wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

«Endurance»

2024-02-13T09:27:50Z

171.23.6.123: /* Bygging av skipet */

{{Infoboks krigsskip
| navn = «Endurance»
| flagg = Civil Ensign of the United Kingdom.svg
| land = [[Storbritannia]]
| klasse = Tremastet [[skonnertbark]]
| type = [[Seilskute]]
| sjøsatt = 17. desember 1912
| skjebne = Senket av [[Is|pakkis]] 21. november 1915
| deplasement = 350 tonn
| framdrift = 350 hk motor drevet på kull og seil
| hastighet = 10,2 knop
| mannskap = 28
}}
'''«Endurance»''' var en tremastet [[skonnertbark]]. Skipet ble bygd ved [[Framnæs Mekaniske Værksted]] i [[Sandefjord]] i 1912. «Endurance» var ekspedisjonsskipet til [[Ernest Shackleton]] under hans [[Endurance-ekspedisjonen|transantarktiske ekspedisjon]] i 1914. Skipet ble 21. november 1915 senket av pakkis i [[Weddellhavet]] i [[Antarktis]]. Vraket ble funnet i 2022 på {{formatnum:3000}} meters dyp.<ref>[https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/skipet-_endurance_-funnet-i-antarktis-1.15885328]</ref>

== Bygging av skipet ==
Skipet ble tegnet av [[Ole Aanderud Larsen]] og bygd ved [[Framnæs Mekaniske Værksted]] i [[Sandefjord]] i sjøsatt 17. desember 1912. Skipet ble bygd under ledelse av skipsbygger Christian Jacobsen.

Skipet ble opprinnelig døpt «Polaris» og var konstruert for seilaser i polare forvann med lettere pakkis. Skipet var ikke konstruert for opphold i ismasser med stort trykk. Skipet var bygd i [[eik]] og [[edelgran]]. Lengden på skipet var 44 meter (144 fot), 7,6 meter bred (25 fot) og veide 350 tonn. I tillegg til seil hadde «Endurance» en kullfyrt [[dampmaskin]] på 350 [[hestekrefter|hk]], som oppnådde en toppfart på 10,2 knop (19 km/t).

== Eierskap ==
«Endurance» ble bygd for [[Adrien de Gerlache]] og [[Lars Christensen]], som hadde planer om å frakte turister til polare strøk for jakt på [[isbjørn]]. Økonomiske problemer gjorde at de Gerlache trakk seg fra prosjektet og Christensen solgte skipet til [[Ernest Shackleton]] for 11 600 [[Britisk pund|britiske pund]], som var mindre enn byggekostnaden. Shackleton omdøpte skipet til «Endurance» etter Shackletonfamilies motto ''«Fortitudine vincimus»'' (engelsk: By endurance we conquer).

== Siste reise ==
Shackleton seilte ikke med «Endurance» fra [[Plymouth]], [[England]] 6. august 1914 da skipet satte kurs for [[Buenos Aires]], [[Argentina]] under kaptein [[Frank Worsley]]s kommando, men mønstret på der sammen med andre mannskaper. Kryssingen av Atlanterhavet var den første store seilasen for skipet og turen over tok mer enn to måneder.

26. oktober 1914 seilte skipet fra Buenos Aires til siste havn før Antarktis, hvalfangststasjonen [[Grytviken]] på øya [[Sør-Georgia]], hvor skipet ankom 5. november. 5. desember seilte skipet fra Grytviken i retning sørlige del av Weddellhavet.

To dager etter avgangen fra Sør-Georgia møtte «Endurance» pakkis og fremdriften gikk ned. I ukevis fulgte «Endurance» havstrømmene i pakkisen og la bak seg under 45 km pr dag. 15. januar 1915 var «Endurance» 320 km fra sitt mål, [[Vahselbukta]]. Neste dag så man tette pakkismasser om morgenen og om ettermiddagen blåste det opp til storm. Det var vanskelig å få fremdrift under slike værforhold og «Endurance» søkte ly bak et berg, hvor skipet ble liggende i tre dager.

