Middelalderbyen Oslo

2024-04-17T07:47:47Z

193.90.235.62: /* Eksterne lenker */

{{koord|59|54|10|N|10|45|43|E|type:landmark_region:NO-38|vis=tittel}}
[[Fil:Oslo i 1567.png|thumb|Oslo i 1567. Detalj fra et relieff på kong Frederik IIs sarkofag i Roskilde domkirke som forestiller svenskenes beleiring av Oslo.]]
[[Fil:Oslo ca 1600.png|thumb|Kart over Oslo rundt 1600. Byen lå øst for [[Bjørvika]], under [[Ekeberg|Eikaberg]]]]
[[Fil:Olavskloslobisp.JPG|thumb|[[Oslo bispegård]] med rester av [[Olavsklosteret i Oslo|Olavsklosteret]] som kjeller {{byline|Pål Giørtz}}]]
[[Fil:Clemenskirken2.JPG|thumb|Ruinene av [[Clemenskirken i Oslo|Clemenskirken]]{{byline|Pål Giørtz}}]]
[[Fil:Mariakrk1.JPG|thumb|Ruinene av Mariakirken, sett mot nord, vannspeilet som indikerer strandlinjen i middelalderen og bebyggelsen i [[Bjørvika]] i bakgrunnen]]
[[Fil:Mariakrk2.JPG|thumb|Detalj fra sørveggen, i bakgrunnen [[Norges Statsbaner|NSB]]s tidligere verksted]]
'''Middelalderbyen Oslo''' betegner bysamfunnet [[Oslo]] i [[middelalderen]] og frem til [[bybrannen i Oslo 1624]], da byen brant ned til grunnen og ikke ble gjenoppbygget på opprinnelig sted, men byen [[Christiania]] i stedet ble grunnlagt i nærheten. Det opprinnelige bynavnet Oslo ble etter dette fortsatt brukt om det opprinnelige, nedbrente byområdet som i stor grad ble omgjort til jorder. I 1925 skiftet Christiania kommune navn til Oslo, slik at Oslo i moderne tid betegner et langt større område enn den gamle middelalderbyen.

Ruinene etter middelalderbyen i stein og tegl ligger i området som kalles [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], og avgrenses grovt sett av [[Hovinbekken]] i nord, [[Alnaelva]]s opprinnelige løp i sør og øst, og vannspeilet tilknyttet [[Middelalderparken]] i vest. [[Fransiskanerklosteret i Oslo|Fransiskanerklosteret]] (til dels overbygd av [[Gamlebyen kirke]] og [[Oslo Hospital]]) like øst for Alna regnes også til Middelalderbyen til tross for beliggenheten på «baksida» av Alna. Også [[Akershus slott og festning]] (påbegynt i 1297) og [[Hovedøya]] med [[Hovedøya kloster|cistersienserklostret]] hører til Middelalderbyen.

I sentrum av Middelalderbyen ligger [[Oslo torg]], byens eldste markedsplass. Torget lå i området hvor dagens kryss [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] – [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] ligger. De sentrale middelaldergatene [[Nordre strete (Oslo)|Nordre strete]], [[Vestre strete]] og [[Bispegata (Oslo)|Bispeallmenningen]] hadde alle sitt start-/endepunkt i torget.

Rundt byen (tettbebyggelsen) lå takmarka der byens befolkning fritt kunne hente ved og mose til husholdnngen. I flg. [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra ca. 1276 gikk takmarkas grense for Oslo gjennom [[Tøyen]], [[Galgeberg (strøk)|Galgeberg]], fram til grinda ved [[Vålerenga]], derfra over Ekeberg, ut gjennom vågen til Akersneset og derfra til Tøyen. Det middelalderske Oslo hadde sin storhetstid i tiårene rundt år 1300 da [[Håkon V Magnusson]] regjerte først som hertug (1284–1299) og siden som konge (1299–1319).

Middelalderbyen Oslo hadde rundt 3000 innbyggere ved år 1300, men som følge av [[svartedauden]] sank innbyggertallet antagelig til under tusen innbyggere før det gradvis tok seg opp igjen til omtrent samme nivå på 1500-tallet.

Middelalderbyen er Oslos fylkes [[tusenårssted]].

