wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Inhabilitet

2023-06-24T09:11:37Z

51.175.234.139: /* Se også */

'''Inhabilitet''' (av nektende ''-in'' og ''habil'') eller '''ugildhet''' (det motsatte av ''uhildet'') vil si at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å svekke tilliten til at en saksbehandler eller myndighetsperson er upartisk. Hvis slike omstendigheter ikke foreligger er saksbehandleren habil. Det er saksbehandler selv som tar stilling til om det foreligger inhabilitet. Selv om det foreligger inhabilitet hos en eller flere saksbehandlere blir ikke avgjørelsen automatisk ugyldig. Har det i en sak foreligget inhabilitet og saksbehandler allikevel har deltatt i saksbehandlingen kan avgjørelsen bli ugyldig dersom inhabiliteten kunne hatt konsekvenser for utfallet av saken.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Torstein Eckhoff og Eivind Smith|tittel=Forvaltningsrett|utgivelsesår=2010|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|utgave=9. utg.|isbn=978 82 15 01614 6|side=222-237 og 489}}</ref>

Hovedhensynet bak kravet om inhabilitet er at man skal ikke dømme i egen sak eller en sak hvor man kan ha interesse av utfallet i saken. Avgjørelsen kan da bli farget, bevisst eller ubevisst, av nærheten til sakens parter og enten kan parten får en urimelig fordel eller saksbehandleren kan være så engstelig for å gi en urimelig fordel at han går i motsatt retning. Saksbehandler vil være inhabil hvis det foreligger mulighet for at det kan foreligge egeninteresse i utfallet av en sak. I tillegge vil inhabilitet foreligge hvis en nær slektning, venn eller fiende eller en underordnet kan ha interesse av utfallet i en sak. Det kan også foreligge særlige omstendigheter som fører til inhabilitet. Habilitet har ikke bare betydning for om en saksbehandler opptrer upartisk, men også for borgernes tillit til at han gjør det. Selv om det ikke er fare for at saksbehandler opptrer upartisk så er det grunn til å vike sete hvis det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til at saksbehandler kan opptre upartisk. Habilitetsreglene beskytter saksbehandleren. Habilitetsreglene gir en saksbehandler en rett til å trekke seg fra å behandle en sak han ellers ville være forpliktet til å forberede og avgjøre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Torstein Eckhoff og Eivind Smith|tittel=Forvaltningsrett|utgivelsesår=2010|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|utgave=9. utg.|isbn=978 82 15 01614 6|side=222-237}}</ref>

Hvis saksbehandler selv mener at han er inhabil fratrer han sin stilling midlertidig, eller gir avkall på å utføre handlinger som kan påvirke utfallet av behandlingen. ''Inhabilitet'' som et [[jus|juridisk]] begrep angir at [[dommer]], eller forvaltningsperson utfra sitt forhold til saken eller dens parter, anses avskåret fra å delta i behandlingen av den. I en dommers tilfelle vil en [[settedommer]] i stedet bli oppnevnt, og – i tilfelle med en offentlig tjenesteperson – en stedfortreder.

Begrepet er omhandlet i flere lover og dekker de fleste områder fra domstols- og politimyndighet og til folkevalgte og forvaltningsansatte.

Inhabilitet kommer også til anvendelse i selskapssammenheng, og [[aksjeloven]] bestemmer at styremedlemmer eller [[administrerende direktør]] ikke har anledning til å delta i behandlingen av spørsmål der vedkommende har fremtredende personlige eller økonomiske interesser.

En generell regel er at man er inhabil dersom det foreligger spesielle forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. For [[testament]]svitner er det dog ingen skjønnsmessige regler for habilitet. Dette er begrunnet med de krav til forutsigbarhet som gjør seg gjeldende på området. For [[ektepakt]]er er det i det hele tatt ingen habilitetskrav til vitnene.

==Norge==
=== Lovbestemmelser om inhabilitet ===
* [[Aksjeloven]] av 4. juni 1976 – § 8-11
* [[Domstolloven]] (Lov om domstolene av 13. august 1915) – §§ 106 flg.
* [[Forvaltningsloven]] av 10. februar 1967 – kapittel 2

== Se også ==
* [[Interessekonflikt]]
* [[Korrupsjon]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Kilde bok | redaktør= Landrø Marit Ingebjørg, Wangensteen Boye | utgivelsesår= 1986 | artikkel=Inhabil, ugild, uhild | tittel= [[Bokmålsordboka]] | utgivelsessted=Oslo | forlag=Norsk leksikografisk institutt, Norsk Språkråd og Universitetsforlaget | isbn=82-00-07667-9}}
* {{Kilde bok | redaktør= Wikstrøm Solveig | utgivelsesår= 2001 | artikkel=Inhabilitet | tittel= [[Caplex]] leksikon | utgivelsessted=Oslo | forlag=Cappelen | side=488 | isbn=82-02-18165-8}}
* {{Kilde bok | redaktør= Henriksen Preben | utgivelsesår= 1997 | artikkel=Inhabilitet | tittel= [[Store norske leksikon|Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon]] | bind=7 Helm-Is | utgave=3 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Kunnskapsforlaget | side=503 | isbn=82-573-0682-7}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Juridisk terminologi]]
[[Kategori:Inhabilitet| ]]
[[Kategori:Vitenskapsteori]]

Kategori:Personer tilknyttet B-gjengen

2023-06-11T17:13:21Z

51.175.234.139:

[[Kategori:B-gjengen]]
[[Kategori:Personer etter tilknytning til virksomhet|B-gjengen]]
[[Kategori:Personer involvert i organisert kriminalitet]]

Magnus-saken

2023-06-11T15:46:37Z

51.175.234.139: /* Referanser */

'''Magnus-saken''' er en av Norges eldre [[Liste over norske uoppklarte drapssaker|uoppklarte drapssaker]], og startet fredag [[29. april]] [[1966]] da den utviklingshemmede 40 år gamle bilmekanikeren '''Magnus Ellingsen''' ble overfalt og ranet på veien hjem fra travbanen Nesttunbanen i [[Bergen]]. Han ble så hardt skadet at han døde på [[Haukeland sykehus]] [[20. mai]] samme år. Ingen er noensinne blitt straffet for ugjerningen.<ref>[http://www.ba.no/nyheter/krim/drap/article1537369.ece ''Bergensavisen.no - Magnus vant på Traverbanen, deretter ble han drept'' Publisert: 11.04.2005.]</ref>

Det er i dag ikke mulig å oppspore politidokumentene i Ellingsen-saken. Drapssaken ble [[foreldet]] i 1991, men det finnes ikke spor etter dokumentene hos Statsarkivet i Bergen. Saken hørte inn under gamle Hordaland politidistrikt, som tidligere har kastet mange saker fra 1960-tallet.<ref>[http://www.ba.no/nyheter/krim/drap/article1537369.ece ''Bergensavisen.no - Magnus vant på Traverbanen, deretter ble han drept'' Publisert: 11. april 2005.]</ref>

==Saken==
Fredag 29. april var Ellingsen på plass under årets første hverdagskjøring på Nesttunbanen sammen med over tusen tilskuere. I løpet av kvelden jublet Magnus over en gevinst. Det fikk antakelig drapsmannen til å tro at den 40 år gamle mannen hadde vunnet store penger. Under den første hverdagskjøringen på traverbanen på Nesttun ble det omsatt for 96 493 kroner på ni starter. Fem personer innkasserte en gevinst på vel {{formatnum:4000}} kroner i V5-spillet. Magnus Ellingsen var ikke blant dem.

Ellingsen ble angrepet bakfra på veien over Nyland til Slåtthaug, men kjemper seg opp og videre. Han ble slått mot et piggtrådgjerde og endte i en myrbekk. Ransmannen trampet og sparket i offeret sitt før han forsynte seg med dets lommebok. Ellingsen var ille tilredt når han ble innlagt på Haukeland sykehus. Blant annet var underkjeven brukket.

==Etterforskningen==
Politiet fikk melding om overfallet sent samme kveld. Det meldte seg flere vitner. Et ektepar fortalte at de så Magnus sammen med overfallsmannen. En mann befant seg enda nærmere. Han fortalte politiet at han så mennene sloss, men at han trodde det dreide seg om et oppgjør mellom fylliker.

Etterforskningen viste at Magnus må ha vært i flere basketak med overfallsmannen. Langs ruten Magnus fulgte hjem lå eiendelene hans strødd. Lommeboken var borte. Den inneholdt trolig ikke mer enn 50-60 kroner. 20. mai døde Ellingsen.

Fem dager etter dødsfallet sendte kriminalpolitisentralen to eksperter til Nesttun for å bistå med etterforskningen. I slutten av mai ble tre ungdommer pågrepet av bergenspolitiet i forbindelse med en pengeskapsåpning. Blant dem var en 18-årig mann. Under avhør fortalte 18-åringen politiet flere detaljer fra overfallet, men nektet selv skyld. Han sa at det var en av de andre i gjengen som sto bak angrepet på Ellingsen. De tre ble fengslet for innbrudd. I tiden i varetekt bebudet 18-åringen flere ganger tilståelse, for så å skylde på andre i neste omgang. Politiet gikk likevel aldri videre med saken, og den er aldri blitt oppklart.

==Senere på 2000-tallet==
I 2005 stod Ellingsens svoger frem i ''[[Bergensavisen]]'' og hevdet at saken var en skamplett i politiets historie grunnet manglende etterforskning.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hendelser i 1960-årene]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Uløste drapssaker i Norge]]

Bob Guccione

2023-06-11T07:32:28Z

51.175.234.139:

{{infoboks biografi}}
'''Bob Guccione''' (født Robert Charles Joseph Edward Sabatini Guccione [[17. desember]] [[1930]] i [[Brooklyn]] i [[New York]], død [[20. oktober]] [[2010]]) var grunnlegger og utgiver av voksen-magasinet ''[[Penthouse]]''.

Han trakk seg fra sin stilling som forlegger i november 2003. Han var av siciliansk avstamning og ble oppdratt som katolikk i Bergenfield i New Jersey. Hans far var en regnskapsfører. Han vurderte, men forkastet senere ideen om å gå inn i prestedømmet.

Guccione giftet seg med den første av hans tre koner, Lilyann Becker, før han fylte 20 år, og de hadde en datter, Tonia, sammen. Ekteskapet mislyktes snart. Han forlot sin kone og barn for å reise til Europa, hvor han ønsket å bli maler. Der møtte han til slutt en britisk kvinne, Muriel, og han flyttet til London sammen med henne, der de giftet seg. De hadde to barn, Bob Junior og Tony.

Bladet ''Penthouse'' ble publisert for første gang i 1965 i [[England]] og i [[Nord-Amerika]] fra 1969. Magasinet var et forsøk på å konkurrere med [[Hugh Hefner]] og hans pornoblad ''[[Playboy]]''. På grunn av deres mangel på penger og andre ressurser, sto Guccione selv for fotograferingen av de fleste av modellene for magasinets tidligste utgaver. På grunn av manglende profesjonell trening, anvendte Guccione sin kunnskap angående maleri til fotografiene hans. Guccione brukte noen ganger flere dager på å fullføre et enkelt fotografi.

Ettersom bladet vokste seg mer vellykket, fikk Guccione muligheten for et liv i luksus, hans tidligere herskapshuset sies å være den største private residens på Manhattan på ca 22 000 kvadratmeter. I 1976 brukte Guccione rundt 17 500 000 amerikanske dollar av sin personlige formue til å finansiere den omstridte historiske episke filmen, ''[[Caligula (film)|Caligula]]'' som var en hardcore porno flick, og hadde Malcolm McDowell i hovedrollen og biroller av Helen Mirren, John Gielgud og Peter O’Toole.

Han giftet seg med sin mangeårige kompanjong, Kathy Keeton, opprinnelig fra Sør-Afrika. Hun døde i 1997, 58 år gammel, etter behandling for langt fremskredet kreft. Guccione led av kreft selv. Han ble diagnostisert med strupekreft og døde i 2010 i en alder av 80 år.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Guccione, Bob}}
[[Kategori:Pornografer]]
[[Kategori:Personer fra New York City]]
[[Kategori:Forretningsfolk fra USA]]

Sjur Olsnes

2023-05-26T17:33:02Z

51.175.234.139:

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Sjur Olsnes''' (født [[23. august]] [[1939]] i [[Bergen]], død [[18. juli]] [[2014]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.ous-research.no/olsnes|tittel=Olsnes' forskergruppe}}</ref><ref>RJ Collier (2015). A Tribute to Sjur: Sjur Olsnes, 1939–2014, ''Pathogens and Disease'', 73(8):ftv077. doi: 10.1093/femspd/ftv077</ref>) var en norsk lege og biokjemiker kjent for sin kreftforskning ved [[Radiumhospitalet]].

Han ble utdannet [[lege]] i 1964 ved [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität]] i [[Bonn]]. Han ble [[dr.med.]] i biokjemi i 1972 ved [[Universitetet i Oslo]] på avhandlingen ''Studies on the complex of messenger-RNA and protein in mammalian cells''. Ved [[Radiumhospitalet]] var han overlege 1972–89 og fra 1990 til 2009 ledet han avdeling for biokjemi ved Kreftforsknings-instituttet. Ved [[Universitetet i Oslo]] var han professor i svulstens biologi 1989–90 og professor i biokjemi 1990-2009. Han var professor emeritus til sin død i 2014.{{tr}}

== Priser ==
* [[Anders Jahres medisinske pris]] 1979 til yngre forskere
* [[NAVF]] forskningspris 1990, 500 000 kroner delt med [[Kirsten Sandvig]]
* [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] innvalgt 1993
* Den 1. Stiansen Eiendom sin forskningspris for biomedisinsk forskning, 1995, 500 000 kroner delt med [[Kirsten Sandvig]]
* [[Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo]] 2000
* [[Kong Olav Vs Kreftforskningspris]] 2003

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Olsnes, Sjur}}
[[Kategori:Norske kreftforskere]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Norske biokjemikere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]

Musikkonservatoriet i Oslo

2023-05-11T17:01:46Z

51.175.234.139:

{{referanseløs}}
{{infoboks skole}}
'''Musikkonservatoriet i Oslo''' ('''MKiO''') var et privat [[konservatorium]] som ble etablert i [[Oslo|Christiania]] i 1883 under navnet '''Organistskolen'''. Konservatoriet samarbeidet med den statlige [[Norges musikkhøgskole]] fra starten i 1972 og ble helt innlemmet i denne høyskolen i 1996.

==Historie==
Skolen ble grunnlagt av [[Ludvig Mathias Lindeman]] (1812–87) og hans sønn [[Peter Brynie Lindeman]] (1858–1930). Peter Lindeman overtok ledelsen av skolen da faren døde i [[1887]]. Peters sønn [[Trygve Lindeman]] (1896–1979) studerte musikk i Stockholm, ble lærer ved skolen fra 1921, og dens leder fra 1930. Da Trygve Lindeman ble pensjonist på 1960-tallet, ble undervisningen overført til stiftelsen [[Lindemans legat]], og konservatoriet ble fra 1969 til 1973 drevet i samarbeid mellom stiftelsen og myndighetene.

Skolen tok navnet Musik- og Organistskolen i 1885, og i 1894 skiftet den navn til Musik-Konservatoriet, som senere ble til Musikkonservatoriet i Oslo.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307091|tittel=Cappelens musikkleksikon. 5 : Musikalier-Schwegel|etternavn=|fornavn=|dato=1980|utgiver=Cappelen|år=|isbn=8202036887|utgivelsessted=Oslo|side=45|sider=|kapittel=|oclc=|sitat=}}</ref>

Skolen drev helt fram til 1969 med en blanding av yrkesutdanning av musikere, og fritidsundervisning av barn og voksne.

Konservatoriet ble lagt ned i 1973, ved opprettelsen av [[Norges musikkhøgskole]] (NMH). I perioden 1969-73 ble skolen drevet av det nyopprettede Lindemans legat som i årene siden har forvaltet arven etter familien Lindemann.

Musikkonservatoriets arkiv ble tatt vare på av Lindemanns legat og ble i 2013 avlevert til [[Riksarkivet]]. Arkivet består av undervisningsprotokoller med elev- og lærerfortegnelser, elevaftener, Musikkonservatoriets samfund og en serie Vidnesbyrd, det vil si avgangsvurderinger av elevene. Det er også bevart en del regnskapsprotokoller med blant annet elevinnbetalinger og gasjefortegnelser. Protokollene strekker seg over hele perioden fra starten i 1883 til nedleggelsen i 1969/70.

==Se også==
* [[Lindemans legat]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.lindemanslegat.no Lindemans legat]

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere utdanningsinstitusjoner i Oslo]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1883]]
[[Kategori:Tidligere høgskoler i Norge]]
[[Kategori:Konservatorier]]
[[Kategori:1883 i Norge]]

Mal:Etater under Arbeidsdepartementet

2023-05-11T11:59:56Z

51.175.234.139:

{{Navboks
|navn = Etater under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
|tittel = Etater under [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]] i [[Norge]]

|innhold = [[Arbeids- og velferdsetaten]]{{,}} [[Arbeidstilsynet]]{{,}} [[Pensjonstrygden for sjømenn]]{{,}} [[Rikslønnsnemnda]]{{,}} [[Riksmekleren]]{{,}} [[Statens arbeidsmiljøinstitutt]]{{,}} [[Tariffnemnda]]{{,}} [[Trygderetten]]

}}<noinclude>
[[Kategori:Norske navigasjonsmaler forvaltning]]</noinclude>

Pasadena

2023-05-10T17:25:10Z

51.175.234.139:

{{forveksles|Pasadena (Texas)}}
{{Infoboks geografi
| navn = Pasadena
| land = USA
| delstat = {{flagg|California|lenke}}
| fylke = [[Los Angeles County]]
| tidssone = -8
}}
'''Pasadena''' er en by i [[Los Angeles County]] i [[California]] i [[USA]]. Den har rundt 137 000 innbyggere (2010). Den ble etablert i 1874.

I Pasadena ligger [[California Institute of Technology]] (Caltech), og det Caltech-eide [[Jet Propulsion Laboratory]] som bygger [[Kunstig satellitt|satellitter]] og [[romsonde]]r. Pasadena er også hjemstedet til kulturinstitusjoner som [[Art Center College of Design]], American Academy of Dramatical Arts, Norton Simon Museum og The Huntington Library, Art Collections and Botanical Gardens.

I Pasadena ble blant annet finalene i [[VM i fotball 1994]] og i [[VM i fotball for kvinner 1999]] spilt.

==Geografi==
Pasadena ligger i San Gabriel Valley på 263 meters over havet. Byen omgis av Raymond-forkastningen, San Rafael Hills og San Gabriel Mountains.

Ifølge [[United States Census Bureau]], har byen et totalt areal på 60,0 [[km²]], 59,8 km² er land og 0,2 km² (0,30 %) er vann.

Pasadena ligger 16 kilometer nordøst for det sentrale «downtown» i [[Los Angeles]]. byen grenser til 10 byer/områder [[Highland Park, Los Angeles, California|Highland Park]], [[Glendale (California)|Glendale]], [[South Pasadena]], [[San Marino (California)|San Marino]], [[Arcadia (California)|Arcadia]], [[Sierra Madre (California)|Sierra Madre]], [[La Cañada-Flintridge]] og områdene Eagle Rock og Garvanza som hører til byen Los Angeles, samt [[Altadena]] som ikke tilhører noen by, men styres direkte av [[Los Angeles County]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Los Angeles County]]
[[Kategori:Byer i California]]

Høgskolen i Sør-Trøndelag

2023-05-10T07:34:37Z

51.175.234.139:

{{Infoboks universitet
| navn = Høgskolen i Sør-Trøndelag
| motto = Kunnskapen du trenger
| grunnlagt = [[1994]]
| type = [[Statlig høgskole]]
| studenter = 8456 <ref>{{DBH_studenttall|0222}}</ref>
| ansatte = 798 <ref>{{DBH_antallansatte|0222}}</ref>
| data fra = 2013
| posisjonskart = Trøndelag
| breddegrad = 63.428611
| lengdegrad = 10.388333
}}
'''Høgskolen i Sør-Trøndelag''' ('''HiST''') ble etablert [[1. august]] [[1994]] og hadde i 2015 omkring {{formatnum:8500}} [[student]]er og 800 ansatte.

Høgskolen var en av 24 [[Statlig høgskole|statlige høgskoler]] i Norge og var et resultat av at åtte statlige høgskoler i [[Trondheim]] ble slått sammen som en del av [[Høgskolereformen]] i 1994. De åtte skolene var: [[Trondheim økonomiske høgskole]], [[Trondheim helsefaghøgskole]] (bestående av ergoterapihøgskolen og vernepleierhøgskolen), [[Sosialhøgskolen i Trondheim]], [[Sykepleierhøgskolen i Trondheim]], [[Trondheim lærerhøgskole]], [[Trondheim ingeniørhøgskole]] og [[Statens næringsmiddeltekniske høgskole]].

Fra første januar 2016 er HiST, [[Høgskolen i Ålesund]], [[Høgskolen i Gjøvik]] og [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] organisert som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/sammenslaing-av-ntnu-hogskolen-i-sor-trondelag-hogskolen-i-gjovik-og-hogskolen-i-alesund/id2423958/ Regjeringens omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015]</ref>

== Fakulteter ==
Fra høstsemesteret 2015 ble høgskolen omorganisert, slik at den fikk følgende fire fakulteter:<ref>{{Kilde www |url=http://hist.no/content/37389/Organisasjon |tittel=HiSTs organisasjonskart |besøksdato=2015-11-24 |arkiv-dato=2015-11-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151124214427/http://hist.no/content/37389/Organisasjon |url-status=død }}</ref>
*Fakultet for helse- og sosialvitenskap (FHS)
*Fakultet for lærer- og tolkeutdanning (FLT)
*Fakultet for teknologi
*Handelshøyskolen i Trondheim (HHiT)
Disse fire fakultetene er videreført i NTNU i 2016.

== Tidligere avdelinger ==
Inntil 1. august 2015 var studier og forskning organisert under seks avdelinger:

* Avdeling for helse- og sosialfag (AHS)
* Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL)
* Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT)
* Avdeling for sykepleierutdanning (ASP)
* Avdeling for teknologi (AFT)
* Avdeling Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH) - [[Handelshøyskolen i Trondheim]]

HiST tilbyr fag- og profesjonsstudier innen de ulike fagområdene. Disse kan tas i varierende lengde, fra halvårsenheter til [[bachelor]]grader, [[mastergrad]]er og enkelte [[doktorgrad]]studier. I tillegg tilbyr høgskolen en rekke kurs og etter- og videreutdanninger.

Høgskolen tilbyr internasjonalisering av studier, både muligheter for å ta deler av den ordinære utdanningen i utlandet, eller ved å fortsette å ta videre utdanning i utlandet etter endte studier.

Trondheim økonomiske høgskole ble etablert i 1964 og fikk i 1994 navnet «Avdeling for økonomisk administrativ utdanning (AØA)» da HiST ble opprettet. I 2004 tok avdelingen tilbake TØH-navnet. I 2013 fikk avdelingen status som handelshøyskole og fikk navnet Handelshøyskolen i Trondheim.

== Campus ==
Høgskolen er i dag lokalisert på flere steder rundt om i Trondheim:
*[[Kalvskinnet]]
*[[Moholt]]
*[[Rotvoll]]
*[[Leangen]] (inntil ca 2012)
*[[Øya (Trondheim)|Øya]]
*[[Tungen|Tunga]]

Det har siden høgskolens opprettelse blitt jobbet for en mulig samling av studiestedene. Høgskolestyret har vedtatt at lærerutdanningen skal flyttes til Kalvskinnet, Handelshøyskolen i Trondheim skal samlokaliseres med Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) (ved NTNU) i nytt bygg på Hesthagen nært ved Gløshaugen, og det er bevilget penger (revidert statsbudsjett 2013) til nytt teknologibygg på Kalvskinnet.