18. januar begynte vinden å le og «Endurance» som kun var en dags seilas fra målet, satte toppseilet og motoren på sakte. Pakkisen hadde blåst bort og «Endurance» gjorde sakte fremskritt. Men etter en stund støtte «Endurance» nok en gang på pakkis. Shackleton bestemte seg for å jobbe seg gjennom pakkisen. Stormen kom tilbake og blåste fra en nordlig retning mot land og varte i seks dager. 24. januar hadde vinden pakket sammen pakkisen i Weddellhavet mot land og rundt «Endurance». Kun en storm fra sør kunne løse opp ismassene. «Endurance» fløt rundt i ismassene til skipet omsider ble knust av ismassene 21. november 1915.

== Mannskap ==
[[Fil:Endurance Final Sinking.jpg|thumb|«Endurance» skrus ned i Weddellhavet 21. november 1915]]
Mannskapet på siste seilas med «Endurance» var følgende 28 menn:
{|
|valign="top"|
* Sir [[Ernest Shackleton]], leder
* [[Frank Wild]], nestkommanderende
* [[Frank Worsley]], kaptein
* [[Lionel Greenstreet]], First Officer
* [[Tom Crean]], Second Officer
* [[Alfred Cheetham]], Third Officer
* [[Hubert Hudson]], Navigatør
* [[Louis Rickinson]], tekniker
* Alfred Kerr, tekniker
* [[Alexander Macklin]], skipslege
 
|width="20"| 
|valign="top"|
* [[James McIlroy]], skipslege
* [[James Wordie]], geolog
* [[Leonard Hussey]], meteorolog
* [[Reginald James]], fysiker
* Robert Clark, biolog
* [[Frank Hurley]], fotograf
* George Marston, kunstner
* [[Thomas Orde-Lees]], motorekspert og materialmann
* [[Harry "Chippy" McNish]], tømrer
 
|width="20"| 
|valign="top"|
* Charles Green, kokk
* [[Walter How]], erfaren sjømann
* William Bakewell, erfaren sjømann
* Timothy McCarthy, erfaren sjømann
* Thomas McLeod, erfaren sjømann
* John Vincent, [[båtsmann]]
* [[Ernest Holness]], fyrbøter
* William Stephenson, fyrbøter
* [[Perce Blackboro]], stuert
|}

Blackboro fikk opprinnelig ikke bli med på ekspedisjonen på grunn av hans lave alder og manglende erfaring. Han ble med båten som blindpassasjer og fikk hjelp av William Bakewell, som var en venn av ham, Tim McCarthy og Walter How. Da han ble funnet var skipet kommet så langt til havs at Shackleton ikke hadde noe valg enn å la ham være stuert. Blackboro beviste sin verdi og mottok polarmedaljen i bronse. I tillegg ble han det første menneske til å sette sin fot på [[Elefantøya]].

== Litteratur ==
* [[Alfred Lansing]]. (1999) andre utgave. ''[[Endurance: Shackleton's Incredible Voyage]]''. Carroll & Graf Publishers. ISBN 0-7867-0621-X

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Skipslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080920153607/http://www.royal-navy.mod.uk/server/show/conWebDoc.70/changeNav/3533 Royal Navys side om «Endurance»]

{{Antarktisekspedisjoner}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Endurance}}
[[Kategori:Barkentiner]]
[[Kategori:1915 i Antarktis]]
[[Kategori:Skip fra 1912]]
[[Kategori:Skip sluttseilt 1915]]
[[Kategori:Skip bygget i Sandefjord]]
[[Kategori:Polarskuter]]
[[Kategori:1912 i Norge]]
[[Kategori:Forlis i Antarktis]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Tilfeldig sex

2023-04-12T09:41:23Z

171.23.6.123:

[[Fil:808 Nightclub, Bangkok, Thailand.jpg|thumb|Et treff på byen kan ende med en engangsgreie eller tilfeldig sex.]]
'''Tilfeldig sex''', eller «engangsgreie»,<ref name="Studenttorget">Gudbrandsen, Anita (6. september 2013): [https://studenttorget.no/index.php?show=3961&expand=3797,3961&artikkelid=9970 «One night stands - kun en ’engangsgreie’?»], ''Studenttorget.no''</ref> også på [[engelsk]] kalt «one-night stand»<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=one-night+stand one (adj., pron., n.)], ''Online Etymology Dictionary''. Sitat: «One-night stand is 1880 in performance sense; 1963 in sexual sense.»</ref> er seksuell samkvem, for eksempel [[samleie]], med mer eller mindre fremmede mennesker utenfor fast forhold,<ref>[https://naob.no/ordbok/tilfeldig «tilfeldig»], ''NAOB''</ref> som ikke er basert på kjærlighet, ønske om reproduksjon og der det som oftest ikke foreligger noen intensjoner om å starte et varig forhold. Hensikten og motivene for tilfeldig sex kan være mange og sammensatte, blant annet nytelse, spenning, avveksling, selvbekreftelse og/eller tilfredsstillelse av seksuelle behov. Det er svært individuelle synspunkter knyttet til denne formen for [[sex]].

