wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Hunter (Ny-Caledonia)

2024-05-23T07:53:26Z

2A01:799:D63:3700:B16F:CDFF:585E:17EA:

{{Infoboks øy
| navn = Hunter<br />Unaeneag
| areal = 0,6
| høyestepunkt =
| høyde = 280
| land = [[Ny-Caledonia]] (Frankrike)<br />[[Vanuatu]] gjør krav på øya
| befolkning = ubebodd
}}
'''Hunter''', også kalt '''Fearn''' og '''Unaeneag''', er ei øy i det sørlige [[Stillehavet]]. Den tilhører det [[Frankrike|franske]] territoriet [[Ny-Caledonia]], men [[Vanuatu]] gjør også krav på den.

==Historie og status==
Det er funnet spor av mennesker tre steder på øya. Opphavet for disse er ikke endelig avklart. Funnene kan stamme fra kortvarig førhistorisk bosetting eller fra senere tids hvalfangst.<ref>Sand, Christophe: [http://australianmuseum.net.au/Uploads/Journals/17980/1407_complete.pdf «Walpole, A “Mystery Island” in Southeast New Caledonia?»], ''Records of the Australian Museum'', supplement 29, 2004, s. 110. Lest 28. juli 2014.</ref>

Frankrike anser Hunter som en del av Ny-Caledonia.<ref>Jf. paragraf 1 i [http://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000393606 ''Loi organique n° 99-209 du 19 mars 1999 relative à la Nouvelle-Calédonie''], Legifrance. Lest 18. juli 2014.</ref> Kravet ble først framsatt i 1975. [[Vanuatu]] gjør også krav på øya og kaller den Unaeneag.<ref>Prescott, Victor og Clive Schofield: '' The Maritime Political Boundaries of the World'', Martinus Nijhoff, 2005, s. 272 og 402. Lest 18. juli 2014 via [[Questia Online Library|Questia]] (krever abonnement).</ref>

==Naturgeografi==
Øya er en [[stratovulkan]]. Den hadde utbrudd i 1903.<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=258020 «Hunter Island»], Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 18. juli 2014.</ref> Vulkanøya stiger bratt opp av havet med en topp som når opp til 280 [[moh.]] Den har et areal på rundt 60 [[hektar]]. Den vulkanske aktiviteten kommer til syne ved [[fumarole]]r.<ref name="affmar">Fonfreyde, C., P. Simoni, N. Colombani, J.F. Buteau, C. Huruguen, P. Bachy, J. Baudat-Francesci, N. Vuki, C. Desgrippes og G. Hnaije: [http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/24276172.PDF ''Matthew et Hunter. Mission de suivi terrestre. Mai 2013''] {{Wayback|url=http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/24276172.PDF |date=20140808180851 }}, Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie, s. 8–10. Lest 18. juli 2014.</ref>

Hunter er dekket av vegetasjon, for det meste dannet av opprinnelige arter. 40 plantearter er registrert. Det finnes trær og busker, blant annet ''[[Hibiscus tiliaceus]]'', ''[[Pisonia grandis]]'' og ''[[Pandanus tectorius]]'', og det finnes [[bregner]], som ''[[Blechnum orientale]]'', ''[[Histiopteris incisa]]'' og ''[[Haplopteris elongata]]''. Arter som ''[[Erythrina variegata]]'', ''[[Vigna adenantha]]'' og ''[[Luffa cylindrica]]'' indikerer at øya historisk har vært besøkt av mennesker.<ref name="affmar"/>

Hunter er et viktig hekkested for [[sjøfugl]]. 1 % av verdens hekkende par av [[rødhaletropikkfugl]] (''Phaethon rubricauda'') holder til på Hunter.<ref name="affmar"/> Andre registrerte sjøfuglarter er:
{{kolonner}}
*[[storfregattfugl]] (''Fregata minor palmerstoni)
*[[maskesule]] (''(Sula dactylatra personata'')
*[[brunsule]] (''Sula leucogaster plotus'')
*[[rødfotsule]] (''Sula sula rubripes'')
*[[kilehalelire]] (''Puffinus pacificus'')
*[[trindadepetrell]] (''Pterodroma heraldica'')
*[[grånoddy]] (''Procelsterna albivitta'')
*[[brunnoddy]] (''Anous stolidus'')
*[[silketerne]] (''Gygis alba candida'')