==Se også==
* [[Studentsamskipnaden i Trondheim]]
*[[Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.hist.no Høgskolen i Sør-Trøndelag - HiST offisielle hjemmeside]
* [http://hist.no/content/44/Helse-og-sosial HiST Helse og sosial] {{Wayback|url=http://hist.no/content/44/Helse-og-sosial |date=20130530063622 }}
* [http://hist.no/data/ HiST Informatikk og e-læring] {{Wayback|url=http://hist.no/data/ |date=20130601203611 }}
* [http://hist.no/data/ HiST Lærer og tolk] {{Wayback|url=http://hist.no/data/ |date=20130601203611 }}
* [http://hist.no/content/88/Teknologi HiST Tekonologi] {{Wayback|url=http://hist.no/content/88/Teknologi |date=20130426111147 }}
* [http://hist.no/content/89/Okonomi-og-ledelse- HiST Økonomi og ledelse] {{Wayback|url=http://hist.no/content/89/Okonomi-og-ledelse- |date=20130509195740 }} ved Handelshøyskolen i Trondheim
* [http://hist.no/campusutvikling/ HiST Campusutvikling] {{Wayback|url=http://hist.no/campusutvikling/ |date=20130509002608 }}

{{Norske_statlige_høgskoler}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1994]]
[[Kategori:Høgskolen i Sør-Trøndelag| ]]
[[Kategori:Lerkendal (bydel)]]
[[Kategori:Østbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Tidligere utdanningsinstitusjoner i Trøndelag]]

Nordaustlandet

2023-05-09T05:56:39Z

51.175.234.139:

{{Infoboks øy
|navn = Nordaustlandet
|land = Norge
|høyestepunkt = Norddomen
|høyde = 783 moh.
}}
[[Fil:Aarsettind Nordaustlandet Svalbard.jpg|miniatyr|Aarsettind ved Claravågen på Nordaustlandet. Foto: Lars Bugge Aarset]]
'''Nordaustlandet''' er den nest største øya på [[Svalbard]], med et areal på 14 443 km². 11 009 km² av Nordaustlandet ligger under de store [[isbre]]ene [[Austfonna]] og [[Vestfonna]], hvor Austfonna er Europas største isbre og den tredje største innlandsisen i verden. Det høyeste punktet på Austfonna ligger 783 [[moh.]] (Norddomen). Austfonna har en maksimal tykkelse på 560 m; i gjennomsnitt 235 m. Volum ca. 1900 km3 (ekskludert Vegafonna). Landskapet har et spenn i naturtyper, fra de markerte fjordene på vest- og nordsiden til den nesten sammenhengende brefronten på øst- og sørsiden. [[Svalbardrein]] og [[hvalross]] har tilhold på øya. Nordaustlandet er ubebodd og har aldri hatt fast bosetning, i motsetning til området rundt [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]] på [[Spitsbergen]] og [[Bjørnøya]].{{tr}}

Mange steder på Nordaustlandet finnes det en uventet frodighet, oftest i nærheten av [[fuglefjell]]ene. Nordaustlandet er mindre preget av menneskelig aktivitet enn resten av Svalbard, men det finnes kulturminner fra [[Russland|russisk]] og norsk overvintringsfangst, fra forskning og ekspedisjoner samt fra [[andre verdenskrig]]. I [[Kinnvika]] i [[Murchisonfjorden]] ligger en godt bevart forskningsstasjon fra [[Det internasjonale geofysiske år]] i 1957-58. Kulturminne fra andre verdenskrig er den tyske værstasjonen [[Station Haudegen]] i [[Rijpfjorden]]. På Kvitøya øst for Nordaustlandet ble forsvinningen til [[Andrées ballongferd]] oppklart.{{tr}}

Nordaustlandet og øyene omkring er en del av [[Nordaust-Svalbard naturreservat]].

== Geografi ==
[[Fil:Nordaustlandet.jpg|thumb|left|Satellittbilde av Nordaustlandet tatt av [[Terra (satellitt)|Terrasatellitten]] 27. august 2003.]]

Nordaustlandet er Svalbards nest største øy og [[Europa]]s niende største. Nordaustlandet ligger nordøst for Svalbards største øy, Spitsbergen, som den er skilt fra ved Hinlopenstretet. Nordaustlandet har et areal på 14 443 km². Øya er sterkt innskåret av fjorder på vest- og nordsiden, hvor det er et bredt belte av bart land med opptil 600 m høye fjellrygger. På vestkysten finnes også brede strandflater. Nordaustlandet er gjennomskåret av den brede [[Rijpdalen]]. På den ene siden ligger [[Vestfonna]], mens [[Austfonna]] ligger på den andre siden hvor den ender i havet med en sammenhengende, inntil 30 m høy isvegg.{{tr}}

Vestfonna er den nest største [[isbre]]en på Svalbard, og utgjør den vestlige tredjedelen av Nordaustlandet på [[Gustav V Land]] mellom [[Wahlenbergfjorden]] og [[Nordenskiöldbukta]]. Vestfonna inkluderer [[Sverdrupisen]] i nord, og er ca. 3 000 km² stor.{{tr}}

De største isbreene omtales som iskapper, og Austfonna er den største iskappen på Svalbard og i Europa. Austfonna er sammen med [[Vatnajökull]] på [[Island]] de største eksisterende iskapper, hvor Austfonna er størst i areal og Vatnajökull størst i volum. Det er bare de mye større isskjoldene på Grønland og i [[Antarktis]] som overgår Austfonna og Vatnajökull i størrelse. Austfonna utgjør den østre halvdelen av Nordaustlandet. Austfonna inkluderer [[Palanderisen]], i det sentrale området, og [[Vegafonna]] i vest, og dekker et arealet på 8 492 km² og et volum på 1900 km³.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.svalbardmuseum.no/nyindex.php?id=15&kategori=3
|tittel= Isbreer
|besøksdato= 2009-12-20
|utgiver= Svalbard museum
|dato=
|url-status=død
|arkivurl= https://web.archive.org/web/20110724185151/http://www.svalbardmuseum.no/nyindex.php?id=15&kategori=3
|arkivdato= 2011-07-24
}}</ref>

Som en følge av nedsmeltning av en isbre på Nordaustlandet ble det i 2008 avdekket at [[Isispynten]] ikke er en del av Nordaustlandet, men en øy.<ref>[http://npweb.npolar.no/Artikler/2008/1229344457.02 Norsk Polarinstitutt: Isispynten er blitt ei øy.] {{Wayback|url=http://npweb.npolar.no/Artikler/2008/1229344457.02 |date=20081222071406 }}</ref>

== Geologi ==
De yngste bergartene på Nordaustlandet er ganger av [[doleritt]] fra [[Jura (geologi)|jura]]-[[Kritt (geologi)|kritt]] i grunnfjellet på blant annet [[Lågøya]] og i munningen av [[Brennevinsfjorden]].<ref>
{{Kilde www
|url = http://cruisehandboka.npolar.no/nordaust%20svalbard/nordaustlandets%20geologi%20og%20landskap
|tittel = Nordaustlandets geologi og landskap
|besøksdato = 29. mars 2008
|utgiver = Norsk Polarinstiutt
|dato = februar 2007
|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20071209113934/http://cruisehandboka.npolar.no/nordaust%20svalbard/nordaustlandets%20geologi%20og%20landskap
|arkivdato = 2007-12-09
|url-status = død
}}
</ref>

== Flora ==
[[Fil:Papaver dahlianum - Nordaustlandet (js) 1.jpg|thumb|[[Svalbardvalmue]] på Nordaustlandet. [[Svalbardrådet]] vedtok 26. april 1989 med 13 mot to stemmer å gå inn for svalbardvalmue som «fylkesblomst» for øygruppen. {{Byline|Jerzy Strzelecki}}]]

Store deler av Nordaustlandet er mer eller mindre fri for vegetasjon, eller dekket av isbre. Den lille vegetasjonen som Nordaustlandet har tilhører den arktiske polarørkensonen. På halvøyene i nord og på øyas midtre deler øst for [[Wahlenbergfjorden]] er vegetasjonen dominert av [[vardefrytle]] (''Luzula confusa''). Områdene rundt Murchisonfjorden og Wahlenbergfjorden og de indre delene av Rijpfjorden finnes [[snøfrytle]] (''Luzula arctica'').<ref>{{Kilde www
|url= http://cruise-handbook.npolar.no/no/northeast_reserve/nordaustlandet-vegetation.html
|tittel= Nordaustlandets planteliv
|besøksdato=2009-12-13
|utgiver= Norsk Polarinstitutt
|dato=
}}</ref>

[[Hårsvingel]] (''Festuca baffinensis'') er nokså vanlig på øya, mens [[buestarr]] (''Carex maritima'') og [[tuerapp]] (''Poa arctica'') finnes enkelte steder på øyas østkyst. [[Krekling]] er relativt sjelden i kyst- og fjordstrøkene på Spitsbergen, men er også funnet et par steder på Nordaustlandet. [[Svartaks]] (''Trisetum spicatum'') er funnet på øya, og [[Rapp|blårapp]] (''Poa glauca'') er kun observert en gang på Nordaustlandet.<ref>{{Kilde www
|url= http://svalbardflora.net/
|tittel= Svalbards flora
|besøksdato=2009-12-13
|utgiver= Svalbardflora.net
|dato=
}}</ref>

== Fauna ==
[[Fil:Svalbardrein pho.jpg|thumb|Svalbardreinen er verdens nordligst levende planteetende [[pattedyr]] og en av kun fire såkalte «høyarktiske» reinarter. Svalbardreinen er i dag isolert fra all annen rein og ble fredet i 1925. Svalbardreinen skiller seg fra andre underarter blant annet gjennom å være fysisk ganske liten og gjennom å ha et forholdsvis kort og rundt hode. {{Byline|Per Harald Olsen}}]]

Øst for Nordaustlandet er havstrømmene kalde med karrige kyststrekninger. På nord- og vestsiden siger varmere atlantisk vann inn fra vest og gir grunnlag for mer liv, blant annet en rekke mindre fuglefjell med [[havhest]], [[polarmåke]], [[krykkje]], [[alkekonge]], [[teist]] og [[polarlomvi]]. De fleste av fuglefjellene finnes langs kysten mellom [[Murchisonfjorden]] og [[Kapp Bruun]], på [[Sjuøyane]] og rundt [[Wahlenbergfjorden]].{{tr}}

[[Hvitkinngås]] er funnet hekkende ved [[Torellneset]], mens [[ringgås]] hekker sporadisk flere steder nord på Nordaustlandet. [[Ærfugl]] hekker spredt rundt på hele øya og [[rødnebbterne]]n hekker oppe i nordvestlig del av øya.{{tr}}

Isbjørn er på øya hele året, men hvor mange isbjørner som oversomrer avhenger av havisens utbredelse og konsistens og isbjørnenes næringstilgang. Av andre sjøpattedyr finnes [[ringsel]], [[storkobbe]], [[hvalross]], [[vågehval]] og [[hvithval]]. Nordvest, nordøst og sørvest på øya ligger noen av de viktigste liggeplassene for hvalross på Svalbard.{{tr}}

Den sparsomme vegetasjonen er tilstrekkelig til å opprettholde en liten bestand av [[svalbardrein]]. Bestanden på 400-500 dyr er fåtallig sammenlignet med sentrale deler av Spitsbergen og Edgeøya. Rein finnes spredt over det meste av den isfrie delen av Nordaustlandet, hvor de viktigste beiteområdene er på halvøyene i nord og i områdene rundt Murchisonfjorden, Wahlenbergfjorden og de indre delene av [[Rijpfjorden]].{{tr}}

Fjellrev er vanlig. På Nordaustlandet finnes mange vann og vassdrag med [[røye]].{{tr}}

== Historie ==
=== Hvalfangst ===
Nordaustlandet var kjent av hvalfangere omkring 1650.

=== Ekspedisjoner ===
[[Fil:Hinlopenstretet1 (js).jpg|thumb|Hinlopenstretet. {{Byline|Jerzy Strzelecki}}]]
Den svenske zoologen [[Otto Martin Torell]] dro på en ekspedisjon til Svalbard og Bjørnøya i 1861 med de to selfangerskutene [[«Aeolus»]] og [[«Magdalena»]]. Besøket til Bjørnøya ble forhindret av drivis og i juni når begge skutene [[Storfjorden (Svalbard)|Storfjorden]] på Spitsbergens vestkyst. Torell reiser med «Aeolus» gjennom [[Hinlopenstretet]] og langs Nordaustlandet, mens den andre skuta seiler langs Spitsbergen. Ekspedisjonen varte fra juni til september.<ref name="NPTs42">{{Kilde bok
| forfatter= Nils Petter Thuesen
| utgivelsesår= 2005
| tittel= Svalbards historie i årstall
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Orion Forlag AS
| side= 42
| isbn=82-458-0742-7
| språk=
}}</ref>

I 1863 foretok [[Elling Carlsen]] fra [[Tromsø]] den første omseilingen av hele Svalbard og dokumenterer at Nordaustlandet er dekket av et nesten sammenhengende isdekke og at Svalbard kan omseiles i gunstige isår. Året etter seiler [[Sivert Tobiesen]], [[Johan Mattilas]] og [[Janne Aastrøm]] langs nord- og østsiden av Nordaustlandet, men ved det sørlige innløpet til Hinlopenstretet forliser båtene. Etter en strabasiøs ferd til vestkysten av [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]] ble de reddet av den første svalbardekspedisjonen til den svenske polarforskeren [[Adolf Erik Nordenskiöld]].<ref name="NPTs43">{{Kilde bok
| forfatter= Nils Petter Thuesen
| utgivelsesår= 2005
| tittel= Svalbards historie i årstall
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Orion Forlag AS
| side= 43
| isbn=82-458-0742-7
| språk=
}}</ref>

Under [[det internasjonale geofysiske år]] 1957–58 ble det bygd en svensk-finsk-sveitsisk vitenskapelig stasjon ved Murchisonfjorden.

=== Roald Amundsens ferd til Nordpolen ===
[[Fil:Roald Amundsen and N-25 near the North Pole.jpeg|thumb|Amundsen og hans menn nær Nordpolen med [[«N 25»]].]]

21. mai 1925 startet [[Roald Amundsen]] med fem mann i to flybåter fra [[Ny-Ålesund]]. Ombord på [[«N 25»]] var Amundsen navigatør, [[Hjalmar Riiser-Larsen]] fører og [[Karl Feucht]] mekaniker. Ombord på «N 24» var [[Leif Ragnar Dietrichson]] fører, [[Lincoln Ellsworth]] navigatør og [[Oskar Omdal]] mekaniker.{{tr}}

Etter ca. åtte timer i luften bestemte Amundsen seg for å lande for å kunne ta nøyaktig stedsobservasjon. Han fant en tilstrekkelig stor åpen [[råk]], men under landingen ble den ene flybåten skadet slik at den ikke kunne brukes. Den åpne råken lukket seg igjen ved hjelp av [[drivis]]en, og Amundsen og hans menn fikk med stor innsats trukket «N 25» opp på et isflak. De [[geodesi|geodetiske]] målingene som ble tatt fastslo at man var kommet til {{Nowrap|87° 44' nord.}} Det gjensto {{Nowrap|251 km}} til [[Nordpolen]].{{tr}}

«N 24» måtte etterlates i isen. Etter å ha stampet snø i 24 døgn for å få laget en provisorisk startbane maktet de å ta av 15. juni<ref>
{{Kilde bok
| forfatter=
| redaktør=Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle
| utgivelsesår=2004
| artikkel=
| tittel=Norsk Polarhistorie
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag=Gyldendal
| side=
| isbn=82-05-32654-1}}
</ref> med alle seks ombord i samme fly. De måtte etterlate all unødvendig vekt og overføre [[bensin]] fra den etterlatte «N 24» og de kunne ikke overføre mer bensin enn å nå frem til Nordaustlandet. De landet i [[Brennevinsfjorden]] nær [[Hinlopenstretet]], og stedet fikk navnet [[Amundsenodden]] og området ble navngitt [[Dornier-Walflya]]. Neste morgen ble de reddet av selfangstskuta [[«Sjøliv»]] fra [[Balsfjord]].<ref name="Arlov s429">{{Kilde bok
| forfatter= Thor B. Arlov
| utgivelsesår= 2003
| tittel= Svalbards historie
| utgave= 2. reviderte utgave
| utgivelsessted= Trondheim
| forlag= Tapir Akademisk Forlag
| side= 429
| isbn= 82-519-1851-0
}}
</ref> Denne hadde observert Amundsen og hans menn og fikk tatt flyet under slep. Amundsen og de fem andre ekspedisjonsmedlemmene ble fraktet til Ny-Ålesund. Få dager senere hentet Hjalmar Riiser-Larsen flybåten og fløy den til Ny-Ålesund, hvor den ble heist om bord i kullbåten «Albr. W. Selmer». Denne bragte flygerne og flyet til [[Horten]], og neste dag, den [[5. juli]] [[1925]], fløy «N 25» med de seks ombord til [[Oslo]].

=== Luftskipet «Italia» ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-05736, Stolp, Landung des Nordpol-Luftschiffes "Italia".jpg|thumb|Luftskipet «Italia».]]

Den italienske luftfartsingeniøren og generalen [[Umberto Nobile]] var med på den første flyturen over Nordpolen med [[luftskipet «Norge»]] sammen med [[Roald Amundsen]] og [[Lincoln Ellsworth]]. Men etter turen ble han og Amundsen uvenner over hvem som hadde æren for ferden. Nobile kom senere tilbake til [[Arktis]], denne gangen som leder av en ekspedisjon med [[Italia (luftskip)|luftskipet «Italia»]]. Det ble totalt foretatt tre flyvninger. De to første ferdene kartla nordøstkysten av [[Grønland]], [[Nikolai IIs land]] og Nordaustlandet, samt hentet inn vitenskapelig data av ulik karakter.{{tr}}

Den tredje ekspedisjonen begynte 22. mai 1928 og gikk til Nordpolen. På vei tilbake til Ny-Ålesund havarerte luftskipet på isen, og seks omkom og 10 var strandet med gondolen på den drivende pakkisen. En av de største internasjonale redningsaksjonen i polare strøk noensinne ble iverksatt, hvor over 1500 mennesker fra syv ulike nasjoner deltok. [[Kapp Rubin]], ved [[Nordkapp (Nordaustlandet)|Nordkapp]] på [[Laponiahalvøya]], ble brukt som base for redningsaksjonen. Kartene over Nordaustlandet var på den tiden dårlige og upresise, og de som deltok i redningsaksjonen hadde ikke kommunikasjonsutstyr, ingen riktige kart og ingen hjelp utenfra. Under redningsaksjonen omkom blant annet Roald Amundsen sammen med mannskapet i det franske [[Latham 47]]-flyet et sted utenfor [[Bjørnøya]].{{tr}}

Det skulle gå 48 dager før alle de overlevende fra Luftskipet «Italia» hadde blitt hentet ut fra den drivende [[Is|pakkisen]]. Nobile var den første til å bli hentet og brakt tilbake til Ny-Ålesund, siden man mente at han kunne lede redningen av resten av mannskapet derifra. Under et forsøk på å redde ut resten av mannskapet, ble redningsflyet, en [[Fokker C.V]] skadet under landing på isen, og den svenske piloten Lundborg måtte vente i 14 dager før hans kolleger klarte å lande og hente ham ut. Nobile ble satt i arrest ombord i følgebåten som lå i Ny-Ålesund og anklaget for å ha forlatt sitt mannskap. Han brukte resten av sitt liv på å forsvare seg mot disse og andre anklager.{{tr}}

På Nordaustlandet, øst for [[Kapp Platen]] og [[Duvefjorden]] fikk mange steder navn etter folk som var involvert i ekspedisjonen og redningsaksjonen, slik som [[Finn Malmgrenfjorden]], [[Alpiniøya]], [[Albertinibukta]], [[Běhounekodden]], [[Soraberget]], [[Viglieriberget]], [[Cuchnovskijodden]], [[Tandbergøya]], [[Van Dongenbukta]], [[Kapp Laura]] og [[Italiaodden]].<ref>{{Kilde www
|url=http://www.spitsbergenairshipmuseum.com/norwegian/historie_norsk.htm
|tittel=Historie
|besøksdato=2009-12-20
|utgiver=Spitsbergen Airship Museum
|dato=
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090927043037/http://www.spitsbergenairshipmuseum.com/norwegian/historie_norsk.htm
|arkivdato=2009-09-27
}}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Krigen på Svalbard var en krig om været, en kamp om informasjon som var av stor betydning i Europa. Tyskerne begynte allerede i 1941 å bygge landstasjoner til bruk i værtjenesten etter at flere tyske værskip og -fly var blitt senket og skutt ned under oppdrag med å skaffe til veie meteorologisk informasjon. Landstasjonene ville være sikrere mot angrep, og Tyskland etablerte derfor flere hemmelige automatiserte og bemannede meteorologiske stasjoner på Svalbard, nordøstlig del av [[Grønland]] og på [[Frans Josefs land]]. I perioden 1944-45 var det fire bemannede værstasjoner på Svalbard. På Nordaustlandet ble [[Station Haudegen]] i [[Wordiebukta]] i Rijpfjorden oppført i september 1944 av de elleve mennene som skulle overvintre på stasjonen. Alle elleve var enten soldater eller militært personell og ble ledet av [[Wilhelm Dege]]. Stasjonen bestod av hovedhus, uthus og en nødradiostasjon plassert ca. 80 meter fra hovedhuset, i fjellet ovenfor.<ref name="SMHaudegen">{{Kilde www
|url= http://www.sysselmannen.no/Haudegen_planlagt_istandsetting_n3yH6.pdf.file
|tittel= Station Haudegen i Wordiebukta, Rijpfjorden. Sikring og enkle reparasjonsarbeider
|besøksdato= 2009-12-13
|utgiver= Sysselmannen
|dato= 14. juli 2005
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Stasjonen ble forlatt 6. september 1945 da tyskerne ble hentet av den norske selskuta [[«Blaasel»]], fire måneder etter at andre verdenskrig var avsluttet i Europa. Station Haudegen er den eneste tyske meteorologiske stasjonen som i dag har bevarte bygninger.<ref name="SMHaudegen" />

== Verneområder ==
[[Fil:Nordaust-Svalbard Nature Reserve locator map.svg|thumb|Kart som viser Nordaust-Svalbard naturreservat (lilla) i forhold til andre naturreservater og nasjonalpark (grønn) på Svalbard]]

Nordaustlandet inngår i [[Nordaust-Svalbard naturreservat]], som ble opprettet 1. juli 1973 og omhandler et område på 55 354 315 [[dekar]] (det største av alle [[områdevern|verneområdene]] på Svalbard, uansett vernestatus). Reservatet er direkte tilknyttet [[Søraust-Svalbard naturreservat]] i sør. Naturreservatet omfatter i tillegg til Nordaustlandet blant annet [[Kvitøya]] og [[Kong Karls Land]]. Øygruppen Kong Karls Land er det viktigste yngleområdet for [[isbjørn]] i denne delen av [[Arktis]]. Derfor er det ferdselsforbud her hele året. Forbudet gjelder all ferdsel på øyene og på sjøen i en avstand på minst 500 m fra land eller skjær, og overflyging under 500 m.{{tr}}

[[Sysselmannen]] foreslo 14. januar 2009 å frede forskningsstasjonen i [[Kinnvika]] fra 1957, som ble satt opp i forbindelse med det internasjonale polaråret 1957-58. Forskningsstasjonen eies av den norske stat og består av ti bygninger.<ref>[http://www.sysselmannen.no/hoved.aspx?m=44267&amid=2448411 Sysselmannen: Forslag om fredning av Kinnvika] {{Wayback|url=http://www.sysselmannen.no/hoved.aspx?m=44267&amid=2448411 |date=20081030151710 }}</ref> Forslaget ble sent ut på høring og 29. juni 2009 kunngjorde [[Riksantikvaren]] at Kinnvika er fredet. Fredningen omfatter alle de ti bygningene med eksteriør, interiør og fast innredning. Løst inventar som har tilknytning til den opprinnelige virksomheten inngår i fredningen. Utendørs installasjoner, objekter, gjenstander og andre spor som har tilknytning til virksomheten i 1957-59 er også fredet, likeså et område omkring forskningsstasjonen.<ref>[http://www.sysselmannen.no/hoved.aspx?m=44273&amid=2726305 Sysselmannen: Riksantikvaren har fredet Kinnvika] {{Wayback|url=http://www.sysselmannen.no/hoved.aspx?m=44273&amid=2726305 |date=20120328124958 }}</ref> Formålet er å bevare Kinnvika som eksempel på en arktisk forskningsstasjon fra polaråret 1957-58. Fredningen skal ivareta de kulturhistoriske og vitenskapelige verdiene knyttet til anlegget som helhet, samt de arkitektoniske og opplevelsesmessige verdiene knyttet til bebyggelsen og dens virkning i landskapet. Fredningen innebærer at anlegget skal bevares uten vesentlige endringer, men det åpnes for rehabilitering av hovedbygningen.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter= Nils Petter Thuesen
| utgivelsesår= 2005
| tittel= Svalbards historie i årstall
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Orion Forlag AS
| side=
| isbn=82-458-0742-7
| språk=
}}
* {{Kilde www
|url= http://snl.no/Nordaustlandet
|tittel= Nordaustlandet
|besøksdato=2009-12-13
|utgiver=Store norske leksikon
|dato=
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://cruise-handbook.npolar.no/no/northeast_reserve/nordaustlandet.html Øybeskrivelse] {{Wayback|url=http://cruise-handbook.npolar.no/no/northeast_reserve/nordaustlandet.html |date=20151004180027 }} og [http://cruise-handbook.npolar.no/no/northeast_reserve/index.html områdebeskrivelse i Cruisehåndbok for Svalbard] {{Wayback|url=http://cruise-handbook.npolar.no/no/northeast_reserve/index.html |date=20120414203151 }} – Norsk polarinstitutt.