== Historikk ==
[[Fil:Wikinger.jpg|thumb|left|[[Viking]]ene tok seg gjerne fram vannveien, og strandsletta under Ekebergåsen var lagelig der den lå som en halvøy mellom Alna og [[Oslofjorden]]. Illustrasjonen er et miniatyrbilde fra [[vikingtida]] som viser danske vikinger i aksjon. Oslofjordområdet, det såkalte [[Viken (historisk område)|Viken]], lå under direkte kontroll fra danskekongen i vikingtida, og det var danene som ga [[Øra (Oslo)|Øra]] under Ekebergåsen bystruktur rundt år 1000. Når [[Snorre]] skriver at [[Harald Hardråde]] (konge i Norge 1046–1066) reiste [[kaupang|kaupstad]] «aust i Oslo», var det sannsynligvis Snorres måte å formidle at Harald vant herredømme over det østlige området av strand- og elveslettene mellom høydedragene rundt Oslogryta. Den vesle byen under Ekeberg ble videreutvikla under norsk herredømme fra Harald Hardrådes tid og fram til Håkon V Magnussons død i 1319.]]

Arkeologiske utgravninger tyder på at det vokste opp bybebyggelse på elvesletta innunder [[Ekebergåsen]] allerede fra [[900-tallet]]. En mer planlagt bystruktur ser ut til å ha startet i området hvor dagens Clemenskirkeruin befinner seg, dvs. på [[Sørenga (historisk område)|Sørenga]] sørvest for [[Geitabru]].

[[Fil:Clemenskirken1.JPG|thumb|[[Clemenskirken i Oslo|Clemenskirka]] i Oslo inngår i en rekke Sør-Skandinaviske middelalderkirker viet sjøfarernes [[skytshelgen]], [[Klemens I|St. Clemens]]. Det var trolig den danske kongen [[Harald Blåtann]] (ca. 930-986) som grunnla Clemenskirka på [[Øra]] i Oslo. Blåtann var Danmarks første egentlige konge, og hadde Oslo som base for militære og misjonære framstøt i Norge. Den opprinnelige Clemenskirka var av tre. Rundt 1100 ble den erstattet med et kirkebygg i stein. Ruinen av steinkirka ligger sør for [[Kanslergata (Oslo)|Kanslergata]] ([[Clemensallmenningen]]), og representerer området for Oslos eldste sentrum.]]

Minnet om at området ved Clemeskirken var det opprinnelige sentrumet kommer blant annet fram gjennom middelalderbyens gatenavn: Den eldste [[allmenning]]en i øst/vest-retning het Clemensallmenningen. I vest gikk denne sentrumsgata ned til [[Bjørvika|Bjørviksstranda]]. I øst krysset den [[Alnaelva]] over [[Geitabru]] og fortsatte over «lykkjun»» og videre opp gjennom [[Ekebergskrenten]] (dagens Ekebergveien). [[Vestre strete]] var tverrgata vest for Clemenskirka, mens [[Østre strete (Oslo)|Østre strete]] var tverrgata øst for Clemenskirka. Nord for Clemensallmenningen kom parallellgata Bispeallmenningen (Bispegatas forløper). På nordsida av Bispeallmenningen gikk Vestre strete over i Nordre strete.

[[Fil:Gamlebyen Oslo 1860.jpg|thumb|Gamlebyen og deler av [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Galgeberg (gate)|Galgeberg]] fra Næsers kart av 1860. På kartet heter [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] «Strandgata», og Nordre Gamlebyen slik vi kjenner den i dag med mer kvadraturmessige gateløp og 1800- talls murbebyggelse, er enda ikke anlagt]]

[[Fil:Bispegata1.JPG|thumb|[[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] sett fra Oslo gate. Gata er Gamlebyens sentrumsgate. I krysset [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] - Bispegata lå hovedstadens første markedsplass: [[Oslo torg (Oslo)|Oslo torg]]. I senere tid ble Bispegata forlenget mot øst over det gamle torget og fram til St. Halvardsgate, og deretter utvidet for seksfelts motortrafikk. Bispegata har gata skåret Gamlebyen i to omtrent like store deler: Søndre Gamlebyen og Nordre Gamlebyen. {{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Schweigaards gate 72 Oslo.jpg|thumb|[[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 72 i Gamlebyen. Gata går fra Grønland og opp gjennom det nordre området av Gamlebyen.]]<br />[[Fil:Gamlebyen alderhjem.JPG|thumb|St. Halvardshjemmet, St. Hallvardsgt 28{{Byline|Pål Giørtz}}]]
[[Fil:Gamlebyen Bauthler.jpg|thumb|Kvartalet mellom [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] og [[Egedes gate]] i 1899{{Byline|Edvin Bauthler}}]]

