Fluberget

2023-04-20T16:57:22Z

2A01:799:468:7D00:69E:82C1:B8F7:3EC: Fikset språk.

{{Infoboks geografi
|zoom = 10
}}
'''Fluberget''' er et fornminnefelt i [[Stavanger]], med [[helleristning]]er og smårøyser fra [[bronsealderen]]. Med 170 synlige figurer og 80 [[skålgroper]] er det
det største helleristningsfeltet på [[Jæren]].<ref name=INFO>Info-plakat på Fluberget, Arkeologisk museum i Stavanger. Lest november 2021</ref>

Feltet ligger på Hestnes ved [[Hafrsfjord]], vest i Stavanger kommune. Som [[kulturminne]] fra bronsealderen er ristningene automatisk fredet etter [[kulturminneloven]]. [[Riksantikvaren]]s ID-nummer er 24610.

Helleristningene er laget over lang tid, antagelig av mennesker som drev jordbruk i området. I Fluberget finner en flere halve [[jettegryte]]r, dannet av smeltevann
og stein i sen [[istid]]. Isen har ligget tett inntil berget, slik at halve jettegryten er laget i isen, halve i berget. De fleste helleristningene
er plassert nær jettegryter på sørsiden av berget. Et søkk i berget med høy tetthet av ristninger på sørsiden blir kalt for
«Solalteret».<ref name=INFO/><ref name=HH>{{kilde artikkel |forfattere = I. Svendsen, R.N. Næss, W. Brun, L. Presch-Danielsen |tittel = #UTfork helleristninger i Stavangerområdet |publikasjon = Fra haug og heidni, Tidsskrift for Rogaland arkeologiske forening |år = 2021 |hefte=3}}</ref>

Mange av ristningene framstiller båter, som var det vanligste motivet brukt i bronsealderen.<ref name=INFO/> Loddrette streker i båtene kan tolkes som mennesker eller årer og
kalles mannskapsstreker.<ref name=HH/> Ved båtene er det også mange skålgroper. Noen arkeologer mener at en kan ha brukt gropene til å ofre i, for eksempel blod eller smør.

Flere av ristningene er formet som bokstaven Y. Dette motivet er blitt tolket som mennesker som tilber gudene, ved å strekke armene oppover.<ref name=HH/> Etter det latinske ordet
for å tilbe, kalles figurene for ''adoranter''.

Som i flere andre helleristningsfelt i Rogaland, finner en i Fluberget risset inn figurer som symboliserer fotavtrykk. Her er også risset inn håndavtrykk, et motiv som er mer
sjeldent i andre felt i Rogaland og i Norge.<ref name=AMS82>{{Kilde bok |utgivelsesår=1982 |tittel=Faggrenser brytes |isbn=82-90215-48-7 |forlag=Arkeologisk museum i Stavanger |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017100405159 |side=80ff}}</ref> Det er lansert flere tolkningsforslag for disse avtrykkene.<ref name=HH/> En tolkning er at avtrykkene symboliserer guder, som en ikke måtte avbilde på annen måte.

I feltet finner en også geometriske figurer som sirkler og spiraler. Disse kan kanskje være solsymbol.<ref name=INFO/> Andre ramme- og gitterfigurer har en ikke vært i stand til å tolke.

Fluberget kan ha vært et religiøst samlingssted.<ref name=INFO/> Motivene i helleristningene kan være knyttet til ulike ritualer for fruktbarhet og livssyklus.
Arkeologen [[Synnøve Vinsrygg]] studerte i 1979 soloppgang og solnedgang fra Fluberget ved [[vintersolverv]], i et forsøk på å fastslå betydningen av stedet i sammenheng
med dette tidspunktet.<ref name=SV>{{Kilde bok |utgivelsesår =1980 |tittel=Ristninger i forhistorie og middelalder |isbn = 82-71810-15-4 |forlag=Universitetets oldsaksamling |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073106046 |side = }}</ref> På grunn av lavt skydekke ble ikke forsøket vellykket, og Vinsrygg kunne bare anbefale videre studier for å fastslå en mulig betydning.
I bronsealderen gikk sjøen inn i en vik ved Fluberget.<ref name=SA040716>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Tor Obrestad: Helleristningar og vatn. Båtar i berg. Bronse og gravskikk |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=16. april 2004 |besøksdato=2021-11-21 }}</ref>

Helleristningene på Fluberget ble oppdaget i 1879.<ref name=INFO/> I 1894 ble det i Revheimsmyra, 200 meter sørøst for Fluberget, funnet to [[Lur#Bronselur|bronselurer]]
fra yngre bronsealder.<ref name=AMS82/> De er kanskje ofret i myra, etter å ha vært i bruk under seremonier ved Fluberget. Bronselurene er utstilt på [[Arkeologisk museum i Stavanger]].
Rørlengden i lurene var 176 cm, og lurene var demontert i fem deler, lagt fint ved siden av hverandre i myra.<ref name=SBA>{{ Kilde bok | forfatter=Sveinung Bang-Andersen |utgivelsesår=1981 | tittel=Jæren i de eldste tider |isbn = 82-90215-34-7 |forlag=Arkeologisk museum i Stavanger |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208035 | side = }}</ref>
På nordsiden av myra, nær Fluberget, er det også funnet to flintdolker, hvorav minst den ene er fra bronsealderen. På sørsiden av myra ble det i 1879 funnet en [[huløks]] av
bronse.<ref name=BM>{{Kilde bok |forfatter=Bjørn Myhre | utgivelsesår = 1981 | tittel = Sola og Madla i førhistorisk tid |isbn=82-90215-36-3 |forlag=Arkeologisk museum i Stavanger |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071105158 | side = }}</ref>

== Se også ==

* [[Helleristningene på Aubeberget]] - nærliggende fornminnefelt fra bronsealderen

== Bildegalleri ==

{{Bildegalleri
|tittel=
|ramme=nei
|linjer=1
|align=center
|Fil:Fluberget_fingre.jpg|Håndavtrykk
|Fil:Fluberget_baater1.jpg|Båtmotiv
|Fil:Fluberget_baater2.jpg|Båtmotiv i Solalteret
|Fil:Fluberget_skaaler1.jpg|Skålgroper i Solalteret
|Fil:Fluberget_spiral.jpg|Spiralmotiv
|Fil:Fluberget_figur1.jpg|Geometrisk figur
|Fil:Fluberget_utsikt1.jpg|Utsikt mot Revheimsmyra
}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==

* [https://www.uis.no/nb/forskning/utforsk-helleristninger-i-rogaland#/ Arkeologisk museum i Stavanger #Utforsk helleristninger i Rogaland]
* [https://web.archive.org/web/20070927210400/http://www.fornminner.no/AmS/06-fluberget/fluberget.htm www.fornminner.no om Fluberget]
* {{Kulturminne|24610}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Bergkunst i Rogaland]]
[[Kategori:Kulturminner i Stavanger]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Fluberget