{{Svalbard}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordaustlandet| ]]
[[Kategori:Øyer på Svalbard]]
[[Kategori:Ubebodde øyer]]

Barentsøya

2023-05-08T18:10:35Z

51.175.234.139:

{{Infoboks øy
|navn = Barentsøya
|omkrets = 205 km
|høyestepunkt = [[Solveigdomen]]
|høyde = 666 [[meter over havet|moh.]]
|land = Norge
}}
'''Barentsøya''' er en av øyene som utgjør [[Svalbard]], oppkalt etter den [[nederland]]ske [[oppdagelsesreisende]] [[Willem Barents]]. Barentsøya ligger øst for [[Spitsbergen]], mellom [[Olav V Land]] i nord og [[Edgeøya]] i syd. Øya har et areal på {{nowrap|1 288 km²}}, hvorav omkring halvparten er dekket av [[isbre]]er. Det høyeste punktet er [[Solveigdomen]] på [[Barentsjøkulen]] med 666 moh. I nord, [[Heleysundet]] mellom Barentsøya og Spitsbergen, ligger [[Kükenthaløya]]. I sør, mellom Barentsøya og Edgeøya, ligger [[Freemansundet]].

På Frankenhalvøya er det en gammel fangsthytte som ikke er i bruk lenger, men området har vært brukt som depot for helikopterdrivstoff til bruk under telling av [[isbjørn]]. Fra Frankenhalvøya er det lett å ta seg inn til det indre av øya. Andre steder kan det være vanskelig fordi det er høye klipper som begrenser adkomsten.{{tr}}

I Dorstbukta kommer Besselbreen ut. Den har trukket seg mange kilometer tilbake i løpet av de siste årene. Kapp Bessel, som ligger øst for utløpet til breen er nå (i 2007) helt forandret fra det som står i kartene. Dette skyldes at neset består utelukkende av løsmasser, og disse vaskes ut igjen i sjøen. I Dorstbukta er det også et stort fuglefjell som hovedsakelig brukes av [[krykkje]]. I hekkeperioden er dette et sikkert sted å observere isbjørn på nært hold.{{tr}}

Om sommeren er det mange [[isbjørn]]er å se på Barentsøya. Noen sirkler rundt øya på jakt etter mat. Andre holder seg fast under fuglefjell og atter andre okkuperer de mindre øyene, for eksempel Engeløya.{{tr}}

== Øyer og øygrupper ==
Rundt Barentsøya ligger følgende mindre øyer, holmer og øygrupper (fra nord):
* [[Kükenthaløya]]
* [[Alekseevøya]]
* [[Engeløya (Svalbard)|Engeløya]]
* [[Henckeløyane]]
* [[Øylandskjera]]
* [[Anderssonøyane]]
* [[Larsholmen]]
* [[Jakimovičøyane]]
* [[Ureinskagen]]
* [[Brimulen]]
* [[Thomas Smithøyane]]

<gallery>
Barents_island_monolith.jpg|Monolitt og klippe i nordenden av Barentsøya, sett fra hytta i Frankenhalvøya
Barents_island_franken_hut_1.jpg|Hytta i Frankenhalvøya
Barents_island_franken_hut_2.jpg|Hytta i Frankenhalvøya
Edgeoya Barentsoya.jpg|Satellittfoto av Barentsøya og Edgeøya
</gallery>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20060502083434/http://www.svalbard-images.com/spitsbergen/barentsoya-e.php Barentsøya] hos Svalbard Images

{{Svalbard}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer på Svalbard]]
[[Kategori:Barentsøya| ]]
[[Kategori:Ubebodde øyer]]

Anne Mette Sannes

2023-05-05T17:36:19Z

51.175.234.139:

{{Infoboks forfatter}}
'''Anne Mette Sannes''' (født 14. august 1964 i [[Porsgrunn]]) er en norsk sciencefictionforfatter, vitenskapsformidler og produsent av dokumentarfilmer om verdensrommet. Hun er gift med astrofysiker [[Knut Jørgen Røed Ødegaard]].

== Bakgrunn ==
Sannes gikk på Porsgrunn videregående skole, var utvekslingselev i Delaware i USA og har studert i Tyskland. Hun har en interfakultær cand.mag.-grad fra Universitetet i Bergen samt utdanning i organisasjon og ledelse.{{tr}}

Hun er oppvokst i Bamble i Telemark og debuterte som forfatter i 2005. Sannes har tidligere arbeidet i oljebransjen i Stavanger, som kunde- og personalkonsulent samt undervist i ungdomsskole og videregående skole.{{tr}}

I tillegg til forfatterskapet holder hun og ektemannen foredrag og astroshow. Sannes jobber også med meteorittleting og krysspeiling av observerte meteorittfall, og sammen med ektemannen ledet hun utenlandssendingen under [[venuspassasje]]n i Tromsø i 2012.{{tr}}

Sannes har hatt en rekke opptredener i media i forbindelse med himmelbegivenheter, meteorittfall, astroshow og utgivelse av bøker og filmer.{{tr}}

== Bibliografi ==
=== Egne utgivelser ===
* Herr Glødegaard og den store meteorittjakten - barnebok (2007)
* 81 lysår hjemmefra – barne- og ungdomsbok + lydbok (2005)

=== Fellesutgivelser ===
* Terra Nova, tredje bok i science fiction-trilogien Ad Astra -ungdom (2015)
* Proxima Centauri, andre bok i science fiction-trilogien Ad Astra -ungdom (2013)
* Apollomannen, første bok i science fiction-trilogien Ad Astra – ungdom (2012)
* Vårt magiske univers - DVD og Blu-ray (2011)
* Himmelbegivenheter i Norge – DVD (201
* Himmelbegivenheter i Norge – Hefte (2010)
* Universet – DVD (2009)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [https://tv.nrk.no/serie/lindmo/2013/MUHU11005813/avspiller Deltager på Lindmo 26.oktober 2013]
* {{språkikon|no}} [http://www.astroevents.no Formidlingsnettsted til Anne Mette Sannes]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sannes, Anne Mette}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune]]

Stakk (datastruktur)

2023-04-17T07:58:34Z

51.175.234.139: Fjerner revisjon 19794563 av Jeblad (bot) (diskusjon)

{{kildeløs}}
En '''stakk''' (engelsk: '''stack'''), eller '''stabel''', er en abstrakt datastruktur for midlertidig lagring av data, objekter eller hendelser som tas ut én etter én basert på [[Last In First Out (databehandling)|sist-inn-først-ut]]-prinsippet. Stakker brukes i stor grad på alle nivåer i moderne datasystemer. For eksempel er dataprogrammer avhengige av en stakk for å håndtere funksjonskall.

== Operatorer ==
En stack har vanligvis to operatorer, ''push'' og ''pop''. Push operatoren legger et nytt element til øverst på stacken, mens pop tar det øverste elementet av stacken. Det er litt forskjellig fra implementasjon til implementasjon hvorvidt pop også returnerer verdien til elementet den tar av eller ikke, og hvordan den opptrer er gitt av hvilke andre operasjoner som finnes.

Andre vanlige operasjoner er ''peek'' og ''size''. Peek returnerer det øverste elementet uten å fjerne det. Hvis det finnes en ''peek'', så kan ''pop'' være kalt ''drop''. Size returnerer vanligvis antallet elementer i stakken, men kan også angi størrelsen i bytes. Hvis ''size'' angir størrelsen i bytes, så kan det finnes en operasjon ''length''.

== Eksempel på implementasjon ==
Under vises en naiv implementasjon av en stack skrevet i [[C_(programmeringsspråk)|C]].

Først definererer vi selve datatypen:
#define MAX_STACK_ELEMENTS 10

struct stack
{
int num_elements;
int elements[MAX_STACK_ELEMENTS];
};

struct stack my_stack;
For enkelhets skyld har vi laget en stacktype med en fast størrelse på maks 10 elementer. Vi deklarerer også en lokal variabel ''my_stack'' som inneholder selve stacken.

Vi trenger en metode for å legge data på toppen av stacken:
void push(int element)
{
if (my_stack.num_elements < MAX_STACK_ELEMENTS)
{
my_stack.elements[my_stack.num_elements] = element;
my_stack.num_elements++;
}
else
{
printf("Stack overflow!\n");
}
}
Og en metode for å ta elementer av stacken:
int pop()
{
if (my_stack.num_elements > 0)
{
my_stack.num_elements--;
return my_stack.elements[my_stack.num_elements];
}
else
{
printf("Stack underflow!\n");
}
}

== Eksempel på bruk ==
Gitt stack implementasjonen over kan vi bruke stacken på følgende måte:
push(2);
push(5);
push(6);

assert(pop() == 6);
assert(pop() == 5);
assert(pop() == 2);
Legg merke til at vi forventer å få elementene ut i motsatt rekkefølge av hva vi legger dem inn i.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dataterminologi]]
[[Kategori:Datastrukturer]]

Tistel

2023-04-01T07:35:10Z

51.175.234.139:

{{referanseløs}}
[[Fil:Thistle 20050725 001.jpg|miniatyr|[[Veitistel|Vegtistel]] (''Cirsium vulgare'')]]
[[Fil:Carduus acanthoides syp 4.JPG|miniatyr|[[Piggtistel]] (''Carduus acanthoides'')]]
[[Fil:Notobasis syriaca.jpg|miniatyr|[[Syrisk tistel]] (''Notobasis syriaca'') har svært kraftige torner.]]
'''Tistler''' er en gruppe stive, stikkende [[urt]]er. Bladene, og ofte også stengelen, har kraftige torner. De unngås derfor av dyr og mennesker og kan danne nesten ugjennomtrengelige bestander, ikke ulikt [[brennesle]].

Tistlene er ikke en [[naturlig gruppe]]. De fleste tilhører [[Tribus (biologi)|stammen]] [[Cynareae]] i [[kurvplantefamilien]], men også andre kurvplanter kalles tistel. [[Strandtorn|Strandtistel]] er et medlem av [[skjermplantefamilien]]. De vanlige tistlene i [[Norge]] tilhører [[Slekt (biologi)|slektene]] ''[[Vegtistelslekta|Cirsium]]'' og ''[[Krusetistelslekta|Carduus]]''. De vokser ofte langs vegkanter og på beitemark.

==Ulike tistler==
Dette er en oversikt over planter som kalles «tistel» på norsk. Bare et utvalg av ''Cirsium''- og ''Carduus''-artene i Norge er tatt med; en fullstendig oversikt finnes i artikkelen for hver slekt.

* [[vegtistelslekta]] (''Cirsium'')
** [[Veitistel|vegtistel]] (''Cirsium vulgare'')
** [[kåltistel]] (''Cirsium oleraceum'')
** [[dvergtistel]] (''Cirsium acaule'')
** [[hvitbladtistel]] (''Cirsium heterophyllum'')
** [[myrtistel]] (''Cirsium palustre'')
** [[åkertistel]] (''Cirsium arvense'')
* [[krusetistelslekta]] (''Carduus'')
** [[krusetistel]] (''C. crispus'' subsp. ''multiflorus'')
* [[stjernetistelslekta]] (''Carlina'')
** [[stjernetistel]] (''Carlina vulgaris'')
** [[sølvtistel]] (''Carlina acaulis'')
* [[kuletistelslekta]] (''Echinops'')
** [[kuletistel]] (''Echinops sphaerocephalus'')
* [[fjelltistel]] (''Saussurea alpina'')
* [[Strandtorn|strandtistel]] (''Eryngium maritimum'')
* [[jærtistel]] (''Serratula tinctoria'')
* [[eseltistel]] (''Onopordum acanthium'')
* [[mariatistel]] (''Silybum marianum'')
* [[elfenbenstistel]] (''Ptilostemon afer'')
* [[safrantistel]] (''Carthamus tinctorius'')
* [[gulltistel]] (''Scolymus hispanicus'')
* [[syrisk tistel]] (''Notobasis syriaca'')

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=636–648
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Planter]]

Kategori:Stafett-NM på skøyter

2023-03-15T19:38:29Z

51.175.234.139:

[[Kategori:Stafettløp på skøyter]]
[[Kategori:NM på skøyter]]
[[Kategori:NM i stafetter]]
[[Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1987]]
[[Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1987]]
[[Kategori:1987 i Norge]]
[[Kategori:Opphør i 1992]]
[[Kategori:1992 i Norge]]

Jan Erik Grindheim

2023-03-04T17:08:49Z

51.175.234.139:

{{Infoboks biografi}}
'''Jan Erik Grindheim''' (født [[10. juni]] [[1959]]) er en norsk [[statsviter]].

Grindheim har hovedfag og doktorgrad i [[sammenlignende politikk]] fra [[Universitetet i Bergen]], hvor han var ansatt fra 1987 til 1996 og i 20 prosents stilling fra 2004 til 2011. Fra 1996 til 1999 var Grindheim EU-rådgiver ved Universitetet i Oslo og foreleste samtidig i komparativ politikk ved Institutt for statsvitenskap fra 1998 til 2002. Fra 1999 til 2010 ledet han European Integration Summer School ved [[Universitetet i Agder]], først som Jean Monnet Module Chair og senere førsteamanuensis i [[europeisk integrasjon]] i femti prosents stilling. Fra 1998 til 2010 var Grindheim også rådgiver i det interkommunale selskapet [[Oslo Teknopol]]<ref>[http://www.oslo.teknopol.no oslo.teknopol.no] {{Wayback|url=http://www.oslo.teknopol.no/ |date=20151014132720 }}</ref>, hvor han primært arbeidet med utviklingen av regional statistikk. Grindheim har også studert statistikk ved [[University of Michigan|University of Michigan, Ann Arbor]], USA. Han var ansvarlig redaktør av tidsskriftet [[Stat & Styring]]<ref>[http://www.statogstyring.no/32-kommentarer/jan-erik-grindheim Artikler av Grindheim i statogstyring.no] {{Wayback|url=http://www.statogstyring.no/32-kommentarer/jan-erik-grindheim |date=20130211164209 }}</ref> fra 2006 til 2013 og prosjektleder for Oslo Metropolitan Area<ref>[http://metroarea.osloblogg.no/ Oslo Metropolitan Area] {{Wayback|url=http://metroarea.osloblogg.no/ |date=20130113075703 }}</ref> fra 2011 til 2014. Fra 2013 til 2017 var han leder for [[Europabevegelsen i Norge]].

Grindheim har skrevet flere bøker og artikler om europeisk politikk og EU, [[frivillig organisasjon|frivillige organisasjoner]] og norsk offentlig forvaltning.

== Bibliografi ==
* Jan Erik Grindheim og [[Adam Manga]]: ”Intercity Corridors Restructuring Europe”. T. Herrschel og P. Tallberg (red.): The Role of Regions? Networks, Scale, Territory, pp. 223-254, 2011.
* Jan Erik Grindheim: ''I menneskets og samfunnets tjeneste. Nasjonalforeningen for folkehelsen 1910-2010'', Oslo: Universitetsforlaget, 2010.
* [[Anne Lise Fimreite]] og Jan Erik Grindheim: ''Offentlig forvaltning'', 2. utgave, Oslo: Universitetsforlaget, 2007, opptrykk 2009.
* Jan Erik Grindheim og [[Terje Lohndal]]: “Lost in Translation – European Integration and Language Diversity.” ''Perspectives on European Politics and Society'', Vol. 9, No. 4, pp 451-465, 2008.
* Jan Erik Grindheim: “Evig krig for evig fred? Folkerettens moralske dilemma”. ''Norsk statsvitenskapelig tidsskrift'', Vol. 24, No. 1-2, pp. 7-30, 2008.
* Jan Erik Grindheim: “Fra folkerett til menneskerett? EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk”. ''Internasjonal politikk'', Vol. 66, No. 1, pp. 7-33, 2008.
* Jan Erik Grindheim: ”Kjønn og religion splitter Europa”. Minerva, vol. 83, No. 3, pp. 4-11, 2007.
* Jan Erik Grindheim og [[Jarle Trondal]] (red.): ''Europeisk integrasjon og regional endring'', Bergen: Fagbokforlaget, 2007.
* Jan Erik Grindheim: ''EUs sikkerhetspolitiske rolle i internasjonal politikk'', ''Sikkerhetspolitiske bibliotek'', nr. 2, 2006, Oslo : [[Den norske atlanterhavskomité]].
* Jan Erik Grindheim: “Four Books and a Union”. ''Contemporary Politics'', Vol. 7, No. 1, pp. 71-80, 2001.
* Jan Erik Grindheim (red.): ''EU: Fra økonomisk fellesskap til politisk union'', Oslo: Universitetsforlaget, 1998.
* Jan Erik Grindheim: “Die Europeische Union: Von funktionalen zur Territorialen Integration?” P. Lanfranchi, W. Linder og E. Weibel (red.): Schweizerische Eigenart – eigenartige Schweiz. Der Kleinstaat im Kräftefeld der europäischen Integration. Bern: Paul Haupt Verlag, pp. 145-167, 1996.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Cristin|47311}}
{{Bibsys|Grindheim, Jan Erik 1959-}}
* [https://web.archive.org/web/20080617222926/http://ugle.svf.uib.no/sampol/ansatte.asp?ansatt=430&kategori=13 Informasjonsside, Institutt for sammenliknende politikk, UiB.]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Grindheim, Jan Erik}}
[[Kategori:Norske statsvitere]]
[[Kategori:Europabevegelsen i Norge]]

Asbjørn Reinkind

2023-02-28T18:50:37Z

51.175.234.139:

{{referanseløs}}
{{Infoboks biografi}}
'''Asbjørn Reinkind''' (født [[7. juni]] [[1960]]) er utdannet [[siviløkonom]] fra [[Norges Handelshøyskole]] i [[Bergen]].

Han var den første lederen av [[NHHS]]-arrangementet [[NHH-Symposiet]], avholdt første gang i 1983.

I 1984 begynte Reinkind i [[bergen]]sselskapet [[Rieber & Søn]], i tolv år som leder for [[Denja]] og [[Toro]], i perioden 1997–2000 som adm.dir i [[Hydro Seafood]] og fra 2002 var han tilbake i [[Rieber & Søn]] som konsernsjef.

Da han i 2007 måtte gå fra selskapet fikk han med seg en sluttpakke verdt 5,7 millioner kroner. Tre dager senere solgte han en aksjepost i selskapet verdt 13,4 millioner kroner.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.rieberson.no/ekstern/main.nsf/pages/762CD1669E9473E2C125735A0038AEBA Rieber & Søn pressemelding] {{Wayback|url=http://www.rieberson.no/ekstern/main.nsf/pages/762CD1669E9473E2C125735A0038AEBA |date=20080403015605 }}
* [http://www.bt.no/na24/article419512.ece Reinkind dumper Rieber]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Reinkind, Asbjørn}}
[[Kategori:Norske siviløkonomer fra NHH]]

Jakob Klukstad

2023-02-19T09:01:06Z

51.175.234.139:

{{Opprydning}}
{{Infoboks kunstner}}[[Fil:Lesja kirke - altertavle.jpg|thumb|Altertavlen i Lesja kirke]]
[[Fil:Kors kirkes altertavle T327 01 0181.jpg|thumb|Altertavlen i Kors kirke]]
[[Fil:Jakob Klukstads grav ved Lesja kirke.jpg|thumb|Klukstads gravmonument på Lesja]]
'''Jakob Bersveinsson Klukstad''' (født [[1705]], trolig i [[Lom]], død [[1773]] på [[Lesja]]) var en norsk treskjærer.<ref> Kjelland (1996) s. 22</ref>

Jakob Bersveinsson Klukstad er et av de mest framtredende navn i norsk [[folkekunst]]. Han var en dyktig treskjærer og rosemaler som førte [[akantus]]motivet fra bykunsten over i [[Gudbrandsdalen]]s bygdekunst.{{tr}}

Lite er kjent om Klukstads tidlige liv, men etter tradisjonen skal han være født i Lom omkring 1705. Faren skal ha vært Bersvein båtbygger. Han ble i 1734 gift med Anne Knutsdatter fra Lom. Fra 1746 er de nevnt som kommunikanter i Lesja, og i 1747 fikk Klukstad bygselsseddel på husmannsplassen Nordistugu Klukstad under prestegarden i Lesja. Skiftet etter Klukstad er foretatt i januar 1774. Han ble gravlagt ved [[Lesja kirke]], der en senere minnestein står på graven.{{tr}}

Klukstad skal ha vært selvlært som treskjærer, og tilhører første generasjon treskjærere i Gudbrandsdalens akantustradisjon. Akantusornamentet kom til Gudbrandsdalen gjennom kirkekunsten. Klukstad var den lokale bygdekunstneren som med stor dyktighet fanget opp de nye motivene og med forståelse for motivets egenart utviklet det i sin egen stil. Han har en stor del av æren for at akantusornamentet ble treskjærernes varemerke i Nord-Gudbrandsdalens bygdekunst. Han må ha lært mye av å studere [[Lars Pinnerud]]s prekestol i [[Dovre kirke]] og Lars Borgs arbeider i kirkene i [[Kvam]] og [[Sør-Fron]]. Klukstad utviklet sin personlige stil, der den lange, sammenhengende ranken er det bærende element i det som lokalt ble kalt krillskurd.{{tr}}

Klukstad ble kjent for sine spissleder. En slede som trolig er laget av ham finnes på [[Maihaugen]]. Ved siden av å være treskjærer skal Klukstad også ha vært en dyktig rosemaler, og malingen på sleden er trolig også laget av ham. Det er akantusornamentet som også framstilles i malt form, i en teknisk dyktig gjennomført stil. Det er monokrom framstilling av akantus i nærmest plastisk form. Klukstad skal også ha malt i større skala, nemlig interiøret i Lesja kirke, der benkevanger og galleribrystninger ble malt etter at den nye kirken ble bygget i 1750. Denne malingen er monokrom i blå nyanser i en form av krillmaling – der motivet er en sammenblanding av marmorering og akantusornamenter.{{tr}}

Klukstad laget også en del skap. Hans hovedinnsats kom ved den store kirkebyggingsfasen som ble innledet i hans levetid i Gudbrandsdalen, der han fikk flere større oppdrag. Den første synes å ha vært prekestolen til Lesja kirke (1742–45). Til [[Skjåk kirke]] laget han i 1751 prekestol og altertavle, der altertavlen er en akantusramme omkring to malerier. Enda lengre framme i utviklingen ligger prekestolen og altertavlen i [[Heidal kirke]] (1753–54). Prekestolen fikk tidens moderne runde form med akantus i stor målestokk.

