Fikenkaktus

2024-02-19T14:00:37Z

2A02:2121:6A6:494B:19AF:B1EB:A005:1F92: /* Invasiv art */ dårlig språk

{{Taksoboks|norsknavn=fikenkaktus,<br/>kaktusfiken|overgrupper=''[[Opuntia]]''<br />[[Opuntioideae]],<br />[[kaktusfamilien]]}}
{{Taksoboks-art|habitat=terrestrisk|utbredelse=[[Sør-Amerika|Sør-]] og [[Mellom-Amerika]]}}
'''Fikenkaktusen''' (''Opuntia ficus-indica'') kommer fra Sør- og Mellom-Amerika og blir dyrket i tropiske og subtropiske strøk, blant annet på Gran Canaria.
Den har flattrykte, leddete stammer, og tornete, ovale frukter med hardt skall. Blomstene er gule, fruktene varierer i fargeskalaen fra gul rødt.
Fruktene har et saftig, guloransje fruktkjøtt og er grynete i konsistensen.
100 gram fruktkjøtt inneholder cirka 14 milligram vitamin C, 220 milligram kalium, 88 prosent vann og 152 kJ energi.<ref>https://snl.no/fikenkaktus</ref>

Fikenkaktus regnes som den mest utbredte av alle kaktusarter<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.cabi.org/isc/datasheet/37714|tittel=Opuntia ficus-indica (prickly pear)|besøksdato=2022-09-03|språk=en|verk=www.cabi.org}}</ref>, og er en økonomisk viktig vekst i Mexico. Denne kaktusen finnes trolig i alle land med et temperert klima<ref name=":0" />.

Det finnes mange ulike kultiverte varianter av fikenkaktus, og de med reduserte pigger og helt piggfri varianter foretrekkes av de som bruker dem kommersielt.<ref name=":0" />

== Invasiv art ==
Fikenkaktus er en naturlig art i Mexico, og kanskje andre deler av Mellom– og Sør-Amerika.<ref name=":0" /> Men den er også plantet på mange andre steder i [[tropene|tropiske]] og subtropiske strøk. Som tidligere nevnt, dyrkes den på [[Kanariøyene]] (Gran Canaria), men den blir og/eller har også blitt dyrket i [[Sør-Afrika]] og [[Australia]].<ref name=":0" /> Fikenkaktus er der blitt et problem, og trives tydeligvis alt for godt i Afrika og Australia.<ref name=":0" />, der det blir brukt ressurser på å begrense spredningen av fikenkaktus.<ref name=":0" /> Det nytter ikke å bare kutte ned plantene: De løse plantedelene slår rot og blir til nye planter.<ref name=":0" /> Derfor blir fikenkaktus mest bekjempet kjemisk og biologisk.<ref name=":0" /> Her har midler inneholdende [[arsen]] (bl.a. [[arsenpentoksid]]) blitt brukt en del.<ref name=":0" /> I begynnelsen var disse arsenpreparatene ganske farlige, men det ble funnet noen mildere arsenbaserte stoffer etter hvert (organiske arsenater bl.a. mononatriummetanarsonat).<ref name=":0" />{{sfn|Zimmermann et al. (1989)|109}} Det brukes også en del [[glyfosat]]baserte midler mot fikenkaktus.{{sfn|Monteiro et al. (2005)|s. }}, der det viser seg at bruk av glyfosat er veldig effektivt, når det er brukt i rett dose og brukt på rett måte.{{sfn|Monteiro et al. (2005)|s. 198–199}} Midlet injiseres i kaktusdelen eller kaktusdelene, alt etter som hvor stor kaktusen er.{{sfn|Zimmermann et al. (1989)|109 og 110}}{{sfn|Monteiro et al. (2005)|s. 198–199}} Denne sprøytingen er mest effektiv om våren, litt mindre om sommeren og enda mindre effektiv om høsten.{{sfn|Monteiro et al. (2005)|s. 199}} Men det er ca. 95 % dødelighet, etter at en har injisert ca. 20 [[gram|g]] glyfosat for hver [[liter|l]] overjordisk plantedel etter 270 [[dag]]er.{{sfn|Monteiro et al. (2005)|s. 199}}

