<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=46.212.126.226</id>
	<title>wikisida.no - Brukerbidrag [nb]</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=46.212.126.226"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Spesial:Bidrag/46.212.126.226"/>
	<updated>2026-09-10T20:09:51Z</updated>
	<subtitle>Brukerbidrag</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Jan_Wessel&amp;diff=303039</id>
		<title>Jan Wessel</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Jan_Wessel&amp;diff=303039"/>
		<updated>2020-11-18T09:29:02Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;46.212.126.226: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;{{Infoboks biografi}}&lt;br /&gt;
&#039;&#039;&#039;Jan Wessel&#039;&#039;&#039; (født [[16. november]] [[1903]], død [[12. august]] [[1980]]) var en norsk radioingeniør, kjent for å ha etablert og drevet den norske produksjonsbedriften [[Radionette]].&amp;lt;ref&amp;gt;[http://www.nnrm.net/Historikk/Radionette.htm Først i Europa med radio for lysnett] fra nnrm.net&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Han var selvlært, og utviklet sin første radio (en 2-[[radiorør]]s reiseradio med lommelyktbatteri) under navnet &#039;&#039;Radionette&#039;&#039;, basert på tyske komponenter (Ultra) satt sammen på hans hybel i [[Bygdøy allé]] i [[Oslo]] (1926).  Wessel etablerte firmaet &#039;&#039;Jan Wessel Radiofabrikk&#039;&#039;, samtidig med lansering av Europas første lysnettdrevede radio, den tre-[[radiorør]]s godtselgende &#039;&#039;Radionette R3&#039;&#039; (1927).  Etter [[den andre verdenskrig]] utviklet han [[Kurér (radioapparat)|Kurér]].  Wessel var bosatt i [[Bærum]] og drev firmaet frem til pensjonering (1970).  &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Han var av [[Wessel (slekt)]], sønn av driftsingeniør Henrik Lysholm Wessel (1861–1936) og Sophie Friederike (Frieda) Eleonore Weidemann Goebel (1868–1959). Jan giftet seg i 1937 med Liv Christiansen (1908–90) og 1945 med Gudrun Graverholt (1915–72).&amp;lt;ref&amp;gt;[https://nbl.snl.no/Jan_Wessel Jan Wessel] i Norsk biografisk leksikon.&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
== Utmerkelser ==&lt;br /&gt;
* [[NTNF]] ærespris (1968)&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{STANDARDSORTERING:Wessel, Jan}}&lt;br /&gt;
[[Kategori:Norske ingeniører]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Fødsler i 1903]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>46.212.126.226</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Louis-seize-stil&amp;diff=303241</id>
		<title>Louis-seize-stil</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Louis-seize-stil&amp;diff=303241"/>
		<updated>2020-10-01T05:36:42Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;46.212.126.226: /* Eksempel på louis-seize-arkitektur i Norge */&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[[Fil:Petit Trianon - Escalier central - détail.jpg|thumb|left|Detalj fra trappen i [[lystslott]]et &#039;&#039;[[Petit Trianon]]&#039;&#039; i [[Versailles]], oppført 1762-68]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Krohnstedet door.jpg|thumb|300px|right|[[Krohnstedet]] (1785) har en klassisk inngangsportal med riflete pilastre og gavl med tympanonfelt]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Frydenlund interior.JPG|thumb|300px|right|Interiør på [[Frydenlund (Bergen)]], 1799.]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Bookcase, Robert Adam (1728-1792), 1776 -IMG 1604.JPG |left|thumb|Bokskap av Robert Adam (1776)]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Mesterhuset.jpg|thumb|right|300px|Mesterhuset ved [[Stoltz&#039; reperbane]] fra 1807-08]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Lille Øvregaten 7 door.jpg|left|thumb|Inngangsdør i louis seize-stil, [[Lille Øvregaten]] 7, Bergen]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Colonnade Thomas Erichsens Minde.jpg|thumb|right|300px|Kolonnade med joniske søyler ved [[Thomas Erichsens Minde]]]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&#039;&#039;&#039;Louis-seize-stil&#039;&#039;&#039; betegner den [[Stilhistorie|stil]]en som kommer til uttrykk i [[arkitektur]], [[interiør]]kunst og [[møbel]]design gjennom siste delen av 1700-tallet. I Norge finner man stilen representert i tiden 1770 til 1810. Den oppsto i [[Frankrike]] etter midten av 1700-tallet, fikk sin største utbredelsen i kong [[Ludvig XVI]]s regjeringstid, 1774–92, og fikk i ettertid navn etter ham. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Louis-seize-stilen avløste [[rokokko]]en og ble utviklet under påvirkning av de arkeologiske utgravningene i [[Pompeii]], som gjorde antikkens formverden bedre kjent. Stilen kan betraktes som en del av [[klassisisme]]n og kjennetegnes av rette linjer, [[symmetri]] og utstrakt bruk av former og ornamenter fra [[antikken]]. Louis-seize-stilens bruk av pastellfarger var forøvrig nært beslektet med fargeholdningen i rokokkoen. Den lettere Louis-seize-stilen ble avløst av den tyngre og strengere [[empire]]n.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sentrale bidragsytere var [[Johann Winckelmann]] i [[Tyskland]], skotten Robert Adam i [[Storbritannia]] og [[Caspar F. Harsdorff]] ved [[det Kongelige Danske Kunstakademi]]. I Sverige er stilen kjent under navnet &#039;&#039;[[gustaviansk stil]]&#039;&#039;, etter kong [[Gustav 3.]], hvor stilen fikk en utforming i nær kontakt med den franske.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Stilkjennetegn==&lt;br /&gt;
I Norge kjennetegnes bygninger i denne stilen av [[Valmtak|hel- eller halvvalmet tak]] med svai, søylemotiv i fasaden og [[ark (tak)|midtark]]. Gesimsen ble ofte utsmykket med tannsnitt og eggstav. Vinduene hadde småruter, og på Vest- og Sørlandet var de ofte utført som engelske skyvevinduer. Inngangsportalene ble gjerne uformet med klassiske søyler under en trekantet eller buet gavl. Et typisk kjennetegn på stilen er riflet listverk og dørspeil. Dørspeilene var gjerne  ovale eller rombeformete. I ornamentikken finner man motiv som [[urne]]r, medaljonger, [[girlander]] og sløyfer.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Eksempel på louis-seize-arkitektur i Norge==&lt;br /&gt;
* [[Stiftsgården i Trondheim]] (1774–78)&lt;br /&gt;
* [[Stend hovedgård]], [[Bergen]], (etter 1782)&lt;br /&gt;
* [[Krohnstedet]], Bergen (etter 1785)&lt;br /&gt;
* [[Sør-Fron kirke]] (1786-1792)&lt;br /&gt;
* [[Bergskrivergården]], Røros (1793)&lt;br /&gt;
* [[Thomas Erichsens Minde]], Askøy (1793–95)&lt;br /&gt;
* Lyststedet [[Måseskjæret]], Bergen, (1795)&lt;br /&gt;
* [[Gamlebyen kirke]], Oslo (1796) &lt;br /&gt;
* [[Brødretomten]], Bergen (1797)&lt;br /&gt;
* [[Frydenlund (Bergen)]] (1797–99)&lt;br /&gt;
* [[Ledaal]], [[Stavanger]] (1799-1803)&lt;br /&gt;
* [[Saxegården]], [[Oslo]] (ca. 1800)&lt;br /&gt;
* [[Eidsvollsbygningen]] (1800)&lt;br /&gt;
*[[Sokndal kirke]] (1803)&lt;br /&gt;
* Mesterhuset ved [[Stoltz&#039; reperbane]], Bergen (1807–08)&lt;br /&gt;
* [[Sophies minde (Bergen)]], (1810)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Se også ==&lt;br /&gt;
* [[Klassisistisk arkitektur]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Kilder==&lt;br /&gt;
* [https://web.archive.org/web/20150930111357/http://www.byggogbevar.no/byggeskikk/artikler-byggeskikk-og-arkitektur/klassisisme%2C-louis-seize-og-empire.aspx Bygg og bevar]&lt;br /&gt;
* [http://snl.no/Louis-seize-stil SNL]&lt;br /&gt;
* [https://web.archive.org/web/20160926044615/http://historiskehus.no/index.php/louis-seize-klassisisme Historiske hus]&lt;br /&gt;
*[http://www.miljolare.no/fagstoff/by/stilhistorie.php Stilhistorie]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Arkitektoniske perioder]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Klassisk arkitektur]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Rokokko]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Kunsthistoriske perioder]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Portal|arkitektur}}&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>46.212.126.226</name></author>
	</entry>
</feed>