotstopp
* [[Overcut]], strategi for depotstopp

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Motorsportterminologi]]

Generalfeltmarskalk

2022-11-07T11:06:36Z

51.175.234.139:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Marschallsstab.jpg|thumb|100px|Marskalkstav for generalfeltmarskalk von Richthofen]]
'''Generalfeltmarskalk''' (tysk ''Generalfeldmarschall'', forkortet GFM) var den høyeste militære graden i den [[Tyskland|tyske]], [[Preussen|prøyssiske]], [[Sachsen|saksiske]] og [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] hæren. Den ble kun tildelt aktive offiserer i krig. I motsetning til andre offiserer, var generalfeltmarskalker politisk utnevnt. Graden hadde flere privilegier, bl.a. permanent eskorte. I [[1870]] ble [[prins]] [[Fredrik Karl av Preussen|Friedrich Karl]] og [[kronprins]] [[Friedrich Wilhelm]] de første prøyssiske prinsene som ble utnevnt til generalfeltmarskalker. I [[1854]] hadde graden [[generaloberst]] blitt innført for å bli tildelt prins Wilhelm i fredstid; dette var en grad med de samme privilegiene, men formelt lavere rangert.

Den tilsvarende graden i marinen var [[storadmiral]]. Disse gradene er ikke blitt anvendt siden [[andre verdenskrig]], og de høyeste gradene i den tyske hæren og marinen idag er [[general]] og [[admiral]].

Graden som generalfeltmarskalk eksisterte i [[kurfyrste]]ndømmet og [[konge]]riket [[Sachsen]] uavhengig av [[Preussen]] inntil sistnevnte ble en del av det republikanske [[Tyskland]] i [[1918]].

Under følger en liste over alle generalfeltmarskalker, sortert etter deres land og utnevnelsestidspunkt.

== Generalfeltmarskalker ==
=== Kurfyrstedømmet og Kongeriket Sachsen ===
# [[21. juni]] [[1631]] [[Johann Georg Graf von Arnim]]
# [[24. november]] [[1632]] [[Franz Albrecht von Sachsen-Lauenburg]]
# [[19. oktober]] [[1638]] [[Rudolf Graf von Morzin]] (også Morozin)
# [[1. januar]] [[1666]] [[Ernst Albrecht von Eberstein]]
# [[28. august]] [[1681]] [[Joachim Rüdiger von der Goltz]]
# [[8. september]] [[1688]] [[Heino Heinrich von Flemming]]
# [[9. april]] [[1691]] [[Hans Adam von Schöning]]
# [[10. mai]] [[1693]] [[Jeremias Chauvet]]
# [[30. september]] [[1697]] [[Heinrich VI von Reuss-Obergreiz]]
# [[27. august]] [[1699]] [[Adam Heinrich von Steinau]]
# [[3. desember]] [[1706]] [[Georg Benedikt Freiherr von Ogilvy]]
# [[22. februar]] [[1712]] [[Jakob Heinrich von Flemming]]
# [[17. april]] [[1730]] [[August Christoph von Wackerbarth]]
# [[26. november]] [[1735]] [[Johann Adolf II von Sachsen-Weißenfels]]
# [[11. januar]] [[1749]] [[Friedrich August Rutowski]]
# [[27. juli]] [[1763]] [[Johann Georg von Sachsen]]
# [[6. januar]] [[1775]] [[Friedrich von Anhalt-Dessau]]
# [[11. juli]] [[1871]] [[Albert I av Sachsen|Albert]], kronprins (senere konge) av [[Sachsen]]
# [[15. juni]] [[1888]] [[Georg av Sachsen|Georg]] kronprins (senere konge) av [[Sachsen]]

===Kurfyrstedømmet og Kongeriket Bayern===
* [[1740]] – [[Friedrich Heinrich von Seckendorff]] ([[1673]]–[[1763]])

=== Kurfyrstelige Brandenburg og Preussen ===
* [[20. juni]] [[1657]] – [[Otto Christoph von Sparr]] ([[1599]]–[[1668]]), den første av de [[brandenburg]]ske og [[Preussen|prøyssiske]] feltmarskalkene
* [[1670]] – [[Georg von Derfflinger]] ([[1606]]–[[1695]]), slo tilbake [[Sverige|svenskene]] ved [[Fehrbellin]]
* [[24. januar]] [[1670]] – [[Johann Georg II av Anhalt-Dessau]] ([[1627]]–[[1693]])
* [[1688]] – [[Hans Adam von Schöning]], ([[1641]]–[[1696]]), brandenburgsk og saksisk (1691) feltmarskalk, «tyrkerbeleireren»
* [[1. mai]] [[1691]] – [[Heino Heinrich von Flemming]] ([[1632]]–[[1706]]), etter 1681 kursaksisk generalfeltmarskalk, senere, i brandeburgsk tjeneste, guvernør av Berlin
* [[Alexander von Spaen]], ([[1619]]–[[1692]]), brandenburgsk feltmarskalk
* Prins [[Fredrik II av Hessen-Homburg]] «med sølvbenet» ([[1633]]–[[1708]]), kjempet med Derfflinger ved Fehrbellin og inspirerte [[Heinrich von Kleist]]s skuespill ''Der Prinz von Homburg''
* [[1698]] – [[Hans Albrecht von Barfus]] ([[1634]]–[[1704]])
* [[23. mars]] [[1706]] – [[Alexander Hermann von Wartensleben|Alexander Hermann Reichsgraf og greve av Wartensleben]] ([[1650]]–[[1734]]), etter 1702 i prøyssisk tjeneste som guvernør av Berlin
* [[1712]] – [[Leopold I av Anhalt-Dessau]] «den gamle Dessauianer» ([[1676]]–[[1747]]), hærfører og militærreformist, ble i 1712 prøyssisk generalfeltmarskalk og i 1745 første riksfeltmarskalk
* [[1713]] – [[Philipp Karl von Wylich und Lottum]] ([[1650]]–[[1719]])
* [[1713]] – [[Alexander zu Dohna-Schlobitten]] ([[1661]]–[[1728]], kurprinsens overhoffmester, siden for kong Fredrik Vilhelm I.
* [[1733]] – [[Albrecht Konrad Finck von Finckenstein]] ([[1660]]–[[1735]]), prøyssisk generalfeltmarskalk og prinsens privatlærer
* [[1737]] – [[Friedrich Wilhelm von Grumbkow]] ([[1678]]–[[1739]], rådgiver og fortrolig med kong Fredrik Vilhelm I., medlem av det berømte tobakksforbundet
* [[Dubislav Gneomar von Natzmer]] ([[1654]]–[[1739]])
* [[1739]] – [[Erhard Ernst von Röder]] ([[1665]]–[[1743]])
* [[1740]] – [[Hans Heinrich von Katte]] ([[1681]]–[[1741]]), far til løytnant Hans Hermann von Katte, som i 1730 ble henrettet for sin deltakelse i kronprins Friedrichs fluktforsøk.
* [[1740]] – [[Kurt Kristoff von Schwerin]] ([[1684]]–[[1757]]), hærfører i [[Den første schlesiske krig]]
* [[1741]] – [[Samuel von Schmettau]] ([[1684]]–[[1751]]), 1741 østerriksk generalfeltmarskalk, senere i prøyssisk tjeneste; kurator i det Prøyssiske Vitenskapelige Akademi
* [[1742]] – [[Caspar Otto von Glasenapp]] ([[1664]]–[[1747]]), guvernør av Berlin, sørget konsekvent for lov og orden i byen
* [[24. mai]] [[1747]] – [[Henning Alexander von Kleist]] ([[1676]]–[[1749]]), arméfører i [[den første schlesiske krig]] under [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]]; guvernør av Colberg
* [[19. mars]] [[1745]] – [[Wilhelm Dietrich von Buddenbrock]] ([[1672]]–[[1757]]), ledet kavaleriet ved Hohenfriedberg
* [[1747]] – [[Christoph Wilhelm von Kalckstein]] ([[1682]]–[[1759]]), militærpedagog og prinselig privatlærer
* [[18. september]] [[1747]] – [[James Keith]] ([[1696]]–[[1758]]), en skotte i prøyssisk tjeneste
* [[1751]] – [[Friedrich Leopold von Geßler]] ([[1688]][[1762]]), berømt for et kavaleriangrep ved Hohenfriedberg
* [[1751]] – [[Johann von Lehwaldt]] ([[1685]]–[[1768]])
* [[1757]] – Prins [[Moritz von Anhalt-Dessau]] ([[1712]]–[[1760]]), fjerde sønn av den «gamle dessauianer»
* [[1758]] – [[Ferdinand av Braunschweig]] ([[1721]]–[[1792]]), en av de største feltherrene i den fredrikske epoke; kongens bror
* [[1787]] – Hertugen av Braunschweig [[Karl II Wilhelm Ferdinand von Braunschweig]] ([[1735]]–[[1806]], øverstkommanderende for de prøyssiske styrkene, falt i [[slaget ved Jena-Auerstedt]]
* [[1793]] – [[Wichard von Möllendorff]] ([[1724]]–[[1816]]), øverstkommanderende for de prøyssiske tropper i krigen mot Frankrikes republikanske styre
* [[Alexander von Knobelsdorff]] ([[1723]]–[[1799]])
* [[1805]] – [[Wilhelm Magnus von Brünneck]] ([[1727]]–[[1817]])
* [[21. juli]] [[1807]] [[Wilhelm René de l’Homme de Courbière]] ([[1733]]–[[1811]])
* [[1807]] [[Friedrich Adolf von Kalckreuth]] «Verkalckreuth» ([[1737]]–[[1818]])
* [[19. oktober]] [[1813]] – [[Gebhard Leberecht von Blücher]] «Fremste marskalk» ([[1742]]–[[1819]]), øverstkommanderende for de prøyssiske arméer i [[slaget ved Waterloo]]
* [[1821]] – [[Friedrich von Kleist]], ([[1763]]–[[1823]])
* [[1821]] – [[Ludwig Yorck von Wartenburg]] ([[1759]]–[[1830]])
* [[1825]] – [[August von Gneisenau]] ([[1760]]–[[1831]]), prøyssisk militærreformist, stabssjef under Blücher
* [[1839]] – [[Hans Ernst Karl von Zieten]] ([[1770]]–[[1848]]), husar-general, kommandør for den schlesiske kavaleribrigaden under Blücher
* [[8. juli]] [[1847]] – [[Hermann von Boyen]] ([[1771]]–[[1848]]), prøyssisk krigsminister
* [[1847]] – [[Karl Friedrich von dem Knesebeck]] ([[1768]]–[[1848]]), prøyssisk general og statsmann
* [[Karl von Müffling]] også kalt Weiß ([[1775]]–[[1851]]), prøyssisk generalfeltmarskalk, militærskribent og [[geodesi]]st, var under Frihetskrigen [[Gebhard Leberecht von Blücher|Blüchers]] kontaktoffiser ved [[Arthur Wellesley, 1. Herzog von Wellington|Wellingtons]] stab, oppfant i [[1813]] benevnelsen [[Folkemord ved Leipzig|folkemord]]
* [[14. mars]] [[1854]] – [[Friedrich zu Dohna-Schlobitten]] ([[1784]]–[[1859]]), prøyssisk general, kjempet ved Waterloo, Scharnhorsts svigersønn
* [[5. august]] [[1856]] [[Friedrich von Wrangel]] «Papa Wrangel» ([[1784]]–[[1877]]), populær prøyssisk hærfører, guvernør av Berlin, slo under [[revolusjonen i Tyskland i 1848]] ned den prøyssiske revolusjonen uten blodflyt, var første prøyssiske feltmarskalk som fikk egen stab av kong [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen]].

===Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (tysk-romerske rike)===
* [[1618]] – [[Johann Tserclaes Tilly]] (1559–1632)
* [[1618]] – [[Charles Bonaventure de Longueval]] (1571–1621)
* [[1622]] – [[Marchese Hieronymus Caraffa de Montenegro]] († 1630)
* [[1625]] – [[Rambold XIII av Collalto]] (1575–1630)
* [[1625]] – [[Gottfried Heinrich zu Pappenheim]] ([[1594]]–[[1632]])
* [[1625]] – [[Albrecht von Wallenstein]] ([[1583]]–[[1634]])
* [[1632]] – [[Johann von Aldringen]] ([[1588]]–[[1634]])
* [[1634]] – [[Octavio Piccolomini|Prins Octavio Piccolomini, hertug av Amalfi]] ([[1599]]–[[1656]])
* [[1634]] – [[Ferdinand III av Det tysk-romerske rike|Erkehertug Ferdinand av Østerrike]] (1608–1657)
* [[1658]] – [[Raimondo Montecuccoli]] ([[1609]]–[[1680]])
* [[1664]] – [[Otto Christoph von Sparr]] (d. 1668)
* [[1664]] – [[Karl V, hertug av Lorraine]] (1634–1690)
* [[1682]] – [[Ernst Rüdiger von Starhemberg]] (1638–1701)
* [[1688]] – [[Eugene av Savoia|Prins Eugene av Savoia]] ([[1663]]–[[1736]])
* [[1707]] – [[Eberhard Ludvig av Württemberg]] (1676–1733)
* [[1717]] – [[Karl Alexander av Württemberg]] (1684–1737)
* [[1737]] – [[Ludwig Andreas von Khevenhüller]] ([[1683]]–[[1744]])
* [[1737]] – [[Friedrich Heinrich von Seckendorff]] ([[1673]]–[[1763]])
* [[1737]] – [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Frans Stefan av Lorraine]] (1708–1765)
* [[1740]] – [[Karl Aleksander av Lorraine]] (1712–1780)
* [[1741]] – [[Otto Ferdinand von Abensperg und Traun]] ([[1677]]–[[1748]])
* [[1741]] – [[Wilhelm Reinhard von Neipperg]] (1684–1774)
* [[1741]] – [[Georg Christian von Lobkowitz]] (1686–1753)
* [[1741]] – [[Alexander Károlyi]] ([[1668]]–[[1743]])
* [[1753]] – [[Maximilian Ulysses Browne]] ([[1705]]–[[1757]])
* [[1754]] – [[Leopold Joseph von Daun]] ([[1705]]–[[1766]])
* [[1758]] – [[Pál Antal Esterházy]] (d. [[1762]])
* [[1765]] – [[Franz Moritz von Lacy]] ([[1725]]–[[1801]])
* [[1768]] – Prins [[Miklos Jozsef Esterházy]] ([[1714]]–[[1790]]
* [[februar]] [[1778]] – [[Ernst Gideon von Laudon]] ([[1717]]–[[1790]])
* [[1791]] – [[Aleksandr Suvorov]] ([[1729]]–[[1800]])
* [[1795]] – [[Dagobert Sigmund von Wurmser]] ([[1724]]–[[1797]])
* [[1801]] – [[Erkehertug Karl av Østerrike]] ([[1771]]–[[1847]])

