wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Edla Freij

2023-09-27T19:28:26Z

51.175.136.200:

{{Infoboks biografi}}
'''Edla Freij''' (født [[19. oktober]] [[1944]] i [[Porsgrunn]]<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Edla Freij|url=http://nkl.snl.no/Edla_Freij|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2017-02-20|besøksdato=2019-05-12|språk=no}}</ref>) er en [[Norge|norsk]] kunstner og [[industridesigner]]. Hun har blant annet vært designer ved [[Hadeland Glassverk]].

== Utdannelse ==
Etter å ha utdannet seg til [[Teknisk tegning|teknisk tegner]] ble hun ansatt ved [[Norsk Hydro]] på [[Herøya]] i Porsgrunn. Hun fikk deretter en stilling ved Hydros hovedkontor i Oslo.<ref name=":1" /> Etter å ha flyttet til Oslo tok hun et kurs ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] (SHKS), og bestemte seg for å bli student på heltid.<ref name=":1" /> Hun var student ved SHKS' keramikklinje fra 1966 til 1971, med [[Jens von der Lippe]] som hovedlærer.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> I 1970 hadde hun et opphold i studiene ved SHKS, og dro da til Wien. Hun vendte tilbake til Wien etter å ha tatt diplomeksamen ved SHKS i 1971, og studerte da fem semestre hos [[Heinz Leinfellner]] ved Hochschule für angewandte Kunst in Wien.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Ved siden av studiene i Wien livnærte hun seg som teknisk tegner ved et arkitektkontor.<ref name=":1" /> Hun ble boende i Wien frem til 1976; i 1974 mottok hun et østerriksk statsstipend for kunstnere.<ref name=":0" />

== Kunstnerisk virke ==
I 1969 var hun praktikant ved Hadeland Glassverk som en del av studiet ved SHKS. Fabrikken ønsket å beholde henne utover praktikantperioden, og hun fikk ett års permisjon fra SHKS.<ref name=":1" /> Hun var tilbake ved glassverket i 1976, og fra 1979 til 1982 var hun produktutviklingssjef for Hadeland.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.pd.no/porsgrunn/kultur/lokale-nyheter/en-reise-gjennom-materialer/s/5-40-37040|tittel=En reise gjennom materialer|besøksdato=2019-05-12|dato=2015-06-20|språk=no|verk=www.pd.no}}</ref> Fra 1992 til 1996 var hun produktutviklingskonsulent ved [[Randsfjord Glassverk]].<ref name=":1" />

I 1996 flyttet hun tilbake til Porsgrunn, og bestemte seg for å utforske forming i [[voks]]; en teknikk hun hadde stiftet bekjentskap med da hun bodde i Wien. Etter en studiereise for å utforske teknikken etablerte hun verkstedet «Den Lille Bien Voksst» i fødebyen.<ref name=":1" /> Hun nedla verkstedet i 2015.<ref>{{Kilde www|url=https://www.180.no/firmavis/13331553498561.htm|tittel=Den Lille Bien Voksst|besøksdato=2019-05-12|forfattere=|dato=|verk=www.180.no|forlag=|sitat=Dette firmaet ble slettet i Brønnøysundregistrene den 26.02.2015.}}</ref>

Sommeren 2015 holdt [[Nøstetangen norsk glassmuseum]] på [[Hokksund]] en retrospektiv utstilling av Freijs arbeider.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://nb-no.facebook.com/NostetangenNorskGlassmuseum/photos/a.342062229238717/696096097168660/?type=3|tittel=Nøstetangen norsk glassmuseum|besøksdato=2019-05-12|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=nb-no.facebook.com|forlag=|sitat=Edla Freij, retrospektiv utstilling}}</ref>

=== Verker (utvalg) ===
Blant glasservisene hun designet for Hadeland er

* Likørserviset ''Vienna''
*Glasserviset ''Surf'' (1987)
*Glasserviset ''Mistral'' (1988)<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.matslinder.no/2018/09/27/hadeland-glassverk-produktkatalog-fra-ca-1989/|tittel=HADELAND GLASSVERK – VINGLASS OG BARGLASS|besøksdato=2019-05-12|forfattere=|dato=2018-09-27|etternavn=matslinder|språk=nb-NO|verk=Mats Linder|forlag=|sitat=Hadeland Glassverk produktkatalog fra ca. 1989}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://nkl.snl.no/Edla_Freij Om Edla Freij i Store Norske Leksikon (Norsk Kunstnerleksikon)]. Besøkt 12. mai 2019.
*[https://www.pd.no/porsgrunn/kultur/lokale-nyheter/en-reise-gjennom-materialer/s/5-40-37040 ''En reise gjennom materialer'' (intervju med Edla Freij)] i Porsgrunn Dagblad 20. juni 2015, i anledning en retrospektiv utstilling om henne i 2015. Besøkt 12. mai 2019.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Freij, Edla}}
[[Kategori:Norske designere]]
[[Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune]]