=== To maktsentra ===
Byen var under rask utviding. Allerede fra tidlig [[høymiddelalderen]] var Gamlebyen etablert med to maktsentra: Kongens residens lå ytterst på øra ved [[Alnaelva]]s utløp, mens bispens residens lå i området nord for [[Oslo torg (Oslo)|Oslo torg]], der Bispeallmenningen – Østre strete og Vestre strete falt sammen (dagens kryss Bispegata – [[Oslo gate]]).

=== To bydeler ===
Fra 1100-tallet kan byen sies å være delt i to bydeler beliggende på hver sin side av Bispealmenningen, med hver sin sognekirke: Oslos søndre bydel sognet til Clemenskirken, mens Oslos nordre bydel sognet til [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]]. Det samlende sentrummet for de to kirkesognene var Bispealmenningens utløp i øst: [[Oslo torg]] (dagens kryss Bispegata – Oslo gate) med [[Domkirken i Oslo|byens første domkirke]] reist på begynnelsen av 1100-tallet: den imponerende [[Halvardskatedralen]] som velkjent landemerke. I dag er middelaldertorget borte under Bispegatas østre forlengelse. Bispegatas forlengelse dekker også søndre del av St. Halvardskirkeruinen og kirkegården sør for denne.

{{sitat|I dag ligger de to atskilte maktområdene i hvert sin parkanlegg. Biskopens tydeliggjort og velstelt i Ruinparken, mens kongsmaktens ruiner og rester ligger i Middelalderparken. Begge har ruinene etter sine datidsstore kirker som det tydeligste minnet. Underveis mellom dem befinner ruinene etter Clemenskirken seg, antakelsesstedet for Oslos alder.|Leif Gjerland i [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Har-vi-glemt-at-Oslo-har-et-Nordens-Pompeii-7540135.html Aftenposten].|left}}

Oslo var et betydelig strandsted med [[kirke]] ([[Clemenskirken i Oslo|Clemenskirken]]) og kirkegård allerede rundt år [[1000]]. Ifølge [[Snorre Sturlason|Snorres]] ''[[Heimskringla]]'' ble byen anlagt av kong [[Harald Hardråde]] i år [[1050]]. Senere arkeologiske utgravninger og forskning har slått fast at Oslo hadde bystruktur allerede mot slutten av [[vikingtida]]. Mot slutten av [[1000-tallet]] gjorde kong [[Olav Kyrre]] byen på øra til bispesete.

Rundt år [[1100]] ble Oslos daværende to [[stavkirke]]r, den gamle Clemenskirken og den gamle Mariakirken, erstattet med steinkirker. Kong [[Sigurd Jorsalfare]] påbegynte [[Hallvardskatedralen]] tidlig på [[1100-tallet]]: [[Katedral]]en ble oppkalt etter [[Hallvard Vebjørnsson|St. Hallvard]] av Husaby i [[Lier]] som ble skutt da han prøvde å redde en uskyldig, gravid kvinne som var anklaget for tyveri av to menn. Kirkens viktigste deler må ha stått ferdig i [[1130]], da kong Sigurd ble gravlagt i korets sørvegg. Hit ble liket av St. Halvard ført fra hans tidligere grav i Lier og skrinlagt i et praktfullt sølvskrin som ble plassert på høyalteret. Han ble Oslos skytshelgen.

[[1200-tallet]]s Oslo var i stor grad preget av store byggevirksomheter. Nedpå øra bygde kong [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] en ny [[Kongsgården i Oslo|kongsgård i stein og tegl]]. Biskopen erstattet en tidligere bispegård i tre med en ny i stein, [[Oslo Bispeborg]]. Et [[Dominikanerordenen|dominikanerkloster]] ([[Olavsklosteret i Oslo|Olavsklosteret]]) ble bygget inntil den noe eldre Olavskirken. Rundt 1290 etablerte [[fransiskanerordenen]] [[kloster]] i den sørøstlige randsonen av byen under den nordvendte skrenten av Eikaberg (nåværende [[Ekebergskrenten]]).

