Opptaksprøve

2024-01-30T21:34:54Z

2A02:586:C431:4000:95CB:8E0F:2BEB:AA04:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{snever}}
En '''opptaksprøve''' eller '''audition''' er en prøveforestilling med [[sang]], [[dans]] eller skuespill i forbindelse med et oppdrag eller en [[rollefigur|rolle]] for sangere, skuespillere, dansere eller [[musiker]]e. Utøveren får anledning å presentere sitt talent gjennom en innøvd eller innstudert solo eller en oppgave som er gjort kjent for utøveren under eller umiddelbart før presentasjonen. Blant profesjonelle musikere og sangere er gjerne en fremførelse ''[[a prima vista]]'', å fremføre et ukjent stykke direkte fra notebladet, en del av opptaksprøver.

Presentasjonen skjer gjerne for et panel sammensatt av profesjonelle yrkesutøvere. I profesjonelle orkestre kan f.eks [[Orkesterleder|dirigent]] og [[konsertmester]] ha sentrale roller i forbindelse med prøvespill og ansettelser. Gjennom sin presentasjon gir kandidatene panelet er grunnlag for å vurdere talent, prestasjonsnivå, stil og egenskaper. Panelets medlemmer kan også stille spørsmål i likhet med dem som brukes i forbindelse med vanlige ansettelsesintervjuer.

Denne formen for utvelgelse brukes innenfor en rekke kunstarter, men er mer vanlig i andre land enn i Norge hvor teatre, opera, ballett og orkestre vanligvis har et ensemble med fast ansatte aktører. I forbindelse med privatfinansierte oppsetninger av f.eks. musikaler brukes denne utvelgelsesformen i mange tilfeller også hos oss. Disse kan være åpne for alle eller lukkede og gjelde et begrenset antall etablerte sangere, dansere og skuespillere etter invitasjon.

Prøveforestillinger og -spillinger brukes også i forbindelse med modelloppdrag, reklamefilmer og opptak til skoler, innen musikk, film- og scenekunst.

I Norge er en form for utvelgelse blitt kjent for TV-seerne de siste årene i forbindelse med [[amatør]]konkurranser som bl.a. annet [[Idol (TV-program)]] og [[Norske Talenter]].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teater]]
[[Kategori:Filmproduksjon]]
[[Kategori:Musikkterminologi]]

Liste over musikkterminologi

2024-01-30T21:34:24Z

2A02:586:C431:4000:95CB:8E0F:2BEB:AA04: /* A */

Dette er en '''liste over musikkterminologi''' det er vanlig å støte på i [[note]]r.

{{compactTOC8
|top=yes
|custom1=Referanser
|extlinks=no}}

== A ==
* '''[[a cappella]]''' – sang uten akkompagnement
* '''accelerando''' – gradvis økning i tempo
* '''accentato''' – med ettertrykk
* '''Acciaccatura''' – en ”fornote” som består av en akkordfremmed tone uten rytmisk verdi. Angis som en liten note med en skråstrek gjennom notehalsen. [http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/3/35/Acciaccatura_notation.png bilde]
* '''adagietto''' – ganske langsomt
* '''adagio''' – rolig, langsom
* '''ad libitum, ad lib''' – latin etter sinnet, fri oppføring
*affettuoso- hengivende, følsomt, lidenskapelig (it)
* '''agogik''' – grunnelement som gjør en musikalsk tolkning individuell
* '''al fine''' – til slutten
* '''al segno''' – til tegnet
* '''alla breve''' – angir at taktarten telles i halvnoter
* '''allargando''' – bredere, noe langsommere
* '''allegretto''' – ganske livlig
* '''allegro''' – livlig, hurtig
* '''[[alt (stemme)]]''' – den nest høyeste standard vokalstemme
* '''am steg (Ty. ved stolen)''' – buen føres ved strengestolen på et strykeinstrument, tilsvarer it. sul ponticello
* '''amoroso''' – med kjærlighet
* '''andante''' - jevnt rolig, noe langsomt, mellom adagio og allegro.
* '''appassionato''' – med følelse
* '''appogiatura''' – en ”fornote” som tar noe av hovednotens verdi. Angis som en mindre note. [http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/b/bc/Apoggiatura_notaton.png bilde]
* '''[[a prima vista]]''' – å spille eller synge «fra bladet» uten forkunnskap om noten
* '''arco (It. bue)''' – å spille med bue på et [[strengeinstrument]] (i motsetning til [[pizzicato]]; å plukke på strengene)
* '''arie''' – solosang, vanligvis uten akkompagnement
* '''arietta''' – en kort aria
* '''arioso''' – som en aria, melodiøst
* '''assai''' – meget, for eksempel allegro assai – meget livlig
* '''[[arpeggio]]''' (It. som på harpe) – en akkord som spilles ”brutt” som en serie av toner, som regel fra den laveste til den høyeste
* '''a tempo''' – i tempo, angir ofte at man skal gå tilbake til det foregående tempoet etter accellerando eller ritardando
* '''attacca''' – to satser som henger sammen uten pause

