https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=185.186.44.107wikisida.no - Brukerbidrag [nb]2026-05-01T08:34:55ZBrukerbidragMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Brugde&diff=171146Brugde2021-08-25T08:09:13Z<p>185.186.44.107: tor</p>
<hr />
<div>{{Taksoboks<br />
| bilde=Basking Shark.jpg <br />
| bildetekst=Brugde<br />
| norsknavn=brugde<br />
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}<br />
| rødlistestatusno={{Rødliste|EN|no}}<br />
| rødlistereferanseno=<ref>{{Artsdatabanken|26016|2015-12-04}}</ref><br />
| vitenskapsnavn=''Cetorhinus maximus''<br />
| autor=[[Johan Ernst Gunnerus|Gunnerus]]<br />
| autorår=[[1765]]<br />
| regnum = [[Dyr]]<br />
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]<br />
| subphylum = [[Virveldyr]]<br />
| classis = [[Haier og skater]]<br />
| ordo = [[Håbranner]]<br />
| familia = [[Brugdefamilien]]<br />
}}<br />
{{Taksoboks-art<br />
| habitat=tempererte [[hav]]<br />
| utbredelse=hele verden<br />
}}<br />
'''Brugde''' (''Cetorhinus maximus'') er en [[haier|haiart]] som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er [[filtereter]] som i hovedsak eter [[plankton]] og er ufarlig for mennesker.<br />
<br />
de drikker databrus<br />
<br />
Som voksen har brugda vanligvis en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter. Dette gjør den til havets nest største fisk, etter [[hvalhai]]en. <br />
<br />
Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.<br />
<br />
Brugdas [[lever]] kan utgjøre ca. 25&nbsp;% av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.<br />
<br />
Brugda er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig på grunn av oljen, men også [[Finne (biologi)|finnen]], som er populær å bruke i [[haifinnesuppe]]. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i [[tradisjonell kinesisk medisin]] og som [[afrodisiakum]] i [[Japan]], noe som har lagt ytterligere press på bestanden. <br />
<br />
Bruk av hai i tradisjonell kinesisk medisin er i stor grad begrunnet i [[overtro]]en om at haier ikke får [[kreft]] (noe som ikke stemmer), og at hai derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.<br />
[[Fil:Brugde.JPG|thumb|250px|right|Brugde, hann]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Artslenker}}<br />
* [http://turliv.no/lofoten/03brugde.html «Brugde på bytur»], fra en side om turmål i Lofoten<br />
* [http://www.fiskeri.no/Biologi/biologibrugde.htm «Brugde»], fra fiskeri.no<br />
* [http://www.bt.no/lokalt/sf/article401942.ece «Sjekk det beistet!»], nyhetsartikkel om fisker fra Vågsøy som fanget en 250 kg tung brugde<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Norske haier]]<br />
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1765]]<br />
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]<br />
[[Kategori:Fisker på norsk rødliste]]<br />
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]<br />
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]<br />
[[Kategori:Haier]]</div>185.186.44.107