Altertavlen til Lesja kirke var trolig ferdig i 1766. Den består av en serie billedscener med skårne figurer omgitt av et rammeverk av akantusranker. Akantusrankene har svært høyt relieff. Klukstads siste kjente arbeid er en liten altertavle til [[Kors kirke]] i [[Romsdalen]] fra 1769.<ref>Thaule, John Ove; Ubostad, Ingar; Pedersen, Bjørn. 1990. Kyrkjene våre i ''Ei bok om Rauma'', Rauma Kommune. s 207-210</ref>

Klukstad fikk stor betydning for senere treskjærere i Gudbrandsdalen. [[Sylfest Skrinde]] arbeidet sammen med Klukstad, og ikke minst [[Østen Kjørren]] og [[Skjåk-Ola]] er klare tradisjonsbærere etter ham.{{tr}}

I 2000 ble en minnestein med et portrett i gjennomskåret bronseplate laget av [[Ola Enstad]] avduket ved Lesja kirke.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| ref= | forfatter= Engen, Arnfinn | redaktør= | utgivelsesår= 1998 | artikkel=Jakup Bersveinsson Klukstad | tittel= Treskurd og treskjerarar i Gudbrandsdalen | bind= | utgave= | utgivelsessted=Lillehammer | forlag=Thorsrud (Lokalhistorisk forlag) | side=26-31 | isbn=82-7847-039-1 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031204017}}
* {{Kilde bok| ref= | forfatter= Kjelland, Arnfinn | redaktør= | utgivelsesår= 1996 | artikkel= | tittel= Bygdebok for Lesja. Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn | bind=3 | utgave= | utgivelsessted=Lesja | forlag=Lesja kommune | side= | isbn=82-991096-4-7 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021408109}}
* {{Kilde bok| ref= | forfatter= Kleiven, Ivar | redaktør= | utgivelsesår= 1915 | artikkel= | tittel= Lom og Skjaak. Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen | bind= | utgave= | utgivelsessted=Kristiania | forlag=Aschehoug | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904067}}
* {{Kilde bok| ref= | forfatter= Magerøy, Ellen Marie | redaktør= | utgivelsesår= 1983 | artikkel= | tittel= Norsk treskurd | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Samlaget | side= | isbn=8252123414 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090205063}}

== Eksterne lenker ==
* [https://nbl.snl.no/Jakob_Klukstad Norsk biografisk leksikon] om Klukstad
* [https://nkl.snl.no/Jakob_Bersveinsson_Klukstad Norsk kunstnerleksikon] om Klukstad

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Klukstad, Jakob}}
[[Kategori:Norske rosemalere]]
[[Kategori:Norske treskjærere]]

Bedriftshelsetjeneste

2023-02-16T23:49:14Z

51.175.234.139:

{{norgesfokus}}
'''Bedriftshelsetjeneste''' (BHT), avtalefestet i 1946, skal bistå [[bedrift]]er med å forebygge helseplager, forebygge yrkesskader og -sykdommer, andre uheldige fysiske og psykiske påkjenninger, samt medvirke til å fremme helse og trivsel blant de ansatte i bedriften.

Alle arbeidsgivere plikter å knytte virksomheten sin til en godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier det. Arbeidstilsynet kan derfor pålegge enhver virksomhet å knytte seg til en godkjent BHT dersom de ser et særlig behov for overvåking av arbeidsmiljøet eller kontroll av helsen til de ansatte i virksomheten. Noen bransjer har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre, med større risiko for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Alle virksomheter innenfor disse bransjene er i en egen forskrift (se [[#Eksterne lenker|eksterne lenker]]) pålagt å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/bht/|tittel=Bedriftshelsetjeneste (BHT)|besøksdato=2017-12-14|språk=no|verk=www.arbeidstilsynet.no}}</ref> Lovgrunnlaget for bedriftshelsetjenesten er [[arbeidsmiljøloven]]. Utgifter til bedriftshelsetjeneste dekkes av bedriften, men personalet i bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål og har taushetsplikt i forhold til individuelle helseopplysninger. Ved siden av det forebyggende arbeidet skal bedriftshelsetjenesten ved helseovervåking avdekke mulige helseskader på et så tidlig stadium som mulig.

Bedriftshelsetjenesten skiller seg fra «Personallegeordninger». En personallege/fastlege behandler «egen» sykdom.

Bedriftshelsetjenesten kartlegger derimot arbeidsrelaterte problemer hos de ansatte, samt er aktiv i bedriftenes arbeidsmiljø. En personallegeordning er m.a.o. ikke tilstrekkelig dersom bedriften er bransjepålagt å ha bedriftshelsetjeneste.

En bedriftshelsetjeneste er en faglig sammensatt gruppe, ofte bestående av verne- og helsepersonale. Vernepersonalet er eksempelvis [[ergonom]], verneingeniør og yrkeshygieniker. Helsepersonalet er eksempelvis [[Lege|bedriftslege]], [[Sykepleier|bedriftssykepleier]] og [[Fysioterapeut|bedriftsfysioterapeut]]. En bedriftslege har gjerne spesialisering i arbeidsmedisin. Hva verne- og helsepersonalet skal bidra med er regulert i en egen forskrift (se [[#Eksterne lenker|eksterne lenker]]).

Det ble fra 2010 innført en [[Sertifikat|sertifiseringsordning]] i [[Norge]] slik at seriøse aktører kan skilles fra useriøse. Virksomheter med plikt til å ha BHT må benytte seg av en godkjent ordning.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1355/KAPITTEL_13#KAPITTEL_13 Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning]
* [https://web.archive.org/web/20110726005145/http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=102478 Ny ordning for bedriftshelsetjeneste fra 2010]
* [http://www.arbeidstilsynet.no/ Arbeidstilsynet]
* [http://www.stami.no/ Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Helsevesen]]
[[Kategori:Arbeidsmiljø]]
[[Kategori:Helseøkonomi]]

AFC

2023-01-24T21:55:43Z

51.175.234.139:

'''AFC''' er en forkortelse for:

* [[Asian Football Confederation]], den asiatiske fotballkonføderasjon
* [[American Football Conference]], en gruppeliga i [[amerikansk fotball]]
* [[Air Force Cross]], en dekorasjon i det britiske forsvaret
* [[Air Force Cross (USA)|Air Force Cross]], en dekorasjon i det amerikanske forsvaret
* [[Army Foundation College]]
* [[IOKs landskoder|IOK-landskode]] for [[Den sentralafrikanske republikk under Sommer-OL 1968]]
* [[America First Committee]] (1940–1941), en organisasjon som ønsket å holde USA utenfor andre verdenskrig

{{trebokstavsforkortelse}}

Folake Akinyemi

2023-01-13T18:57:04Z

51.175.234.139:

{{Infoboks sportsbiografi
| trener = [[Trond Knaplund]]
| klubber = [[SK Vidar]], [[Il i BUL]]
| nasjonale titler = 6
}}
'''Folake Akinyemi''' (født [[31. mars]] [[1990]] i [[Lagos]] i [[Nigeria]]) er en [[Norge|norsk]] friidrettsutøver som representerer [[Sportsklubben Vidar]]. Akinyemi er sprinter og konkurrerer på distansene 60 meter, 100 meter og 200 meter.

==Karriere==
Hun deltok på både 100 og 200 meter ved [[junior-VM i friidrett 2008]]. Her ble hun slått ut i semifinalen på 100 meter, og i kvalifiseringsheatet på 200 meter.

I 2009-sesongen var hun best i Norge på 200 meter, og nummer to på 100 meter etter tidligere klubbvenninne i [[IL i BUL]] [[Ezinne Okparaebo]].<ref>{{kilde www |url=http://www.friidrett.no/stevner/statistikk/Documents/2009/kssprint09.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150924040316/http://www.friidrett.no/stevner/statistikk/Documents/2009/kssprint09.htm |arkivdato=2015-09-24 }}</ref> Hun deltok også ved [[EM i friidrett innendørs 2009]] i [[Torino]], men ble slått ut i semifinalen, med femteplass i sitt heat. Under EM i friidrett for juniorer i Novi Sad i Serbia, (EAA European U20 Championships) dominerte hun i de innledende rundene på 100m, og tok sølv i 100m finalen på 11.47. Yasmin Kwadwo (11.42) fra Tyskland tok gullet.<ref>{{kilde www |url=http://www.european-athletics-statistics.org/db/earesults.php?CID=12788872 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141006115459/http://www.european-athletics-statistics.org/db/earesults.php?CID=12788872 |arkivdato=2014-10-06 }}</ref>
Akinyemi ble også nr 6 i finalen på 200 meter.

I 2010 ble hun kvalifisert til [[VM i friidrett innendørs 2010]] i [[Doha]]. Hun nådde semifinalen på 60 meter, men gikk ikke videre til finalen. Senere på året deltok hun også på 100 meter ved [[EM i friidrett 2010]]. Etter å ha vært i delt ledelse ved 30 meter i sitt forsøksheat fikk hun en avrivning i muskelen på forsiden av venstre lår og ramlet i bakken. Akinyemi kunne ikke delta mer i 2010-sesongen.<ref>[http://www.nettavisen.no/sport/article2952658.ece NRK.no – ''Her er EM over''], besøkt 17. august 2011.</ref>

Den neste internasjonale deltakelsen for Akinyemi kom under EM U23 i Ostrava. Her løp hun på årsbeste 11.67 i forsøket, men ble slått ut i semifinalen med femteplass og 11.77.<ref>{{kilde www |url=http://www.european-athletics-statistics.org/db/earesults.php?CID=12813128 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-07-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131024201129/http://www.european-athletics-statistics.org/db/earesults.php?CID=12813128 |arkivdato=2013-10-24 }}</ref>

Ved [[NM i friidrett 2011]] fikk hun sølv på 100 meter, bak Ezinne Okparaebo, og gull på 1000 meter stafett (100m + 200m + 300m + 400m), sammen [[Astrid Mangen Cederkvist]], [[Tine Teigene Dalen]] og [[Line Kloster]]. Hun løp også først i mål på 200 meter, men ble disket fordi hun hadde tråkket tre steg på streken.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/friidrett/article4198833.ece Aftenposten.no – ''Disket fra NM-gullet''], besøkt 17. august 2011.</ref>

I 2012 trente Folake Akinyemi i en tremånedersperiode i [[Kingston (Jamaica)|Kingston]] på [[Jamaica]], sammen med Racers treningsgruppe. I juni satte hun personlig rekord på 100 meter med 11.46 i Florø. Deretter ble det mer skadeproblemer, og hun avsluttet sesongen etter EM i friidrett i Helsingfors, hvor hun ble slått ut i forsøket på 100 meter med tiden 11.62.

== Medaljer i norske mesterskap ==
{| border="1" cellspacing="2" cellpadding="5" style="border-collapse: collapse"
|- bgcolor="#cccccc"
!Plassering !!Øvelse !!År
|-
|align="center" bgcolor="gold" |Gull || 60 meter innendørs || [[NM i friidrett innendørs 2013|2013]]<ref name="60i"/>
|-
|align="center" bgcolor="gold" |Gull || 1000 meter stafett || [[NM i friidrett 2011|2011]], [[NM i friidrett 2012|2012]]
|-
|align="center" bgcolor="gold" |Gull || 4x100 meter stafett || [[NM i friidrett 2007|2007]], [[NM i friidrett 2012|2012]]
|-
|align="center" bgcolor="gold" |Gull || 4x200 meter stafett innendørs || [[NM i friidrett innendørs 2013|2013]]
|-
|align="center" bgcolor="silver" |Sølv || [[100 meter]] || [[NM i friidrett 2011|2011]]<ref name="100m"/>
|-
|align="center" bgcolor="silver" |Sølv || [[200 meter]] || [[NM i friidrett 2008|2008]]<ref name="200m"/>
|-
|align="center" bgcolor="silver" |Sølv || 60 meter innendørs || [[NM i friidrett innendørs 2008|2008]]<ref name="60i"/>
|-
|align="center" bgcolor="#cc9966" |Bronse || [[100 meter]] || [[NM i friidrett 2006|2006]], [[NM i friidrett 2008|2008]]<ref name="100m"/>
|-
|align="center" bgcolor="#cc9966" |Bronse || [[200 meter]] || [[NM i friidrett 2007|2007]]<ref name="200m"/>
|-
|align="center" bgcolor="#cc9966" |Bronse || 1000 meter stafett || [[NM i friidrett 2005|2005]]
|-
|align="center" bgcolor="#cc9966" |Bronse || 4x200 meter stafett innendørs || [[NM i friidrett innendørs 2007|2007]]
|}

==Personlige rekorder==
{| class="wikitable"
|-
!WIDTH="90px" | Gren
!WIDTH="75px" | Resultat
!WIDTH="100px" | Dato
!WIDTH="100px" | Plass

|-
| 100 meter || 11,46 || [[2. juni]] [[2012]] || [[Florø]]
|-
| 200 meter || 23,61 || [[10. juli]] [[2010]] || [[Donnas]]
|-
| 60 m (inomhus) || 7,36 || [[21. februar]] [[2009]] || [[Florø]]
|-
| 100 m (inomhus) || 11,71 || [[21. februar]] [[2009]] || [[Florø]]
|}

==Referanser==
<references>
<ref name="100m">friidrett.no: [https://www.friidrett.no/globalassets/aktivitet/statistikk/norske-mesterskap/k100.htm NM 100 meter kvinner]. {{Wayback|url=https://www.friidrett.no/globalassets/aktivitet/statistikk/norske-mesterskap/k100.htm |date=20180421030914}}</ref>
<ref name="200m">friidrett.no: [https://www.friidrett.no/globalassets/aktivitet/statistikk/norske-mesterskap/k200.htm NM 200 meter kvinner]. {{Wayback|url=https://www.friidrett.no/globalassets/aktivitet/statistikk/norske-mesterskap/k200.htm |date=20180421030535}}</ref>
<ref name="60i">friidrett.no: [https://www.friidrett.no/globalassets/aktivitet/statistikk/norske-mesterskap/k60i.htm NM 60 meter innendørs kvinner]. {{Wayback|url=https://www.friidrett.no/globalassets/aktivitet/statistikk/norske-mesterskap/k60i.htm |date=20200301120214}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}

{{NM-vinnere i friidrett på 60 m innendørs, kvinner}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Akinyemi, Folake}}
[[Kategori:Norske sprintere]]
[[Kategori:Deltakere for Norge under VM i friidrett innendørs 2010]]

Erling Thorleif Heggelund

2022-12-30T19:22:26Z

51.175.234.139:

{{Infoboks biografi}}
'''Erling Thorleif Heggelund''' (født 3. februar 1898 i [[Kristiansand (tettsted)|Kristiansand]], død 19. september 1967) var en norsk jurist som hadde en lang karriere innen politiet, hvor han blant annet var politimester i Vadsø, Larvik og Tønsberg. Han var sønn av stortingsmannen [[Tørris Heggelund]].

Erling Heggelund vokste opp i Kristiansand. Ved folketellingen i 1910 er han oppført sammen med foreldrene og to søsken i Markens gate 23.

Heggelund ble cand.jur. i 1921. Han arbeidet først i hjembyen, og var senere blant annet politifullmektig i Lofoten. Han var politimester i Vadsø fra 1939 til 1942, da han ble arrestert og satt fengslet ved [[Sydspissen fangeleir]] i Troms i ett år. Han deltok siden i illegalt arbeid i Oslo, før han måtte flykte til Sverige.

I 1945 fikk Heggelund stillingen som politimester i Larvik, men allerede i 1946 ble han politimester i Tønsberg, etter Alf Glad, en stilling han hadde til sin død i 1967.<ref name="TPH" /> Han var da den eldste politimesteren i landet.

Heggelund var medlem av politiutvalget av 1950, medlem av et utvalg som forberedte ny våpenlov, var sensor ved Politiskolen og var medlem av ansettelsesrådet ved Kriminalpolitisentralen.

== Referanser ==
<references>
<ref name="TPH">{{Kilde bok| forfatter = Dyrhaug, Tore (1942-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Tønsberg politikammers historie: 1866-1996 | isbn = 8299402506 | utgivelsessted = Tønsberg | forlag = [Politikammeret] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061700037 | side = }}</ref>
</references>

== Kilder ==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Erling_Thorleif_Heggelund Lokalhistoriewiki]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Heggeland,Erling Thorleif}}
[[Kategori:Norske politimestere]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]

Ricardo Zamora

2022-12-29T19:02:37Z

51.175.234.139:

{{Infoboks sportsbiografi}}
'''Ricardo Zamora Martíne''' (1901–1978) var en [[Spania|spansk]] [[fotball]]spiller som deltok i de [[olympiske leker]] [[Sommer-OL 1920|1920]] i [[Antwerpen]].

Zamora var [[målvakt]] på {{F|Spania|det spanske fotballandslaget}} som kom på andreplass i den olympiske fotballturneringen under [[Sommer-OL 1920|OL 1920]] i [[Antwerpen]]. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. [[Belgia]] og [[Tsjekkoslovakia]] møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball.

{{F|Spania}} som hadde tapt kvartfinalen til {{F|Belgia}} fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at {{F|Tsjekkoslovakia}} ble diskvalifisert og {{F|Frankrike}} som tapte semifinalen mot [[Nederland]] hadde reist hjem. Spania vant over {{F|Sverige}} med 2-1 og over{{F|Italia}} med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte {{F|Nederland}} i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920.

Zamora spilte 46 landskamper for [[Spania]] og var med på laget under [[VM i fotball 1934]] i [[Montevideo]]. Han var også trener for det spanske landslaget i to kamper i 1951 og 1952.

== OL-medaljer ==
* [[Fotball under Sommer-OL 1920|1920]] {{Flagg|Belgia}} [[Belgia]] - [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] Sølv i fotball (Spania)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}

{{Spanias landslagstrenere i fotball}}
{{Spanias tropp i fotball-VM 1934}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Zamora, Ricardo}}
[[Kategori:Spanske fotballspillere]]
[[Kategori:Spanske fotballtrenere]]
[[Kategori:Spillere i Fotball-VM 1934]]
[[Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Spania]]
[[Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920]]
[[Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1920]]
[[Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1920]]
[[Kategori:Fotballspillere for RCD Espanyol]]
[[Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona]]
[[Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF]]
[[Kategori:Fotballspillere for OGC Nice]]
[[Kategori:Fotballtrenere for OGC Nice]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Atlético de Madrid]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Celta de Vigo]]
[[Kategori:Fotballtrenere for CD Málaga]]
[[Kategori:Fotballtrenere for RCD Espanyol]]
[[Kategori:Trenere for spanske fotballandslag]]
[[Kategori:Personer fra Barcelona]]
[[Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball]]

Kallesignal

2022-12-12T16:05:15Z

51.175.234.139:

'''Kallesignal''' er et [[identifikasjon|kjennetegn]] som identifiserer utsenderen av en radiosending.<ref>https://snl.no/kallesignal</ref> Det kan bestå av et navn (for eksempel «Lillesand Radio») eller en bokstavkombinasjon (for eksempel «LAA») enten sendt på [[telefoni]] (opplest ved hjelp av stemmen), eventuelt med et [[bokstaveringsalfabet]], eller sendt på [[telegrafi]] ved hjelp av [[morsealfabetet]].

En radiostasjons oppkall til en annen spesiell radiostasjon består av den andre stasjonen sitt kallesignal fulgt av eget kallesignal. På amatørbåndene er «CQ»<ref>{{Kilde avis|tittel=Radioamatør fikk svar fra verdensrommet|avis=VG|url=https://www.vg.no/forbruker/teknologi/i/JVMBm/radioamatoer-fikk-svar-fra-verdensrommet|besøksdato=2018-08-19|etternavn=Unanue-Zahl|fornavn=Pål|dato=29. oktober 2010|side=|språk=no|arkiv_url=https://www.webcitation.org/71nNGFzbb?url=https://www.vg.no/forbruker/teknologi/i/JVMBm/radioamatoer-fikk-svar-fra-verdensrommet|arkivdato=2018-08-19|url-status=død|sitat=- Han svarte «CQ [Standard startsvar på et generelt oppkall], dette er Richard Garriott, NA1SS om bord på den internasjonale omstasjonen», sier Crandon til canadisk TV.}}</ref> oppkall til alle som mottar kallingen. «[[Mayday]]» eller «[[SOS]]» er nødkalling til alle som mottar sendingen.{{tr}}

Et kallesignal kan identifisere for eksempel en [[amatørradiostasjon]], [[lokalradio]]stasjon, [[kringkasting]]sstasjon, [[kystradiostasjon]], [[skipsradiostasjon]], [[luftfartøy]], [[flygekontrollenhet]], [[satellittradiostasjon]], [[politi]]patrulje, [[ambulanse]], [[brannbil]] eller sentral for politi, brannvesen eller ambulanse.

En [[radiostasjon]] kan for identifikasjon bruke et kallesignal i [[internasjonale kallesignal|den internasjonale kallesignallisten]] utarbeidet av [[FN]]s organer. I Norge brukes dette av mange sivile radiostasjoner, men ikke av [[kringkasting]]en som kun bruker det ordinære navnet på kanalen, f.eks. «NRK kanal 1».{{tr}}

Militære stasjoner i [[NATO]]-land bruker enten kallesignal i den internasjonale kallesignallisten eller egne [[taktisk]]e kallesignaler som kan være vanskelige å identifisere av ukjente og som daglig endres.{{tr}}

[[Fly]] kan bruke registreringsbokstavene eller forkortelse som kallesignal. LN-ABC kan forkortes til LBC og kalles med «lima bravo charlie». Rutefly bruker vanligvis rutenummeret som kallesignal. SAS-Norge sin rute SK 123 kalles med «Scanor123» mens Norwegians rute DY456 kalles med «Norshuttle 456». En luftambulanse kan kalles med «Helidoc 03».{{tr}}

[[Identifikasjon]] kan også gjøres [[digital]]t på kringkastingsmottakere i f.eks. [[FM]]-båndet, slik at man på en liten skjerm kan avlese navnet på stasjonen.