==Lus på kaktusen==
På fikenkaktuser lever ofte cochenillelusa, også kalt skarlagenlus ([[Dactylopius coccus]]). De lever av fikenkaktus.
Knuses en slik lus, fremkommer en sterk rödfarge. Dette er fargestoffet [[karmin]], som brukes i blant annet [[leppestift]] og drikken [[Campari]].
I gamle dager ble det drevet omfattende cochenilleavl i kaktusfarmer på Gran Canaria. Etter hvert som [[anilin]]farger tok over i leppestift, tok avlingen nesten helt slutt.
Men de siste årene har lusa igjen blitt populær på grunn av motstand mot unaturlige og potensielt skadelige stoffer i sminke, så nå er avlingen så smått på vei opp igjen.

== Som mat og drikke ==
Fikenkaktus er mye brukt i mat og drikke, og både frukten, skudd og selve planten brukes i ulike former.

Frukten (som kalles for [[kaktusfiken]]) er svært næringsrik på vitamin C, og spises rå som snacks, eller brukes som tilbehør til matretter som [[taco]]. I noen land er det også vanlig å lage syltetøy av frukten.

Unge skudd, som teknisk sett er unge deler av stammen, stekes og spises som en egen rett som kalles ''nopalitos''<ref name=":0" />.

Frukten er også en populær smakstilsetning til ulike typer alkoholholdig drikke.

Til tross for at kaktusfiken er veldig populært i mange land (spesielt i Sør-Amerika og ved Middelhavet) er det ingen global eksportindustri per 2022.<ref name=":0" />
[[Fil:Prickly pear CDC.jpg|miniatyr|Kaktusfiken, frukten til fikenkaktus. ]]

== I dyreindustri ==
Fikenkaktus brukes i dyreproduksjon, primært i storfeindustrien i stater sør i [[USA]]. Der brukes selve planten som enn enkel vekst som kan avgrense beiteområder. Samtidig inneholder fikenkaktusen svært mye vann, og kan brukes som nødfôr i perioder med tørke hvor det er vanskelig å oppdrive nok vann til dyrene. Da kan de overleve på vanninnholdet fra kaktusen.

Det er normalt at det brukes en variant av fikenkaktus uten pigger i dyreindustrien.

Under ekstremtørke har det også vært eksempler på bønder som har samlet inn ville fikenkaktus og manuelt fjernet alle piggene for å bruke det som fôr og vannkilde til dyrene sine.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==

* {{Kilde artikkel
| etternavn1 = Monteiro
| fornavn1 = A.
| etternavn2 = Cheia
| fornavn2 = V. M.
| etternavn3 = Vasconcelos
| fornavn3 = T.
| etternavn4 = Moreira
| fornavn4 = I.
| tittel = Management of the invasive species Opuntia stricta in a Botanical Reserve in Portugal
| publikasjon = Weed Research
| volum = 45
| nummer = 3
| dato = 19. april 2005
| side = 193–201
| ref = {{sfnref|Monteiro et al. (2005)|}}
| doi = 10.1111/j.1365-3180.2005.00453.x
| url = https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-3180.2005.00453.x
}}

* {{Kilde artikkel
| etternavn1 = Zimmermann
| fornavn1 = H. G.
| tittel = Control of prickly pear
| publikasjon = Weed Research
| volum = 1(?)
| nummer = 1
| dato = 1989
| side = 109–110
| ref = {{sfnref|Zimmermann et al. (1989)|}}
| doi =
| url = https://www.arc.agric.za/arc-ppri/Leaflets%20Library/Control%20of%20prickly%20pear.pdf
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Kaktusfamilien]]
[[Kategori:Mat og drikke]]
[[Kategori:Kanariøyenes flora]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Fikenkaktus