I 1299 døde kong [[Eirik II Magnusson]]. Da Eirik ikke hadde sønner, overtok broren kongemakten som [[Håkon V Magnusson]]. Håkon hadde Oslo som sitt hertugsete mens broren var konge, og han gjorde følgelig Oslo til sin faste kongeresidens. På samme tid begynte Håkon byggingen av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], da våpenutviklingen gjorde kongsgården på øra til et enkelt mål for skyts fra [[Ekebergåsen]]. Tidlig på [[1300-tallet]] ble [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] bygget om til en stor teglkatedral med to kraftige vesttårn – et landemerke for innseilingen til byen. I [[1314]] bestemte Håkon at [[prost]]en i Mariakirken skulle være [[Norges rikes kansler|kansler]] og ha rikets segl «til evig tid» og slik gjorde han Oslo til rikets hovedstad. Håkon døde i [[1319]], og ble gravlagt i Mariakirken.

Under Håkon Magnusson nådde byen sitt største i utbredelse og kulturelt mangfold. Etter Håkons død var den politiske situasjonen lenge uklar og byen opplevde nedgangstider. Ikke minst [[svartedauden]] fra [[1348]] og flere senere pestepidemier og bybranner utgjorde tilbakeslag. I 1397 var [[Kalmarunionen]] et ufravikelig faktum. Etter [[reformasjonen]] i [[1537]] blir alle kirke- og klostereiendommer lagt under den dansk-norske kongen som hadde sin hovedresidens i [[København]], og Oslo mistet de siste rester av å være et økonomisk tyngdepunkt.

Det ble gjort flere forsøk på å flytte byen nærmere [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], men bybeboerne bygget opp byen på branntomtene. Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] (forskning viser at dette kan ha vært den 14. bybrannen) brukte [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] makt og tvang byens befolkning til å gjenoppbygge byen etter moderne byplan rundt festningen. De gamle bytomtene ble overdekket med jord og omgjort til ladegård for å sikre forsyninger til garnisonen på festningen.

===Bygrensen og bymarken===
[[Takmark]] var i norsk [[middelalder]] et område utenfor bybebyggelsen og som var underlagt byloven og byens administrasjon. Grensen for området gikk ved de såkalte «takmerkene». Opprinnelig betegnet «takmark» hele byens jurisdiksjon, og gikk senere over til å bety byens ubebygde område eller bymarken. Byloven fra 1276 angir Oslos takmerker, byens grenser, ved blant annet Tøyenbekken, Eikabergkleiva, ut i vågen på høyde med Akersneset og tilbake til Tøyenbekken.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nedkvitne, Arnved | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalderbyen ved Bjørvika | isbn = 8202191009 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022208164 | side = }}</ref> Dette tilsvarer omtrent [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], deler av [[Vålerenga]] og [[Grønland]], og halvparten av [[Bjørvika]] samt den bratte skråningen ovenfor [[Loenga]] mot toppen av [[Ekeberg]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Øye, Ingvild | utgivelsesår = 1998 | tittel = Middelalderbyens agrare trekk | isbn = 8290289758 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060508244 | side = }}</ref> [[Bymarken|Oslos bymark]] var en [[allmenning]] hvor byens borgere kunne drive jordbruk til egen husholdning, som å skaffe vinterfôr og ha sommerbeite til husdyrene. I 1582 ble gårdene [[Ulven (Oslo)|Ulven]], [[Teisen]], [[Bryn]] og [[Ekeberg gård (Oslo)|Ekeberg]] lagt ut som en del av Bymarken etter press fra befolkningen. Ekeberg ble senere unntatt av fra Bymarken.{{tr}}

==Bygårder i middelalderbyen Oslo==

Begrepet «bygård» betegner i denne sammenhengen eiendommer innenfor byen, og var i middelalderens Oslo vanligvis tomter med flere hus tett sammen.