Christian Albrecht Jackhelln

2023-09-27T19:27:25Z

51.175.136.200:

::''For sønnesønnen ved samme navn, se [[Christian Albrecht Jakhelln]]''
{{Infoboks politiker
|navn = Christian Albrecht Jackhelln
|bilde = Chr albrecht jakhelln maleri.jpg
|fsted= [[Aalborg]]
|dsted= [[Bodø]]
|verv=[[Stortingsrepresentant]]
|periode=1833-35<br />1845-47<br />1851-53
|valgrets=[[Nordland|Nordland Amt]]
}}
[[fil:Bodø 1800-tallet.jpg|thumb|Bodø på slutten av 1800-tallet. Bak til venstre dominerer fortsatt «Jakhellngården», en bygning Jackhelln lot oppføre i 1820-årene, bybildet. Nyholmen i forgrunnen.]]
'''Christian Albrecht (von) Jackhelln''', også omtalt som '''Christian Albrecht Jakhelln d.e.''',(født [[28. juli]] [[1784]], død [[11. september]] [[1868]]) var en [[Danmark|dansk]]-[[Norge|norsk]] forretningsmann og politiker. Han var en av de ledende handelsmenn i [[Bodø]] i fra like før stedet fikk bystatus i 1816 til sin død i 1868.<ref name="Coldevin121122">[[#Col|Coldevin]] s. 121-122</ref> og satt tre perioder på [[Stortinget]] som representant fra [[Nordland|Nordland Amt]]. Jackhelln er stamfar til slekten [[Jakhelln (slekt)|Jakhelln]] i Norge.

== Familie ==
Jackhelln var født i [[Aalborg]], sønn av Anton Heinrich von Jackhelln og Pauline Sofie Jegind.<ref name="Lindstøls433" /> Han ble gift med Anne Fredrikke Winther 20. mars 1816<ref name="kb" />, datter til distrikstslege [[Johan Friederich Winther]] og dennes første hustru Anne Margrethe Woches.<ref name="Lindstøls433" /> Winther var Bodøs første lege og kom dit i 1795, i 1810 flyttet han til [[Alstahaug]].<ref>[[#Col|Coldevin]], side 106, note 2</ref> Jackhelln fikk 11 barn, av disse ble også sønnene [[Carl Johan Jakhelln|Carl Johan]] (f.1827) og [[Christian Albrigt Jakhelln|Christian Albrigt]] (f. 1830) kjente forretningsmenn i Bodø.<ref name="Coldevin121122" /> Sønnen [[Julius Herman Jakhelln (1832)|Julius]] slo seg opp på trelasthandel.<ref name="frogner" />

== Kjøpmann i Bodø ==
Sommeren 1807 kom Jackhelln til Nordland for å bli handelsbetjent hos [[Hans M. Geelmuyden]] på Hundholmen (senere [[Bodø]])<ref name="Kiils35">[[#Kiil|Kiil]] s.35</ref>, tidligere hadde han vært betjent («condidioneret») hos firmaet ''Tutein & co'' i [[København]]. Han hadde blitt anbefalt for Geelmuyden av dennes handelsforbindelse grosserer Vogelsang i [[Trondhjem]]. Vogelsang skrev blant annet om Jackhelln:{{Sitat|Han er en artig ung Mand, og som nok vil forstaae at omgaas med Folk - blid og beskeden i høyeste Grad. Jeg spaaer alle megen Hygge av ham...|grosserer Vogelsang<ref name="Kiils35" />}}