==Eksempler på norske kallesignal==
{{Refforbedreavsnitt}}
I Norge er det [[Nasjonal kommunikasjonsmyndighet]] som administrerer kallesignal, blant annet for radioamatører<ref name="2017_nkom" />.

* '''LAA''' – tre bokstaver1 identifiserer en norsk landbasert radiostasjon, for eksempel en kystradiostasjon eller en kringkaster.
* '''LAA10''' – tre bokstaver1 samt ett eller to siffer identifiserer en ubemannet radiostasjon, for eksempel en kringkaster.
* '''LAAA''' – fire bokstaver1 identifiserer en skipsradiostasjon.
* '''LA1A''' – to bokstaver1 etterfulgt av et siffer samt ytterligere 1-3 bokstaver identifiserer en amatørradiostasjon eller en annen spesialstasjon.
*'''LAM1234'''- LAM etterfulgt av 4 sifre, (LA-monitor) tildeles radioamatører uten radioamatørsendelisens med medlemskap i [[Norsk Radio Relæ Liga]], [[NRRL]], som kan sende bekreftelser til radioamatører de har lyttet på.
* '''LBA''' – Et kallesignal som starter med LB1 og en bokstav identifiserer en militær stasjon. Understasjoner kan ha ytterligere en karakter. Militære landbaserte radiostasjoner benytter som regel prefiksene JW og JX.
* '''LL1000''' – LL eller LJ samt fire siffer identifiserer en mindre [[fritidsbåt]].
* '''LK1000''' eller '''LM1000''' – LK eller LM samt fire siffer identifiserer et mindre [[fiskefartøy]].
* '''LN-AAA''' – LN etterfulgt av et bindestrek og tre bokstaver identifiserer et [[luftfartøy]] og dets radiostasjon. Den tredje bokstaven kan angi O for helikopter, G for seilfly(glider) og Y for mikrofly.
* '''PR10000''' – et kallesignal innledet med «PR» har vært brukt av [[privatradio]]stasjoner på 27 MHz båndet da de var [[konsesjon]]spliktige. På dette båndet var det svært vanlig å bruke selvvalgte kallenavn som kallesignal.
* '''XX''' eller '''XXX''', tre bokstaver for [[NDB]], og to bokstaver for en svakere [[LOC]], localiser, som er [[radionavigasjon]]ssendere i båndet mellom [[langbølge]]n og [[mellombølge]]n som radiopeilesendere for [[fly]] og [[skip]]strafikken. Kallesignalet sendes som langsom morse.

==Eksempler på kallesignal for flyselskaper==
{{Refforbedreavsnitt}}
* BRAATHENS – [[Braathens]]
** BUSYBEE – [[Busy Bee of Norway]]
* NORSHUTTLE – [[Norwegian Air Shuttle]]
** NORSTAR – [[Norwegian Long Haul]]
** NORTRANS – [[Norwegian Air International]]
** REDNOSE – [[Norwegian Air UK]]
* SCANDINAVIAN – [[Scandinavian Airlines]], [[SAS Commuter]]
** SCANOR – [[SAS Braathens]]
* WIDERØE – [[Widerøe]]

==Fotnote==
{{Refforbedreavsnitt}}
1. Kallesignalene kan også begynne med:
*3Y (for Bouvetøya, Peter Is Øy og norske landområder i Antarktis),
*JW (for Svalbard og Bjørnøya),
*JX (for Jan Mayen),
*eller et annet prefiks i serien LA-LN.

== Referanser ==
<references>
<ref name="2017_nkom">{{Kilde www|url=https://www.nkom.no/fritid/radioamat%C3%B8rer/radioamat%C3%B8rer/gjeldende-kallesignalserie-for-radioamat%C3%B8rer|tittel=Gjeldende kallesignalserie for radioamatører|besøksdato=18. august 2018|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180818090151/https://www.nkom.no/fritid/radioamat%C3%B8rer/radioamat%C3%B8rer/gjeldende-kallesignalserie-for-radioamat%C3%B8rer|url-status=død|forfattere=|dato=27. april 2017|forlag=Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)|sitat=Gjeldende praksis for tildeling av kallesignal er at en får neste ledige kallesignal fra en liste som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) administrerer.|arkivdato=2018-08-18}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amatørradio]]
[[Kategori:Kringkasting]]
[[Kategori:Kystradio]]
[[Kategori:Identifikatorer]]

Åte

2022-12-12T15:41:44Z

51.175.234.139:

'''Åte''' (av [[norrønt språk|norr.]] ''áta'', ''ete/spise'') eller '''lokkemat''' er mat eller duft som tiltrekker seg (lokker/narrer til seg) oppmerksomheten fra [[dyr]] som eter [[åtsel|åtsler]], som regel i den hensikt å fange eller drepe dyret for [[matauk]] eller [[utryddelse]]. Jaktformen kalles [[åtejakt]] og er mest benyttet til å jakte [[rødrev]] (''Vulpes vulpes'') og [[gaupe]] (''Lynx lynx'') i [[Norge]].

Et [[forgiftning|forgiftet]] åte kalles gjerne et '''giftåte''' og brukes som regel i den hensikt å bekjempe [[skadedyr]], men metoden skader og dreper også mange andre dyr, og spesielt [[åtseleter|åtseletende]] [[fugler]] er utsatt. Giftåte er dessuten mye brukt til å bekjempe [[ulv]] ((''Canis lupus''), [[prærieulv]] (''Canis latrans''), [[sjakaler]] (''Lupulella'') og andre [[rovpattedyr]] og [[rovfugl]]er noen steder, som i [[Russland]] og [[USA]].

== Ulovlig bruk av giftåte ==
I mange land er bruk av giftåte enten forbudt eller begrenset. I Norge er det ifølge [[viltloven]] ([[§]] 25. (bruk av gift)) bare tillatt å bruke [[kjemikalier]] eller [[gift]] til å bekjempe [[smågnagere]] og [[krypdyr]], men det er allikevel avdekket flere tilfeller her der giftåte er ulovlig brukt til jakt på andre arter, som [[kongeørn]] (''Aquila chrysaetos'') og ulv, og noen har også blitt dømt for det. I 2002 kunne for eksempel [[Aftenposten]] melde, at det ''I løpet av det siste halvannet året er sannsynligvis fem kongeørn døde etter å ha fått i seg giftåte''.<ref name="Kluge (2002)"/> I 2002 ble også to menn fra [[Sør-Odal]] dømt til henholdsvis 120 og 21 dager fengsel for å ha lagt ut forgiftet åte i et ulveområde i Sør-Odal.<ref name="NRK (2002)"/>

== Bruk av åte i Norge ==
I Norge har ikke alle former for åte vært tillatt brukt. [[Fallvilt]] kan brukes, men i en periode var det totalforbud mot bruk av [[husdyr]] eller deler av husdyr som åte. Dette ble det gjort en mindre endring på fra 2007, da det igjen ble lovlig å benytte [[gris]] eller grisevom som åte, i henhold til § 5 i tidligere [[Forskrift om animalske biprodukter i landbruket som ikke er beregnet på konsum]] og på følgende vilkår: {{Sitat|''Mindre deler av selvdøde eller avlivede dyr som ikke er eller mistenkes for å være infisert med smittsom sykdom kan etter melding til Mattilsynet brukes som åte på driftsenheten i forbindelse med åtejakt på ville dyr, der kjøttet ikke er beregnet på konsum''.}}

Fra 14. september 2016 ble ''forskrift om animalske biprodukter i landbruket som ikke er beregnet på konsum'' erstattet av [[forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum]] (animaliebiproduktforskriften), der nye regler er gjort gjeldende.

== Se også ==
* [[Åtejakt]]
* [[Jakt]]
* [[Fangst]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Kluge (2002)">Lars Kluge (2002) [https://www.aftenposten.no/norge/i/mrXBq/Kongeorn-drept-av-giftate Kongeørn drept av giftåte]. ''Aftenposten'', 21. juli 2002. Besøkt 2018-06-27</ref>

<ref name="NRK (2002)">[https://www.nrk.no/norge/domt-for-a-lagt-ut-giftate-1.505846 Dømt for å lagt ut giftåte]. ''NRK'', 20. juni 2002. Besøkt 2018-06-27</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

[[Kategori:Jakt]]

Rulleblad

2022-12-10T10:01:17Z

51.175.234.139: /* Se også */

{{kildeløs}}
'''Rulleblad''' er et begrep som har sin opprinnelse i militær språkbruk og som betegner et løst papirark, arkivkort eller en datafil som påføres alle nødvendige opplysninger om hver enkelt av de mannskaper som er innført i de militære ruller, et register over alle vernepliktige eller alle tjenestegjørende mannskaper.

Rulleføreren hadde ansvaret for å innkalle personer i et gitt årskull til sesjon hvor de fremmøtte ble målt, veid, gjennomgikk medisinsk undersøkelse og ble klassifisert og tildelt militært nummer. For alle som ble funnet vernedyktige, dvs. arbeids- eller stridsdyktige, ble det opprettet et rulleblad som ved innkallelse til militærtjeneste ble oversendt fra rulleførende avdeling til den avdeling mannskapene skulle gjøre tjeneste ved. Rullebladet fulgte mannskapene gjennom alle tjenesteperioder og ved eventuelle repetisjonsøvelser og ble kontinuerlig oppdatert med informasjon om tjeneste, utdannelse, erfaring, forfremmelser og andre relevante forhold, også brudd på reglement og refselser. Ved [[dimisjon]] ble rullebladet oppdatert, kvittert ut og sendt tilbake fra avdelingen mannskapet hadde gjort tjeneste ved til rulleførende avdeling hvor også rullene ble oppdatert tilsvarende på grunnlag av rullebladet.

''Rent rulleblad'' innebærer at en person har et rulleblad uten spesielle påtegninger om regelbrudd og refselser og brukes i dag i overført betydning i forhold til arbeidsliv og også i forhold til politi og rettsvesen.

I det sivile liv finnes et [[strafferegister]] som føres sentralt av [[Kripos]]. Her registreres dommer som medfører samfunnsstraff, fengselsstraff og enkelte andre avgjørelser i straffesaker. Opplysninger fra strafferegisteret benyttes av domstolen i behandling av alle straffesaker og kan etter nærmere regler brukes ved utstedelse av [[politiattest]]. Dersom ingen saker er registrert på en person, sier man at vedkommende har ''rent rulleblad'', men noe rulleblad i ordets opprinnelige og egentlige betydning føres ikke av sivile myndigheter. Ileggelse av bøter registreres i [[Bøteregister]]et som føres av [[Statens innkrevingssentral]].

==Se også==
*[[Politiattest]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ord og uttrykk]]

Operasjon Tordensky (roman)

2022-12-04T09:22:39Z

51.175.234.139:

{{infoboks bok}}
'''''Operasjon Tordensky''''' (originaltittel '''''Thunderball''''') er den 8. romanen om den britiske hemmelige agenten [[James Bond]], skrevet av [[Ian Fleming]].

Boken ble publisert i 1961. Den er kontroversiell fordi Fleming ble saksøkt av to personer innen film-industrien siden de mente at Fleming hadde plagiert et film-manus de tre hadde skrevet sammen.<ref>{{Kilde www|tittel=Kevin McClory - Obituaries|url=http://www.independent.co.uk/news/obituaries/kevin-mcclory-427368.html|utgiver=[[The Independent]]|dato=2006-12-07|besøksdato=2013-11-17|arkiv-dato=2011-08-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110806042803/http://www.independent.co.uk/news/obituaries/kevin-mcclory-427368.html|url-status=død}}</ref> Boken ble [[Operasjon Tordensky|filmatisert]] i 1965.

== Handling ==
Under et møte med sin overordnede, [[M (James Bond)|M]], får James Bond vite at hans siste fysiske vurdering var alt for dårlig på grunn av overdreven [[alkohol]] og [[røyking]]. M sender Bond til en [[helse]]-klinikk for to ukers behandling, og forbedre tilstanden. Ved klinikken møter han grev Lippe, et medlem av en kriminelle organisasjon kalt Red Lightning Tong fra [[Macau]]. Når Bond får vite om Tong-forbindelsen, forsøker Lippe å drepe ham. Bond blir imidlertid reddet av en [[sykepleier]], og gjengjelder deretter mot Lippe og sender ham til sykehus i en uke.{{tr}}

Den britiske statsministeren mottar en [[kommunikasjon]] fra SPECTER (Special Executive for Counter-intelligence, Terrorism, Revenge and Extortion) en verdensomspennende [[kriminell]] virksomhet, under ledelse av Ernst Stavro Blofeld. SPECTRE har nylig fått tak i et militært fly kalt Villiers Vindicator, og beslaglagt to [[atombombe]]r, som SPECTER kommer til å bruke for å ødelegge to store mål på [[den vestlige halvkule]] - med mindre løsepenger blir betalt.{{tr}}

Lippe ble sendt til klinikken for å overvåke Giuseppe Petacchi, en italiensk flyvåpenpilot stasjonert ved en nærliggende [[militærbase]]. Selv om Lippe gjennomføre sine oppgaver, anser Blofeld ham som alt for upålitelig på grunn av hans sammenstøt med James Bond - og han får Lippe myrdet. Amerikanerne og britene lanserer deretter en hemmelig operasjon kalt Operation Thunderball, i forsøk på å narre SPECTRE og få tak i de to atombombene. M, gir Bond ordre om å reise til [[Bahamas]] for å undersøke saken nærmere. Bond møter Felix Leiter, fra [[CIA]], og møter også Dominetta "Domino" Vitali, og rekrutterer henne for å spionere for seg. Men Vitali blir imidlertid oppdaget, og [[tortur]]ert for informasjon.{{tr}}

==Referanser==
<references/>

{{kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:James Bond-bøker]]
[[Kategori:Ian Fleming-romaner]]
[[Kategori:Bøker fra 1961]]

Hans Gamper

2022-11-29T13:08:35Z

51.175.234.139:

{{Infoboks sportsbiografi}}
'''Hans Gamper''', også kjent som '''Joan Gamper''', '''Joan Kamper''' og '''Hans Kamper''', (født [[22. november]] [[1877]] i [[Winterthur]] i [[Sveits]], død [[30. juli]] [[1930]] i [[Sveits]]) var en sveitsisk fotballpionér, fotballspiller og klubbpresident. Han grunnla klubber i Sveits og [[Spania]], blant annet [[FC Barcelona]] i 1899.{{tr}} Som klubbpresident hjalp han FC Barcelona med å stabilisere seg som en av Spanias ledende klubber.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Gamper, Hans}}
[[Kategori:Sveitsiske fotballspillere]]
[[Kategori:Fotballedere]]
[[Kategori:FC Barcelona]]
[[Kategori:Personer fra Winterthur]]

SJ (andre betydninger)

2022-11-18T13:48:32Z

51.175.234.139:

'''SJ''' kan referere til:

* [[SJ|SJ AB]], svensk statseid jernbaneselskap for persontrafikk siden 2001
*[[SJ Norge|SJ Norge AS]], SJs datterselskap som driver persontrafikk på syv togstrekninger i Norge
* [[Statens Järnvägar]], tidligere svensk statlig affärsverk med ansvaret for jernbane (1856–2012)
* [[Svalbard og Jan Mayen]]
* [[Jesuittordenen]] (''Societas Jesu'')

{{Tobokstavsord S}}
{{Tobokstavsforkortelse}}

Betalingsmur

2022-11-16T17:41:42Z

51.175.234.139:

'''Betalingsmur''' er en teknikk som noen [[nettsted]]er benytter for å blokkere sider for lesere som ikke betaler for tilgang.

==Historie==
Uttrykket «periodisk betalingsmur» - ''intermittent pay-wall'' – skrev [[World Association of Newspapers and News Publishers]] om i 2011.<ref>{{Kilde www |url=http://www.editorsweblog.org/2011/12/08/intermittent-pay-walls-a-tempting-proposition |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-28 |arkiv-dato=2016-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160530095056/http://www.editorsweblog.org/2011/12/08/intermittent-pay-walls-a-tempting-proposition |url-status=død }}</ref>

===Norge===
Den første betalingsmuren på en norsk nettavis var på plass 5. november 2011 hos ''[[Hallingdølen]]''.<ref>http://kampanje.com/jobb/2016/04/gar-av-som-sjefredaktor-i-hallingdolen/</ref> I februar 2015 var det cirka 50 norske aviser som hadde betalingsløsninger - det vil si at det krevde betaling for tilgang til (deler eller alt av) digitalt innhold.<ref>http://www.nrk.no/nordland/50-norske-nettaviser-har-na-betalingslosning-1.12219118</ref>
== Referanser ==
<references />

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nettsteder]]
[[Kategori:Elektronisk handel]]
[[Kategori:Nyord fra 2010-årene]]

Helene Kortner

2022-11-16T17:28:03Z

51.175.234.139:

{{Infoboks kunstner}}
'''Helene Kortner''' (født [[11. april]] [[1966]] i [[Porsgrunn]]) er en norsk [[keramiker]].

Kortner har hovedfag fra [[Kunsthøgskolen i Bergen]].<ref name="cv">[http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/171;Helene-Kortner «Helene Kortner»] {{Wayback|url=http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/171;Helene-Kortner |date=20160819132832 }}, Kunstnerforbundet. Lest 25. oktober 2015.</ref> Hun har deltatt i mange gruppeutstillinger og hadde i 2003 separatutstilling i Kunstnerforbundet.<ref name="cv" /> Verk av henne er innkjøpt av blant andre Kunstindustrimuseet i Oslo, Vestlandske Kunstindustrimuseum og Sørlandets Kunstmuseum.<ref name="cv" />

Kortner mottok [[Kunsthåndverkprisen]] i 2007 fra [[Bildende Kunstneres Hjelpefond]] for den keramiske skulpturen «Løwer fra Bohemia» (materiale: modellert glasert steingods).<ref>[http://www.triennale.no/2007/khprisen.htm «Vinner av Kunsthåndverkprisen 2007»] {{Wayback|url=http://www.triennale.no/2007/khprisen.htm |date=20160305064323 }}, Bildende Kunstneres Hjelpefond. Lest 25. oktober 2015.</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kortner, Helene}}
[[Kategori:Norske keramikere]]
[[Kategori:Norske kunsthåndverkere]]
[[Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune]]

Rolf Presthus

2022-11-16T13:33:09Z

51.175.234.139:

{{Infoboks politiker
| verv = [[Høyre|Høyres formann]]
| periode = april 1986–1. januar 1988
| forgjenger = [[Erling Norvik]]
| etterfølger = [[Jan P. Syse]]
| verv2 = [[Liste over Norges forsvarsministre|Norges forsvarsminister]]
| regjering2 = [[Kåre Willochs regjering|Willoch]]
| periode2 = 25. april 1986–9. mai 1986
| forgjenger2 = [[Anders C. Sjaastad]]
| etterfølger2 = [[Johan Jørgen Holst]]
| verv3 = [[Liste over Norges finansministre|Norges finansminister]]
| regjering3 = [[Kåre Willochs regjering|Willoch]]
| periode3 = 14. oktober 1981–25. april 1986
| forgjenger3 = [[Ulf Sand]]
| etterfølger3 = [[Arne Skauge]]
| verv4 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets4 = [[Akershus]]
| periode4 = 1. oktober 1969–1. januar 1988
| verv5 = [[Liste over ordførere i Oppegård|Oppegårds ordfører]]
| periode5 = 1. januar 1968–1. oktober 1969
| forgjenger5 = [[Erling Erichsen]]
| etterfølger5 = [[Tore Haugen]]
}}
'''Rolf Presthus''' (født [[29. juli]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[1. januar]] [[1988]] i Oslo) var en [[Norge|norsk]] [[advokat]] og politiker ([[Høyre|H]]). Presthus var lokalpolitisk og rikspolitisk ankermann i en generasjon som gjorde Høyre til regjeringsparti i [[1980-årene]] og ham selv til en populær [[Liste over Norges finansministre|finansminister]] i [[Kåre Willochs regjering]] [[1981]]–[[1986]].<ref name="NBL" /><ref name="LIB" /> Presthus var også [[liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] i om lag to uker i 1986. Han var Høyres formann 1986–1988. Da han brått døde av [[hjerneblødning]]<ref name="BG" /><ref name="NYT" /> på nyttårsdagen 1988 hadde han vært [[stortingsrepresentant]] for [[Akershus]] siden [[stortingsvalget 1969|1969]].

== Bakgrunn ==
Han vokste opp i [[Oppegård (tidligere kommune)|Oppegård]] i Akershus som sønn av møbelhandler og tapetsermester Schot Ferdinand Presthus (1897–1951) fra [[Eidsberg]] og disponent Kari Rolfsdatter Midttømme (1901–1962) fra [[Hovin (Melhus)|Hovin]] i [[Horg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000115070|tittel=Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1921–1934 (1601M2)|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=1. september 2019}}</ref> Han var av trønderslekt på begge sider. Oldefaren [[Ingebrigt Halsteinsen Præsthus]] var stortingsmann, bonde, lærer og kirkesanger i Eidsberg, født i [[Skaun]]. Morfaren [[Rolf Midttømme]] og oldefaren [[Halvor O. Midttømme]] var handelsmenn og [[liste over ordførere i Horg|ordførere i Horg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036836001706|tittel=Folketelling 1910 for 1650 Horg herred|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=1. september 2019}}</ref>

Han tok [[examen artium|artium]] i 1956 og [[juridisk embedseksamen]] i 1962. Allerede som 16-åring fikk han sitt første politiske verv, da som styremedlem i Oppegård Unge Høyre. Gymnas- og studietiden ble også fylt med en rekke andre verv. På det ungdomspolitiske plan skulle han senere bli formann i Akershus Unge Høyre i 1957, sentralstyremedlem i Unge Høyre 1959–1963 samt Unge Høyres første viseformann 1961–1963.

Han var sekretær, og senere konsulent, i [[Prisdirektoratet]] 1962–1963 samt dommerfullmektig i [[Ski (by)|Ski]] 1963–1965. Presthus var deretter advokatfullmektig hos [[høyesterettsadvokat]] Ole Borge i Oslo fra 1965 til han åpnet egen advokatforretning i 1968. Han skulle komme til å drive denne inntil sin død. Han giftet seg med meglerassistenten Kari Modahl (født 1937) i 1963.

I studietiden ble han også medlem av Oppegård kommunestyre og formannskap fra 1959. Han var medlem av Akershus fylkesting 1964–1971. Han var vararepresentant til Stortinget fra Akershus [[stortingsvalget 1961|1961]]–1969, og da han møtte midlertidig på Stortinget i mars 1962 var han den yngste i nasjonalforsamlingen siden riksforsamlingen på Eidsvoll.<ref>
''Aftenposten'', 20. mars 1962, side 2.</ref> Ved Allerede i 1967, bare 31 år gammel, ble han valgt til [[ordfører (Norge)|ordfører]] i Oppegård. Han var da dessuten den første Høyre-ordføreren i Oppegård på 30 år. Han fratrådte da han ble valgt inn på Stortinget på eget mandat i 1969, men var formannskapsmedlem frem til 1971 og kommunestyremedlem frem til 1975.

