wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Birger Knudsen

2023-08-15T15:54:19Z

2A02:586:C43A:CA2:3475:4E87:100D:683E: flikker

{{infoboks biografi}}
'''Birger Knudsen''' (1891–1967) var direktør for [[Norsk Telegrambyrå]] fra han overtok etter [[Per Wendelbo]] i 1937 til [[Rolv Werner Erichsen]] etterfulgte ham i 1961. Under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] fulgte Knudsen regjeringen til [[London]], og opprettholdt en nyhetstjeneste der.

Knudsen var [[lensmann]]ssønn fra [[Idd]], og tok [[artium]] i [[Halden]] i 1909. I 1914 fikk han jobb i Marinens Intendanturkorps. Her tjenestegjorde han under den [[første verdenskrig]]en, dels på fartøyer, dels på [[Karljohansvern]].

Etter oppholdet i marinen reiste han til [[Frankrike]] et par år og studerte språk.

==Fra journalist til direktør==
Språkkunnskapen kom godt med da han i 1922 begynte i NTB som journalist. Men også intendanturefaringen var med på å bringe ham til topps i NTB. Da regnskapsjef [[Peter Helgevold]] i 1929 ble alvorlig syk kunne Knutsen uten videre ta over bokholderiet. Da Helgevold døde fikk Knudsen stillingen som kontorsjef.

Han fikk utstrakt tillit og utvidede oppgaver fra NTB-direktør Per Wendelbo, og da denne døde brått i 1937 hadde Knudsen den oversikten som skulle til for å aksle leder-stillingen.

Som ny direktør fikk Knudsen en rekke problemer i fanget. Opptakten til den annen verdenskrig innebar en stadig mer hektisk nyhetsstrøm. Samtidig måtte han takle et akutt lokalspørsmål, da huseieren sa opp NTBs kontrakt i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 3 i Oslo. Til slutt satset ledelsen alt på de to øverste etasjene i [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] 5, - et bygg som ennå ikke var ferdig.

==Fem år i eksil==
Dette ble imidlertid småtterier, sett i forhold til det som kom. Da tyskerne inntok landet innebar det full omveltning i Knudsens NTB. Han selv og mye av staben fulgte den norske regjeringen på en kaotisk flukt nordover, og forsøkte underveis å opprettholde en slags nyhetstjeneste. Til slutt endte Knudsen opp i [[Bodø]], dernest i [[Tromsø]], før han fulgte [[Haakon VII|Kongen]] og regjeringen på krysseren [[HMS «Devonshire» (1927)|«Devonshire»]] til eksil i [[England]].

I [[London]] ble Knudsen sittende som et slags «enmanns-NTB». Han fikk imidlertid en viktig funksjon. Hans forbindelser med byrået [[Reuters]] fra før krigen, hans kontaktnett og arbeid ble av stor betydning for den norske regjeringen. Etter hvert fikk han også romsligere arbeidsforhold og mer hjelp i arbeidet.

I Oslo jobbet de gjenværende NTB-medarbeiderne med å holde hjula i gang. Mer eller mindre motvillig justerte de kursen etter de nye makthaverne. Den ikke fullt 29 år gamle [[Paul de Glasenapp]] tok over ledelsen, og sørget raskt for å sikre seg et bekvemt [[Nasjonal Samling|NS]]-medlemskap. Høsten 1940 rykket byrået inn i de nye lokalene på St. Olavs plass og ble snart et effektivt redskap for tyskerne.

==Langvarig tjeneste==
Da krigen endte rammet [[landssvikoppgjøret]] og [[Norsk Presseforbund]]s gransking mange av de som hadde ledet an i NTB i denne lite ærerike epoken. Men byrået hadde vokst kraftig under krigen, til mer enn 100 medarbeidere. Selv etter oppryddingen var det derfor mye arbeidskraft tilbake. Da Knudsen nådde Oslo-kontoret på kvelden 10. mai 1945 kunne han ta over et nyhetsbyrå med hektisk virksomhet.

Knudsen ble sittende som direktør helt til 1961. Han var blitt 70 år da han gikk av, og hadde vært leder for byrået lenger enn noen annen NTB-sjef.