Rundt femti bygårder i middelalderens Oslo er identifisert av [[Ludvig Ludvigsen Daae|Ludv. Daae]].<ref>[[Ludvig Ludvigsen Daae|Daae, Ludvig]]: 1891, [https://www.nb.no/nbsok/nb/c5a917b9f2e725cba3b9d43af508b370?index=1#24 Det gamle Christiania 1624-1814], s. 7.</ref>

{|class="wikitable"
!Navn
!Nevnt
!Kjente eier(e)
!Notater
|-
|Agaten
|1311
|
* Tord bonde (nevnt 1311–1324)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4664&s=n&str= DN V, nr. 62] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, nr. 131]</ref>
* Torgeir Audunsson (nevnt 1333–1348)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4344&s=n&str= RN 4, nr. 946]</ref>
* Olav og Simon Torgeirssønner
* Simon Torgeirsson og Einar på Mykleby (til 1381)
* Henrik Henriksson (fra 1381)
* Domkapitlet (til 1396)
* [[Hennike van Dæm]] (fra 1396)
|Gården nevnes fra 1311 til 1408.
|-
|Beinegård
|1308–
|
* Sira Beine ? (nevnt 1264)
* Orm i Beingarde (nevnt 1308–1323)
|Antagelig navn etter presten Beine, nevnt i 1264, men første sikre referanse er i 1308.
|-
|Belgen (Bælgen)
|1322–
|
* Dagfinn Tovesson (nevnt 1322)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str= DN III, 131]</ref>
* Lykke Petersson (nevnt 1383)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1613&s=n&str= DN II, nr. 482]</ref>
|
|-
|Bjarnegård
|ca. 1324–
|
* Eindride Eindridesson
|Hadde steinstue, brukt som rådsmannahus ca 1325–1385
|-
|Brandsgård (Branzgarðr)
|Før 1421–
|
|Må ha hatt en murbygning, Tårnet (''Turninn'')
|-
|Bratten
|
|
|
|-
|Digerbeinen
|ca. 1355–
|
|
|-
|Flugubiten
|Før 1323–
|
* Gudmund i Flugubiten (nevnt 1323)
|
|-
|Gildeskålgård
|ca. 1404–
|
|
|-
|Gjertrudsgård (Hjertrudsgård)
|Før 1371
|
|
|-
|Gullinn
|Ca. 1300–
|
* Sveinn Gulli
|
|-
|Hjalpargård
|
|
* Orme i Beingarde (nevnt 1316)
|
|-
|Jonsgård
|ca. 1342–
|
* Øystein i Jonsgarde (nevnt i [[Røde bok]])
|
|-
|Karnen
|1321–
|
* Eystein i Karnanum (nevnt 1321)
* Ræinalde i Kananaum (nevnt 1322)
|
|-
|Knutsgård
|ca. 1322–
|
* Arne Ogmundarsson (nevnt 1364)
|
|-
|[[Korbrødregården (Oslo)|Korbrødregården]]
|
|
* [[Oslo domkapitel]]
|Lå antagelig der [[Gamlebyen skole]] nå ligger, [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 3.
|-
|Kverndalen
|1326–
|
* Gaute i Kuændalenom (nevnt 1334)
|
|-
|Kyrningen (Kyrningrinn)
|1310–
|
* [[Andres Sigurdsson Kyrning]], sysselmann på [[Opplandene]]
|Trolig grunnlagt på 1200-tallet; lå på løkkene rett utenfor selve byen.
|-
|Loggen (Logginn)
|
|
* Eirik Loggi, tjenestemann
| Lå ned mot sjøbodene. I 1362 het det at en sjøbod lå nedenfor Loggen, i Poskroken.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3904&s=n&str=iarn DN IV nr. 432, 17. august 1362.]</ref>
|-
|Mortensgård (Marteinsgarðr)
|Før 1400
|
|
|-
|Oldbjørgsgård (Oldbjørnsgård?)
|
|
| Lå på [[Øra (Oslo)|Øra]]. Hadde steinhus.
|-
|[[Pausen]]
|1324–1482
|
* [[Hustru]] Anbjørg Ketilsdatter (1370-årene)
|Ifølge [[P.A. Munch]] og [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]] trolig navngitt etter [[lagmann]] i Oslo [[Nikolas Sigurdsson Paus]] eller et annet medlem av hans familie. Må ha ligget ved Pausekroken, en vik som kan påvises lengst nord i den daværende byen og som sannsynligvis også var navngitt etter lagmannen, hans familie og/eller bygården Pausen.