Det finnes også landfugler som [[sotrikse]] (''Porzana tabuensis''), [[pionérsvale]] (''Hirundo neoxena''), [[hvitmaskehegre]] (''Egretta novaehollandiae'') og [[lagfiskeskarv]] (''Phalacrocorax sulcirostris'').<ref name="affmar"/>

Det er [[polynesiarotte]] (''Rattus exulans'') på Hunter.<ref name="affmar"/>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Ny-Caledonia]]

Matthew (Ny-Caledonia)

2024-05-23T07:52:36Z

2A01:799:D63:3700:B16F:CDFF:585E:17EA:

{{Infoboks øy
| navn = Matthew<br />Umaenupane
| bilde = Matthew Island cut.jpg
| bildetekst = Flyfoto av Matthew fra 2012
| areal = 0,7
| høyde = 200
| land = [[Ny-Caledonia]] (Frankrike)<br />[[Vanuatu]] gjør krav på øya
| befolkning = ubebodd
}}
'''Matthew''', også kalt '''Umaenupane''', er ei øy i det sørlige [[Stillehavet]]. Den tilhører det [[Frankrike|franske]] territoriet [[Ny-Caledonia]], men [[Vanuatu]] gjør også krav på den.

==Status==
Frankrike anser øya som en del av Ny-Caledonia.<ref>Jf. paragraf 1 i [http://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000393606 ''Loi organique n° 99-209 du 19 mars 1999 relative à la Nouvelle-Calédonie''], Legifrance. Lest 18. juli 2014.</ref> Kravet ble først framsatt i 1975. [[Vanuatu]] gjør også krav på Matthew og kaller den Umaenupane.<ref>Prescott, Victor og Clive Schofield: '' The Maritime Political Boundaries of the World'', Martinus Nijhoff, 2005, s. 272 og 402. Lest 18. juli 2014 via [[Questia Online Library|Questia]] (krever abonnement).</ref>

Frankrike har satt opp en [[meteorologisk stasjon]] på øya.<ref name="affmar">Fonfreyde, C., P. Simoni, N. Colombani, J.F. Buteau, C. Huruguen, P. Bachy, J. Baudat-Francesci, N. Vuki, C. Desgrippes og G. Hnaije: [http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/24276172.PDF ''Matthew et Hunter. Mission de suivi terrestre. Mai 2013''] {{Wayback|url=http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/24276172.PDF |date=20140808180851 }}, Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie, s. 4–7. Lest 18. juli 2014.</ref>

==Naturgeografi==
Matthew er ei vulkansk øy på omkring 70 [[hektar]]. Geologisk består den av en eldre del i øst og en del i vest der det fortsatt er vulkansk aktivitet, blant annet med [[fumarole]]r. Øya er en [[stratovulkan]]. Bekreftede utbrudd fant sted i 1949, 1954 og 1967 og det er mulig det har vært utbrudd også i 1966 og 1976.<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=258010 «Matthew Island»], Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 18. juli 2014.</ref> Den vestlige delen av øya ble skapt av utbruddene på 1900-tallet. Toppen av de to delene går begge opp i omkring 200 meters høyde. De er skilt av et eid der det er mulig å gå i land.<ref name="affmar"/>

Plantelivet på Matthew er preget av vulkanutbruddene på 1900-tallet. Det er sparsom [[vegetasjon]], uten trær og busker. Av de mindre enn 30 planteartene, er omkring halvparten innført, deriblant grasarter i [[Slekt (biologi)|slekten]] ''[[Chloris (botanikk)|Chloris]]'' og ''[[Urochloa subquadripara]]''. Opprinnelig vegetasjon er representert ved [[bregner]] som ''[[Nephrolepis brownii]]'' og ''[[Microsorum grossum]]'', samt grasarten ''[[Cenchrus calyculatus]]''.<ref name="affmar"/>