==Kilder==
* [[Helge Giverholt]]: ''Nyhetsformidling i Norge : 1867 - 1967'', NTB Oslo 1967

{{STANDARDSORTERING:Knudsen, Birger}}
{{NTBs ledere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:NTB]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]

Alf Ramsey

2023-08-15T14:00:03Z

2A02:586:C43A:CA2:3475:4E87:100D:683E: flikker

{{infoboks sportsbiografi}}
'''Alfred Ernest Ramsey''' (1920–1999) var en britisk fotballspiller og senere manager for [[Englands herrelandslag i fotball]], fra 1963 til 1974. Hans største bragd var å vinne [[VM i fotball 1966]] på hjemmebane 30. juli 1966. Landslaget kom også på tredjeplass i [[EM i fotball 1968]] og nådde kvartfinalen i [[VM i fotball 1970]] under hans ledelse. I 1967 ble han utnevnt til [[knight bachelor]] og dermed slått til ridder. Han hadde deretter rett til å føre tiltaleformen ''sir'' foran sitt navn.

== Tidlig liv og spillerkarriere ==
Han fikk spille mye da han var i hæren under [[Andre verdenskrig]]. Han spilte for [[Portsmouth FC]] i Londons krigsliga i 1942, før han spilte for [[Southampton FC]] fra 1943 til 1949, og da siden 1944 som profesjonell. Etter denne tid spilte han også for [[Tottenham Hotspur]], hvor han hadde stor suksess som høyre-back i mer enn 250 liga- og cupkamper. I 1948 debuterte han også for [[Englands herrelandslag i fotball|England]] mot [[Sveits' herrelandslag i fotball|Sveits]], og han var landslagskaptein ved tre anledninger. Hans siste landskamp kom i 3-6-tapet mot [[Ungarns herrelandslag i fotball|Ungarn]] i 1953, da han scoret ned et straffespark, hans spesialitet, noe som ga ham kallenavnet «The General of Penalties» Tilsammen fikk han 32 landskamper (med tre mål), samt en B-landskamp. Han var behersket i opphetede situasjoner og var flink å analysere.

=== Statistikk ===
{|border="2" cellpadding="2" cellspacing="0" style="margin: 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
!Klubb
!Ses
!Kamper
!Mål
!Div
!Plass
!FA-cup
!Liga-cup
!E-cup
!Manager
|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Southampton FC]]
!bgcolor=”F3F3F3”|1946/47
!bgcolor=”F3F3F3”|23
!bgcolor=”F3F3F3”|1
!bgcolor=”F3F3F3”|2
!bgcolor=”F3F3F3”|14
!bgcolor=”F3F3F3”|4. runde
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Bill Dodgin Snr.]]
|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Southampton FC]]
!bgcolor=”F3F3F3”|1947/48
!bgcolor=”F3F3F3”|42
!bgcolor=”F3F3F3”|5
!bgcolor=”F3F3F3”|2
!bgcolor=”F3F3F3”|3
!bgcolor=”F3F3F3”|6. runde
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Bill Dodgin Snr.]]
|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Southampton FC]]
!bgcolor=”F3F3F3”|1948/49
!bgcolor=”F3F3F3”|25
!bgcolor=”F3F3F3”|2
!bgcolor=”F3F3F3”|2
!bgcolor=”F3F3F3”|3
!bgcolor=”F3F3F3”|3. runde
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Bill Dodgin Snr.]]
|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Tottenham Hotspur|Tottenham]]
!bgcolor=”F3F3F3”|1949/50
!bgcolor=”F3F3F3”|41
!bgcolor=”F3F3F3”|4
!bgcolor=”F3F3F3”|2
!bgcolor=”F3F3F3”|1
!bgcolor=”F3F3F3”|5. runde
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Arthur Rowe]]
|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Tottenham Hotspur|Tottenham]]
!bgcolor=”F3F3F3”|1950/51
!bgcolor=”F3F3F3”|40
!bgcolor=”F3F3F3”|4
!bgcolor=”F3F3F3”|1
!bgcolor=”F3F3F3”|1
!bgcolor=”F3F3F3”|3. runde
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Arthur Rowe]]
|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Tottenham Hotspur|Tottenham]]
!bgcolor=”F3F3F3”|1951/52
!bgcolor=”F3F3F3”|38
!bgcolor=”F3F3F3”|5
!bgcolor=”F3F3F3”|1
!bgcolor=”F3F3F3”|2
!bgcolor=”F3F3F3”|4. runde
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Arthur Rowe]]
|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Tottenham Hotspur|Tottenham]]
!bgcolor=”F3F3F3”|1952/53
!bgcolor=”F3F3F3”|37
!bgcolor=”F3F3F3”|6
!bgcolor=”F3F3F3”|1
!bgcolor=”F3F3F3”|10
!bgcolor=”F3F3F3”|Semi-fin
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Arthur Rowe]]
|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Tottenham Hotspur|Tottenham]]
!bgcolor=”F3F3F3”|1953/54
!bgcolor=”F3F3F3”|37
!bgcolor=”F3F3F3”|2
!bgcolor=”F3F3F3”|1
!bgcolor=”F3F3F3”|16
!bgcolor=”F3F3F3”|6. runde
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Arthur Rowe]]
|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Tottenham Hotspur|Tottenham]]
!bgcolor=”F3F3F3”|1954/55
!bgcolor=”F3F3F3”|33
!bgcolor=”F3F3F3”|3
!bgcolor=”F3F3F3”|1
!bgcolor=”F3F3F3”|16
!bgcolor=”F3F3F3”|5. runde
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|-
!bgcolor=”F3F3F3”|[[Arthur Rowe]]
|}