=== Tyskland (1870-1918) ===
# [[28. oktober]] [[1870]] – [[Fredrik Karl av Preussen]] ([[1828]]–[[1885]]), nevø av keiser Wilhelm I, hærfører i den tyske foreningskrigen, inspektør for det prøyssiske kavaleriet, og russisk generalfeltmarskalk
# [[28. oktober]] [[1870]] – [[Fredrik III av Tyskland|Fredrik Vilhelm von Preußen]] ([[1831]]–[[1888]]), hærfører i den tysk-franske krigen, tysk keiser og konge av Preussen i 1888
# [[8. april]] [[1871]] – [[Eberhard Herwarth von Bittenfeld]] ([[1796]]–[[1884]])
# [[8. april]] [[1871]] – [[Karl Friedrich von Steinmetz]] ([[1796]]–[[1877]])
# [[16. juni]] [[1871]] – [[Helmuth Graf von Moltke]] ([[1800]]–[[1891]]), «Den store tause», sjef for hærens overkommando
# [[11. juli]] [[1871]] – [[Albert I av Sachsen|Albert Friedrich August Anton von Sachsen]] ([[1828]]–[[1902]]), kronprins, senere konge av Sachsen i 1873, kongelig prøyssisk og keiserlig russisk generalfeltmarskalk, første ikke-prøyssiske generalfeltmarskalk i det tyske imperiet
# [[1. januar]] [[1873]] – [[Albrecht Graf von Roon]] ([[1803]]–[[1879]]), prøyssisk krigs- og marineminister, senere statsminister i Preussen
# [[1873]] – [[Edwin von Manteuffel]] ([[1809]]–[[1885]]), leder for militærkabinettet, keiserlig stattholder i Alsace-Lorraine
# [[15. mars]] [[1888]] – [[Leonhard Graf von Blumenthal]] ([[1810]]–[[1900]]), sjef for den prøyssiske generalstab og arméfører
# [[15. mars]] [[1888]] – [[Georg av Sachsen|Kronprins Georg]], senere kong Georg av Sachsen ([[1832]]–[[1904]])
# [[19. juni]] [[1888]] – [[Albrekt av Preussen (1837–1906)|Prins Albrekt av Preußen]] ([[1837]]–[[1906]])
# [[19. juni]] [[1888]] – [[Albrecht av Østerrike (1817–1895)|Albrecht av Østerrike]] ([[1817]]–[[1895]])
# [[27. februar]] [[1895]] – [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn]] ([[1830]]–[[1916]])
# [[6. mai]] [[1900]] – [[Alfred Graf von Waldersee]] ([[1832]]–[[1904]]), sjef for hærens generalstab
# [[1. januar]] [[1905]] – [[Gottlieb Graf von Haeseler]] ([[1836]]–[[1919]])
# [[1. januar]] [[1905]] – [[Wilhelm von Hahnke]] ([[1833]]–[[1912]])
# [[1. januar]] [[1905]] – [[Walter Freiherr von Loë]] ([[1828]]–[[1908]]), Generaladjutant for keiser Wilhelm II og troppskommandant, den eneste katolske generalfeltmarskalken i imperiets tid
# [[9. september]] [[1906]] – Prins [[Prinz Arthur, Herzog von Connaught|Arthur]], hertug av Connaught og Strathearn ([[1850]]–[[1942]]), tredje sønn av [[Victoria av Storbritannia|dronning Victoria]], britisk feltmarskalk fra [[1902]], generalinspektør for britiske tropper
# [[20. april]] [[1909]] – kong [[Karol I av Romania]] ([[1839]]–[[1914]])
# [[1. januar]] [[1911]] – [[Max von Bock und Polach]]
# [[1. januar]] [[1911]] – [[Alfred von Schlieffen|Alfred Graf von Schlieffen]] ([[1833]]–[[1913]]), Sjef for hærens generalstab, hjernen bak [[Schlieffen-planen]]
# [[1. januar]] [[1911]] – [[Colmar von der Goltz]] ([[1843]]–[[1916]]), «Goltz-Pascha», militærrådgiver og arméfører i det osmanske imperiet, generalguvernør i Belgia
# [[16. mai]] [[1911]] – Kong [[George V av Storbritannia|George V.]] av Storbritannia og Irland ([[1865]]–[[1936]])
# [[11. september]] [[1912]] – Kong [[Fredrik August III av Sachsen]] ([[1865]]–[[1932]])
# [[8. august]] [[1913]] – Kong [[Konstantin I av Hellas|Konstantin I.]] av Hellas ([[1868]]–[[1923]])
# [[2. november]] [[1914]] – [[Paul von Hindenburg]] ([[1847]]–[[1934]]), sjef for hærens generalstab, senere president i [[Weimarrepublikken]]
# [[27. januar]] [[1915]] – [[Karl von Bülow]] ([[1846]]–[[1921]])
# [[22. juni]] [[1915]] – Erkehertug Fredrik av Østerrike
# [[22. juni]] [[1915]] – [[August von Mackensen]] ([[1849]]–[[1945]]), populær tysk hærfører
# [[26. juni]] [[1915]] – [[Ludvig III av Bayern|prins Ludvig av Bayern]]) ([[1845]]–[[1921]])
# [[23. juli]] [[1916]] – [[Wilhelm II av Württemberg|Wilhelm II.]], Konge av Württemberg ([[1848]]–[[1921]])
# [[1. august]] [[1916]] – Kronprins [[Rupprecht av Bayern]] ([[1869]]–[[1955]]), kongelig bayersk og prøyssisk generalfeltmarskalk, den lengstlevende tyske feltmarskalk etter første verdenskrig
# [[1. august]] [[1916]] – Prins [[Leopold av Bayern]] ([[1846]]–[[1930]]), øverstkommanderende i øst under første verdenskrig
# [[1. august]] [[1916]] – Hertug [[Albrekt av Württemberg]] ([[1865]]–[[1939]]), arméfører i første verdenskrig
# [[18. januar]] [[1916]] – Tsar [[Ferdinand I av Bulgaria]]
# [[1. februar]] [[1916]] – [[Mehmed V.]] ([[1844]]–[[1918]]), [[Sultan]] av [[Det osmanske rike]]
# [[1916]] – [[Franz Graf Conrad von Hötzendorf]] ([[1852]]–[[1925]]), østerriksk-ungarsk feltmarskalk (1916), sjef for den østerrikske generalstaben
# [[12. februar]] [[1917]] – Keiser [[Karl I av Østerrike-Ungarn]] ([[1887]]–[[1922]])
# [[18. desember]] [[1917]] – [[Hermann von Eichhorn]] ([[1848]]–[[1918]], attentat)
# [[31. desember]] [[1917]] – [[Remus von Woyrsch]] ([[1847]]–[[1920]])

=== Tyskland (1936-1945) ===
- (L) = tilhørende Luftwaffe -

#[[20. april]] [[1936]] – [[Werner von Blomberg]] ([[1878]]–[[1946]]), forsvarsminister 1933-1935, krigsminister: 1935-1938
#[[4. februar]] [[1938]] [[Hermann Göring]] ([[1893]]–[[1945]], selvmord) (L), øverstkommanderende for Luftwaffe
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Walther von Brauchitsch]] ([[1881]]–[[1948]]), øverstkommanderende for hæren fra [[1938]] til [[1941]]
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Albert Kesselring]] ([[1885]]–[[1960]]) (L), kommandant, senere øverstkommanderende i vest
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Wilhelm Keitel]] ([[1882]]–[[1946]], henrettet), sjef for Wehrmachts overkommando
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Günther von Kluge]] ([[1882]]–[[1944]], selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Wilhelm Ritter von Leeb]] ([[1876]]–[[1956]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Fedor von Bock]] ([[1880]]–[[1945]], falt i strid), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Wilhelm List]] ([[1880]]–[[1971]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Erwin von Witzleben]] ([[1881]]–[[1944]], henrettet), arméfører
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Walter von Reichenau]] ([[1884]]–[[1942]], slag), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Erhard Milch]] ([[1892]]–[[1972]]) (L), generalinspektør for Luftwaffe
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Hugo Sperrle]] (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Gerd von Rundstedt]] ([[1875]]–[[1953]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer) og øverstkommanderende i vest
#[[22. juni]] [[1942]] – [[Erwin Rommel]] «Ørkenreven» ([[1891]]–[[1944]], tvunget til selvmord), øverstkommanderende for det tyske Afrikakorpset (senere Hærgruppe Afrika) og Hærgruppe B i Nord-Frankrike
#[[30. juni]] [[1942]] – [[Georg von Küchler]] ([[1881]]–[[1968]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[1. juli]] [[1942]] – [[Erich von Manstein|Erich von Lewinski gen. von Manstein]] ([[1887]]–[[1973]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[31. januar]] [[1943]] – [[Friedrich Paulus]] ([[1890]]–[[1957]]), øverstkommanderende for den 6. armé, kapitulerte i Stalingrad
#[[1. februar]] [[1943]] – [[Ewald von Kleist]] ([[1881]]–[[1954]]), kommandant for panzergruppe Kleist, senere Hærgruppe A, måtte avgå i 1944 på grunn av uenigheter
#[[1. februar]] [[1943]] – [[Maximilian von Weichs|Maximilian Reichsfreiherr von Weichs]] ([[1881]]–[[1954]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[1. februar]] [[1943]] – [[Ernst Busch (GFM)|Ernst Busch]] ([[1885]]–[[1945]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[16. februar]] [[1943]] – [[Wolfram Freiherr von Richthofen]] (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
#[[1. mars]] [[1944]] – [[Walter Model]] ([[1891]]–[[1945]], selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[5. april]] [[1945]] – [[Ferdinand Schörner]] ([[1892]]–[[1973]]), øverstkommanderende for Midterste Hærgruppe
#[[25. april]] [[1945]] – [[Robert Ritter von Greim]] (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer) og mot krigens slutt Görings etterfølger som øverstkommanderende for Luftwaffe
#[[31. oktober]] [[1940]] – [[Eduard Freiherr von Böhm-Ermolli]] ([[1856]]–[[1941]]), østerriksk-ungarsk feltmarskalk, hærfører i første verdenskrig, 31. oktober 1940 karakterisert som en typisk tysk generalfeltmarskalk