Dette står i kontrast til [[Axel Coldevin]]s beskrivelse av Jackhelln i boken om Bodøs historie som ble skrevet til byen 150-årsjubileum i 1966:{{Sitat|At Jakhelln skulle bli kjøpmann på stedet, må vel ha vært noe av en skjebnens tilfeldighet. Han var neppe av typen som passer til å stå bak en disk. Det ble sagt at han heller burde vært vitenskapsmann eller embetsmann, og deri lå med rette en anerkjennelse av hans forstand og kunnskaper; men det var vel også et uttrykk for at han var noe steil. Sikkert han han vært en mann som var særdeles ubekymret om hva andre mente om ham, og han var samtidig en utpreget selvstendig og rettlinjet natur.|Axel Coldevin<ref name="Coldevin121122" />}}

Geelmuyden hadde siden 1803 vært faktor for «[[Det Trondhjemske Handels- og Fiskerietablissement]]», kjent lokalt som Etablissementet. Da han forlot Bodø i april 1813<ref>[[#Kiil|Kiil]] s. 68</ref> overtok Jackhelln denne stillingen og direksjonen overførte Geelmuydens handelsbevilling til Jackhelln i desember 1814<ref>[[#Kiil|Kiil]] s. 70</ref> Etablissementent gikk imidlertid med underskudd, og de mange eiendommene i Nord-Norge ble solgt samlet til fem Trondshjemsfirmaer i 1817. De ble så stykket opp og videresolgt, og Jackhelln kjøpte Hundholmen med Bodøgård og flere gårder for 9000 [[Speciedaler|Spd.]]i 1827<ref>[[#Kiil|Kiil]] s. 69</ref><ref>[[#Col|Coldevin]] s.114</ref> Jackhelln var rival men tidvis også handelspartner til [[Carl Johan Gerss]] som kom til Hundholmen i 1814, og siden ble hovedmann i den såkalte [[Bodøsaken]] om smugling av varer fra [[England]] til Nordland. Jackhellns rolle i dette var beskjeden.<ref>[[#Kiil|Kiil]] s. 72f</ref>

Etter at Bodø fikk bystatus i 1816 var Jackhelln en av tre «sensorer» som utstedte byens første [[Byborger|borgerskap]] til Carl Johan Gerss 21. mars 1818, han ble selv byens andre borger 20. april samme år.<ref>[[#Col|Coldevin]] s. 188</ref> Jakhelln etablerte sitt eget selskap ''Christian Jakhelln'' i 1818<ref name="JuliusJakhelln" />.

Jachhelln var en pioner da han begynte med drenering av jord i 1830-årene, noe som var ukjent i Salten på den tiden. Han fikk gravd en stor dreneringsgrøft fra Rensåsen mot [[Bodøsjøen]], og ble slik den første som begynte drenering av Bodømyra.<ref name="Coldevin121122" />

== Politisk virke ==
Christian A. Jackhelln var medlem av det første bystyre i Bodø<ref>[[#Col|Coldevin]] s.155</ref>, men var, med Alex Coldevins ord, «aldri ordfører i byen, hva nå det kunne komme av, ...»<ref name="Coldevin121122" /> Jackhelln ble valgt til Stortinget i 1833 fra Nordlands Amt. Han ble senere gjenvalgt i 1845 og 1851.<ref name="nsd" /> I sin første periode som stortingsrepresentant 1833–35 var han medlem av «toldkomiteen og komiteen om Bodøsaken», i periodene 1845–47 og 1851–53 av næringskomiteen.<ref name="Lindstøls433" /> Ifølge Coldevin var Jackhelln stortingsmann «meget mot sin vilje».<ref name="Coldevin121122" />

== Arven etter Jackhelln ==
[[Fil:Solefald - Cornelius Jakhelln.jpg|thumb|En av Jackhells mange etterkommere er forfatter og musiker [[Cornelius Jakhelln]], her på scenen med [[Solefald]].]]
Firmaet ''Christian Jakhelln'' ble overtatt av hans sønn Carl Johan (1827–1902), og senere hans sønnesønner [[Julius Jakhelln]] og [[Christian Albrecht Jakhelln]] (1863–1945).<ref name="JuliusJakhelln" /><ref name="nsd2" /> Firmaet Christian Jakhelln AS er fortsatt i virksomhet og hadde i 2011 en omsetning på 238 mill. NOK.<ref name="CJ180">[http://www.180.no/firmavis/04173325979011.htm Christian Jakhelln AS] 180.no</ref> Det ledes i dag av Jackhellns etterkommer [[Morten Christian Jakhelln]]. Julius Jakhelln startet eget bygg- og jernvarefirma etter krigen, ''Julius Jakhelln''. Dette firmaet hadde per 2007 30 ansatte og en årsomsetning på over 142 millioner NOK.<ref name="JuliusJakhelln" />