== Managerkarriere ==
=== Ipswich Manager ===
Han la opp spillerkarrieren i 1955 for å bli manager i [[Ipswich Town]], som han tok fra 3. divisjon (avdeling sør) til 1. divisjon, datidens øverste divisjon. Det nyopprykkede laget vant 1. divisjon i 1962. Ramseys taktikk og filosofi om å ikke ha stjernespillere, bare solide, hardarbeidende lagspillere hjalp klubben til seier.

=== England manager ===
Han ble ansatt som Englands landslagsmanager i 1963 og fikk oppmerksomhet da han uttalte at England kom til å vinne VM i 1966 på hjemmebane. Englands landslag hadde aldri hatt suksess i denne turneringen. Han forlangte også fullstendig kontroll over uttakene til landslagstroppen, noe som ikke hadde vært vanlig før denne tid. Hans utnevnelse av den unge [[Bobby Moore]] viste hans evne til å se potensial i unge spillere. Forgjengeren [[Walter Winterbottom]] hadde måttet forholde seg til komiteer for slike uttak, spesielt i sammenheng med turneringssluttspill. Dermed ble Ramsey referert til som Englands første «ordentlige» manager.

=== Taktikk ===
Gjennom sin tid som Ipswich-manager hadde Ramsey eksperimentert med en ny spillestil, som etterhvert skulle lede England til VM-gull med et lag som ble kalt «wingless wonders». Siden vinger ikke var kjent for defensive kvaliteter, droppet Ramsey dem til fordel for angripende midtbanespillere som også kunne gjøre defensivt arbeid. Systemet ble revolusjonerende, siden motstandernes backer forventet at vingene skulle komme nedover sidelinjen så snart laget hadde vunnet ballen. Istedet ble ballen spilt gjennom midtforsvaret, hva som førte til et stort overraskelsesmoment. Systemet fungerte bra i Ipswich, og ga resultater på internasjonal arena første gang da England slo Spania i en vennskapskamp like før VM-1966. [[Bobby Charlton]] uttalte at «de spanske spillerne bare stod og kikket på hverandre mens vi brøt gjennom midtforsvaret deres gang på gang».

=== VM 1966 ===
I første gruppespillkamp mot Uruguay ble det bare uavgjort 0-0, til tross for en angrepslinje med [[Jimmy Greaves]] og [[Roger Hunt]]. Ramsey eksperimenterte med laget gjennom hele gruppespillet, med 4-3-3 systemet, der han brukte en ving i hver kamp: [[John Connelly]] mot Uruguay, [[Terry Paine]] mot Mexico og [[Ian Callaghan]] mot Frankrike.

Han erstattet [[Alan Ball]] og John Connelly med [[Martin Peters]], hvis spillestil passet bedre inn i lagets system. Terry Paine ble også byttet inn. England vant 2-0 mot Mexico og oppnådde samme resultat mot Frankrike i siste kamp. Storscorer Jimmy Greaves ble skadet i gruppespillet, og ville være ute for de neste kampene. Ramsey satte inn den unge West Ham-spilleren [[Geoff Hurst]] i hans sted. Frankrike-kampen markerte også slutten for bruk av vinger under dette mesterskapet. Dermed ble Ian Callaghan erstattet med Alan Ball for å styrke midtbaneleddet.