===Østerrike===
* [[1806]] – [[Heinrich Graf von Bellegarde]] ([[1756]]–[[1845]])
* [[1808]] – [[Joseph Alvinczy von Berberek]] ([[1735]]–[[1810]])
* [[1809]] – Prins [[Charles Joseph de Ligne]] ([[1735]]–[[1814]])
* [[1813]] – [[Karl Philipp Fürst zu Schwarzenberg]] ([[1771]]–[[1820]])
* [[1833]] – [[Alfred I zu Windisch-Graetz]] ([[1787]]–[[1862]])
* [[1836]] – [[Josef Wenzel Radetzky von Radetz]] ([[1766]]–[[1858]])
* [[1848]] – [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Keiser Frans Josef av Østerrike]] ([[1830]]–[[1916]])
* [[1860]] – [[Heinrich von Heß]] ([[1788]]–[[1870]])
* [[4. april]] [[1863]] – [[Albrecht av Østerrike (1817–1895)|Albrecht av Østerrike]] ([[1817]]–[[1895]])

=== Østerrike-Ungarn (1. verdenskrig) ===
# [[8. desember]] [[1914]] – [[Erkehertug Fredrik av Østerrike]] ([[1856]]–[[1936]])
# [[23. november]] [[1916]] – [[Erkehertug Eugen av Østerrike]] ([[1863]]–[[1954]])
# [[25. november]] [[1916]] – [[Franz, greve Conrad av Hötzendorf]] ([[1852]]–[[1925]])
# [[5. november]] [[1917]] – [[Hermann, Friherre Kövess av Kövesshaza]] ([[1854]]–[[1924]])
# [[5. november]] [[1917]] – [[Alexander, Friherre av Krobatin]] ([[1849]]–[[1933]])
# [[30. januar]] [[1918]] – [[Franz, Friherre Rohr av Denta]] ([[1854]]–[[1927]])
# [[31. januar]] [[1918]] – [[Eduard, Friherre av Böhm-Ermolli]] ([[1856]]–[[1941]])
# [[1. februar]] [[1918]] – [[Svetozar Boroevic von Bojna]] ([[1856]]–[[1920]]), «Løven fra Isonzo»
# [[24. oktober]] [[1918]] – [[Erkehertug Joseph August av Østerrike]] ([[1872]]–[[1962]])

''se også:''
* [[Generaloberst]]
* [[Marskalk av Frankrike]]

{{grader}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Offisersgrader]]
[[Kategori:Tysklands forsvar]]
[[Kategori:Østerrike-Ungarn]]

Vippeposisjon

2022-11-03T08:14:04Z

51.175.234.139: Fjerner revisjon 19795470 av Jeblad (bot) (diskusjon)

{{kildeløs}}
[[Fil:Vippeposisjon.jpg|thumb|Vippeposisjon{{byline|type=Tegning|Frederik Lunde, 2014}}]]
'''Vippeposisjon''' er et uttrykk i [[politikk]]en som beskriver den posisjonen et [[politisk parti]] er i etter et [[valg]] når partiet ved å velge en av to sider kan sørge for at den ene siden får flertall. Partiet som er i vippeposisjon får dermed langt større påvirkningskraft enn partiets størrelse og oppslutning skulle tilsi.

Kjente eksempler på vippeposisjoner i det norske [[Stortinget]] var i periodene 1961–1965 og 1985–1989. I 1961 fikk [[Arbeiderpartiet]] og de [[borgerlig]]e 74 [[mandat]]er hver. [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) fikk to representanter og bestemte dermed hvilken regjering landet skulle ha. I 1963 benyttet SF vippeposisjonen først til å felle [[Einar Gerhardsens tredje regjering]] for senere å felle [[John Lyngs regjering]] og innsette [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]]. I 1985 havnet [[Fremskrittspartiet]] (FrP) på vippen med to mandater, da de borgerlige uten Frp fikk 78 mandater og Arbeiderpartiet og [[Sosialistisk Venstreparti]] til sammen fikk 77. I 1986 benyttet Fremskrittspartiet vippeposisjonen til å felle [[Kåre Willochs regjering|regjeringen Willoch]] og innsette [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering]]. I [[Sverige]] kom partiet [[Sverigedemokraterna]] i vippeposisjon etter [[Det svenske riksdagsvalget 2010|Riksdagsvalget i 2010]].

Vippeposisjoner oppstår oftest i systemer med [[forholdstallsvalg]]. Systemet med [[flertallsvalg]] favoriserer store partier i forhold til små, og vippeposisjoner oppstår sjeldnere. I [[Storbritannia]] var [[Irish Parliamentary Party]] i vippeposisjon etter valget i 1910, og etter [[parlamentsvalget i Storbritannia 2010]] havnet [[Liberaldemokratene (Storbritannia)|Liberaldemokratene]] i vippeposisjon.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Valgterminologi]]

Forskningsparken Zakynthos

2022-10-12T15:00:47Z

51.175.234.139:

[[Fil:Zakynthos Town Panorama.jpg|thumb|Panorama av byen Zakynthos.]]
'''Forskningsparken Zakynthos''' (Science Park Zakynthos) er et [[Norge|norsk]]-[[Hellas|gresk]] samarbeid mellom [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] ([[Institutt for matematiske realfag og teknologi]]) og Τεχνολογικό Εκπαιδευτικό Ίδρυμα Ιονίων Νήσων (det greske teknologiske utdannelsesinstitutt for De joniske øyer), foruten gresk myndigheter og næringsliv på den greske øya [[Zakynthos]] i [[Det joniske hav]].<ref>[http://scienceparkzakynthos.wordpress.com/about/partners/tei-of-ionian-islands/ TEI of Ionian Islands] {{Wayback|url=http://scienceparkzakynthos.wordpress.com/about/partners/tei-of-ionian-islands/ |date=20140303171643 }}, Science park</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.teiion.gr/en |tittel=Technological Educational Institute of Ionian Islands |besøksdato=2013-06-13 |arkiv-dato=2014-02-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140222064213/http://www.teiion.gr/en |url-status=død }}</ref>

Formålet er å legge tilrette for forskning, undervisning og formidling av kunnskap om vann og biologisk avfall på Zakynthos. Bakgrunnen for samarbeidet er at Zakynthos preges av redusert grunnvannskvalitet på grunn av forsaltning, store kalksteininnslag og reduksjon av grunnvannsnivået. Kildene til forurensningen skyldes sjøvannsinntrengning på grunn av overforbruk av vann i de kystnære områdene, [[gjødsel]] fra landbruket, deponering av ubehandlet avfall og en mangelfull håndtering av [[Kloakk (avfallsprodukt)|kloakk]]. Dessuten har man sett en kvalitetsreduksjon av [[overflatevann]]et som i hovedsak skyldes ukontrollerbare utslipp av ubehandlet [[avfall]] fra olivenpressene.

Forskningsparken Zakynthos er fysisk lokalisert på den økologiske gården Therianos, hvor det skal installeres et teknologisk demonstrasjonsfelt for [[kildeseparering]], [[avløp]] med splitting av [[gråvann]] og [[svartvann]] til bruk i undervisning, forskning og formidling innen bærekraftig infrastruktur og [[separasjonsteknikk]].

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.scienceparkzakynthos.org/ Science Park Zakynthos] {{Wayback|url=http://www.scienceparkzakynthos.org/ |date=20120430220618 }} – Norsk-gresk forskningssamarbeid på Zakynthos
* [http://www.teiion.gr Technological Educational Institute of the Ionian Islands] {{Wayback|url=http://www.teiion.gr/ |date=20130625053309 }} – Teknologiske utdannelsesinstitutt for De joniske øyer, TEI
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]]
[[Kategori:Zakynthos]]
[[Kategori:Forskningsparker]]
[[Kategori:Vitenskap og teknologi i Norge]]

Anne Marit Bjørnflaten

2022-09-30T10:25:43Z

51.175.234.139:

{{Infoboks politiker}}
'''Anne Marit Bjørnflaten''' (født [[18. juni]] [[1969]] i [[Harstad]]) er en [[Norge|norsk]] [[norsk politikk|politiker]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]). Hun er [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] i [[Jonas Gahr Støres regjering]].