<ref name=Munch1943>{{ Kilde bok | etternavn1 =Munch | fornavn1=P.A. | forfatter-lenke= P.A. Munch | utgivelsesår =1943 | tittel = Det norske Folks Historie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500004 | bind=6 | side = |utgivelsessted=Oslo | forlag=Instituttet for historisk forskning }}</ref><ref name=Bull>{{ Kilde bok | etternavn1 =Bull | fornavn1=Edvard | forfatter-lenke= Edvard Bull d.e. | utgivelsesår = 1922 | tittel = Kristianias historie |serie=Oslos historie | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041506022 | bind=1 | side = 135, 180 og 245 |utgivelsessted=Oslo | forlag= Cappelen }}</ref> [[S.H. Finne-Grønn]] antar at slekten [[Paus]] som er kjent i Oslo fra slutten av 1500-tallet kan ha hatt en form for forbindelse med gården.<ref name=Finne-Grønn1943a>{{ Kilde bok | etternavn1 =Finne-Grønn | fornavn1=S.H. | forfatter-lenke= S. H. Finne-Grønn | utgivelsesår = 1943a | tittel = Slekten Paus: dens oprindelse og 4 første generasjoner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052905061 | side = |utgivelsessted=Oslo | forlag=Cammermeyer }}</ref>
|-
|Pålsgård
|1328–
|
* [[Pål Eiriksson merkesmann]]
|
|-
|[[Saxegården]]
|1300-tallet
|
* [[Agmund Saksesson]]
* [[Ulv Saksesson]]
|Oppkalt etter Agmund og Ulvs far Sakse. Lå ved [[Østre strete]] (nå ved [[Saxegaardsgata]]).
|-
|Skinheimen
|ca. 1400–
|
|
|-
|Skogen
|
|
* [[Pål i Skoghenom]] (fra [[Vestby kommune|Vestby]]?)
|
|-
|Sluppen (Slupprinn)
|Ca. 1298–
|
* [[Amund Slupp]]
|Lå mellom [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] og bakergården
|-
|Skadden
|
|
|
|-
|Smidgsård (Smiðsgarðr)
|Ca. 1300–
|
* Bárðr smíðr, [[Korstog|Jorsalafarer]]
|Lå mellom Østre strete og Alna, og med hus sør for elven. Se [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4029&s=n&str= DN 4 nr 557 1389]
|-
|Styfsgård
|1457
|
* [[Olaf Hinzesson Styf]]
|Trolig eldre enn første referanse i 1457
|-
|Thorælvagård (Þórelfugarðr)
|Ca. 1289
|Ragnhild Toralvskone
|Lå nordøst i byen.
|-
|[[Tomasgård (Oslo)|Tomasgård]]
|1317
|
|Lå rett nord for Hallvardskatedralen. Sist nevnt 1472.
|-
|Torlaksgård
|ca. 1327
|
* Kolbein i Thorlaks garde
* [[Ogmund Berdorsson Bolt]] (1400-tallet)
|
|-
|Turnen
|Ca. 1310–
|
|
|-
|Ulvhildagård
|ca. 1396–
|
|
|-
|Valtaragård
|ca. 1329–
|
* Arne Ogmundarsson (nevnt 1353)
* [[Ogmund Berdorsson Bolt]] (før 1422)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17117&s=n&str= DN XXII, nr. 292]</ref>
|
|-
|Vidarsgård (Viðarsgarðr)
|Ca. 1289–
|Vidar, ''gjest'' i [[hird]]en
|Lå nordøst i byen
|-
|}

===Spor av bygårdene i moderne tid===

[[Saxegården]] er en bygård som er kjent siden Middelalderen. Dagens Saxegård er fra ca. år 1800 med kjellermurer fra 1200-tallet. Langs sørsida av Oslo torg ligger Treruinparken. Den viser rekonstruerte ruiner av to bygårder fra midten av 1200-tallet.

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Har-vi-glemt-at-Oslo-har-et-Nordens-Pompeii-7540135.html# Aftenposten.no] - ''Nyoppbygging av Middelalderparken gir muligheter til å tydeliggjøre helheten og sammenhengen i den enestående middelalderbyen Oslo.'' (18. april 2014)
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/hus-og-hjem/0904-middelalderbyen.html ''Middelalderbyen''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Portal|Oslo}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelalderbyen Oslo| ]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
[[Kategori:Etableringer på 1000-tallet]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Middelalderbyen Oslo