Flere av Jackhellns etterkommere har utmerket seg innenfor norsk næringsliv, akademia og kulturliv, blant dem jusprofessor [[Henning Jakhelln]] og kunstnerne [[Elise Jakhelln]] og [[Ragnhild Butenschøn]]. For etterkommere av Jackhelln se ellers [[Jakhelln (slekt)|slekten Jakhelln]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="nsd">{{Kilde www
|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=polsys&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11441
|tittel=Christian Albrecht Jackhelln
|utgiver=Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) nsd.uib.no
|besøksdato=2013-06-25
|arkiv-dato=2012-03-26
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120326004235/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=polsys&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11441
|url-status=død
}}</ref>
<ref name="nsd2">{{Kilde www
|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=polsys&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11459
|tittel=Christian Albrecht Jakhelln
|utgiver=Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) nsd.uib.no
|besøksdato=2013-06-25
|arkiv-dato=2012-02-26
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120226045626/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=polsys&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11459
|url-status=død
}}</ref>
<ref name="Lindstøls433">Lindstøl 1914 s. 443</ref>
<ref name="JuliusJakhelln">{{Kilde www
|url=http://www.juliusjakhelln.no/content/blogcategory/1/3/
|tittel=Historien om Julius Jakhelln
|utgiver=juliusjakhelln.no
|besøksdato=2013-06-26
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
</ref>
<ref name="kb">{{Kilde www
|url=http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=full&info=ingen&hode=nei&show=49&uid=92952&js=j
|tittel=Kirkebok for Alstahaug 1816
|utgiver=arkivverket.no
|besøksdato=2013-06-26}}
</ref>
<ref name="frogner">{{Kilde www
|url=http://www.lokalavisenfrogner.no/kultur/trelastkongens-slott-1.5060029
|tittel=Trelastkongens slott
|utgiver=Lokalavisen Frogner
|dato=31. mai 2006
|besøksdato=2013-06-26
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130928064025/http://www.lokalavisenfrogner.no/kultur/trelastkongens-slott-1.5060029
|arkivdato=2013-09-28
}}
</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
|ref=Col
|forfatter=Axel Coldevin
|tittel=Bodø by 1816-1966
|utgivelsessted = Bodø
|utgivelsesår=1966
|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042401105#107}}
* {{Kilde bok
|ref=Kiil
|forfatter=Alf Kiil
|tittel=Før Bodø ble by : Hundholmens historie og forspillet til Bodøsaken
|utgivelsessted = Bodø
|utgivelsesår=1989
|isbn=8299178800
|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081704022#36}}
* {{Kilde bok
|tittel=Stortinget og statsraadet : samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier A-K
|utgivelsesår=1914
|utgivelsessted=Kristiania
|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016
|forfatter=Tallak Olsen Lindstøl}}

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20160818194825/http://jak.no/historien/ Historien] Christian Jakhelln AS

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jackhelln, Christian Albrecht}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1833–1835]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1845–1847]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1851–1853]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Nordland]]
[[Kategori:Jakhellnslekten]]
[[Kategori:Personer fra Aalborg]]
[[Kategori:Personer fra Bodø kommune]]

Torshov gård

2023-09-27T19:23:28Z

51.175.136.200:

{{koord|60|48|15.2|N|11|8|46.4|Ø|vis=tittel}}
[[Fil:Torshov - fjøs-stall.jpg|thumb|250px|right|Fjøset på Torshov gård{{byline|Jan-Tore Egge}}]]
'''Torshov''' er en gård i [[Ridabu]] i [[Hamar]] [[kommune]]. Navnet tyder på at stedet kan ha vært et [[hov]] i før-kristen tid, antagelig for den [[norrøn mytologi|norrøne]] guden [[Tor]]. Ordet «hov» går igjen i mange [[stedsnavn]] i Norge og knyttes gjerne til offerplasser.

[[Fjøs]]et på Torshov er bygget i [[1798]] av Anders Nilsen Steen som arvet gården etter sin onkel Halvor Steen samme år. Utformingen på fjøset er inspirert av Anders Nilsen Steens reiser med seilskute. Han var [[seilskute]]skipper og seilte på [[Nederland]], [[Frankrike]] og [[England]], og ''Steen-Fjøset'' på Torshov er det eneste av sitt slag i [[Norge]].