Hun var innvalgt på [[Stortinget]] fra [[Troms]] fra 2005 til 2013. Hun var leder for [[Stortingets justiskomité]] fra 2005 til 2009. I perioden 2009–13 var Bjørnflaten nestleder i [[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité|transport- og kommunikasjonskomiteen]], og leder for den rødgrønne storfraksjonen i denne komiteen.

Bjørnflaten ga i 2004 ut boken ''Et nytt nei'' sammen med partifellene [[Tore O. Sandvik]], [[Jo Stein Moen]] og [[Wegard Harsvik]]. Boken omhandler [[Den europeiske union|EUs]] utvikling siden [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|folkeavstemningen i 1994]].

== Regjering ==
* 30. september 2022 –: Statssekretær i [[Nærings- og fiskeridepartementet]]<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/anne-marit-bjornflaten-ny-statssekretar-i-narings-og-fiskeridepartementet/id2930022/]</ref>
* 29. mars 2000 – 19. oktober 2001: Politisk rådgiver [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]]

== Stortingskomitéer ==
* [[2005]]–[[2009]] leder i [[Stortingets justiskomité|Justiskomiteen]]
* [[2009]]–[[2013]] første nestleder i [[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité|Transport- og kommunikasjonskomiten]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Holderdeord|anmb}}

{{Stortingsrep 2009-2013}}
{{Stortingsrep 2005–2009}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bjørnflaten, Anne Marit}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Troms]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2005–2009]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013]]
[[Kategori:Statssekretærer i Regjeringen Støre]]
[[Kategori:Statssekretærer fra Ap]]
[[Kategori:Politiske rådgivere fra Arbeiderpartiet]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]

Haute-Savoie

2022-09-28T15:36:55Z

51.175.234.139:

{{Infoboks geografi
| navn = Haute-Savoie
| region = [[Auvergne-Rhône-Alpes]]
}}
'''Haute-Savoie''' ([[norsk]]: ''Øvre Savoie'') er et [[Frankrikes departementer|fransk departement]] i regionen [[Auvergne-Rhône-Alpes]] øst i Frankrike, som har grense både til [[Sveits]] og [[Italia]]. Hovedstaden i departementet er [[Annecy]]. I nord ligger [[Genfersjøen]] og Sveits; i sør og sørøst ligger [[Mont Blanc]] og fjellkjeden [[Aravis]]. Innkjøringen på fransk side til [[Mont Blanc-tunnelen]] til Italia ligger i Haute-Savoie. Området er kjent for vintersport, og de aller første [[olympiske vinterleker]] ble arrangert i [[Vinter-OL 1924|Chamonix i 1924]].

Haute-Savoie er et av to departementer i det tidligere grevskapet og hertugdømmet [[Savoie]] som ble annektert av Frankrike 24. mars 1860 (det andre er [[Savoie (departement)|Savoie]]).

==Geografi==
Haute-Savoie består av 4 arrondissementer, inndelt i [[Kommuner i departementet Haute-Savoie|294 kommuner]] og 35 kantoner. I nord grenser departementet mot den sveitsiske kantonen [[Genève (kanton)|Genève]] og [[Genfersjøen]]; i øst til den sveitsiske kantonen [[Wallis]] og [[Aostadalen]] i Italia; i vest til det franske departementet [[Ain (departement)|Ain]], og i sør til departmentet Savoie.

Haute-Savoie har den største høydeforskjellen av alle departementer i Frankrike; laveste punkt er 250 moh. i [[Rhône]]-dalen, og det høyeste er [[Mont Blanc]] på 4810 moh.<ref>{{Kilde www |url=http://www.yr.no/sted/Frankrike/Annet/Mont_Blanc/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-11-10 |arkiv-dato=2016-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160325120151/http://www.yr.no/sted/Frankrike/Annet/Mont_Blanc/ |url-status=død }}</ref> Noen av verdens mest kjente skidestinasjoner ligger i Haute-Savoie.

==Se også==
* [[Kommuner i departementet Haute-Savoie]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}} {{Språkikon|fr|fransk}}

{{Frankrikes departementer}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Haute-Savoie| ]]
[[Kategori:Departementer i Auvergne-Rhône-Alpes]]
[[Kategori:Rhône-Alpes]]

Kategori:Illusjonister

2022-09-20T16:54:45Z

51.175.234.139:

[[Kategori:Trylling]]
[[Kategori:Personer etter beskjeftigelse]]
[[Kategori:Underholdningsyrker]]
[[Kategori:Illusjoner]]

Ekspedisjonssjef

2022-09-17T09:26:27Z

51.175.234.139: /* Referanser */

{{Norske forvaltningstitler}}
'''Ekspedisjonssjef''' er tittelen på en avdelingsleder i et [[norsk]] [[departement]]. Det er den nest høyeste [[embetsmann]]sstilling etter [[departementsråd]]en. Tittelen benyttes også av [[Riksrevisjonen]].

Tittelen reflekterer ansvar for å sende ut, «ekspedere», brev og offisielle skriv fra departementet. Tidligere var de fleste med dette ansvaret tittelen ekspedisjonssekretær, og kun noen av disse ekspedisjonssjef. På 1900-tallet ble ekspedisjonssjef den vanlige betegnelse for avdelingsleder i et departement.

Ved lovfestingen av Universitetsfundatsen for det kongelige Norske Frederiks Universitet i Christiania (nå [[Universitetet i Oslo]]) fastslo man samtidig at alle ekspedisjonssekretærer skulle ha «høiere videnskabelig Dannelse», noe som innebar embetseksamen i [[Candidatus theologiæ|teologi]], [[Candidatus juris|jus]], [[Candidatus medicinæ|medisin]], eller [[Candidatus philologiæ|historisk-filosofiske fag]].<ref>Lov av 28. juli 1824 nr. 00 indeholdene Fundats for det Kongelige Norske Frederiks Universitet i Christiania § 39.</ref> Frem til [[1939]] var kravet om embetseksamen ubetinget, inntil ny lovgivning<ref>Lov av 9. juni 1939 nr. 1 om vilkår for utnevning til ekspedisjonsjef i regjeringsdepartementene.</ref> åpnet for at Kongen kunne fravike kravet.

Det formelle kravet om embetseksamen utgikk etter at [[Lovstrukturutvalget]] i [[1990]] påpekte at [[departementsråd]]ene, som fikk sin inntreden i departementene på 50-tallet, ikke hadde et tilsvarende krav om embetseksamen. Utvalget påpekte i tillegg at når Kongen er tilsettingsmyndighet for alle ekspedisjonssjefer, og Kongen også er dispensasjonsmyndighet etter loven, har loven i seg selv ikke lenger noen betydning.<ref>NOU 1990:9 s. 32</ref> Loven ble følgelig opphevet fra 1990.<ref>Lov av 15. juni 1990 nr. 18 om opphevelse av foreldede lover, i kraft samme dag.</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Embetstitler]]
[[Kategori:Embetsverk]]

Kategori:Spydkast

2022-09-14T17:37:10Z

51.175.234.139:

[[Kategori:Friidrettsøvelser]]
[[Kategori:Spyd]]

Sonja Stenmarck

2022-09-07T12:40:33Z

51.175.234.139:

{{Infoboks biografi}}
'''Sonja Stenmarck''' (født [[3. juli]] [[1930]], død [[1. mai]] [[2013]]) var en norsk sosialarbeider og informasjonssjef.