== B ==
* '''[[baryton]]''' – vokalstemme mellom tenor og bass
* '''[[bass (stemme)|bass]] (Lat. dyp)''' – 1) Den laveste standard vokalstemme i et kor. 2) Forkortet taleform av [[bassgitar]] eller kontrabass, også brukt om [[tuba]]. 3) Den delen av notene som spilles eller synges av bass-stemme eller -instrument. 4) Prefiks for dype varianter av instrumenter (for eksempel [[bassklarinett]].
* '''[[basso continuo]]''' – basstemme i barokkmusikk
* '''[[basso ostinato]]''' – (It. sta) kort basstema som gjentas
* '''[[bel canto]]''' – en vokalteknikk

== C ==
* '''cadenza''' – kadens (avslutning)
* '''calando''' – avtagende (i hastighet og styrke)
* '''cantabile''' – sangbart
* '''capo''' – (It. begynnelse), på en sats eller et stykke
* '''cessura, caesura,''' – cessur: stopp, pustepause
* '''coda''' – (it. hale), siste delen av et musikkstykke
* '''[[colla parte]]''' – med solostemmen/solisten
* '''colla voce''' – med stemmen
* '''col legno''' – (it. med treet), man slår på strengene på et strykeinstrument med treverket i buen
* '''col pugno''' – med knyttneven
* '''come prima''' – som første gang
* '''comodo''' – bekvemt, for eksempel allegro comodo
* '''con amore''' – med kjærlighet
* '''con brio''' – med varme
* '''con fuoco''' – ildfullt
* '''con moto''' – med bevegelse
* '''con sordino''' – med demper
* '''coperta''' – (it. tildekket), for eksempel En pauke dekket med en filtduk
* '''crescendo''' – (it. Voksende) sterkere

== D ==
* '''da capo''' – fra begynnelsen, forkortes med d.c.
* '''da capo al fine''' – fra begynnelse til slutt (ofte til et punkt merket fine)
* '''da capo al segno''' – fra begynnelsen til tegnet
* '''D.S., dal segno''' – fra tegnet
* '''decrescendo''' – avtagende (samme som diminuendo)
* '''diminuendo''' – avtagende i styrke
* '''divisi''' – angir at en gruppe instrumenter som vanligvis spiller samme stemme skal deles opp.
* '''dolce''' – mykt
* '''dolcissimo''' – meget mykt
* '''doloroso''' – sørgelig
* '''[[dur]]''' – betegnelsen på en (diatonisk) skala
* '''durata''' – varighet; lengden på et stykke (angis ofte i minutter)
* '''dux''' – et tema i en [[fuge]]

== E ==
* '''eroico''' – heroisk
* '''espressivo (espr.)''' – uttrykksfullt

== F ==
* '''fermata, fermate''' – en tone eller pause som holdes lengre
* '''fill''' – plass for musikeren for selv å spille en opptakt
* '''fine''' – (it. slutt), angir slutten av et stykke
* '''forte''' – sterkt (forkortes f)
* '''fortissimo''' – meget sterkt (forkortes ff). Også fff – fortefortissimo brukes
* '''fortepiano''' – sterkt og så umiddelbart svakt (forkortes fp)
* '''forzando''' – se sforzando
* '''[[fuge]]''' – flerstemmig frase der de forskjellige stemmene avløser hverandre med variasjoner av temaet
* '''furioso''' – rasende