Det karakteristiske [[klokketårn]]et er et påbygg fra [[1808]]. [[Urverk]]et er konstruert av [[arkitektur|arkitekten]] [[Abraham Pihl]]. Han var prost i [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] og Norges første offentlig ansatte [[astronom]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.hamar.kommune.no/category1864.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-01-10 |arkiv-dato=2018-01-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180110175004/https://www.hamar.kommune.no/category1864.html |url-status=død }}</ref>

== Etymologi ==
{{Refforbedreavsnitt}}
{{Trenger overskrifter}}
Uttales; ''tå’rrsù.'' Torseg 1520, Torsogh 1578, Torshoug 1723.

Rygh forklarer dette om gårdsnavnet:''” Thorshof, Torstempelet,''

Diftongene var en karakterisk målmerke i gammalnorsk og skriftspråk i dag.

I gammalnorsk var diftong ''au, ey og ei.'' I Hedemarksmål har diftong fra gn. holdt seg av ''au,'' og ''ei'' som for eksempel au''; stør'' (st''au''r'', mør'' (m''au''r), og ''ei'' til ''e;'' ''sten'' (stein)

''ben'' (bein) Framfor ''g'' og bak ''h'' blir ''a'' og ''g'' stum; slik at ''haug'' uttales bare med ''u,'' som er et haleheng fra gn. Dette ser vi i gårdsnavnene Nashaug hvor uttalen er; ''na`sù,'' og Aloug blir ''a`lú,'' Gierloug blir ''jæ`lú.'' Torshov og Vidarshov er opprinnelig er skrevet Torshaug og Vidarhaug, i Vangsmålet har uttalen holdt seg til ''tå’rrsù'' og ''vḯ rsú'' i motsetning til skriftspråket.

Prof. J. Sahlgren har i ''Fataburen Kulturhistorisk tidskrift'' :114 1919 uttalt at Torshov uttales med en slags ''å-''lyd som går tilbake til gammelt ''kort o,'' gudenavnet ''Tor'' har ''lang o.'' Derfor hevder han at stedsnavn med denne uttalen neppe har noen samband med guden ''Tor''

Uttalelsen av førsteleddet i Torshov ''tårr'' svarer til gn. ''þórr” dunder, slå”, gda. thõr, gsv, þõrr'' har egentlig har betydd ''“dunder, slå, drønn, bråk,”'' av indogerm. ''tén “drønn, larm”,'' etymologisk sett av samme verbalrot indogerm. ''stén “stønne”.'' Før vi går videre på dette tema skal vi se hva Erik Moltke skriver i sin bok om “Runerne i; Danmark og deres opprinnelse'';” Til indhugning af runer i sten brugte man som regel, en tung (kortskaftet) spishammer hvis pikhugning er tydleligt bevart i flere indskrifter …”.''

På mange runeinnskrifter er runeraden avsluttet med en hammer, denne hammeren har blitt holdt av runeforskere for guden Tors hammer ''Mjølner''. Moltke sier videre:

''” Mærkelig er den langskaftede hammer på den unge Hanninge-stenen. Man gør derfor nok rigtigere i at opfatte hammeren som et stykke smedværtøj og ikke som Tors (kortskaftede) Mjølner. Altså: var riteren eller rejseren en smed.'' Etter det Moltke hevder at pigghammeren er den mest anvendelige redskap til å hogge runer med, laget av smeden som også kan ha vært runehogger i enkelte tilfelle. Det er derfor smeden som har vigslet runene med en hammer, ikke guden Tor. Etter Molktes tydning har smeden blitt kalt ''tor, þórr'' for han ''dundra'' i smia med hammeren. Det er vel ingen andre som passer bedre enn til å personifisere guden Tor enn smeden. Hammeren til guden Tor kalles på gn. ''Mjølner'' navnet er fra samme ordstamme som gn. ''mjoll “nysnø”,'' med tanke på glitrende nysnø når smeden slår på glødende jern, så gnistrende spruter nysnø i solskinn. ''mjollnir'' tyder derfor ordrett; ''“han som får det til å glitre og skinne,”'' som når smeden slår på glødende jern, så gnistrende spruter I Egil Skallagrimssons saga, kommer dette til utrykk;

''I otten opp må smeden,''

'' som sølv i pung vil sanke''

''ved belgen, som vindfylt blåser brann i blåsvarte kullet.''