Hun var på [[NRK]] radio i 1967 med programmet ''Sosialtjeneste for kvinner''. Videre var hun barnevernsfullmektig i Oslo kommune 1971–73 og lærer ved [[Rosenvilde videregående skole]] i Bærum frem til 1976 da hun begynte som informasjonssjef i [[Nasjonalforeningen for folkehelsen]].
Hun vant [[Karl Evangs pris]] i 1987<ref>[https://www.helsetilsynet.no/no/Toppmeny/Om-tilsynsmyndigheitene/Karl-Evang-prisen-og-seminar/Karl-Evangs-pris-prisvinnere/Karl-Evangs-pris-1987-Sonja-Stenmarck/ Karl Evangs pris 1987 til Sonja Stenmarck] fra helsetilsynet.no.</ref> på 35 000 kroner for sitt arbeide med helseopplysning.<ref>Mette Mo, ''Karl Evangs pris til Sonja Stenmarck: Hun satser på hver enkelt'' i Aftenposten den 19. oktober 1987.</ref> Stenmarck pensjonerte seg i 1997,<ref>Arild Furuseth, ''Sonja Stenmarck til minne'', nekrolog i Budstikka den 6. mai 2013.</ref> og var så sammen med Bodil Riisberg sentral i venneforeningen for [[Godthaab]] Godthaab Helse og Rehabiliteringssenter.

Stenmarck var styreleder i Kringkastingorkestrets venneforening.<ref>{{Kilde avis|tittel=De som graver en orkestergrav...|avis=Dagsavisen|url=|etternavn=Seglsten|fornavn=Per Helge|dato=18. november 2000|side=29|sitat=}}</ref>

== Utgivelser ==
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1979 | tittel = Ekteskapet: drøm og virkelighet | isbn = 8203097774 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070400033 | side = | redaktør=Sonja Stenmarck}}
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1979 | tittel = Helseopplysning: hvorfor og hvordan? | isbn = 8203119654 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforeningen for folkehelsen : Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061801071 | side = }}
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1997 | tittel = Mange bekker små-: om helsefremmende arbeid | isbn = 8291231036 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Nasjonalforeningen for folkehelsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021604090 | side = | redaktør=Sonja Stenmarck og Dag Brekke }}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stenmarck, Sonja}}
[[Kategori:Norske kommunikasjonsfolk]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Sosialarbeidere]]

Kategori:Soldater

2022-09-04T01:27:04Z

51.175.234.139:

''Denne kategorien inneholder vervede og vernepliktige (menige) [[soldat]]er. Se også kategorien for [[:Kategori:Offiserer|offiserer]].''

[[Kategori:Militærpersonell]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Personer etter beskjeftigelse]]

Kategori:Amatørastronomi

2022-08-13T09:05:15Z

51.175.234.139:

{{Katnav|Kunnskap|Vitenskap|Naturvitenskap|Astronomi|Astronomiske disipliner|Observasjonsastronomi}}
{{Hovedartikkel|Amatørastronomi}}
[[Kategori:Observasjonsastronomi]]
[[Kategori:Hobbyer]]

Isaac Roberts

2022-08-13T09:00:59Z

51.175.234.139:

{{Infoboks biografi}}
'''Isaac Roberts''' (født [[27. januar]] [[1829]] i [[Denbighshire]], død [[17. juli]] [[1904]] i [[Crowborough]]<ref name="gallica1">{{Cite journal|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k56168b/f371.chemindefer |journal=Proceedings of the Royal Society |title=Obituary Notices of Fellow Deceased |volume=75 |pages=356, 362 |date=1904–1905}} [https://archive.org/details/proceedingsroya16britgoog]</ref>) var en [[Wales|walisisk]] [[ingeniør]] og forretningsmann, best kjent for sitt arbeid som [[amatørastronomi|amatørastronom]] hvor han var en pioneer innen [[astrofotografi|fotografering]] av [[stjernetåke]]r. Roberts var medlem av [[Liverpool Astronomical Society]] og [[Geological Society of London|Royal Geological Society]]. Roberts ble også tildelt [[Royal Astronomical Societys gullmedalje]] i 1895.

== Referanser ==
<references />

{{Portal3|Astronomi}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Roberts, Isaac}}
[[Kategori:Amatørastronomer]]
[[Kategori:Britiske astronomer]]
[[Kategori:Mottakere av Royal Astronomical Societys gullmedalje]]
[[Kategori:Personer fra Denbighshire]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]

Kategori:Amatørastronomer

2022-08-13T08:55:02Z

51.175.234.139: Ny side: Kategori:Amatørastronomi Kategori:Astronomer

[[Kategori:Amatørastronomi]]
[[Kategori:Astronomer]]

Hinderløp

2022-07-16T20:25:12Z

51.175.234.139:

{{forveksles|Hekkeløp}}
[[Fil:Steeplechase by Augustas Didzgalvis.jpg|mini]]
'''Hinderløp''' er en løpsøvelse innenfor friidrett, der utøveren skal forsere hindere underveis i løpet. Hinderløp er en [[Olympiske idretter|OL-gren]].

Mesterskapsøvelsen er [[3000 meter hinder]]. I tillegg løper juniorutøvere [[2000 meter hinder]], mens jenter/gutter løper 1500 meter.<ref>{{snl|hinderløp}}</ref>

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{nettsted}}

{{Friidrettsøvelser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hinderløp| ]]
[[Kategori:Friidrettsøvelser]]

MG

2022-07-06T18:52:37Z

51.175.234.139:

{{TOC_right}}
'''MG''', '''Mg''' og '''mg''' kan referere til:

==MG==
*[[MG (bil)]] – bilprodusent, navnet avledet av Morris Garages
*[[MG Motor]]
*MG, forkortelse for [[maskingevær]]
*MG, forkortelse for [[marin grense]]

==Mg==
*[[Magnesium]] (Mg) – [[metall]]isk [[grunnstoff]]
*[[Megagram]] (Mg) – 106 [[gram]], eller 1 [[tonn]]
*Meget godt (Mg eller MG) – nest beste [[karakter]] i det gamle karaktersystemet for [[grunnskole]]n
* [[Mg (navn)]], et burmesisk personnavn

==mg==
* [[Milligram]] (mg) – 0,001 eller 10-3 gram.

{{Tobokstavsord M}}
{{Tobokstavsforkortelse}}

Underkjeven fra Mala Balanica

2022-06-23T17:07:16Z

51.175.234.139:

{{kildeløs}}
[[Fil:Balanica BH1.jpg|thumb|Fossilet BH-1, 2008 fragment av en underkjeve fra Mala Balanica-hulen]]
'''Underkjeven fra Mala Balanica''' er en underkjeve av et [[arkaiske mennesker|arkaiske mennesker]] som er datert til å være mellom 397 000 og 525 000 år gammel. Kjeven er en av mange [[Fossil overgangsform|morfologiske overgangsformer]] mellom ''[[homo erectus]]'' og ''[[homo heidelbergensis]]'' som bebodde [[mellompleistocen]] i [[Europa]].

Kjeven ble oppdaget i 2008 i skikt 3b i [[Mala-Balanica-hulen]], et to-hule system i Sićevo-juvet, omtrent 100 meter over [[Nišava]] i [[Serbia]].

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Arkaiske mennesker]]
[[Kategori:Arkeologi i Serbia]]
[[Kategori:Vitenskap i 2008]]

Oscar F. Fredriksen

2022-06-16T20:11:47Z

51.175.234.139:

:''For langrennsløperen med nesten samme navn, se [[Oskar Fredriksen (langrennsløper)]]''
{{Infoboks sportsbiografi
| infoboksstørrelse= bred
| aktiv periode = 1888/89 - 1900/01
| klubber = [[Idrettsklubben Tjalve|IK Tjalve]] ( -1899/1900) [[Kristiania Skøiteklub|Kristiania SK]] (1900/01- )
| nasjonale titler = Allround 1890 (Uoff)
}}
'''Oscar Fredrik Fredriksen''' (født [[4. juli]] [[1870]], død [[16. august]] [[1920]]) var en norsk skøyteløper.

Fredriksen var blant Norges og Europas fremste skøyteløpere i åra etter 1890, og oppnådde gode plasseringer i flere internasjonale mesterskap. Han var den første som ble notert med verdensrekord på distansene 5000 og 10 000 m, med 9.19,8 i [[Stockholm]] 2. mars 1890 og 20.21,4 i [[Amsterdam]] 14. januar 1893. Seinere satte han også verdensrekord på 500 m, med 47,8 på [[Gamle Frogner stadion]] i [[Kristiania]] i 1894. Fredriksen gikk for [[Idrettsklubben Tjalve]] og senere [[Kristiania Skøiteklub]].