== Stortingsrepresentant ==
Presthus ble valgt inn på Stortinget på eget mandat fra Akershus i 1969 og tok sete som medlem i [[Stortingets samferdselskomité]]. Fra 1973 var han medlem i [[Stortingets finanskomité]], hvor han etterhvert var midlertidig nestformann i 1975 og nestformann [[1977]]–1981. Ifølge [[Paul Thyness]] gjorde Presthus seg raskt gjeldende som en «grundig arbeidende politiker og en hardtslående debattant, men var samtidig populær for sin jovialitet og fullstendige mangel på selvhøytidelighet.»<ref name="NBL" />

Statsminister [[Gro Harlem Brundtland]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) sine mange internasjonale oppdrag og utenlandsopphold gjorde at Presthus utbrøt i Stortinget: «Statsministeren styrer landet fra en telefonboks i utlandet.»<ref name="DB 090208" />

== Statsråd 1981–1986 ==
Da [[Kåre Willoch]] dannet regjering etter det svært vellykkede [[stortingsvalget 1981]], ble Presthus utnevnt til finansminister [[14. oktober]] 1981. Han klarte raskt å opparbeide tillit mellom seg og departementets ansatte, blant annet ved, høyst ukonvensjonelt, å la dem fritt informere Stortingets finanskomité. Hans forhold til statsminister Willoch var nært, både politisk og personlig, og Presthus' smittende humør påvirket også regjeringssamabeidet i en positiv retning.

Oppgaven med å endre den økonomiske politikken etter Høyres prinsipper ble vanskelig av at regjeringen ikke hadde flertall på Stortinget. I [[1982]] var for eksempel [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]] med på å vanskeliggjøre regjeringens skattelettelser på 1,2 milliarder kroner.<ref name="DB 071082" /> Etterhvert kom dog forandringene: verdispar-obligasjoner og aksjesparing med skattefradrag, gradvise skattelettelser, begrensning av den offentlige representasjon i bankene og liberalisering av kredittlovgivningen.<ref name="NBL" /> Han uttalte også til sin personlige rådgiver [[1985]]–1986, [[Steinar Juel]], at han aldri var mer populær enn når han «kjeftet på bankene».<ref name="FA 070209" />

8. juni 1983 ble Willochs regjering utvidet med statsråder fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og Presthus fikk den unge [[Eivind Reiten]] fra Senterpartiet som [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]]. Reiten har senere uttalt at Presthus er den han har lært mest av blant de han har samarbeidet med.<ref name="AP 101005" />

I juli 1983 fikk [[Oljefondet]] et uforutsett overskudd, men senere på høsten måtte Presthus legge frem et [[statsbudsjett]] som også gikk med underskudd, det første i 1980-årene.<ref name="DB 270783" /><ref name="DB 051083" /> En gang var han så misfornøyd med statsbudsjettet at han til og med uttalte offentlig at han hadde underskrevet med [[MPP|påholden penn]].<ref name="DA 061105" />

I april 1984 kunne Presthus slå fast at Norges statsgjeld til utlandet var fullstendig nedbetalt.<ref name="DB 260484" /> Forsommeren 1984 ble Høyres grep om rentepolitikken alvorlig svekket, da statsminister Willoch var sykmeldt, mens Arbeiderpartiet klarte å få med Høyres regjeringspartnere, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, på å sette ned renten.<ref name="DA 030906" /> 25. april 1986 byttet Presthus departement til [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]], slik at han kunne bruke mer tid på partiarbeidet, men regjeringen ble felt på et [[kabinettsspørsmål]] om en økning i bensinavgiften i Stortinget bare et par uker senere, [[8. mai]] 1986.

== Partiformann 1986–1988 ==
Presthus ble valgt til ny formann i Høyre etter [[Erling Norvik]] ved partiets landsmøte i april 1986. Med seg i partiledelsen fikk han blant andre [[Kaci Kullmann Five]] som første viseformann, mens [[Jan P. Syse]] fortsatte som [[parlamentarisk leder]]. I Presthus' 50-årsdag designerte Willoch ham som Høyres neste statsminister i en tale. Utålmodigheten i partiet etter å komme tilbake i regjeringsposisjon rettet seg dermed inn mot Presthus. Stortinget hadde borgerlig flertall, men den interne uenigheten gjorde at [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering]] kunne fortsette i mindretall.

I [[1987]] ble Presthus den første norske politikeren til å ta i bruk [[teleprompter]].<ref name="DB 290508" /> Dette skjedde på Høyres landsmøte, hvor hans landsmøtetale ble godt mottatt internt. Han hadde tidligere vært svært utskjelt i mange aviser, men høstet etter dette ros for å fremstå som mer karismatisk og slagkraftig enn hva han hadde gjort tidligere.<ref name="DB 290508" /> Andre var desto mer kritiske og mente at Presthus og Høyre bidro til en «amerikanisert valgkamp» og at maskinen var «juks».<ref name="DB 290508" /> Blant andre [[Bjørgulv Braanen]] har i ettertid hevdet at Presthus ble utsatt for ensidig negativ omtale i pressen som partiformann.<ref name="KK 231202" /> Samme år prøvde Presthus å danne en ny borgerlig regjering, men klarte ikke å få med [[Senterpartiet]] og [[Fremskrittspartiet]] på et felles grunnlag.<ref name="NBL" /><ref name="AP 270901" /> Etter Høyres dårlige resultat i kommunestyre- og fylkestingsvalget samme år, bestemte han seg for å trekke seg som partiformann ved landsmøtet i 1988. Før dette ble en realitet døde Presthus brått av hjerneblødning på nyttårsdagen i 1988, bare 51 år gammel.<ref name="BG" /><ref name="NYT" /> I [[1993]] uttalte hans enke at pressen hadde brutt ned Presthus som menneske.<ref name="DB 191093" />

== Stortingskomiteer ==
* [[1987]]–[[1988]] medlem i [[Stortingets energi- og industrikomité|Energi- og industrikomiteen]]
* [[1986]]–[[1987]] medlem i [[Stortingets landbrukskomité|Landbrukskomiteen]]
* [[1980]]–[[1981]] varamedlem i [[Stortingets utvidede utenriks- og konstitusjonskomité|Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* [[1977]]–[[1981]] nestformann i [[Stortingets finanskomité|Finanskomiteen]]
* [[1973]]–[[1977]] medlem i [[Stortingets finanskomité|Finanskomiteen]]
* [[1969]]–[[1973]] medlem i [[Stortingets samferdselskomité|Samferdselskomiteen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="AP 270901">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article203262.ece|tittel=Hagen ønsket ikke ren Høyre-regjering|forfatter=Gunnar Magnus|utgiver=Aftenposten|dato=27. september 2001}}</ref>
<ref name="AP 101005">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1130361.ece|tittel=Jeger i medvind|forfatter=Morten Fyhn|utgiver=Aftenposten|dato=10. oktober 2005}}</ref>
<ref name="BG">{{Kilde www|url=http://www.encyclopedia.com/doc/1P2-8043525.html|tittel=Rolf Presthus, 51 Conservative leader in Norway|forfatter=Associated Press|utgiver=The Boston Globe|dato=3. januar 1988}}</ref>
<ref name="DA 061105">{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/meninger/article286307.ece|tittel=Opp til eksamen|forfatter=Arne Strand|utgiver=Dagsavisen|dato=6. november 2005}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DA 030906">{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/meninger/article286873.ece|tittel=Toppolitikerne ikke sykere enn før|forfatter=Arne Strand|utgiver=Dagsavisen|dato=3. september 2006}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DB 071082">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001070083516|tittel=Dagbladet 7. oktober 1982|utgiver=Dagbladet|dato=7. oktober 1982}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DB 270783">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080068590|tittel=Dagbladet 27. juli 1983|utgiver=Dagbladet|dato=27. juli 1983}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DB 051083">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080081289|tittel=Dagbladet 5. oktober 1983|utgiver=Dagbladet|dato=5. oktober 1983}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DB 260484">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090051979|tittel=Dagbladet 26. april 1984|utgiver=Dagbladet|dato=26. april 1984|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305060211/http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090051979|arkivdato=2016-03-05}}</ref>
<ref name="DB 191093">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001030055708|tittel=Dagbladet 19. oktober 1993|utgiver=Dagbladet|dato=19. oktober 1993}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="DB 090208">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080038649|tittel=Hvilken kaste tilhører Jens Stoltenberg?|utgiver=Dagbladet|dato=9. februar 2008|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160306040041/http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080038649|arkivdato=2016-03-06}}</ref>
<ref name="DB 290508">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/05/27/536430.html|tittel=Beskyldte Høyre for å bruke juksemaskin|forfatter=Astrid Meland|utgiver=Dagbladet|dato=29. mai 2008}}</ref>
<ref name="FA 070209">{{Kilde www|url=https://www.nordea.no/Om+Nordea/Aktuelt+om+%C3%B8konomi/Verden+etter+krisen/1099242.html|tittel=Verden etter krisen|forfatter=Steinar Juel|utgiver=Finansavisen|dato=7. februar 2009}}</ref>
<ref name="KK 231202">{{Kilde www|url=http://www.klassekampen.no/28602/article/item/null|tittel=Tragedien Tønne|forfatter=Bjørgulv Braanen|utgiver=Klassekampen|dato=23. desember 2002}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="LIB">{{Kilde www|url=http://www.liberaleren.no/2006/10/14/1981-skiftet-som-forandret-norge/|tittel=1981: Skiftet som forandret Norge|forfatter=Per Aage Pleym Christensen|utgiver=Liberaleren|dato=14. oktober 2006}}</ref>
<ref name="NBL">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Rolf_Presthus|tittel=Rolf Presthus|forfatter=Paul Thyness|utgiver=Norsk biografisk leksikon|dato=2003}}</ref>
<ref name="NYT">{{Kilde www|url=http://www.nytimes.com/1988/01/05/obituaries/rolf-presthus-norwegian-party-chief-51.html|tittel=Rolf Presthus, Norwegian Party Chief, 51|forfatter=Associated Press|utgiver=New York Times|dato=5. januar 1988}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Erichsen, Eivind: ''Glimt fra et langt liv i Finansdepartementet''. 1999.
* Gauslaa, Stein og Malmø, Morten: ''Rolf Presthus''. Oslo 1988.
* Haugen, Tore: ''Fra rødt til blått''. Oppegård 2002.
* Presthus, Rolf: ''Et program preget av gjennomførbare forslag''. Oslo 1981.

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://nbl.snl.no/Rolf_Presthus Rolf Presthus] i Norsk biografisk leksikon
{{Wikiquote}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Erling Erichsen]]|Hva=[[Liste over ordførere i Oppegård|Oppegårds ordfører]]|Startår=[[1968]]|Sluttår=[[1969]]|Etterfølger=[[Tore Haugen]]}}
{{Sluttboks}}

{{Norges finansministre}}
{{Norges forsvarsministre etter 1945}}
{{Stortingsrep 1973–1977}}
{{Stortingsrep 1977–1981}}
{{Stortingsrep 1981–1985}}
{{Stortingsrep 1985–1989}}
{{Høyres ledere}}
{{Kåre Willochs regjering}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Presthus, Rolf}}
[[Kategori:Norske finansministre]]
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Willoch]]
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989]]
[[Kategori:Ordførere i Oppegård]]
[[Kategori:Høyre-ordførere i Akershus]]
[[Kategori:Unge Høyres ledelse]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Personer fra Oppegård kommune]]

Depotstopp

2022-11-13T20:28:36Z

51.175.234.139: /* Eksterne lenker */

[[Fil:Massa stand monza 2012.jpg|miniatyr|Depotstopp i [[Formel 1]], her [[Scuderia Ferrari|Ferraris]] [[Felipe Massa]] under [[Italias Grand Prix 2012]].]]
Et '''depotstopp'''<ref>{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=depotstopp&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|tittel=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|besøksdato=2022-03-27|verk=ordbok.uib.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/depot|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2022-03-27|verk=naob.no}}</ref> (engelsk: ''pit stop'', tysk: ''Boxenstopp'') er i [[motorsport]] når et kjøretøy svinger av banen og stopper i [[depot]] under et [[Billøp|løp]] for fylling av drivstoff, dekkbytte, reparasjoner, mekaniske justeringer, førerbytte, eller en kombinasjon av disse. Hvilke gjøremål som er tillatt under et depotstopp varierer, og bestemmes av reglementet for den enkelte konkurranse.

Depotområdet består vanligvis av en depotstrekke (på britisk-engelsk kalt ''pit lane'', men i USA kalt ''pit road'') som går parallelt med start/mål-langsiden, og en rad med garasjer (som regel én per lag) hvor oppgaver som klargjøring og reparasjoner kan utføres. Arbeidet under et depotstopp blir gjort av eksempelvis fra fem til tjue [[ingeniør]]er og [[mekaniker]]e per bil (også kalt et ''pit crew''), mens føreren venter i bilen (bortsett fra når stoppet involverer et førerbytte, som i [[Langdistanseløp (motorsport)|langdistanseløp]]).

== Se også ==
* [[Gjennomkjøringsstraff]]
* [[Undercut]], strategi for depotstopp
* [[Overcut]], strategi for depotstopp

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Motorsportterminologi]]

Generalfeltmarskalk

2022-11-07T11:06:36Z

51.175.234.139:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Marschallsstab.jpg|thumb|100px|Marskalkstav for generalfeltmarskalk von Richthofen]]
'''Generalfeltmarskalk''' (tysk ''Generalfeldmarschall'', forkortet GFM) var den høyeste militære graden i den [[Tyskland|tyske]], [[Preussen|prøyssiske]], [[Sachsen|saksiske]] og [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] hæren. Den ble kun tildelt aktive offiserer i krig. I motsetning til andre offiserer, var generalfeltmarskalker politisk utnevnt. Graden hadde flere privilegier, bl.a. permanent eskorte. I [[1870]] ble [[prins]] [[Fredrik Karl av Preussen|Friedrich Karl]] og [[kronprins]] [[Friedrich Wilhelm]] de første prøyssiske prinsene som ble utnevnt til generalfeltmarskalker. I [[1854]] hadde graden [[generaloberst]] blitt innført for å bli tildelt prins Wilhelm i fredstid; dette var en grad med de samme privilegiene, men formelt lavere rangert.

Den tilsvarende graden i marinen var [[storadmiral]]. Disse gradene er ikke blitt anvendt siden [[andre verdenskrig]], og de høyeste gradene i den tyske hæren og marinen idag er [[general]] og [[admiral]].

Graden som generalfeltmarskalk eksisterte i [[kurfyrste]]ndømmet og [[konge]]riket [[Sachsen]] uavhengig av [[Preussen]] inntil sistnevnte ble en del av det republikanske [[Tyskland]] i [[1918]].

Under følger en liste over alle generalfeltmarskalker, sortert etter deres land og utnevnelsestidspunkt.

== Generalfeltmarskalker ==
=== Kurfyrstedømmet og Kongeriket Sachsen ===
# [[21. juni]] [[1631]] [[Johann Georg Graf von Arnim]]
# [[24. november]] [[1632]] [[Franz Albrecht von Sachsen-Lauenburg]]
# [[19. oktober]] [[1638]] [[Rudolf Graf von Morzin]] (også Morozin)
# [[1. januar]] [[1666]] [[Ernst Albrecht von Eberstein]]
# [[28. august]] [[1681]] [[Joachim Rüdiger von der Goltz]]
# [[8. september]] [[1688]] [[Heino Heinrich von Flemming]]
# [[9. april]] [[1691]] [[Hans Adam von Schöning]]
# [[10. mai]] [[1693]] [[Jeremias Chauvet]]
# [[30. september]] [[1697]] [[Heinrich VI von Reuss-Obergreiz]]
# [[27. august]] [[1699]] [[Adam Heinrich von Steinau]]
# [[3. desember]] [[1706]] [[Georg Benedikt Freiherr von Ogilvy]]
# [[22. februar]] [[1712]] [[Jakob Heinrich von Flemming]]
# [[17. april]] [[1730]] [[August Christoph von Wackerbarth]]
# [[26. november]] [[1735]] [[Johann Adolf II von Sachsen-Weißenfels]]
# [[11. januar]] [[1749]] [[Friedrich August Rutowski]]
# [[27. juli]] [[1763]] [[Johann Georg von Sachsen]]
# [[6. januar]] [[1775]] [[Friedrich von Anhalt-Dessau]]
# [[11. juli]] [[1871]] [[Albert I av Sachsen|Albert]], kronprins (senere konge) av [[Sachsen]]
# [[15. juni]] [[1888]] [[Georg av Sachsen|Georg]] kronprins (senere konge) av [[Sachsen]]

===Kurfyrstedømmet og Kongeriket Bayern===
* [[1740]] – [[Friedrich Heinrich von Seckendorff]] ([[1673]]–[[1763]])

=== Kurfyrstelige Brandenburg og Preussen ===
* [[20. juni]] [[1657]] – [[Otto Christoph von Sparr]] ([[1599]]–[[1668]]), den første av de [[brandenburg]]ske og [[Preussen|prøyssiske]] feltmarskalkene
* [[1670]] – [[Georg von Derfflinger]] ([[1606]]–[[1695]]), slo tilbake [[Sverige|svenskene]] ved [[Fehrbellin]]
* [[24. januar]] [[1670]] – [[Johann Georg II av Anhalt-Dessau]] ([[1627]]–[[1693]])
* [[1688]] – [[Hans Adam von Schöning]], ([[1641]]–[[1696]]), brandenburgsk og saksisk (1691) feltmarskalk, «tyrkerbeleireren»
* [[1. mai]] [[1691]] – [[Heino Heinrich von Flemming]] ([[1632]]–[[1706]]), etter 1681 kursaksisk generalfeltmarskalk, senere, i brandeburgsk tjeneste, guvernør av Berlin
* [[Alexander von Spaen]], ([[1619]]–[[1692]]), brandenburgsk feltmarskalk
* Prins [[Fredrik II av Hessen-Homburg]] «med sølvbenet» ([[1633]]–[[1708]]), kjempet med Derfflinger ved Fehrbellin og inspirerte [[Heinrich von Kleist]]s skuespill ''Der Prinz von Homburg''
* [[1698]] – [[Hans Albrecht von Barfus]] ([[1634]]–[[1704]])
* [[23. mars]] [[1706]] – [[Alexander Hermann von Wartensleben|Alexander Hermann Reichsgraf og greve av Wartensleben]] ([[1650]]–[[1734]]), etter 1702 i prøyssisk tjeneste som guvernør av Berlin
* [[1712]] – [[Leopold I av Anhalt-Dessau]] «den gamle Dessauianer» ([[1676]]–[[1747]]), hærfører og militærreformist, ble i 1712 prøyssisk generalfeltmarskalk og i 1745 første riksfeltmarskalk
* [[1713]] – [[Philipp Karl von Wylich und Lottum]] ([[1650]]–[[1719]])
* [[1713]] – [[Alexander zu Dohna-Schlobitten]] ([[1661]]–[[1728]], kurprinsens overhoffmester, siden for kong Fredrik Vilhelm I.
* [[1733]] – [[Albrecht Konrad Finck von Finckenstein]] ([[1660]]–[[1735]]), prøyssisk generalfeltmarskalk og prinsens privatlærer
* [[1737]] – [[Friedrich Wilhelm von Grumbkow]] ([[1678]]–[[1739]], rådgiver og fortrolig med kong Fredrik Vilhelm I., medlem av det berømte tobakksforbundet
* [[Dubislav Gneomar von Natzmer]] ([[1654]]–[[1739]])
* [[1739]] – [[Erhard Ernst von Röder]] ([[1665]]–[[1743]])
* [[1740]] – [[Hans Heinrich von Katte]] ([[1681]]–[[1741]]), far til løytnant Hans Hermann von Katte, som i 1730 ble henrettet for sin deltakelse i kronprins Friedrichs fluktforsøk.
* [[1740]] – [[Kurt Kristoff von Schwerin]] ([[1684]]–[[1757]]), hærfører i [[Den første schlesiske krig]]
* [[1741]] – [[Samuel von Schmettau]] ([[1684]]–[[1751]]), 1741 østerriksk generalfeltmarskalk, senere i prøyssisk tjeneste; kurator i det Prøyssiske Vitenskapelige Akademi
* [[1742]] – [[Caspar Otto von Glasenapp]] ([[1664]]–[[1747]]), guvernør av Berlin, sørget konsekvent for lov og orden i byen
* [[24. mai]] [[1747]] – [[Henning Alexander von Kleist]] ([[1676]]–[[1749]]), arméfører i [[den første schlesiske krig]] under [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]]; guvernør av Colberg
* [[19. mars]] [[1745]] – [[Wilhelm Dietrich von Buddenbrock]] ([[1672]]–[[1757]]), ledet kavaleriet ved Hohenfriedberg
* [[1747]] – [[Christoph Wilhelm von Kalckstein]] ([[1682]]–[[1759]]), militærpedagog og prinselig privatlærer
* [[18. september]] [[1747]] – [[James Keith]] ([[1696]]–[[1758]]), en skotte i prøyssisk tjeneste
* [[1751]] – [[Friedrich Leopold von Geßler]] ([[1688]][[1762]]), berømt for et kavaleriangrep ved Hohenfriedberg
* [[1751]] – [[Johann von Lehwaldt]] ([[1685]]–[[1768]])
* [[1757]] – Prins [[Moritz von Anhalt-Dessau]] ([[1712]]–[[1760]]), fjerde sønn av den «gamle dessauianer»
* [[1758]] – [[Ferdinand av Braunschweig]] ([[1721]]–[[1792]]), en av de største feltherrene i den fredrikske epoke; kongens bror
* [[1787]] – Hertugen av Braunschweig [[Karl II Wilhelm Ferdinand von Braunschweig]] ([[1735]]–[[1806]], øverstkommanderende for de prøyssiske styrkene, falt i [[slaget ved Jena-Auerstedt]]
* [[1793]] – [[Wichard von Möllendorff]] ([[1724]]–[[1816]]), øverstkommanderende for de prøyssiske tropper i krigen mot Frankrikes republikanske styre
* [[Alexander von Knobelsdorff]] ([[1723]]–[[1799]])
* [[1805]] – [[Wilhelm Magnus von Brünneck]] ([[1727]]–[[1817]])
* [[21. juli]] [[1807]] [[Wilhelm René de l’Homme de Courbière]] ([[1733]]–[[1811]])
* [[1807]] [[Friedrich Adolf von Kalckreuth]] «Verkalckreuth» ([[1737]]–[[1818]])
* [[19. oktober]] [[1813]] – [[Gebhard Leberecht von Blücher]] «Fremste marskalk» ([[1742]]–[[1819]]), øverstkommanderende for de prøyssiske arméer i [[slaget ved Waterloo]]
* [[1821]] – [[Friedrich von Kleist]], ([[1763]]–[[1823]])
* [[1821]] – [[Ludwig Yorck von Wartenburg]] ([[1759]]–[[1830]])
* [[1825]] – [[August von Gneisenau]] ([[1760]]–[[1831]]), prøyssisk militærreformist, stabssjef under Blücher
* [[1839]] – [[Hans Ernst Karl von Zieten]] ([[1770]]–[[1848]]), husar-general, kommandør for den schlesiske kavaleribrigaden under Blücher
* [[8. juli]] [[1847]] – [[Hermann von Boyen]] ([[1771]]–[[1848]]), prøyssisk krigsminister
* [[1847]] – [[Karl Friedrich von dem Knesebeck]] ([[1768]]–[[1848]]), prøyssisk general og statsmann
* [[Karl von Müffling]] også kalt Weiß ([[1775]]–[[1851]]), prøyssisk generalfeltmarskalk, militærskribent og [[geodesi]]st, var under Frihetskrigen [[Gebhard Leberecht von Blücher|Blüchers]] kontaktoffiser ved [[Arthur Wellesley, 1. Herzog von Wellington|Wellingtons]] stab, oppfant i [[1813]] benevnelsen [[Folkemord ved Leipzig|folkemord]]
* [[14. mars]] [[1854]] – [[Friedrich zu Dohna-Schlobitten]] ([[1784]]–[[1859]]), prøyssisk general, kjempet ved Waterloo, Scharnhorsts svigersønn
* [[5. august]] [[1856]] [[Friedrich von Wrangel]] «Papa Wrangel» ([[1784]]–[[1877]]), populær prøyssisk hærfører, guvernør av Berlin, slo under [[revolusjonen i Tyskland i 1848]] ned den prøyssiske revolusjonen uten blodflyt, var første prøyssiske feltmarskalk som fikk egen stab av kong [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen]].

===Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (tysk-romerske rike)===
* [[1618]] – [[Johann Tserclaes Tilly]] (1559–1632)
* [[1618]] – [[Charles Bonaventure de Longueval]] (1571–1621)
* [[1622]] – [[Marchese Hieronymus Caraffa de Montenegro]] († 1630)
* [[1625]] – [[Rambold XIII av Collalto]] (1575–1630)
* [[1625]] – [[Gottfried Heinrich zu Pappenheim]] ([[1594]]–[[1632]])
* [[1625]] – [[Albrecht von Wallenstein]] ([[1583]]–[[1634]])
* [[1632]] – [[Johann von Aldringen]] ([[1588]]–[[1634]])
* [[1634]] – [[Octavio Piccolomini|Prins Octavio Piccolomini, hertug av Amalfi]] ([[1599]]–[[1656]])
* [[1634]] – [[Ferdinand III av Det tysk-romerske rike|Erkehertug Ferdinand av Østerrike]] (1608–1657)
* [[1658]] – [[Raimondo Montecuccoli]] ([[1609]]–[[1680]])
* [[1664]] – [[Otto Christoph von Sparr]] (d. 1668)
* [[1664]] – [[Karl V, hertug av Lorraine]] (1634–1690)
* [[1682]] – [[Ernst Rüdiger von Starhemberg]] (1638–1701)
* [[1688]] – [[Eugene av Savoia|Prins Eugene av Savoia]] ([[1663]]–[[1736]])
* [[1707]] – [[Eberhard Ludvig av Württemberg]] (1676–1733)
* [[1717]] – [[Karl Alexander av Württemberg]] (1684–1737)
* [[1737]] – [[Ludwig Andreas von Khevenhüller]] ([[1683]]–[[1744]])
* [[1737]] – [[Friedrich Heinrich von Seckendorff]] ([[1673]]–[[1763]])
* [[1737]] – [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Frans Stefan av Lorraine]] (1708–1765)
* [[1740]] – [[Karl Aleksander av Lorraine]] (1712–1780)
* [[1741]] – [[Otto Ferdinand von Abensperg und Traun]] ([[1677]]–[[1748]])
* [[1741]] – [[Wilhelm Reinhard von Neipperg]] (1684–1774)
* [[1741]] – [[Georg Christian von Lobkowitz]] (1686–1753)
* [[1741]] – [[Alexander Károlyi]] ([[1668]]–[[1743]])
* [[1753]] – [[Maximilian Ulysses Browne]] ([[1705]]–[[1757]])
* [[1754]] – [[Leopold Joseph von Daun]] ([[1705]]–[[1766]])
* [[1758]] – [[Pál Antal Esterházy]] (d. [[1762]])
* [[1765]] – [[Franz Moritz von Lacy]] ([[1725]]–[[1801]])
* [[1768]] – Prins [[Miklos Jozsef Esterházy]] ([[1714]]–[[1790]]
* [[februar]] [[1778]] – [[Ernst Gideon von Laudon]] ([[1717]]–[[1790]])
* [[1791]] – [[Aleksandr Suvorov]] ([[1729]]–[[1800]])
* [[1795]] – [[Dagobert Sigmund von Wurmser]] ([[1724]]–[[1797]])
* [[1801]] – [[Erkehertug Karl av Østerrike]] ([[1771]]–[[1847]])

=== Tyskland (1870-1918) ===
# [[28. oktober]] [[1870]] – [[Fredrik Karl av Preussen]] ([[1828]]–[[1885]]), nevø av keiser Wilhelm I, hærfører i den tyske foreningskrigen, inspektør for det prøyssiske kavaleriet, og russisk generalfeltmarskalk
# [[28. oktober]] [[1870]] – [[Fredrik III av Tyskland|Fredrik Vilhelm von Preußen]] ([[1831]]–[[1888]]), hærfører i den tysk-franske krigen, tysk keiser og konge av Preussen i 1888
# [[8. april]] [[1871]] – [[Eberhard Herwarth von Bittenfeld]] ([[1796]]–[[1884]])
# [[8. april]] [[1871]] – [[Karl Friedrich von Steinmetz]] ([[1796]]–[[1877]])
# [[16. juni]] [[1871]] – [[Helmuth Graf von Moltke]] ([[1800]]–[[1891]]), «Den store tause», sjef for hærens overkommando
# [[11. juli]] [[1871]] – [[Albert I av Sachsen|Albert Friedrich August Anton von Sachsen]] ([[1828]]–[[1902]]), kronprins, senere konge av Sachsen i 1873, kongelig prøyssisk og keiserlig russisk generalfeltmarskalk, første ikke-prøyssiske generalfeltmarskalk i det tyske imperiet
# [[1. januar]] [[1873]] – [[Albrecht Graf von Roon]] ([[1803]]–[[1879]]), prøyssisk krigs- og marineminister, senere statsminister i Preussen
# [[1873]] – [[Edwin von Manteuffel]] ([[1809]]–[[1885]]), leder for militærkabinettet, keiserlig stattholder i Alsace-Lorraine
# [[15. mars]] [[1888]] – [[Leonhard Graf von Blumenthal]] ([[1810]]–[[1900]]), sjef for den prøyssiske generalstab og arméfører
# [[15. mars]] [[1888]] – [[Georg av Sachsen|Kronprins Georg]], senere kong Georg av Sachsen ([[1832]]–[[1904]])
# [[19. juni]] [[1888]] – [[Albrekt av Preussen (1837–1906)|Prins Albrekt av Preußen]] ([[1837]]–[[1906]])
# [[19. juni]] [[1888]] – [[Albrecht av Østerrike (1817–1895)|Albrecht av Østerrike]] ([[1817]]–[[1895]])
# [[27. februar]] [[1895]] – [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn]] ([[1830]]–[[1916]])
# [[6. mai]] [[1900]] – [[Alfred Graf von Waldersee]] ([[1832]]–[[1904]]), sjef for hærens generalstab
# [[1. januar]] [[1905]] – [[Gottlieb Graf von Haeseler]] ([[1836]]–[[1919]])
# [[1. januar]] [[1905]] – [[Wilhelm von Hahnke]] ([[1833]]–[[1912]])
# [[1. januar]] [[1905]] – [[Walter Freiherr von Loë]] ([[1828]]–[[1908]]), Generaladjutant for keiser Wilhelm II og troppskommandant, den eneste katolske generalfeltmarskalken i imperiets tid
# [[9. september]] [[1906]] – Prins [[Prinz Arthur, Herzog von Connaught|Arthur]], hertug av Connaught og Strathearn ([[1850]]–[[1942]]), tredje sønn av [[Victoria av Storbritannia|dronning Victoria]], britisk feltmarskalk fra [[1902]], generalinspektør for britiske tropper
# [[20. april]] [[1909]] – kong [[Karol I av Romania]] ([[1839]]–[[1914]])
# [[1. januar]] [[1911]] – [[Max von Bock und Polach]]
# [[1. januar]] [[1911]] – [[Alfred von Schlieffen|Alfred Graf von Schlieffen]] ([[1833]]–[[1913]]), Sjef for hærens generalstab, hjernen bak [[Schlieffen-planen]]
# [[1. januar]] [[1911]] – [[Colmar von der Goltz]] ([[1843]]–[[1916]]), «Goltz-Pascha», militærrådgiver og arméfører i det osmanske imperiet, generalguvernør i Belgia
# [[16. mai]] [[1911]] – Kong [[George V av Storbritannia|George V.]] av Storbritannia og Irland ([[1865]]–[[1936]])
# [[11. september]] [[1912]] – Kong [[Fredrik August III av Sachsen]] ([[1865]]–[[1932]])
# [[8. august]] [[1913]] – Kong [[Konstantin I av Hellas|Konstantin I.]] av Hellas ([[1868]]–[[1923]])
# [[2. november]] [[1914]] – [[Paul von Hindenburg]] ([[1847]]–[[1934]]), sjef for hærens generalstab, senere president i [[Weimarrepublikken]]
# [[27. januar]] [[1915]] – [[Karl von Bülow]] ([[1846]]–[[1921]])
# [[22. juni]] [[1915]] – Erkehertug Fredrik av Østerrike
# [[22. juni]] [[1915]] – [[August von Mackensen]] ([[1849]]–[[1945]]), populær tysk hærfører
# [[26. juni]] [[1915]] – [[Ludvig III av Bayern|prins Ludvig av Bayern]]) ([[1845]]–[[1921]])
# [[23. juli]] [[1916]] – [[Wilhelm II av Württemberg|Wilhelm II.]], Konge av Württemberg ([[1848]]–[[1921]])
# [[1. august]] [[1916]] – Kronprins [[Rupprecht av Bayern]] ([[1869]]–[[1955]]), kongelig bayersk og prøyssisk generalfeltmarskalk, den lengstlevende tyske feltmarskalk etter første verdenskrig
# [[1. august]] [[1916]] – Prins [[Leopold av Bayern]] ([[1846]]–[[1930]]), øverstkommanderende i øst under første verdenskrig
# [[1. august]] [[1916]] – Hertug [[Albrekt av Württemberg]] ([[1865]]–[[1939]]), arméfører i første verdenskrig
# [[18. januar]] [[1916]] – Tsar [[Ferdinand I av Bulgaria]]
# [[1. februar]] [[1916]] – [[Mehmed V.]] ([[1844]]–[[1918]]), [[Sultan]] av [[Det osmanske rike]]
# [[1916]] – [[Franz Graf Conrad von Hötzendorf]] ([[1852]]–[[1925]]), østerriksk-ungarsk feltmarskalk (1916), sjef for den østerrikske generalstaben
# [[12. februar]] [[1917]] – Keiser [[Karl I av Østerrike-Ungarn]] ([[1887]]–[[1922]])
# [[18. desember]] [[1917]] – [[Hermann von Eichhorn]] ([[1848]]–[[1918]], attentat)
# [[31. desember]] [[1917]] – [[Remus von Woyrsch]] ([[1847]]–[[1920]])

=== Tyskland (1936-1945) ===
- (L) = tilhørende Luftwaffe -

#[[20. april]] [[1936]] – [[Werner von Blomberg]] ([[1878]]–[[1946]]), forsvarsminister 1933-1935, krigsminister: 1935-1938
#[[4. februar]] [[1938]] [[Hermann Göring]] ([[1893]]–[[1945]], selvmord) (L), øverstkommanderende for Luftwaffe
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Walther von Brauchitsch]] ([[1881]]–[[1948]]), øverstkommanderende for hæren fra [[1938]] til [[1941]]
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Albert Kesselring]] ([[1885]]–[[1960]]) (L), kommandant, senere øverstkommanderende i vest
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Wilhelm Keitel]] ([[1882]]–[[1946]], henrettet), sjef for Wehrmachts overkommando
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Günther von Kluge]] ([[1882]]–[[1944]], selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Wilhelm Ritter von Leeb]] ([[1876]]–[[1956]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Fedor von Bock]] ([[1880]]–[[1945]], falt i strid), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Wilhelm List]] ([[1880]]–[[1971]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Erwin von Witzleben]] ([[1881]]–[[1944]], henrettet), arméfører
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Walter von Reichenau]] ([[1884]]–[[1942]], slag), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Erhard Milch]] ([[1892]]–[[1972]]) (L), generalinspektør for Luftwaffe
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Hugo Sperrle]] (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
#[[19. juli]] [[1940]] – [[Gerd von Rundstedt]] ([[1875]]–[[1953]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer) og øverstkommanderende i vest
#[[22. juni]] [[1942]] – [[Erwin Rommel]] «Ørkenreven» ([[1891]]–[[1944]], tvunget til selvmord), øverstkommanderende for det tyske Afrikakorpset (senere Hærgruppe Afrika) og Hærgruppe B i Nord-Frankrike
#[[30. juni]] [[1942]] – [[Georg von Küchler]] ([[1881]]–[[1968]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[1. juli]] [[1942]] – [[Erich von Manstein|Erich von Lewinski gen. von Manstein]] ([[1887]]–[[1973]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[31. januar]] [[1943]] – [[Friedrich Paulus]] ([[1890]]–[[1957]]), øverstkommanderende for den 6. armé, kapitulerte i Stalingrad
#[[1. februar]] [[1943]] – [[Ewald von Kleist]] ([[1881]]–[[1954]]), kommandant for panzergruppe Kleist, senere Hærgruppe A, måtte avgå i 1944 på grunn av uenigheter
#[[1. februar]] [[1943]] – [[Maximilian von Weichs|Maximilian Reichsfreiherr von Weichs]] ([[1881]]–[[1954]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[1. februar]] [[1943]] – [[Ernst Busch (GFM)|Ernst Busch]] ([[1885]]–[[1945]]), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[16. februar]] [[1943]] – [[Wolfram Freiherr von Richthofen]] (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
#[[1. mars]] [[1944]] – [[Walter Model]] ([[1891]]–[[1945]], selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
#[[5. april]] [[1945]] – [[Ferdinand Schörner]] ([[1892]]–[[1973]]), øverstkommanderende for Midterste Hærgruppe
#[[25. april]] [[1945]] – [[Robert Ritter von Greim]] (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer) og mot krigens slutt Görings etterfølger som øverstkommanderende for Luftwaffe
#[[31. oktober]] [[1940]] – [[Eduard Freiherr von Böhm-Ermolli]] ([[1856]]–[[1941]]), østerriksk-ungarsk feltmarskalk, hærfører i første verdenskrig, 31. oktober 1940 karakterisert som en typisk tysk generalfeltmarskalk

===Østerrike===
* [[1806]] – [[Heinrich Graf von Bellegarde]] ([[1756]]–[[1845]])
* [[1808]] – [[Joseph Alvinczy von Berberek]] ([[1735]]–[[1810]])
* [[1809]] – Prins [[Charles Joseph de Ligne]] ([[1735]]–[[1814]])
* [[1813]] – [[Karl Philipp Fürst zu Schwarzenberg]] ([[1771]]–[[1820]])
* [[1833]] – [[Alfred I zu Windisch-Graetz]] ([[1787]]–[[1862]])
* [[1836]] – [[Josef Wenzel Radetzky von Radetz]] ([[1766]]–[[1858]])
* [[1848]] – [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Keiser Frans Josef av Østerrike]] ([[1830]]–[[1916]])
* [[1860]] – [[Heinrich von Heß]] ([[1788]]–[[1870]])
* [[4. april]] [[1863]] – [[Albrecht av Østerrike (1817–1895)|Albrecht av Østerrike]] ([[1817]]–[[1895]])

=== Østerrike-Ungarn (1. verdenskrig) ===
# [[8. desember]] [[1914]] – [[Erkehertug Fredrik av Østerrike]] ([[1856]]–[[1936]])
# [[23. november]] [[1916]] – [[Erkehertug Eugen av Østerrike]] ([[1863]]–[[1954]])
# [[25. november]] [[1916]] – [[Franz, greve Conrad av Hötzendorf]] ([[1852]]–[[1925]])
# [[5. november]] [[1917]] – [[Hermann, Friherre Kövess av Kövesshaza]] ([[1854]]–[[1924]])
# [[5. november]] [[1917]] – [[Alexander, Friherre av Krobatin]] ([[1849]]–[[1933]])
# [[30. januar]] [[1918]] – [[Franz, Friherre Rohr av Denta]] ([[1854]]–[[1927]])
# [[31. januar]] [[1918]] – [[Eduard, Friherre av Böhm-Ermolli]] ([[1856]]–[[1941]])
# [[1. februar]] [[1918]] – [[Svetozar Boroevic von Bojna]] ([[1856]]–[[1920]]), «Løven fra Isonzo»
# [[24. oktober]] [[1918]] – [[Erkehertug Joseph August av Østerrike]] ([[1872]]–[[1962]])

''se også:''
* [[Generaloberst]]
* [[Marskalk av Frankrike]]

{{grader}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Offisersgrader]]
[[Kategori:Tysklands forsvar]]
[[Kategori:Østerrike-Ungarn]]

Vippeposisjon

2022-11-03T08:14:04Z

51.175.234.139: Fjerner revisjon 19795470 av Jeblad (bot) (diskusjon)

{{kildeløs}}
[[Fil:Vippeposisjon.jpg|thumb|Vippeposisjon{{byline|type=Tegning|Frederik Lunde, 2014}}]]
'''Vippeposisjon''' er et uttrykk i [[politikk]]en som beskriver den posisjonen et [[politisk parti]] er i etter et [[valg]] når partiet ved å velge en av to sider kan sørge for at den ene siden får flertall. Partiet som er i vippeposisjon får dermed langt større påvirkningskraft enn partiets størrelse og oppslutning skulle tilsi.

Kjente eksempler på vippeposisjoner i det norske [[Stortinget]] var i periodene 1961–1965 og 1985–1989. I 1961 fikk [[Arbeiderpartiet]] og de [[borgerlig]]e 74 [[mandat]]er hver. [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) fikk to representanter og bestemte dermed hvilken regjering landet skulle ha. I 1963 benyttet SF vippeposisjonen først til å felle [[Einar Gerhardsens tredje regjering]] for senere å felle [[John Lyngs regjering]] og innsette [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]]. I 1985 havnet [[Fremskrittspartiet]] (FrP) på vippen med to mandater, da de borgerlige uten Frp fikk 78 mandater og Arbeiderpartiet og [[Sosialistisk Venstreparti]] til sammen fikk 77. I 1986 benyttet Fremskrittspartiet vippeposisjonen til å felle [[Kåre Willochs regjering|regjeringen Willoch]] og innsette [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering]]. I [[Sverige]] kom partiet [[Sverigedemokraterna]] i vippeposisjon etter [[Det svenske riksdagsvalget 2010|Riksdagsvalget i 2010]].

Vippeposisjoner oppstår oftest i systemer med [[forholdstallsvalg]]. Systemet med [[flertallsvalg]] favoriserer store partier i forhold til små, og vippeposisjoner oppstår sjeldnere. I [[Storbritannia]] var [[Irish Parliamentary Party]] i vippeposisjon etter valget i 1910, og etter [[parlamentsvalget i Storbritannia 2010]] havnet [[Liberaldemokratene (Storbritannia)|Liberaldemokratene]] i vippeposisjon.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Valgterminologi]]

Forskningsparken Zakynthos

2022-10-12T15:00:47Z

51.175.234.139:

[[Fil:Zakynthos Town Panorama.jpg|thumb|Panorama av byen Zakynthos.]]
'''Forskningsparken Zakynthos''' (Science Park Zakynthos) er et [[Norge|norsk]]-[[Hellas|gresk]] samarbeid mellom [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] ([[Institutt for matematiske realfag og teknologi]]) og Τεχνολογικό Εκπαιδευτικό Ίδρυμα Ιονίων Νήσων (det greske teknologiske utdannelsesinstitutt for De joniske øyer), foruten gresk myndigheter og næringsliv på den greske øya [[Zakynthos]] i [[Det joniske hav]].<ref>[http://scienceparkzakynthos.wordpress.com/about/partners/tei-of-ionian-islands/ TEI of Ionian Islands] {{Wayback|url=http://scienceparkzakynthos.wordpress.com/about/partners/tei-of-ionian-islands/ |date=20140303171643 }}, Science park</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.teiion.gr/en |tittel=Technological Educational Institute of Ionian Islands |besøksdato=2013-06-13 |arkiv-dato=2014-02-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140222064213/http://www.teiion.gr/en |url-status=død }}</ref>

Formålet er å legge tilrette for forskning, undervisning og formidling av kunnskap om vann og biologisk avfall på Zakynthos. Bakgrunnen for samarbeidet er at Zakynthos preges av redusert grunnvannskvalitet på grunn av forsaltning, store kalksteininnslag og reduksjon av grunnvannsnivået. Kildene til forurensningen skyldes sjøvannsinntrengning på grunn av overforbruk av vann i de kystnære områdene, [[gjødsel]] fra landbruket, deponering av ubehandlet avfall og en mangelfull håndtering av [[Kloakk (avfallsprodukt)|kloakk]]. Dessuten har man sett en kvalitetsreduksjon av [[overflatevann]]et som i hovedsak skyldes ukontrollerbare utslipp av ubehandlet [[avfall]] fra olivenpressene.

Forskningsparken Zakynthos er fysisk lokalisert på den økologiske gården Therianos, hvor det skal installeres et teknologisk demonstrasjonsfelt for [[kildeseparering]], [[avløp]] med splitting av [[gråvann]] og [[svartvann]] til bruk i undervisning, forskning og formidling innen bærekraftig infrastruktur og [[separasjonsteknikk]].

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.scienceparkzakynthos.org/ Science Park Zakynthos] {{Wayback|url=http://www.scienceparkzakynthos.org/ |date=20120430220618 }} – Norsk-gresk forskningssamarbeid på Zakynthos
* [http://www.teiion.gr Technological Educational Institute of the Ionian Islands] {{Wayback|url=http://www.teiion.gr/ |date=20130625053309 }} – Teknologiske utdannelsesinstitutt for De joniske øyer, TEI
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]]
[[Kategori:Zakynthos]]
[[Kategori:Forskningsparker]]
[[Kategori:Vitenskap og teknologi i Norge]]

Anne Marit Bjørnflaten

2022-09-30T10:25:43Z

51.175.234.139:

{{Infoboks politiker}}
'''Anne Marit Bjørnflaten''' (født [[18. juni]] [[1969]] i [[Harstad]]) er en [[Norge|norsk]] [[norsk politikk|politiker]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]). Hun er [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] i [[Jonas Gahr Støres regjering]].

Hun var innvalgt på [[Stortinget]] fra [[Troms]] fra 2005 til 2013. Hun var leder for [[Stortingets justiskomité]] fra 2005 til 2009. I perioden 2009–13 var Bjørnflaten nestleder i [[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité|transport- og kommunikasjonskomiteen]], og leder for den rødgrønne storfraksjonen i denne komiteen.

Bjørnflaten ga i 2004 ut boken ''Et nytt nei'' sammen med partifellene [[Tore O. Sandvik]], [[Jo Stein Moen]] og [[Wegard Harsvik]]. Boken omhandler [[Den europeiske union|EUs]] utvikling siden [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|folkeavstemningen i 1994]].

== Regjering ==
* 30. september 2022 –: Statssekretær i [[Nærings- og fiskeridepartementet]]<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/anne-marit-bjornflaten-ny-statssekretar-i-narings-og-fiskeridepartementet/id2930022/]</ref>
* 29. mars 2000 – 19. oktober 2001: Politisk rådgiver [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]]

== Stortingskomitéer ==
* [[2005]]–[[2009]] leder i [[Stortingets justiskomité|Justiskomiteen]]
* [[2009]]–[[2013]] første nestleder i [[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité|Transport- og kommunikasjonskomiten]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Holderdeord|anmb}}

{{Stortingsrep 2009-2013}}
{{Stortingsrep 2005–2009}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bjørnflaten, Anne Marit}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Troms]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2005–2009]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013]]
[[Kategori:Statssekretærer i Regjeringen Støre]]
[[Kategori:Statssekretærer fra Ap]]
[[Kategori:Politiske rådgivere fra Arbeiderpartiet]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]

Haute-Savoie

2022-09-28T15:36:55Z

51.175.234.139:

{{Infoboks geografi
| navn = Haute-Savoie
| region = [[Auvergne-Rhône-Alpes]]
}}
'''Haute-Savoie''' ([[norsk]]: ''Øvre Savoie'') er et [[Frankrikes departementer|fransk departement]] i regionen [[Auvergne-Rhône-Alpes]] øst i Frankrike, som har grense både til [[Sveits]] og [[Italia]]. Hovedstaden i departementet er [[Annecy]]. I nord ligger [[Genfersjøen]] og Sveits; i sør og sørøst ligger [[Mont Blanc]] og fjellkjeden [[Aravis]]. Innkjøringen på fransk side til [[Mont Blanc-tunnelen]] til Italia ligger i Haute-Savoie. Området er kjent for vintersport, og de aller første [[olympiske vinterleker]] ble arrangert i [[Vinter-OL 1924|Chamonix i 1924]].