På [[svensk]] kalles det for «engångsligg».<ref> [https://svenska.se/saol/?hv=lnr420693 «engångsligg»], ''SAOL''</ref> I undersøkelsen ''Sex i Sverige'' fra 1997 oppga 5 % av de spurte mennene at deres siste samleie var med en tilfeldig partner. Tilsvarende tall for kvinner var da 1 %. Til sammenligning var samleie med ektefelle, samboer eller «fast partner» 85 % for menn og 91 % for kvinner.<ref>Lewin Bo, Fugl-Meyer Kerstin, red. (1997): ''Sex i Sverige: om sexuallivet i Sverige 1996 : rapport från en av Folkhälsoinstitutet finansierad befolkningsbaserad studie : [preliminär rapport]'' (2. uppl.). Stockholm: Folkhälsoinstitutet. Libris [http://libris.kb.se/bib/7773118 7773118]. ISBN 91-88565-84-X</ref> I en verdensomspennende sexundersøkelse fra [[Durex]] fra 2006 tok Norge en overlegen førsteplass i one night stands. Over 70 prosent av nordmennene svarte at de har hatt en eller flere one night stands.<ref name="Studenttorget"/>

Tilfeldig sex er den vanligste formen for utroskap<ref>Turner, Jeffrey S. (2009): ''American Families in Crisis: A Reference Handbook'', s. 47.</ref> og brukes ofte i forskning, meningsmålinger og undersøkelser for å definere nivået av [[promiskuitet]] i et samfunn til enhver tid.<ref> [http://metro.co.uk/2014/01/08/liverpool-named-uks-most-promiscuous-city-in-one-night-stand-poll-4254176/ «Liverpool named UK's most promiscuous city in 'one night stand' poll»]. ''Metro.co.uk''. Associated Newspapers Limited. 8. januar 2014.</ref> Det har blitt antydet at en slik handling kan være like truende for et forhold som en langvarig affære.<ref>Frances, J.; Perrino, Joann (2006): ''Designing Infidelity: A Reference Guide to the Art of Cheating to Perfection'', s. 4.</ref>

På nettstedet ''[[Ung.no]]'' forklarer en [[sexologi]]sk rådgiver at tilfeldig sex for noen er en helt ok og fin måte å ha sex på. For andre kjennes det ikke så bra og en ønsker heller først å bli kjent med personen. En må uansett alltid sjekke ut om den en skal ha sex med er enige i det som skal skje, slik at en unngår å gjør noe dumt eller feil.<ref>[https://www.ung.no/oss/JbPIujFUx76YYhHs7ajwmU «Hvordan fungerer en one-night stand?»], ''Ung.no''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://tv.nrk.no/serie/one-night-stand «One night stand»], ''NRK''. Ekte, innsendte historier om det ene fatale, famøse, fantastiske eller forferdelige samleiet. Aldersgrense 15 år

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Seksualitet]]

Tupolev Tu-4

2022-09-02T08:15:20Z

171.23.6.123:

{{Infoboks fly
|navn=Tupolev Tu-4
|bilde=Tupolev Tu-4 @ Central Air Force Museum.jpg|thumb|250px|
|bildetekst=Tupolew Tu-4 i Flymuseet i Monino
|type=[[Bombefly]]
|produsentnavn=[[Tupolev]]
|designetav=
|første-flyvning=1947
|introdusert=1949
|utfaset=1988
|status=Pensjonert
|hovedbrukere=[[Sovjetunionens flyvåpen]]
|flerebrukere=
|produsert-mellomår=1947-1952
|antall-produsert=847
|enhetspris=
|forrigemodell=Boeing B-29 Superfortress
|nestemodell=Tupolev Tu-70}}

'''Tupolev Tu-4''' ([[NATO-kallenavn]] ''Bull'' ) var et sovjetisk strategisk bombefly med [[stempelmotor]]er som ble brukt i det sovjetiske flyvåpen fra slutten av 1940-tallet til midten av 1960-tallet. Det var en kopi av den amerikanske [[Boeing B-29 Superfortress]].