== G ==
* giocoso (con gioia)- spill lekent, humoristisk, muntert (it)
*'''glissando''' – å gli mellom to toner (forkortes gliss.)
* '''grandioso''' – storslått
* '''grazioso''' – grasiøst

== H ==
* '''hauptstimme''' (ty) – hovedstemme; motsetningen er '''nebenstimme'''
* '''hemiola''' (eng), fra gresk ''hemiolos'': en og en halv) – En rytmisk aksentforskyvning innenfor tretakts musikk ved at to takter koples sammen til en større tretakt. For eksempel om seks fjerdelstoner aksentueres tre ganger over to <sup>3</sup>/<sub>4</sub>-takter. Hemiola vises ikke i notebildet og må avgjøres ut fra sammenhengen. Et mulig eksempel på musikk med hemiola er ''[[gangar]]''.<ref>[http://www.hf.uio.no/imv/om-instituttet/nfs/felenett/omfeleve/hardingf/dansenih/gangariu.html Hemiola i gangar] {{Wayback|url=http://www.hf.uio.no/imv/om-instituttet/nfs/felenett/omfeleve/hardingf/dansenih/gangariu.html |date=20051001051740 }}</ref>
* '''[[homofoni]]''' (fra gresk ''homophōnía'': lik klang) – er en betegnelse på en flerstemmig [[Satslære|satsteknikk]] hvor en stemme fører og de andre stemmene er underordnet og nærmest danner akkorder. Motsatsen er [[polyfoni]] hvor flere melodilinjer framføres samtidig.

== I ==
* '''immer (ty. Alltid)''' – samme som sempre
* '''in altissimo''' – en oktav opp

== K ==
* '''[[kantate]]''' – musikkstykke som synges (i motsetning til en [[sonate]] som spilles)

== L ==
* '''lamentando, lamentoso''' – klagende
* '''larghetto''' – ganske langsomt, men ikke like langsomt som largo
* '''largo''' – bredt og langsomt tempo
* '''legato''' – en frase spilles sammenhengende. Motsatt av staccato
* '''loco''' – (på) plass, (i) posisjon, angir at toner skal spilles i den oktav de er notert. Brukes for å oppheve for eksempel en oktaveringsanvisning (8:va)

== M ==
* '''ma''' – it. men
* '''ma non troppo''' – men ikke for mye
* '''maestoso''' – majestetisk
* '''main droite, m.d., MD''' – (fr. høyre hånd) spilles med høyre hånd
* '''main gauche, m.g., MG,''' – (fr. venstre hånd) spilles med venstre hånd
* '''mano destra''' – spilles med høyre hånd
* '''mano sinistra''' – spilles med venstre hånd
* '''marcato''' – markert, hver tone spilles som den var aksentuert (fremhevet)
* '''meno''' – mindre
* '''menuett''' – satsbetegnelse. Egentlig en gammel fransk dans fra 1600-tallet. Går i 3/4-takt
* '''moderato''' – moderat, tempoangivelse mellom andante og allegro. Brukes ofte i kombinasjon, for eksempel allegro moderato
* '''molto''' – it. mye
* '''[[moll]]''' – betegnelsen på en (diatonisk) skala
* '''morendo''' – bortdøende
* '''moto''' – (it. bevegelse), oftest i con moto – bevegelig

== N ==
* '''naturale''' – naturlig, brukes oftest for å oppheve spesielle spillemåter, for eksempel for å gå tilbake fra sul ponticello

== O ==
* '''ossia (It. eller, i stedet for)''' – markerer et alternativ til en takt eller passasje
* '''ottava (it. oktav)''' – som i ottava basso, en oktav dypere
* '''[[ouverture]]''' – åpning eller forspill