Haute-Savoie er et av to departementer i det tidligere grevskapet og hertugdømmet [[Savoie]] som ble annektert av Frankrike 24. mars 1860 (det andre er [[Savoie (departement)|Savoie]]).

==Geografi==
Haute-Savoie består av 4 arrondissementer, inndelt i [[Kommuner i departementet Haute-Savoie|294 kommuner]] og 35 kantoner. I nord grenser departementet mot den sveitsiske kantonen [[Genève (kanton)|Genève]] og [[Genfersjøen]]; i øst til den sveitsiske kantonen [[Wallis]] og [[Aostadalen]] i Italia; i vest til det franske departementet [[Ain (departement)|Ain]], og i sør til departmentet Savoie.

Haute-Savoie har den største høydeforskjellen av alle departementer i Frankrike; laveste punkt er 250 moh. i [[Rhône]]-dalen, og det høyeste er [[Mont Blanc]] på 4810 moh.<ref>{{Kilde www |url=http://www.yr.no/sted/Frankrike/Annet/Mont_Blanc/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-11-10 |arkiv-dato=2016-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160325120151/http://www.yr.no/sted/Frankrike/Annet/Mont_Blanc/ |url-status=død }}</ref> Noen av verdens mest kjente skidestinasjoner ligger i Haute-Savoie.

==Se også==
* [[Kommuner i departementet Haute-Savoie]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}} {{Språkikon|fr|fransk}}

{{Frankrikes departementer}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Haute-Savoie| ]]
[[Kategori:Departementer i Auvergne-Rhône-Alpes]]
[[Kategori:Rhône-Alpes]]

Mogán

2022-09-24T17:55:02Z

51.175.234.139:

{{Infoboks Spania kommune
| region = {{flagg|Kanariøyene}}[[Kanariøyene]]
| provins = [[Las Palmas]]
}}
'''Mogán''' er en kommune sørvest på øya [[Gran Canaria]] i [[Kanariøyene]] med et areal på 172 km². Befolkningen er på rundt 20 000 innbyggere. Fiskerlandsbyene [[Puerto de Mogán]] og [[Arguineguin]] samt turistbyen [[Puerto Rico de Gran Canaria|Puerto Rico]] ligger i kommunen Mogán. De viktigste næringsveiene er turisme, fiske og landbruk.{{tr}}

Området har en gjennomsnittstemperatur på 25 ℃.{{tr}} Særlig har [[revmatisme|revmatikere]] og [[astma]]tikere funnet Mogán-området som et gunstig sted å være.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommuner på Kanariøyene]]
[[Kategori:Gran Canaria]]

San Bartolomé de Tirajana

2022-09-24T17:46:08Z

51.175.234.139:

{{Infoboks Spania kommune
| navn = San Bartolomé de Tirajana
| provins=[[Las Palmas (provins)|Las Palmas]]
| distrikt=[[Gran Canaria]]
| senter = San Bartolomé de Tirajana
| region = {{flagg|Kanariøyene}}[[Kanariøyene]]
}}
'''San Bartolomé de Tirajana''' er den største og sørligste kommunen på øya [[Gran Canaria]], i fylket [[Las Palmas]], som er en del av Comunidad Autónoma de Canarias i Spania.

Kommunens areal er på 335 km² med en befolkning på 53 000 (2008). Kommunensenteret ligger på 890 moh. og høyeste punkt er 1949 meter, ved Pozo de Las Nieves, som også det høyeste punkt på Gran Canaria. Kommunens administrasjonssentrum heter [[San Bartolomé de Tirajana]] (av lokalbefolkningen kalt Tunte) og ligger ca. 23 km fra kysten.

San Bartolomé de Tirajana er mest kjent for turiststedene langs kysten, [[Playa del Inglés]], [[Maspalomas]] og [[San Agustín]]. Kommunen dominerer turismen på Gran Canaria, og ca. 37 % av øyas hotelsenger og 57 % av øyas overnattingssteder utenfor hotell ligger i kommunen. Dette skyldes det jevne og behagelige klimaet, med milde vintre og somre uten for sterk hete.

Mange skandinaver har valgt å bosette seg i kommunen. I [[San Fernando de Maspalomas]] antar man det bor rundt 4 000 dansker. I San Agustín bor det rundt 8 000 svensker.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommuner på Kanariøyene]]
[[Kategori:Gran Canaria]]

Puerto de la Cruz

2022-09-24T17:36:25Z

51.175.234.139:

{{Infoboks Spania kommune
| navn = Puerto de la Cruz
| region = {{Flagg|Kanariøyene}}[[Kanariøyene]]
| provins = [[Santa Cruz de Tenerife (provins)]]
}}
'''Puerto de la Cruz''' er en by på norsiden på den største av [[Kanariøyene]], [[Tenerife]]. Byen hadde 31 804 innbyggere i 2008. Byen er en kystby, mens åkerlandskap hever seg opp mot den store vulkanen [[Teide]] sør for byen. Klimaet er her noe fuktigere enn på sørkysten av [[Tenerife]].

Langs stranden finnes mange hoteller, barer og restauranter. I Puerto de la Cruz er [[turisme]] den viktigste næringen. I gamlebyen finnes mange historiske bygninger fra tida byen var en pittoresk fiskerlandsby. Den kunstige lagunen Lago Martiánez ble anlagt i 1969 og byr på boblende [[fontene]]r og svømmebassenger og beplantning som til sammen gir et inntrykk av et tropisk paradis. Verdt et besøk er også den [[botanisk hage|botaniske hagen]] Jardín de Aclimatación de la Orotava med planter fra hele verden, og den zoologiske hagen [[Loro Parque]] med fisk i akvarier, pattedyr, sjøpattedyr – som [[sjøløver]], [[Gulflankedelfin|delfiner]] og [[spekkhogger]]e og tropiske fuglearter.

== Bildegalleri ==
<gallery>
Pto-cruz.jpg|Hoteller langs den sorte, vulkanske stranden
View_Puerto_de_la_Cruz.jpg|Del av Puerto de la Cruz
Puerto_Botanico_02.jpg|Inngangen til den botaniske hagen
Orcas at Loro Parque 08.JPG|Show med [[spekkhoggere]] i [[Loro Parque]]
Alisios II.jpg|Lago Martiānez
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Puerto de la Cruz}}
* {{språkikon|norsk bokmål}} [http://www.spain-tenerife.com/no/puerto.html Puerto de la Cruz] www.spain-tenerife.com
* {{språkikon|norsk bokmål}} [https://snl.no/Puerto_de_la_Cruz Puerto de la Cruz] [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer på Kanariøyene]]
[[Kategori:Tenerife]]
[[Kategori:Kommuner på Kanariøyene]]

Santa Cruz de Tenerife

2022-09-24T17:33:25Z

51.175.234.139:

{{Infoboks Spania kommune
| navn = Santa Cruz de Tenerife
| region = {{flagg|Kanariøyene}}[[Kanariøyene]]
| provins = [[Fil:Provincia de Santa Cruz de Tenerife - Bandera.svg|25px]] [[Santa Cruz de Tenerife (provins)|Santa Cruz de Tenerife]]
}}
'''Santa Cruz''' er en by på [[Tenerife]], den største av [[Kanariøyene]] og provinshovedstaden i [[Santa Cruz de Tenerife (provins)|provinsen av samme navn]]. Med sine nærmere 260 000 innbyggere er byen den nest største på øygruppen.

Byen er den ene av to byer som deler hovedstadsfunksjonen for Kanariøyene. Den andre byen er [[Las Palmas de Gran Canaria|Las Palmas]] på naboøya [[Gran Canaria]]. Der sistnevnte er hovedstad for de østlige øyene, er førstnevnte det samme for de vestlige.
[[Image:Auditorio de Tenerife Pano.jpg|thumb|left|240px|[[Auditorio de Tenerife]] (Kongress- og konsertsal)]]
Fra havnen eksporteres det landbruksprodukter fra flere av Kanariøyene, ikke bare Tenerife. Et oljeraffineri ved utkanten av Santa Cruz bidrar til å gi byen industriarbeidsplasser og byen er med sin gode havn et viktig bunkringssted for skip.

Med hjelp av sin tvillingby [[San Cristóbal de La Laguna|Laguna]], denne ligger 11 til 12 kilometer vest for Santa cruz, er sistnevnte en attraktiv skoleby. I Laguna ligger et større universitet, et par større sykehus og mellom Santa cruz og Laguna finnes blant annet en skuespillerskole.

Sentrumsstrøket i Laguna er forøvrig oppført på [[FN]] sin verdensarvliste.

Forholdet mellom Santa cruz og Laguna likner på flere vis det vi kan finne i forholdet mellom [[Stavanger]] og [[Sandnes]]. Byene er i ferd med å vokse sammen til ett større byområde.

Samferdselsforholdene er gode, med både ferge og flytrafikk til de andre øyene og til Europa og Afrika.

==Klima==
{{Klimatabell|
|sted=Santa Cruz de Tenerife
|dataperiode=1981 - 2010

|Jan maks C=21
|Feb maks C=21.2
|Mar maks C=22.1
|Apr maks C=22.7
|Mai maks C=24.1
|Jun maks C=26.2
|Jul maks C=28.7
|Aug maks C=29
|Sep maks C=28.1
|Okt maks C=26.3
|Nov maks C=24.1
|Des maks C=22.1

|Jan min C=15.4
|Feb min C=15.3
|Mar min C=15.9
|Apr min C=16.5
|Mai min C=17.8
|Jun min C=19.5
|Jul min C=21.2
|Aug min C=21.9
|Sep min C=21.7
|Okt min C=20.3
|Nov min C=18.4
|Des min C=16.6

|Jan nedbør mm=32
|Feb nedbør mm=35
|Mar nedbør mm=38
|Apr nedbør mm=12
|Mai nedbør mm=4
|Jun nedbør mm=1
|Jul nedbør mm=0
|Aug nedbør mm=2
|Sep nedbør mm=7
|Okt nedbør mm=19
|Nov nedbør mm=34
|Des nedbør mm=43
|kilde=[http://worldweather.wmo.int/en/city.html?cityId=304 World Meteorological Organisation], [http://www.yr.no/sted/Spania/Kanari%C3%B8yene/Santa_Cruz_de_Tenerife/ yr.no]
}}

'''Normal sjøtemperatur, Santa Cruz de Tenerife, °C:''' Kilde:[http://www.seatemperature.org/europe/spain/santa-cruz-de-tenerife-january.htm Santa Cruz de Tenerife Climate] – seatemperature.org
{|class="wikitable"
|-
!'''Jan'''
!'''Feb'''
!'''Mar'''
!'''Apr'''
!'''Mai'''
!'''Jun'''
!'''Jul'''
!'''Aug'''
!'''Sep'''
!'''Okt'''
!'''Nov'''
!'''Des'''
!'''År'''
|-
|style="background: #FFCC66; color: black;"|20.1
|style="background: #FFFF66; color: black;"|19.4
|style="background: #FFFF66; color: black;"|19.3
|style="background: #FFFF66; color: black;"|19.5
|style="background: #FFCC66; color: black;"|20.1
|style="background: #FFCC66; color: black;"|21.1
|style="background: #FFCC66; color: black;"|22.0
|style="background: #FFCC66; color: black;"|22.8
|style="background: #FFCC66; color: black;"|23.7
|style="background: #FFCC66; color: black;"|23.6
|style="background: #FFCC66; color: black;"|22.3
|style="background: #FFCC66; color: black;"|20.8
|style="background: #FFCC66; color: black;"|21.3
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Wikivoyage|Santa Cruz de Tenerife}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer på Kanariøyene]]
[[Kategori:Tenerife]]
[[Kategori:Kommuner på Kanariøyene]]

Valverde (Santa Cruz de Tenerife)

2022-09-24T10:00:55Z

51.175.234.139:

{{kildeløs}}
{{Infoboks geografi
| navn = Valverde
| provins = [[Fil:Provincia de Santa Cruz de Tenerife - Bandera.svg|20px]] [[Santa Cruz de Tenerife (provins)|Santa Cruz de Tenerife]]
| region = {{flagg|Kanariøyene|lenke}}
| senter = Valverde
}}
'''Valverde''' er en kommune og by på øya [[Hierro]], som er den del av den spanske øya [[Kanariøyene]]. Valverde ligger nordøst på øya og er den ene av tre kommuner på øya. 4 914 innbyggere (2007)

Byen er øyas hovedstad og ligger på 571 moh. Valverde er den minste kanariske hovedstaden.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommuner på Kanariøyene]]
[[Kategori:Byer på Kanariøyene]]
[[Kategori:El Hierro]]

Kategori:Illusjonister

2022-09-20T16:54:45Z

51.175.234.139:

[[Kategori:Trylling]]
[[Kategori:Personer etter beskjeftigelse]]
[[Kategori:Underholdningsyrker]]
[[Kategori:Illusjoner]]

Kategori:Trylling

2022-09-20T16:23:26Z

51.175.234.139:

{{hovedartikkel}}

[[Kategori:Underholdning]]
[[Kategori:Sirkus]]
[[Kategori:Magi]]
[[Kategori:Bedrag]]

Ekspedisjonssjef

2022-09-17T09:26:27Z

51.175.234.139: /* Referanser */

{{Norske forvaltningstitler}}
'''Ekspedisjonssjef''' er tittelen på en avdelingsleder i et [[norsk]] [[departement]]. Det er den nest høyeste [[embetsmann]]sstilling etter [[departementsråd]]en. Tittelen benyttes også av [[Riksrevisjonen]].

Tittelen reflekterer ansvar for å sende ut, «ekspedere», brev og offisielle skriv fra departementet. Tidligere var de fleste med dette ansvaret tittelen ekspedisjonssekretær, og kun noen av disse ekspedisjonssjef. På 1900-tallet ble ekspedisjonssjef den vanlige betegnelse for avdelingsleder i et departement.

Ved lovfestingen av Universitetsfundatsen for det kongelige Norske Frederiks Universitet i Christiania (nå [[Universitetet i Oslo]]) fastslo man samtidig at alle ekspedisjonssekretærer skulle ha «høiere videnskabelig Dannelse», noe som innebar embetseksamen i [[Candidatus theologiæ|teologi]], [[Candidatus juris|jus]], [[Candidatus medicinæ|medisin]], eller [[Candidatus philologiæ|historisk-filosofiske fag]].<ref>Lov av 28. juli 1824 nr. 00 indeholdene Fundats for det Kongelige Norske Frederiks Universitet i Christiania § 39.</ref> Frem til [[1939]] var kravet om embetseksamen ubetinget, inntil ny lovgivning<ref>Lov av 9. juni 1939 nr. 1 om vilkår for utnevning til ekspedisjonsjef i regjeringsdepartementene.</ref> åpnet for at Kongen kunne fravike kravet.

Det formelle kravet om embetseksamen utgikk etter at [[Lovstrukturutvalget]] i [[1990]] påpekte at [[departementsråd]]ene, som fikk sin inntreden i departementene på 50-tallet, ikke hadde et tilsvarende krav om embetseksamen. Utvalget påpekte i tillegg at når Kongen er tilsettingsmyndighet for alle ekspedisjonssjefer, og Kongen også er dispensasjonsmyndighet etter loven, har loven i seg selv ikke lenger noen betydning.<ref>NOU 1990:9 s. 32</ref> Loven ble følgelig opphevet fra 1990.<ref>Lov av 15. juni 1990 nr. 18 om opphevelse av foreldede lover, i kraft samme dag.</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Embetstitler]]
[[Kategori:Embetsverk]]

Fyrste

2022-09-17T08:59:50Z

51.175.234.139:

{{kildeløs}}
{{Adelens rangering}}
[[Fil:Princely Hat.svg|thumb|Alternativ til fyrstekrone, mest brukt i Tyskland, Østerrike, Belgia, Polen og Russland.]]
[[Fil:Staatswappen-Liechtensteins.svg|thumb|Liechtensteins riksvåpen.]]

En '''fyrste''' ([[tysk]]: ''fürst''; [[engelsk]] og [[fransk]]: ''prince'') er i prinsippet en [[suveren]] hersker, og ordet brukes derfor som fellesbetegnelse på alle [[monark]]er, uansett hvilken tittel de innehar (for eksempel [[keiser]], [[konge]], [[hertug]] og så videre). Ordet kommer fra [[latin]] ''princeps'', via den [[gammelhøytysk]]e oversettelsen ''furisto'' og [[tysk]] ''Fürst'', og var opprinnelig ikke en tittel, men betød bare «den første».

Senere ble fyrste også tatt i bruk som en [[adel]]stittel i noen land (blant andre Tyskland og Russland). [[Otto von Bismarck]] var en slik fyrste.

Ordet ''fyrstehus'' brukes om en [[slekt]] som fyrstelige personer nedstammer fra. [[Det norske kongehuset]] tilhører fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]].

== Bruk av tittelen i Europa ==
I dag brukes fyrste (tysk: Fürst) som tittel av statsoverhodet i [[Liechtenstein]]. I tillegg bruker statsoverhodene i [[Monaco]] og [[Andorra]] titler som tilsvarer og oversettes til norsk som fyrste. Disse statene betegnes som [[fyrstedømme|fyrstedømmer]].

På [[engelsk]] og [[romanske språk]] brukes ordet ''prince'' for både fyrste og [[prins]], derfor blir ''prince'' i betydningen fyrste ofte feilaktig oversatt til [[prins]]. En suveren fyrste heter på engelsk ''sovereign prince'' og på fransk ''prince souverain'', men på alle [[germanske språk]] unntatt engelsk er en prins et ikke-regjerende medlem av et fyrstehus. Det er derfor mest korrekt å oversette ''[[Prince of Wales]]'' til «fyrste av Wales», fordi Wales var et fyrstedømme da tittelen ble tatt i bruk. Fyrstedømme heter på engelsk ''principality'', på fransk ''principauté'', men på norsk og andre germanske språk er det ikke noe som heter prinsedømme.

== Rangkroner brukt i tysk heraldikk ==
{| class="wikitable"
! style="background: #DDDDDD"|Fyrster
! style="background: #DDDDDD"|
! style="background: #DDDDDD"|Prinser
|-
| [[Konge]]
| [[Fil:T07 König.svg|90px]]
|
|-
| [[Storhertug]]
| [[Fil:T08 Grossherzog.svg|90px]]
| Kongelig [[kronprins]]
|-
| [[Hertug]]
| [[Fil:T09 Herzog.svg|90px]]
| Arveprins til et storhertugdømme
Yngre [[prins]]er av kongehus
|-
| [[Landgreve]]
| [[Fil:T10 Landgraf.svg|90px]]
| Yngre prinser av storhertugelig fyrstehus
|-
|
| [[Fil:T11 Erbherzog.svg|90px]]
| Arveprins til et hertugdømme
|-
|[[Markgreve]]
| [[File:T12 Fürst.svg|90px]]
|Yngre prinser av hertugelig fyrstehus
|-
| style="background: #DDDDDD" colspan="3" |'''Kroner for ikke-fyrstelig adel'''
|-
| [[Greve]]
| [[Fil:Rangkronen-Fig. 18.svg|90px]]
|
|-
| [[Baron]]
| [[Fil:Rangkronen-Fig. 27.svg|90px]]
|
|-
| [[Ubetitlet adel]]
| [[Fil:Rangkronen-Fig. 37.svg|90px]]
|
|}

==Se også==
* [[Fyrstedømme]]
* [[Riksfyrste]]
* [[Kurfyrste]]
* [[Fyrstbiskop]]
* [[Rangkrone]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fyrstehus]]
[[Kategori:Ledertitler]]
[[Kategori:Monarki]]
[[Kategori:Adelige titler]]

Kategori:Spydkast

2022-09-14T17:37:10Z

51.175.234.139:

[[Kategori:Friidrettsøvelser]]
[[Kategori:Spyd]]

Sonja Stenmarck

2022-09-07T12:40:33Z

51.175.234.139:

{{Infoboks biografi}}
'''Sonja Stenmarck''' (født [[3. juli]] [[1930]], død [[1. mai]] [[2013]]) var en norsk sosialarbeider og informasjonssjef.

Hun var på [[NRK]] radio i 1967 med programmet ''Sosialtjeneste for kvinner''. Videre var hun barnevernsfullmektig i Oslo kommune 1971–73 og lærer ved [[Rosenvilde videregående skole]] i Bærum frem til 1976 da hun begynte som informasjonssjef i [[Nasjonalforeningen for folkehelsen]].
Hun vant [[Karl Evangs pris]] i 1987<ref>[https://www.helsetilsynet.no/no/Toppmeny/Om-tilsynsmyndigheitene/Karl-Evang-prisen-og-seminar/Karl-Evangs-pris-prisvinnere/Karl-Evangs-pris-1987-Sonja-Stenmarck/ Karl Evangs pris 1987 til Sonja Stenmarck] fra helsetilsynet.no.</ref> på 35 000 kroner for sitt arbeide med helseopplysning.<ref>Mette Mo, ''Karl Evangs pris til Sonja Stenmarck: Hun satser på hver enkelt'' i Aftenposten den 19. oktober 1987.</ref> Stenmarck pensjonerte seg i 1997,<ref>Arild Furuseth, ''Sonja Stenmarck til minne'', nekrolog i Budstikka den 6. mai 2013.</ref> og var så sammen med Bodil Riisberg sentral i venneforeningen for [[Godthaab]] Godthaab Helse og Rehabiliteringssenter.

Stenmarck var styreleder i Kringkastingorkestrets venneforening.<ref>{{Kilde avis|tittel=De som graver en orkestergrav...|avis=Dagsavisen|url=|etternavn=Seglsten|fornavn=Per Helge|dato=18. november 2000|side=29|sitat=}}</ref>

== Utgivelser ==
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1979 | tittel = Ekteskapet: drøm og virkelighet | isbn = 8203097774 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070400033 | side = | redaktør=Sonja Stenmarck}}
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1979 | tittel = Helseopplysning: hvorfor og hvordan? | isbn = 8203119654 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforeningen for folkehelsen : Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061801071 | side = }}
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1997 | tittel = Mange bekker små-: om helsefremmende arbeid | isbn = 8291231036 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Nasjonalforeningen for folkehelsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021604090 | side = | redaktør=Sonja Stenmarck og Dag Brekke }}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stenmarck, Sonja}}
[[Kategori:Norske kommunikasjonsfolk]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Sosialarbeidere]]

Kategori:Soldater

2022-09-04T01:27:04Z

51.175.234.139:

''Denne kategorien inneholder vervede og vernepliktige (menige) [[soldat]]er. Se også kategorien for [[:Kategori:Offiserer|offiserer]].''

[[Kategori:Militærpersonell]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Personer etter beskjeftigelse]]