Fredriksen var 27. desember 1890 med på å stifte [[Idrettsklubben Tjalve]], sammen med [[Gustav S. Thorp]] og [[Asbjørn Bjerke]].<ref>[http://tjalve.no/index.php?option=com_content&view=article&id=78&Itemid=190 Tjalve.no - ''Historie''] {{Wayback|url=http://tjalve.no/index.php?option=com_content&view=article&id=78&Itemid=190 |date=20120517101350 }}</ref>

== Personlige rekorder ==
{| class="wikitable"
|-
! Distanse !! Tid !! Dato !! Sted !! Bane
|- align="right"
| 500 m || '''47,4''' || 6. februar 1898 ||align="left"| {{Flagg|SUI|1898}} [[Davos]] ||align="left"| [[Davos Eisstadion]]
|- align="right"
| 1 500 m || '''2.31,8''' || 7. februar 1898 ||align="left"| {{Flagg|SUI|1898}} Davos ||align="left"| Davos Eisstadion
|- align="right"
| 5 000 m || '''9.04,2''' || 2. februar 1895 ||align="left"| {{Flagg|NOR|1895}} [[Trondheim]] ||align="left"| (Kalvskinnet)
|- align="right"
| 10 000 m || '''20.21,4''' || 14. januar 1893 ||align="left"| {{Flagg|NED|1893}} [[Amsterdam]] ||align="left"|
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.the-sports.org/speed-skating-fredriksen-oskar-results-identity-s26-c2-b4-o13-w62847.html Oskar Fredriksen] på The-Sports.org (mesterskapsresultater)
* Se også {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://evertstenlund.se/evo11.htm Evolution of Adelskalendern 8 January 1893 - 1 July 1899 (Top 10)]

{{Norgesmestere på skøyter, allround for herrer}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fredriksen, Oscar F.}}
[[Kategori:Norske skøyteløpere]]
[[Kategori:Deltakere for Norge i allround-VM på skøyter]]
[[Kategori:Tidligere verdensrekordholdere i hurtigløp på skøyter]]
[[Kategori:Skøyteløpere for Idrettsklubben Tjalve]]
[[Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet]]

Kategori:Evalueringsmetodikk

2022-06-14T18:17:49Z

51.175.234.139:

[[Kategori:Evaluering]]

Dekorerte seil i vikingtiden

2022-06-12T10:16:11Z

51.175.234.139:

'''Seilene i [[vikingtiden]]''' kan ha vært dekorert med ulike mønster og farger<ref>Heide, Eldar, 2011, "Dekorerte segl i vikingtida og mellomalderen", I: Per G. Norseng. (red.), ''Norsk Maritimt Museum Årbok 2010'', Otto Stenersens Boktrykkeri AS, Oslo, s. 11-26. (s.11)</ref>, men vi har ingen [[seil]] som er bevart fra denne tiden. Så kildene kommer fra billedlig materiale og skriftlige kilder. Seil som er av organisk materiale nedbrytes raskt, og det er sjeldent tekstiler fra vikingtiden har overlevd frem til i dag. Kildeproblematikken gjør at materialet er vanskelig å tolke, men fra de kildene vi har kan det være en mulighet å trekke noen konklusjoner om hvordan seilene så ut i vikingtiden. Forskere tror at seilene er laget av ull og lin.
[[Fil:Bildstein von Ardre (aus Saxo Grammaticus).jpg|thumb|270x270px|Billedstein fra Gotland viser dekorert seil]]

== Billedlige kilder ==

Billedsteinene fra [[Gotland]] og [[Bayeux-teppet|Bayeuxteppet]] er an av kildene som har blitt anvendt for å tolke dekorasjonen av seil i vikingtiden.

=== ''Billedsteinene fra Gotland'' ===

De fleste billedsteinene fra Gotland er datert fra vikingtiden. Flere av bildene viser skip med seil av ulike mønster og fasonger. Mønstrene ser ut som ruter i et flettemønster. [[Eldar Heide]] har tolket de som påsydde striper hvor de har en annen farge enn bakgrunnen, som er seilet. Flettene, eller stripene kan ha en forsterkning eller pyntelig funksjon. Tolkningen hans kommer fra norrøne kilder hvor ordet stafat með vendi (stava langs vev-skråen) dukker opp<ref>Heide, Eldar, 2011, "Dekorerte segl i vikingtida og mellomalderen", I: Per G. Norseng. (red.), ''Norsk Maritimt Museum Årbok 2010'', Otto Stenersens Boktrykkeri AS, Oslo, s. 11-26. (s.16-17)</ref>.

=== ''Bayeuxteppet'' ===
:''Hovedartikkel: [[Bayeuxteppet]]''
Bayeuxteppet er fra ca. [[1070]] og er over 70,34 m langt og 0,50 m bredt, teppet er av lin med forskjellige motiver og farger<ref>Store norske leksikon. https://snl.no/bayeuxteppet, [Besøkt 15. oktober 2015]</ref>. Et av motivene er skip med seil. Seilene har ulike mønster som er delt i forskjellige farger. Noen av myntene fra Nord-Europa på [[800-årene|800-tallet]] har også lignende mønster på sine seil<ref>Heide, Eldar, 2011, "Dekorerte segl i vikingtida og mellomalderen", I: Per G. Norseng. (red.), ''Norsk Maritimt Museum Årbok 2010'', Otto Stenersens Boktrykkeri AS, Oslo, s. 11-26. (s.12-15)</ref>.

[[Fil:BayeuxTapestryScene39.jpg|thumb|479x479px|Bayeuxteppet, skip med dekorerte seil|centre]]

== Se også ==
* [[Bayeux-teppet]]
* [[Seil]]
* [[Vikingskip]]
* [[Vikingtiden]]

== Referanser ==
<references />

== Videre lesing ==
* Arisholm, Torstein, Paasche, Knut og Wahl, L. Trine (red.) (2006). ''Klink og Seil - Festskrift til Arne Emil Christensen''. Norsk Sjøfartsmuseum og Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo. Otto Stenersens Boktrykkeri AS, Oslo. (262 s.ill.)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tekstilkunst]]
[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:Seil]]

Kategori:Smuglere

2022-06-03T17:46:49Z

51.175.234.139:

[[Kategori:Smugling]]
[[Kategori:Personer etter beskjeftigelse]]

Krigsskueplass

2022-05-30T17:42:37Z

51.175.234.139:

'''Krigsskueplass''' er et område hvor [[krig]]shandlinger foregår eller kan antas å være nært forestående.<ref>{{NAOB|krigsskueplass}}</ref> Begrepet ([[latin]] ''theatrum belli'') er blant annet definert i ''[[Vom Kriege]]''.<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=ceI6DwAAQBAJ&pg=PA162|author=Carl von Clausewitz|title=On War|publisher=Jazzybee Verlag|date=1956|access-date=2020-05-16|page=162|isbn=9783849676056}}</ref>

Rettslig kan krigsskueplass ha betydning for forholdet mellom sivile og militære myndigheter.<ref>{{snl|krigsskueplass}}</ref> Eksempelvis er det fastsatt i den [[Norge|norske]] [[beredskapsloven]] at de militære myndigheter på krigsskueplassen kan overta den øverste ledelse av politiet og om nødvendig sette politiets embets- og tjenestemenn ut av virksomhet. Myndighetene kan også bestemme at politiet skal innlemmes i de militære styrker. I den utstrekning det anses nødvendig for å fremme og trygge militære tiltak kan de militære myndigheter overta ledelsen også av andre sivile forvaltningsgrener.<ref>[https://lovdata.no/lov/1950-12-15-7/§6 Beredskapsloven kap. III]</ref>

==Se også==
* [[Den vestlige krigsskueplassen i den amerikanske borgerkrigen]]
* [[Den østlige krigsskueplassen i den amerikanske borgerkrigen]]
* [[Krigsskueplassen Trans-Mississippi i den amerikanske borgerkrigen]]

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Krig]]
[[Kategori:Militær terminologi]]

Ariel (vaskemiddel)

2022-04-28T17:30:03Z

51.175.234.139:

[[Fil:Ariel pods.jpg|thumb|«Liquitab»-kapsel med Ariel vaskemiddel.]]
'''Ariel''' er en serie med vaskemidler produsert av selskapet [[Procter & Gamble]].