== Utvikling ==
I [[Konfliktåret 1944|1944]] begynte [[USA]] å gjennomføre [[strategisk bombing]] av mål i [[Japan]]. Kapasiteten av de B-29 som ble brukt imponerte [[Josef Stalin]] som bad om at B-29 skulle leveres til Sovjetunionen under [[Låne- og leieloven]], noe som USA vegret seg mot. Sovjet kom over fire fly som var blitt skadet under bombeangrepene og som var blitt tvunget til å nødlande i [[Sibir]], hvorav tre var flyvedyktige. Siden Sovjet og USA var allierte i kampen mot [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]] hadde Sovjet en nøytralitetsavtale med [[Japan]] og flyene ble derfor beslaglagt av den sovjetiske staten.

== Eksterne lenker ==
* [https://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=701 Tupolev Tu-4 (Bull)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tupolev-luftfartøy]]
[[Kategori:Bombefly]]
[[Kategori:Firemotors propelldrevne luftfartøy]]

Here, There and Everywhere

2022-05-30T11:38:33Z

171.23.6.123:

{{Infoboks musikk
| navn = «Here, There and Everywhere»
| bilde =
| album = ''[[Revolver (album)|Revolver]]''
| format =
| artist = [[The Beatles]]
| utgitt = [[5. august]] [[1966]]
| innspilt = [[Abbey Road Studios]] 14. juni 1966
| sjanger = [[popmusikk|pop]]
| minutter = 2
| sekunder = 25
| plateselskap = [[Parlophone]]
| låtskriver = [[Lennon/McCartney]]
| produsent = [[George Martin]]
| anmeldelse =
}}
'''«Here, There and Everywhere»''' er en [[sang]] med [[The Beatles]], hovedsakelig skrevet av [[Paul McCartney]] men er kreditert [[Lennon/McCartney]].

Den ble innspilt for The Beatles' [[LP]] [[Revolver (album)]] i [[Abbey Road Studios]] 14., 16. og [[17. juni]] [[1966]].

I sin [[biografi]] «Many Years From Now» skrev McCartney at sangen er én av hans favoritter. The Beatles' [[produsent]], [[George Martin]], har også nevnt den som én av sine favoritt McCartney-sanger. [[John Lennon]] fortalte angivelig McCartney at «det var den beste låten på albumet» og fortalte i et intervju med [[Rolling Stone]] i [[1972]] at det var én av hans favoritt Beatles-spor.

Sangen er kjent for sin bittersøte melodi, harmoniske skjema og kloke arrangement. Den glade melodien i versene står i kontrast til den mer mollstemte broen. McCartney nevnte i radioserien ''McCartney On McCartney'' ([[1989]]) at begynnelsen med ooh-ah backingvokaler var ment å ha en [[The Beach Boys]]-sound.

Sangen inneholder én av McCartneys høyeste vokaler. Han fortalte i sin [[selvbiografi]] at han egentlig forsøkte i synge i stilen til [[Marianne Faithfull]]. McCartneys synging er multisporet.<ref>[http://www.songfacts.com/detail.php?id=105 Here, There and Everywhere av The Beatles]</ref>

== Musikere og instrumenter<ref>McDonald, Ian (2008): ''Revolution in the Head. The Beatles' Records and the Sixties'' (Third Revised ed.). London: Vintage ISBN 978-0-09-952679-7</ref> ==

* [[Paul McCartney]] – ledesanger, elektrisk [[gitar]], fingerknipsing
* [[John Lennon]] – backingvokalist, fingerknipsing
* [[George Harrison]] – backingvokalist, tolvstrengers sologitar
* [[Ringo Starr]] – backingvokalist, [[trommer]], fingerknipsing
* [[George Martin]] – [[produsent]]
* [[Geoff Emerick]] – tekniker

== Kulturelle referanser ==
I [[Tv-serie]]n ''[[Friends]]'' ble sangen spilt på [[ståltrommer]] da Phoebe Buffay gikk ned midtgangen. Det var andre gang en sang skrevet av McCartney ble anvendt i en [[bryllup]]ssekvens i serien. Den første var «My Love» da Chandler og Monica ble gift.