For [[sotterne]] (''Onychoprion fuscatus''), [[grånoddy]] (''Procelsterna albivitta'') er Matthew et viktig hekkested. 1 % av verdens hekkende par for disse artene holder til på øya. Andre registrerte sjøfuglarter er:<ref name="affmar"/>
{{kolonner}}
*[[brunnoddy]] (''Anous stolidus'')
*[[grånoddy]] (''Procelsterna albivitta'')
*[[kilehalelire]] (''Puffinus pacificus'')
*[[rødhaletropikkfugl]] (''Phaethon rubricauda'')
*[[brunsule]] (''Sula leucogaster plotus'')
*[[maskesule]] (''(Sula dactylatra personata'')

Av landfugler finnes blant annet [[kystsvale]] (''Hirundo tahitica subfusca''), [[hvitmaskehegre]] (''Egretta novaehollandiae''), [[australsivhauk]] (''Circus approximans'') og [[sibirlo]] (''Pluvialis fulva'').<ref name="affmar"/>

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Ny-Caledonia]]

Astrolabe-revene

2024-05-23T07:51:30Z

2A01:799:D63:3700:B16F:CDFF:585E:17EA:

:''For revet på New Zealand, se [[Astrolabe Reef]]''
{{Infoboks øy}}
'''Astrolabe-revene''' (fransk: '''''récifs de l’Astrolabe''''') er to [[Rev (maritimt)|rev]] nordvest for [[Île Beautemps-Beaupré| Beautemps-Beaupré]] og [[Ouvéa]] i [[Loyautéøyene]] i [[Ny-Caledonia]] i [[Stillehavet|Sør-Stillehavet]]. Astrolabe-revene er en del av [[Korallhavet naturpark]].

Det ene revet er 19 km langt, det andre 11 km. Revene er plassert i retning nordøst-sørvest.<ref>Haeberle, Fred R.: «Coral reefs of the Loyalty islands», ''American Journal of Science'', vol. 250, nr. 9, 1952, s. 660 og 664.</ref>

Revene ble oppdaget i 1827 av en fransk ekspedisjon ledet av [[Jules Dumont d'Urville]] på skipet «[[L'Astrolabe]]».<ref>Dunmore, John: ''From Venus to Antarctica: The Life of Dumont d'Urville'', Auckland: Exisle Publishing, 2007, s. 99.</ref>

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Øyer i Ny-Caledonia]]

Walpole

2024-05-23T07:50:24Z

2A01:799:D63:3700:B16F:CDFF:585E:17EA:

{{Infoboks øy
| navn = Walpole
| bilde = Ile de Walpole New Caledonia 12 April 2008.jpg
| bildetekst = Flyfotografi av Walpole tatt i 2008 {{byline|Phillip Capper}}
| lokaltnavn = Île de Walpole
| land = [[Ny-Caledonia]]
| befolkning = ubebodd
}}
''' Walpole''' (fransk: '''''Île de Walpole''''') er ei øy tilhørende det [[Frankrike|franske]] territoriet [[Ny-Caledonia]]. Øya er ubebodd. Tidlig på 1900-tallet ble det utvunnet [[guano]] fra øya.

== Geografi ==
[[Fil:Walpole Island - ISS006.JPG|mini|Walpole sett ovenfra. Øya er 3,5 km lang.]]
Walpole er den sørligste utposten av [[Loyautéøyene]].<ref name="CSand"/> Øya ligger 135 km sørøst av [[Maré]] og 140 km øst av [[Île des Pins]].