I kvartfinalen ble Argentina slått 1-0, takket være et mål av Hurst etter pasning fra Martin Peters. Ramsey havnet i medias søkelys da han nektet spillerne å bytte skjorter med det han kalte «dyrene» fra Argentina.

I semifinalen ble Portugal, med [[Eusébio]] i spissen, slått 2-1.

30. juli møtte England Vest-Tyskland i finalen på [[Wembley Stadium]]. Jimmy Greaves var nå skadefri og klar til innsats, og media presset på for at han skulle få spille, men Ramsey beholdt Geoff Hurst, som scoret hat-trick i VM-finalen. Dommeren blåste for mål (3-2), og situasjonen har vært omdiskutert siden. Først med moderne teknologi har man kunnet avgjøre at ballen faktisk var inne.{{tr}}

Ramsey forholdt seg rolig under feiringen av VM-gullet, og overlot dette til spillerne som hadde oppnådd resultatene. Han hadde bevist at 4-4-2-systemet virket.

=== 1966-1970 ===
Enda England tapte 2-3 i kvalifiseringskampen mot {{F|Skottland}}, klarte laget å kvalifisere seg for Fotball-EM 1968, men tapte for {{F|Jugoslavia}} i semifinalen. Dermed ble det en tredjeplass da England slo {{F|Sovjet}} i bronsefinalen.

=== 1970-1974 ===
England røk ut av [[VM i fotball 1970]] da laget tapte 2-3 mot {{F|Tyskland}} i kvartfinalen, etter å ha ledet 2-0 tyve minutter før full tid. Deler av skylden ble lagt på Alf Ramsey på grunn av hans defensive taktikk denne perioden. Andre skylder på Englands reservekeeper [[Peter Bonetti]]. Ramsey ble sparket i 1974 etter at England ikke klarte å kvalifisere seg til [[VM i fotball 1974|fotball vm]] i [[Tyskland]]. Nok en gang fikk Ramseys taktiske valg skylden, blant annet på grunn av innbytter på feil tidspunkt.

== Senere liv ==
[[Fil:Alf Ramsey Statue.jpg|thumb|Statue av Alf Ramsey foran Ipswich Town Football Club]]
I sine eldre dager var Ramsey styreformann i [[Birmingham City]], og teknisk rådgiver for den greske klubben [[Panathinaikos]] mellom 1979 og 1980. Han dukket også opp, som tegnet versjon, i tegneserien «Roy of the Rovers», som midlertidig manager for «Melchester Rovers» da Roy selv{{hvem}} lå i koma.

Han fikk et hjerteattakk under fotball-VM 1998, og døde av [[Alzheimers]] på et sykehjem i [[Ipswich]] 28. april 1999, i en alder av 79.

== Arven etter Ramsey ==
Ramsey ble innlemmet i engelsk fotballs «Hall of Fame» i 2002 for sin påvirkning av engelsk fotball som manager. England har aldri vunnet VM utenom seieren i 1966. Det stadige presset fra media har ført til at landslagssjefer ofte er blitt sammenlignet med Ramsey.

«Sir Alf Ramsey Way», tidligere «Portman's Walk», er en gate i [[Ipswich]] oppkalt etter Ramsey kort tid etter hans død, for å minnes hans tid som manager i [[Ipswich Town]]. I år 2000 satte man opp en statue av Ramsey på [[Portman Road]], Ipswich Towns hjemmebane.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060515214617/http://www.nationalfootballmuseum.com/Hall%20of%20Fame/siralframsey.htm Engelsk fotballs «Hall of Fame» profil]

{{Englands lag i fotball-VM 1950}}
{{Englands lag i fotball-VM 1966}}
{{Englands lag i fotball-EM 1968}}
{{Englands lag i fotball-VM 1970}}
{{Engelske landslagstrenere i fotball}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ramsey, Alf}}
[[Kategori:Engelske fotballtrenere]]
[[Kategori:Engelske fotballspillere]]
[[Kategori:Spillere i Fotball-VM 1950]]
[[Kategori:Trenere i Fotball-VM 1966]]
[[Kategori:Trenere i Fotball-EM 1968]]
[[Kategori:Trenere i Fotball-VM 1970]]
[[Kategori:Fotballspillere for Southampton FC]]
[[Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Ipswich Town FC]]
[[Kategori:Fotballtrenere for Birmingham City FC]]
[[Kategori:Trenere for engelske fotballandslag]]
[[Kategori:Knights Bachelor]]
[[Kategori:Personer fra Barking and Dagenham]]