'' Sleggen smellende slår jeg''

''slag i slag mot stålet,som glohett gnistrer og glimre mens grådige vindbelger tyter.''<ref>Lie, Hallvard ''Sagaer i utvalg'' ''Egil Skallagrimssons saga'' : 59 ff Aschehoug 1995 </ref>

'' '' Vi ser her hvordan Egil skildrer arbeidet i smia, hvordan det ''smeller'' og ''dundrer'', ''glitrer'' og ''gnister.'' Smeden ser ut til å ha hatt en spesiell betydning i jernalder samfunnet. Fellestrekkene hos de mytologiske smedene i de norrøne fortellingene som at de var menn, levde på utsiden av menneskenes verden som dvergene Dvalinn og Durin som smidde sverdet ''Tyrfing'' til Svafrlami.<ref>Hervor saga er Svafrlami omtalt som konge av Gardarike.</ref>

Kanskje ble de virkelige jernaldersmedene tillagt liknende egenskaper som de mytologiske smedene. I den sammenheng er det naturlig at smeden blir satt i forbindelse med guden ''Tor,'' begge dundrer, slår og gnistrer når dem er i arbeid. Denne tydning gjenspeiler seg både i slaviske og indogermanske religioner. I den baltiske religion er tordenguden Perkūnas (litauisk) eller Pērkons (lettisk) er gudenes smed, førsteleddet ''perk'' betyr ''å slå.'' De baltiske gudene Perkūnas, Pērkons og germanske Perun, Polske Piorum er alle identisk med Tor som alle betyr ''å slå.'' Disse gudene svarer til den vediske Parjánya (veda, en, den bramanske religions hellige bøker, de eldste indiske litterære minnesmerker, skrevet på sanskrit). Fra våre forfedres område Eurasia (til Eurasia, navn på det europeiske og asiatiske kontinent avkom av europeer og asiat) er himmelguden Tängri den viktigste guden, Tängris smed var Boshintoj. I en legende sendte Tängri Boshintoj og hans sønner til jorden for å lære menneskene kunsten å bearbeide metall. Sønnene giftet seg med jordiske jenter, og ble dermed smedenes forfedre. Ingen kan bli smed uten at han nedstammer fra noen av disse familier.<ref>Eliade Mircea ''Sjamanisme'' : 179 Pax Forlag A/S, Oslo 1998</ref> Gjennom myter og riter kan maktforhold få skinn av å være gudgitte ordninger, nedlagt i selve skaperordningen. Myter og ritualer tas i bruk av samfunnseliten for å fremme egne interesser. I mytologiens språk heter det gjerne at kongen eller høvdinger er gudens sønn, en idé som går som en rød tråd gjennom religionshistorien fra Midtøstens gamle religioner til kristendommen. Den babylonske kongen var sønn av himmelguden på den måten at han representerte guddommen i kulten. I Egypt var den regjerende farao sønn av himmelguden på en måte som gjorde farao selv til guddom. I Romerriket ble kulten av keiseren utviklet til store høyder, keiseren var ''sol Invictus,'' Den Uovervinnelige Sol, en guddom som hver eneste innbygger i Romerriket var skyldig å anerkjenne. I kristendommen ble Guds Sønn et fast tilnavn på Kristus, den kongelige gudesønn kom til å kaste glans over den jordiske kongen – og omvendt. I dette henseende er det ikke rart at smeden fikk en guddommelig status med sin skapermakt, ved å bli guddommelig gjort<ref>Steinsland Gro ''Norrøn Religion'' :394 Pax Forlag A/S, Oslo 2005</ref> Kelterne som regnes som dem som lærte germanerne smiekunsten, regnet smeden som gud, hans navn var ''Gorbie'' og nevnes side om side med legeguden ''Apollon.'' Hos romerne var Vulcan smedguden, med andre ord må man gå utefra at flere av Torshovene i Norge er feil tolket til Tors-hov.

Smedenes makt over ilden, og spesielt metallmagien, har overalt gitt smeder et rykte at de nedstammer fra gudene derfor har smeden i Norden blitt ofte forvekslet med Tor. Et godt eksempel er Torshov i Løten som også Rygh hevder at stedet ikke kan være noe Tors-hov. Vi kan dermed slå fast at Torshov er smedens boplass eller rettere Torshov er opprinnelig ''Torshaug,'' med andre ord ''smedhaugen''.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Hamar]]
[[Kategori:Hamars historie]]
[[Kategori:Abraham Pihl]]