Walpole er en 3,5 km lang opphøyet [[koralløy]] på omkring 1,7 km². Det meste av øya, omkring 120 [[hektar]], består av et platå med en høyde på 70 [[moh.]] omgitt av klipper.<ref name="affmarW2013">[http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/24092175.PDF '' Walpole. Mission de suivi terrestre. Mai 2013''] {{Wayback|url=http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/24092175.PDF |date=20140808181216 }}, Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie, s. 10–17. Lest 28. juli 2014.</ref>

Frankrikes forsvar har en [[helikopterlandingsplass]] med drivstofflager i sør.<ref name="affmarW2013"/>

== Naturforhold ==
[[Fil: Walpole 1.JPG|mini|Walpole er en opphøyet koralløy med et platå omgitt av klipper]]
Ved vestkysten består vegetasjonen av ''[[Pemphis acidula]]'', [[mangrove]] med ''[[Excoecaria agallocha]]'', samt [[Tre|trær]] som ''[[Pisonia grandis]]''. På østkysten er vegetasjonen mindre påvirket av mennesker, men det finnes likevel [[kokospalme]]r og taroplanten ''[[Alocosia macrorrhizos]]''. Det vokser trær av artene ''[[Pandanus tectorius]]'' og ''Pisonia grandis''.<ref name="affmarW2013"/>

Det finnes [[småfregattfugl]] (''Fregata ariel''), [[storfregattfugl]] (''Fregata minor'') og [[rødfotsule]] (''Sula sula rubripes''). I de 50 til 70 meter høye klippene som omgir platået [[Hekking|hekker]] særlig [[rødhaletropikkfugl]] (''Phaethon rubricauda'') og [[småtropikkfugl]] (''Phaeton lepturus''). Det er observert [[vandrefalk]].<ref name="affmarW2013"/>

Det meste av platået er preget av guanoutvinningen som pågikk i 30 år.<ref name="affmarW2013"/> Bare på nordspissen av øya er naturlig skog bevart, i hovedsak vokser det her ''[[Arytera neoebudensis]]''.<ref name="affmarW2013"/>

[[Fil: Meiolania platyceps AMNH 29076 cast skull.jpg|mini| De første funnene av rester etter den utdødde skilpaddeslekten ''[[Meiolania]]'' ble gjort på Walpole]]
I nord- og sørenden vokser det ''[[Leucaena]]'' og ''[[Tecoma stans]]''. Insektetende fugl, som [[gråbrystbrillefugl]] (''Zosterops lateralis''), lever her.<ref name="affmarW2013"/> ''[[Pandanus tectorius]]'' har bredt seg over den sentrale delen av platået. Her hekker [[silketerne]] (''Gygis alba'') og [[brunnoddy]] (''Anous stolidus pileatus''). I det åpnere landskapet i sør hekker [[brunsule]] og brunnoddy. Det finnes [[maskaraisfugl]] (''Todiramphus sanctus''), [[australfalk]] (''Falco cenchroides'') og [[sibirlo]] (''Pluvialis fulva'').

[[Introduserte arter]] utgjør et miljøproblem. [[Polynesiarotte]] (''Rattus exulans'') finnes over hele øya. Enkelte steder forekommer maurartene ''[[Wasmannia auropunctata]]'' og ''[[Anoploplepis gracilipes]]''.<ref name="affmarW2013"/>

De første funnene av bein etter den utdødde skilpaddeslekten ''[[Meiolania]]'' ble gjort på Walpole.<ref name="CSand"> Sand, Christophe: [http://australianmuseum.net.au/Uploads/Journals/17980/1407_complete.pdf «Walpole, A “Mystery Island” in Southeast New Caledonia?»], ''Records of the Australian Museum'', supplement 29, 2004, s. 109–122. Lest 28. juli 2014.</ref>

== Historie ==
=== Forhistorie ===
I løpet av de to siste tusenår har øya vært bebodd av stillehavsfolk.<ref name="affmarW2013"/> Blant kanakene på Île des Pins og Maré finnes det overleverte fortellinger om øya.<ref name="CSand"/>

I perioden det ble tatt ut guano fra øya, ble det funnet skjelett i huler, skjell og steingjenstander.<ref name="CSand"/> Arkeologiske undersøkelser på 1960- og 1970-tallet viste før-europeisk bosetting. En ekspedisjon av skattejegere ødela i 1993 mange funnsteder.<ref name="CSand"/>

Senere arkeologiske undersøkelser har identifisert gjenstander knyttet til kanakisk kultur.<ref name="CSand"/> Oppdagelsen av øya kan ha funnet sted i [[lapitakulturen]]s tid, ca. 800–520 år f.Kr.