== P ==
* '''passionato''' – pasjonert, med innlevelse
* '''pastorale''' – i pastoral stil, stille og enkelt
* '''pesante''' – tungt
* '''peu à peu''' – (fr.) litt om gangen
* '''piano (p)''' – mykt, svakt. Også pianissimo (pp) – meget svakt og pianopianissimo (ppp) osv. brukes
* '''più''' – (it. Mer), for eksempel più mosso, mer bevegelig
* '''[[pizzicato]]''' – Å spille et [[strykeinstrument]] ved å plukke på strengene. Forkortes pizz.
* '''poco''' – it. lite
* '''poco a poco''' – litt etter litt
* '''poi''' – deretter, for eksempel crescendo poi subito piano – sterkere og deretter plutselig svakt
* '''portamento''' – 1) glidende mellom noter, tilsvarer glissando 2) Et artikuleringsmetode på piano som tilsvarer portato
* '''portato''' – mellomting mellom staccato og legato
* '''presto''' – meget hurtig
* '''prestissimo''' – så hurtig som mulig
* '''prima volta''' – første gangen (ved en repetisjon)
* '''primo, prima''' – første

== Q ==
* '''quasi (It. nesten)''' – for eksempel quasi recitativo; som et resitativ

== R ==
* '''rallentando''' – langsommere tempo (som oftest det samme som ritardando)
* '''rapido (It.)''' – hurtig
* '''rasch (Ty.)''' – hurtig
* '''religioso''' – religiøst
* '''repente''' – plutselig
* '''restez (Fr.)''' – bli i ro (på en note eller streng)
* '''rinforzando (rf)''' – forsterket (noen ganger som et plutselig crescendo, men som oftest for en enkelt note)
* '''risoluto''' – resolutt
* '''ritardando''' – langsommere (forkortes ritard. eller rit. )
* '''ritenuto''' – tilbakeholdt, langsommere (mer kortvarig enn ritardando – brukes noen ganger på en enkelt note) Forkortes riten. eller rit.
* '''rolled chord''' – samme som arpeggiato
* '''roulade (Fr. rullende)''' – en kontinuerlig frase
* '''[[rubato]]''' – rytmisk fleksibelt tempo
* '''ruvido''' – omtrentlig, grovt, røft

== S ==
* '''saltando''' – la buen sprette på strengene
* '''sanft (Ty.)''' – forsiktig
* '''[[Sats (musikkstykke)|sats]]''' – en mindre, avsluttet del av et større verk i flere deler
* '''scherzando, scherzoso''' – lekent
* '''scherzo (It. en spøk)''' – lekende sats, vanligvis i ¾ tempo
* '''schnell (Ty.)''' – hurtig
* '''schneller (Ty.)''' – hurtigere
* '''scordatura''' – ute av takt
* '''secco (eller sec)''' – tørr
* '''segno''' – tegn, vanligvis Dal Segno (fra tegnet; å returnere til et tegn markert med Segno)
* '''segue''' – videre til neste del uten pause
* '''sehr (Ty.)''' – veldig
* '''semplice''' – enkelt
* '''sempre''' – alltid
* '''senza''' – uten
* '''senza misura''' – fritt tempo
* '''senza sordina''' – uten demper (sordin eller dempepedal)
* '''serioso''' – alvorlig
* '''sforzando''' – en plutselig høy frase (forkortes sfz)
* '''silenzio''' – stillhet
* '''simile''' – lignende
* '''slargando, slentando''' – langsommere
* '''smorzando''' – utdøende (forkortes smorz.)
* '''soave''' – jevnt, mykt
* '''solenne''' – ærlig, edruelig
* '''solo''' – alene. Ett enkelt instrument eller én stemme
* '''sonate''' – musikkstykke som spilles (i motsetning til en [[kantate]] som synges)
* '''sonatina''' – en liten [[sonate]]
* '''sonore''' – tung eller dyp
* '''sordina, sordin''' – en anordning for å dempe lyd fra instrumenter (pedal på piano, en trakt eller muffe i åpningen på et blåseinstrument osv)
* '''[[sopran]](o)''' – den høyeste av vokalstemmene i et kor. Brukes også om lyse instrumenter i et orkester.
* '''sospirando''' – sukkende
* '''sostenuto''' – utholdt, forlenget
* '''sotto voce''' – med «dempet stemme»; mykt og dempet, som om du skal fortelle noe hemmelig
* '''spiccato''' – tydelig, med tonene klart avdelt
* '''spiritoso''' – inspirert
* '''staccato''' – gjøre noten kort med plutselig avslutning. Angis med en prikk over hver note
* '''stanza''' – et vers i en [[sang]]
* '''strepitoso''' – støyende
* '''stretto (It. trang, smal)''' – 1) Overlappende temaer i en [[fuge]] 2) Avlutningsdel (klimaks) i en [[opera]]
* '''subito''' – plutselig
* '''[[suite]]''' – sammenstilling av musikkstykker med og uten dansekarakter
* '''sul ponticello''' – buen føres ved strengestolen på et [[strykeinstrument]] (samme som ”am steg”)
* '''[[symfoni]]''' – musikalsk komposisjon for orkester i flere satser