Geoff Emerick, som var tekniker på en rekke av [[The Beatles]]' innspillinger, brukte sangtittelen i tittelen på sine memoarer fra [[2006]], ''Here, There and Everywhere. My Life Recording the Music of The Beatles''.

[[Bruce Welch]] i [[The Shadows]] hevdet i sin selvbiografi at McCartney tilbød melodien til The Shadows' sologitarist [[Hank Marvin]] før The Beatles' innspilling fant sted.<ref>Welch, Bruce (1989): ''A Life in The Shadows''. Viking Books</ref> Marvin utgav til slutt en instrumentalversjon på sitt album ''Guitar Man'' fra [[2007]].

== Coverversjoner ==
Notable utøvere som har laget coverinnspillinger av «Here, There and Everywhere» innbefatter [[Andy Williams]], [[Clay Aiken]], [[Claudine Longet]], [[George Benson]], [[Petula Clark]], [[Perry Como]], [[John Denver]], [[Céline Dion]] (på et [[George Martin]]/[[The Beatles]]-tributtalbum), [[José Feliciano]] (instrumental), [[Bobbie Gentry]], [[Emmylou Harris]], [[Sissel Kyrkjebø]], [[The Flying Pickets]], [[The Lettermen]], [[Locksley]], [[Kenny Loggins]] (på ''Kenny Loggins Alive''), [[John McDermott]] samt [[George Shearing]].

{{Infoboks musikk
| navn = «Her, der og stikkelsbær»
| bilde =
| format =
| artist = {{flagg|Norge}} [[Øystein Sunde]]
| album = ''[[1001 fnatt]]''
| utgitt = september [[1970]]
| innspilt = Arne Bendiksen Lydstudio april, juni, august 1970<ref name="omslaget">''1001 fnatt'' – informasjon på omslaget</ref>
| sjanger = [[Popmusikk|Pop]]
| timer =
| minutter =2
| sekunder =05
| plateselskap = [[Phonogram Records|Norsk Phonogram]] [[CBS]] senere Norsk Phonogram [[Philips Records|Philips]] og [[Spinner Records]]<ref name="Libris" >Sunde, Øystein (1997) ''Du må'kke komme her og komme her''. Ex Libris Forlag AS; Oslo. ISBN 82-7384-621-0 s. 126/133</ref>
| låtskriver = John Lennon, Paul McCartney/ n.t. Øystein Sunde
| produsent = [[Mikkel Aas]]
| tildeling =
| anmeldelse =
| plassering =
| forrige =
| neste =
| singler =
| comcat =
}}

== «Her, der og stikkelsbær» med Øystein Sunde ==

[[Øystein Sunde]] ga ut sin norske [[coverversjon]] med tittelen «Her, der og stikkelsbær» i september [[1970]] på debutalbumet ''[[1001 fnatt]]'' (CBS S-64183). Sunde skrev den norske teksten selv.<ref name="Libris" /><ref>[http://www.spinner.no/oystein_sunde/plateutgivelser/1_fnatt.htm Spinner Records – Medium: ''1001 fnatt'' – Øystein Sunde (1970)]</ref>

Sundes oversatte tekst dreier seg om forelskelse i sommerhalvåret. Både noter og tekst ble publisert i bøkene ''Viser uten slips'' (1972)<ref>Sunde, Øystein (1972) ''Viser uten slips''. Gyldendal Norsk Forlag; Oslo. ISBN 82-05-05301-4 s. 16/17</ref> og ''Kjekkere å ha–2'' (1992)<ref>Sunde, Øystein (1992). ''Kjekkere å ha–2''. Ex Libris Forlag AS: Oslo. ISBN 82-7384-292-4 s. 42/43</ref>

På denne innspillingen deltok:<ref name="omslaget" />

*Øystein Sunde: vokal, [[akustisk gitar]]
*Wiggo Elisenberg: [[klarinett]]
*[[Carl Morten Iversen]]: [[bass (instrument)|bass]]
*[[Espen Rud]]: [[trommer]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britiske sanger]]
[[Kategori:The Beatles-sanger]]
[[Kategori:Sanger skrevet av Lennon/McCartney]]
[[Kategori:Sanger fra 1966]]