Ariel ble utviklet av den europeiske avdelingen av Procter & Gamble, og ble lansert i 1967. Det kom først i pulverform, så i flytende form i 1985, og som såkalte «liquitab»-kapsler i 2001.<ref name="icon" />

Ariel kom på det norske markedet i 2008, og ble da det første Procter & Gamble-produserte vaskemiddelet i Norge siden 1970.<ref name="norge" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="icon">{{Kilde www
|url = http://www.pg.co.uk/who_we_are/heritage/iconic_brands/ariel
|tittel = Birth of an Icon: Ariel
|besøksdato = 2017-09-22
|utgiver = Procter & Gamble
}}</ref>
<ref name="norge">{{Kilde www
|url = https://www.aftenposten.no/norge/i/360Jv/Ny-vaskepulverkrig-i-Norge
|tittel = Ny vaskepulverkrig i Norge
|besøksdato = 2017-09-22
|utgiver = Aftenposten
|dato = 23. februar 2008
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{offisielle lenker}}
* [https://www.youtube.com/watch?v=L2aUb7LRkXs Britisk Ariel-reklamefilm fra lanseringen i 1968]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klesvask]]
[[Kategori:Rengjøringsmidler]]
[[Kategori:Etableringer i 1967]]

DS «Ebenezer» (1866)

2022-04-18T13:22:33Z

51.175.234.139:

{{Infoboks skip
| navn = DS «Ebenezer»
| andre navn = «Fotlandsvaag»
| type = [[Lokalrutebåt]]
| flaggstat = {{Flagg|Norge}} [[Stavanger]], [[Bergen]]
| rederi = [[Det Stavangerske Dampskibsselskap]]
| status = Forlist
| lengde = 67,4 m
| bredde = 12,4 m
| dybde = 6,2 m
| maskin = 2cyl. Comp. BMV
| ytelse = 60 [[Hestekraft|ihk]]
| tonnasje = 23 [[nettoregistertonn|nrt]]
}}
'''DS «Ebenezer»''' var en [[lokalrutebåt]] bygget ved [[Bergen Mekaniske Verksted]] som byggenummer 4 i 1866. Skipet ble overlevert til Daniel Danielsen & Henrik Fasting Tonning, [[Stavanger]] og kjøpt av [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]] i 1868. Det grunnstøtte og sank i 1916.

==«Ebenezer»==
*1866: Levert som «Ebenezer» for Et Interessentskab ved Daniel Danielsen & Henrik Fasting Tonning, [[Stavanger]].
*1868: Innkjøpt av [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]], Stavanger
*1869: Overdratt til [[Bergen Mekaniske Verksted]] som delbetaling for [[DS «Haukelid» (1869)|DS «Haukelid»]]
*1869: Solgt til Adolf Pränte, Bergen.

==«Fotlandsvaag»==
*1872: Solgt til Lyder Holm, [[Fotlandsvåg]], [[Hordaland]]. Omdøpt «Fotlandsvaag»
*1916: 12. februar: Solgt til Johan Strømmen, [[Bergen]]
*1916: 27. februar: Grunnstøtte på Gangløsefluen ved [[Ryvarden fyr]] på reise [[Bergen]] – [[Bøvågen]] i [[Karmsundet]]. Gled senere av og sank.

==Kilder==
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.skipet.no www.skipet.no] / Per Alsaker

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ebenezer (1866)}}
[[Kategori:Norske dampskip]]
[[Kategori:DSD-skip]]
[[Kategori:Sjøfart i Rogaland]]
[[Kategori:Skip fra 1866]]
[[Kategori:Skip sluttseilt 1916]]
[[Kategori:Forlis i Europa]]
[[Kategori:Bergens mekaniske verksted]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Allied Command Operations

2022-04-16T12:53:42Z

51.175.234.139:

{{koord|50|29|57.70|N|3|59|1.95|E|vis=tittel}}
{{infoboks militær enhet
| rolle = [[kommando og kontroll]]
}}
'''Allied Command Operations''' ('''ACO''') er en av de to overkommandoene i [[NATO]]s militære kommandostruktur. Den andre er [[Allied Command Transformation]].

ACOs [[hovedkvarter]] ligger i Casteau, nord for den [[Belgia|belgiske]] byen [[Mons]], og er av historiske årsaker kjent som [[Supreme Headquarters Allied Powers Europe]] (SHAPE). Øverstkommanderende for ACO har, også dette av historiske grunner, tittelen ''[[Supreme Allied Commander Europe]]'' (SACEUR), og er «dobbelthattet» som sjef for den amerikanske [[U.S. European Command]].

==Organisasjon==
Tre store hovedkvarter er underlagt ACO:

*[[Joint Force Command Brunssum]], [[Nederland]]
*[[Joint Force Command Naples]], [[Italia]]
*[[Joint Command Lisbon]], [[Portugal]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.nato.int/shape/ SHAPE, offisielt nettsted]
{{NATO}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:NATO]]

PJ

2022-04-11T20:29:26Z

51.175.234.139:

'''PJ''' kan vise til:

* [[Polícia Judiciária]]
* [[Partido Justicialista]]

{{tobokstavsforkortelse}}

Kategori:Klesvask

2022-03-25T21:19:44Z

51.175.234.139:

[[Kategori:Klær]]
[[Kategori:Rengjøring]]

Andreas Ropeid

2022-03-25T19:41:19Z

51.175.234.139:

{{infoboks forsker}}
'''Andreas Ropeid''' (1916–1996) var en norsk historiker som arbeidet i grenseland mellom fagene historie, etnologi og lokalhistorie.

Ropeid tok [[examen artium]] ved [[Rogaland Landsgymnas]] i 1938. I 1943 ble han sammen med andre studenter i Oslo tatt til fange og sendt i tysk fangenskap i [[Buchenwald]] og [[Sennheim]].<ref> [https://www.fanger.no/persons/31046 fanger.no] </ref>

I 1948 tok han embetseksamen med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo. <ref>Anne Swang: Forord til "Matklokka", et småskrift utgitt av Norsk etnologisk gransking. 1985</ref>

Ropeid disputerte for den filosofiske doktorgraden i 1960 med en avhandlingen ''Skav. Ein studie i eldre tids forproblem''.

Han ble ansatt ved [[Norsk etnologisk gransking]] i 1953 og arbeidet der til 1986 da han gikk av med pensjon, de siste 17 årene ledet han institusjonen. Han utarbeidet spørrelister, holdt kontakt med et landsdekkende nett av informanter, holdt foredrag og veiledet forskere og studenter i bruk av spørrelistemateriale. Fra 1979 var han professor II i [[etnologi]] ved [[Universitetet i Oslo]].<ref>https://snl.no/Andreas_Ropeid SNL</ref><ref>Anne Swang: Forord til "Matklokka", et småskrift utgitt av Norsk etnologisk gransking. 1985</ref>

[[Hønefoss]] bys historie var første oppgave Ropeid tok fatt på etter embetseksamen. Første bind kom til byens jubileum i 1952; de neste bindene arbeidet han med parallelt med andre oppgaver, og de utkom 1965 og 1968.<ref>Anne Swang: Forord til "Matklokka", et småskrift utgitt av Norsk etnologisk gransking. 1985</ref> <ref>Andreas Ropeid: Hønefoss I, sagbruk og sagarbeidere. 1952
[https://www.nb.no/items/5b2dc52992efa9330c5ec9d93c8a2c9c?page=9&searchText=oaiid:%22oai:nb.bibsys.no:998421968204702202%22 bokhylla.no]</ref>

Ropeid arbeidet også med religion som kulturhistorie. [[Lekmannsbevegelsen]] og [[bedehus]]ene sto i sentrum for hans interesse, og som pensjonist med seniorstipendium fortsatte han disse undersøkelsene.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*{{Bibsys|Ropeid, Andreas}}
*[https://www.fanger.no/persons/31046 krigsfangearkivet fanger.no]
*[https://digitaltmuseum.no/011013435805/andreas-ropeid-konservator-ved-norsk-folkemuseum-her-fotografert-1960 Portrett Andreas Ropeid]

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ropeid, Andreas }}
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Norske etnologer]]
[[Kategori:Tysklandsstudentene]]