Den eldste arkeologiske samlingen av funn fra Walpole finnes i [[Australian Museum]] i [[Sydney]].<ref name="CSand"/>

=== Europeisk oppdagelse ===
Øya ble kartlagt i 1794 av handelsskipet «Walpole» og kaptein Thomas Butler. I 1876 gjorde [[Charles-Marie-Léon Cambeyron]] på «Le Curieux» krav på øya på vegne av Frankrike.<ref>Quanchi, Max og John Robson: ''Historical Dictionary of Discovery and Exploration of the Pacific Islands'', Scarecrow Press, 2005, s. 30.</ref>

I første halvdel av 1800-tallet ble øya besøkt av [[Hvalfangst|hvalfangere]].<ref name="CSand"/>

=== Guanodrift ===
Det ble utvunnet [[guano]] de første tiårene av 1900-tallet. Selskapet [[Austral Guano Company]] med hovedkontor i [[Auckland]] drev virksomheten.<ref>''Stewart's Hand Book of the Pacific Islands. 1919 edition'', Sydney: McCarron, Stewart & Co., 1919, s. 21. [https://archive.org/download/stewartshandbook00alle/stewartshandbook00alle.pdf Fulltekstutgave] fra [[Internet Archive]].</ref> Det ble anlagt en stasjon for gruvedrift i sørvest. Mer enn {{formatnum:100000}} tonn guano ble tatt ut.<ref name="CSand"/>

I denne perioden bodde det opp til 300 personer på øya. Det ble drevet hagebruk, og kyr og griser ble holdt som husdyr.<ref name="CSand"/><ref name="affmarW2013"/>

Guanodriften har påvirket miljøet og bare i nord finnes fortsatt opprinnelige skogsvegetasjon. Det finnes etterlatenskaper etter guanoindustrien, blant annet rester etter jernbane på platået.<ref name="affmarW2013"/>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Ny-Caledonia]]

Bellona-revene

2024-05-23T07:48:49Z

2A01:799:D63:3700:B16F:CDFF:585E:17EA:

{{koord|21|24|0|S|158|51|0|Ø|vis=tittel}}
{{infoboks øy}}
[[Fil:Bellona Reefs.jpg|mini|Satellittbilde av Bellona-revene {{byline|NASA}}]]
'''Bellona-revene''' (fransk: '''''récifs de Bellona''''' eller '''''récifs de Bellone''''') er en [[atoll]] sør for [[Chesterfieldøyene]] i [[Korallhavet]] i det sørlige [[Stillehavet]]. Atollen er en del av det franske området [[Ny-Caledonia]].

Atollen har en maksimal diameter på 482 km og strekker seg over et område på 9426 km².<ref name="affmar2012">[http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/22588169.PDF ''Chesterfield Mission de suivi terrestre novembre 2012''] {{Wayback|url=http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/22588169.PDF |date=20140808181330 }}, Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie, kart s. 1. Lest 28. juli 2014.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20140813010835/http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/22104024.PDF ''Chesterfield et Bellona. Mission de suivi terrestre. Janvier 2012''], Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie (fransk)

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Ny-Caledonia]]

Chesterfieldøyene

2024-05-23T07:47:31Z

2A01:799:D63:3700:B16F:CDFF:585E:17EA:

{{Infoboks øy
| navn = Chesterfieldøyene
| lokaltnavn = Îles Chesterfield
| land = [[Ny-Caledonia]]
| befolkning = ubebodd
}}
'''Chesterfieldøyene''' (fransk: '''''Îles Chesterfield''''') er en [[atoll]] med elleve [[koralløy]]er som tilhører det [[Frankrike|franske]] området [[Ny-Caledonia]]. Øygruppen ligger i [[Korallhavet]] vest for Ny-Caledonia. Landarealet utgjør 10 km². Chesterfieldøyene inngår i [[Korallhavet naturpark]]. I sør ligger [[Bellona-revene]].