Jon Asbjørn Vislie

2023-08-15T12:02:32Z

2A02:586:C43A:CA2:3475:4E87:100D:683E: flikker

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Minnestøtte Jar (januar 2023).jpg|thumb|Et minnesmerke på [[Jar]] hedrer Jon Vislie, [[Joar Olsen]], [[Øyvinn Øi]] og andre.]]
'''Jon Asbjørn Vislie''' (1896–1945) var en norsk jurist og motstandsmann under [[andre verdenskrig]] som ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten på [[Akershus festning]] som represalier etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]].

Han var født i [[Oslo|Kristiania]] og var utdannet jurist og var [[advokat med møterett for Høyesterett]].<ref name="falne">{{Cite book|last=Ording|first=Arne |author2=Johnson, Gudrun |author3=Garder, Johan|title=Våre falne 1939-1945|publisher=Grøndahl|location=Oslo|year=1951|volume=4|pages=489}}</ref>

Under [[okkupasjonen av Norge]] var ble Vislie en økonomisk støttespiller til [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsbevegelsen]]. Han hjalp også flyktninger.<ref name="falne" /> Da politigeneral [[Karl Marthinsen]] ble likvidert av motstandsbevegelsen 8. februar 1945, ble Vislie arrestert sammen med 33 andre, inkludert [[Kaare Sundby]], [[Haakon Sæthre]] og [[Carl Ferdinand Gjerdrum]].<ref>{{Cite encyclopedia|last=Ringdal |first=Nils Johan |authorlink=Nils Johan Ringdal |editor=[[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]] |encyclopedia=[[Norsk krigsleksikon 1940-45]] |title=Marthinsen, Karl A |edition= |year=1995 |publisher=Cappelen |volume= |location=Oslo |isbn= |accessdate=13 February 2009 }}</ref> Vislie ble dømt umiddelbart og skutt på [[retterstedet på Akershus festning]] 9. februar 1945. Kroppen hans ble senket i [[Oslofjorden]].<ref name="falne" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Vislie, Jon}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk drept under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norges Høyesterett]]

Daniel Andreas Frøvig

2023-08-14T21:33:38Z

2A02:586:C43A:CA2:3475:4E87:100D:683E:

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Daniel Andreas Frøvig''' (1870–1954) var en norsk [[teolog]] og [[professor]] ved [[Menighetsfakultetet]] fra 1918 til 1940.

==Liv og virke==
Daniel Andreas Frøvig var sønn av handelsmannen Jakob Danielsen Frøvig (1834–1894). Han ble [[cand. theol.]] i 1896 og foretok senere en to års studiereise i [[Tyskland]]. I 1900 ble han [[residerende kapellan]] i Johannes menighet i Kristiania. Fra 1905 til 1909 var han samtidig [[notarius]] ved [[Det teologiske fakultet (UiO)|det teologiske fakultetet ved universitetet i Kristiania]]. Han var [[sogneprest]] i [[Fredriksvern]] (Stavern) fra 1909 til 1918. Fra 1918 var han professor ved Menighetsfakultetet, hvor han også var bibliotekar.

Frøvig var medredaktør av ''[[Luthersk Kirketidende]]'' fra 1919 til 1937 og av ''[[Tidsskrift for teologi og kirke]]'' fra 1930 til 1946. Han var formann i [[Bekjennelsestro presters broderkrets]] fra 1926 til 1937. Han utga flere teologiske verker, blant annet kommentarer til [[Matteusevangeliet]] og [[Apostlenes gjerninger]].

== Utmerkelser ==
Frøvig ble [[æresdoktor]] ved [[Universitetet i Erlangen]] i 1926.

== Litteratur ==
* [[Albert J. Lange]]: ''Norges gejstlighet i 1914''. Christiania: Hanche, 1915.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Bibsys|Frøvig, D. A.}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Frøvig, Daniel Andreas}}
[[Kategori:Personer fra Haugesund kommune]]
[[Kategori:Norske lutherske teologer]]
[[Kategori:Professorer ved Menighetsfakultetet]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]