== T ==
* '''tacet''' – stille
* '''[[tempo]]''' – den grunnleggende hastigheten på et musikkstykke
* '''tempo di marcia''' – [[tempo]] som i en [[marsj]]
* '''tempo di valse''' – [[tempo]] som i en [[vals]]
* '''tempo giusto''' – i fast tempo
* '''tempo primo (også tempo uno, tempo I)''' – tilbake til originalt [[tempo]]
* '''teneramente''' – følsomt
* '''tenerezza''' – følsomhet
* '''[[tenor]]''' – den nest laveste standard vokalstemme
* '''tenuto''' – utholdt. En tone som holdes litt lenger enn vanlig.
* '''tranquillo''' – rolig, fredfullt
* '''tremolo''' – skjelvende
* '''troppo''' – for mye. Vanligvis brukt som “non troppo”; ikke for mye.
* '''tutti''' – alle. Brukes i noter for å angi en start for alle stemmer eller instrumenter.

== U ==
* '''una corda''' – en streng
* '''un poco''' – litt
* '''unisono''' – unisont. Alle stemmer eller instrumenter på samme tone(r)

== V ==
* '''veloce''' – med hastighet
* '''velocissimo''' – så hurtig som mulig
* '''vibrato''' – vibrerende. En mer eller mindre hurtig variasjon i styrke
* '''vittorioso''' – seirende
* '''virtuoso''' – virtuost. Fremføres med stor kunstnerisk innlevelse
* '''vivo''' – livlig
* '''vivace''' – meget livlig
* '''vivacissimo''' – svært livlig
* '''voce''' – vokalt
* '''volante''' – flygende
* '''V.S. (volti subito)''' – snu (bladet) hurtig.

== W ==
* '''wenig (Ty.)''' – Litt. Ikke for mye

== Z ==
* '''Zählzeit (Ty.)''' – Slag
* '''zart (Ty.)''' – mykt
* '''Zartheit (Ty.)''' – mykhet
* '''zärtlich (Ty.)''' – mykt
* '''Zeichen (Ty.)''' – tegn
* '''zelo, zeloso, zelosamente''' – sjalu, sjalusi
* '''ziehen (Ty.)''' – trekkes ut
* '''zitternd (Ty.)''' – Skjelvende
* '''zögernd (Ty.)''' – Tvilende, avventende

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkterminologi]]
[[Kategori:Musikklister|Musikkterminologi]]

Prima vista

2024-01-30T21:31:02Z

2A02:586:C431:4000:95CB:8E0F:2BEB:AA04: fjerner forvirrende parenes

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Prima vista '''er et uttrykk som oftest brukes innenfor [[musikk]]. Uttrykket stammer opprinnelig fra [[italiensk]] der prima betyr «første» og vista betyr «gjennomsyn», altså «første gjennomsyn». Innenfor musikk brukes uttrykket om å spille [[noter]] korrekt ved første gjennomsyn, også kalt bladlesning.

Uttrykket brukes også om å kunne synge rett fra notene, uten å trenge øve først.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkterminologi]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Opptaksprøve

Liste over musikkterminologi

Prima vista