==Naturgeografi==
[[Fil:Fou a pieds rouges couvant ses oeufs.jpg|mini|venstre|[[Rødfotsule]] på reiret]]
Atollen har en maksimal diameter på 344 km og strekker seg over et område på 4765 km².<ref name="affmar2012">[http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/22588169.PDF ''Chesterfield Mission de suivi terrestre novembre 2012''] {{Wayback|url=http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/22588169.PDF |date=20140808181330 }}, Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie. Lest 28. juli 2014.</ref> Atollen består av elleve mindre øyer, blant andre Bampton, Reynard, Longue, Loop, Skeleton, Avon nord, Avon sud og Tortue. Chesterfieldøyene er et viktig miljø for fugler og skilpadder. Atollen ligger isolert, men i et område med skipstrafikk mellom [[Australia]], Ny-Caledonia og [[Vanuatu]].<ref name="affmar2013">[http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/26774252.PDF ''Chesterfield Mission de suivi terrestre novembre 2013''] {{Wayback|url=http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/26774252.PDF |date=20140808181750 }}, Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie. Lest 28. juli 2014.</ref>

Atollen er tilholdssted for [[suppeskilpadde]].<ref name="affmar2013"/>

Flere fuglearter hekker på øyene. En endemisk underart av [[alveterne]] (''Sternula nereis exsul'') finnes i begrenset antall.<ref name="affmar2012"/> Blant artene som er registrert er [[fregattfugler]], [[brunsule]] (''Sula leucogaster''), [[maskesule]] (''Sula dactylatra''), [[rødfotsule]] (''Sula sula''), [[sotterne]] (''Onychoprion fuscatus'') og [[båndrikse]] (''Gallirallus philippensis'').<ref name="affmar2013"/>

Introduserte arter utgjør et miljøproblem. Det gjelder [[termitter]], [[maur]]artene ''[[Wasmannia auropunctata]]'' og ''[[Solenopsis geminata]]'', samt [[husmus]] (''Mus musculus'').<ref name="affmar2012"/><ref name="affmar2013"/>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Ny-Caledonia]]

D’Entrecasteaux-revene

2024-05-23T07:44:30Z

2A01:799:D63:3700:B16F:CDFF:585E:17EA:

{{forveksles|d’Entrecasteaux-øyene}}
{{infoboks øy}}
[[Fil:New Caledonia and Vanuatu map-fr.svg|mini|Kart over [[Ny-Caledonia]]. I forlengelsen av Grande-Terre, nordvest for [[Bélep-øyene]], ligger d'Entrecasteaux-revene]]
'''d'Entrecasteaux-revene''' (fransk: ''récifs d'Entrecasteaux'') er en gruppe [[atoll]]er og [[Rev (maritimt)|rev]] nordvest for [[Ny-Caledonia]] i [[Stillehavet|Sør-Stillehavet]]. Revene tilhører [[Frankrike]].

==Naturforhold==
Gruppen består av to større atoller, [[Huon]] og [[Surprise|Surprise eller Fabre]], to ytre barriererev, samt to mindre rev. En 64 km vid passasje, kalt Grand Passage, skiller d'Entrecasteaux-revene fra [[Ny-Caledonias barriererev]].<ref name="Haeberle"> Haeberle, Fred R.: «The D'Entrecasteaux reef group», ''American Journal of Science'', vol. 250, nr. 1, 1952, s. 28–34.</ref>

[[Suppeskilpadde]] yngler på Huon og Surprise.<ref name="ifrecor">[http://www.ifrecor.nc/projetpatrimoine/spip.php?article24 «Zone des récifs d’Entrecasteaux»] {{Wayback|url=http://www.ifrecor.nc/projetpatrimoine/spip.php?article24 |date=20131103234726 }}, Projet patrimoine. Lest 28. juli 2014.</ref>

I havet ved revene er det talt 295 arter fisk.<ref name="affmar2012m">[http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/26772252.PDF ''Mission de suivi sub-aquatique à Entrecasteaux en juin 2012''] {{Wayback|url=http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/26772252.PDF |date=20140808181649 }}, Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie. Lest 28. juli 2014.</ref> Kommersielle fiskeslag utgjør nesten 75 % av total biomasse. Blant fiskene er det registrert 47 arter [[jomfrufisker]] (Pomacentridae), 42 arter [[leppefisker]] (Labridae), 26 arter [[skjellfinnefisker]] (Chaetodontidae), 26 arter [[kirurgfisker]] (Acanthuridae), 19 arter [[papegøyefisker]] (Scaridae) og 19 arter i familien [[Serranidae]]. Videre finnes andre fiskearter, som ''[[Caranx ignobilis]]'', ''[[Gymnosarda unicolor]]'' og [[napoleonfisk]] (''Cheilinus undulatus'').<ref name="affmar2012m"/>

I havet omkring finnes [[haier]]: Grå revhai (''Carcharhinus amblyrhynchos''), hvittippet glatthai (''Triaenodon obesus''), sølvspisshai (''Carcharhinus albimarginatus'') og svarttippet revhai (''Carcharhinus melanopterus'') er observert.<ref name="affmar2012m"/>

d'Entrecasteaux-revene har et rikt fugleliv med arter som [[storfregattfugl]] (''Fregata minor''), [[småfregattfugl]] (''Fregata ariel''), [[maskesule]] (''Sula dactylatra''), [[brunsule]] (''Sula leucogaster''), [[rødfotsule]] (''Sula sula''), [[rødhaletropikkfugl]] (''Phaethon rubricauda''), [[brunnoddy]] (''Anous stolidus''), [[smånoddy]] (''Anous tenuirostris''), [[båndrikse]] (''Rallus philippensis''), [[hinduterne]] (''Thalasseus bergii'', tidl. ''Sterna bergii'') og [[sotterne]] (''Onychoprion fuscatus'', tidl. ''Sterna fuscata'').<ref name="ifrecor"/>

Plantelivet består av 70 arter, 36 % av dem introdusert.<ref>Butaud, 2013, s. 14.</ref>

Menneskelig virksomhet brakte rotter og mus til øyene. Disse ble utryddet på Surprise etter at tiltak ble satt i verk i 2005.<ref>Butaud, 2013, s. 8.</ref>

Området ble oppført på [[UNESCOs verdensarvliste]] i 2008 og gjort til naturpark i 2013.<ref>[http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/peche/presentation/entrecasteaux «Le parc naturel des atolls d'Entrecasteaux»] {{Wayback|url=http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/peche/presentation/entrecasteaux |date=20140808181659 }}, Affaires Maritimes Nouvelle Caledonie. Lest 28. juli 2014.</ref>

==Historie==
Før europeernes ankomst i Stillehavet ble atollen trolig besøkt av fiskere fra [[Bélep-øyene]].<ref name="Butaud7">Butaud, Jean-François: [http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/22334165.PDF ''Flore, formations végétales et enjeux de conservation des récifs d'Entrecasteaux. Mars 2013''] {{Wayback|url=http://www.affmar.gouv.nc/portal/page/portal/affmar/librairie/fichiers/22334165.PDF |date=20140808181549 }}, Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie, s. 7. Lest 28. juli 2014.</ref> Den ble først kjent av europeere i 1792, da den franske kontreadmiral [[Antoine Bruny d'Entrecasteaux]]' ekspedisjon kom til stedet.<ref name="Haeberle"/>

I 1883 ble det gitt konsesjon for utvinning av [[guano]]. Fra 1910 til 1928 hentet Austral Guano Company ut {{formatnum:30000}} tonn guano fra Surprise, Fabre og Le Leizour. Rester etter guanodriften finnes fortsatt.<ref name="Butaud7"/>

==Referanser==
<references/>

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Ny-Caledonia]]