<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=153.110.203.232</id>
	<title>wikisida.no - Brukerbidrag [nb]</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=153.110.203.232"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Spesial:Bidrag/153.110.203.232"/>
	<updated>2026-09-10T05:49:13Z</updated>
	<subtitle>Brukerbidrag</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Deianeira&amp;diff=304276</id>
		<title>Deianeira</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Deianeira&amp;diff=304276"/>
		<updated>2018-09-06T16:10:06Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;153.110.203.232: forgripe &amp;gt; forgriper; lovte &amp;gt; lover; giftet &amp;gt; gifter (mer bør vel justeres for å bli konsekvent)&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;{{Infoboks gud&lt;br /&gt;
|navn= Deianeira&lt;br /&gt;
|bilde= Deianera.jpg&lt;br /&gt;
|bildetekst= &#039;&#039;Deianira&#039;&#039;, maleri ved [[Evelyn De Morgan]] &amp;lt;ref&amp;gt;[http://www.victorianweb.org/painting/demorgan/wc/1.html Deianera, Evelyn de Morgan (1850-1919)]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
|trossystem=[[Gresk mytologi]]&lt;br /&gt;
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]&lt;br /&gt;
|originaltnavn= Δηϊάνειρα&lt;br /&gt;
|foreldre= [[Althaia]] og [[Oinevs]]&lt;br /&gt;
|søsken= &lt;br /&gt;
|make= [[Herakles]]&lt;br /&gt;
|barn= [[Hyllos]], [[Meleagros]], [[Toksevs (sønn av Oinevs)|Toksevs]], Klymenos, Perifas, Agelavs, Thyrevs (eller Ferevs eller Feres), Gorge, Eurymede, Mothone, Perimede, og Melanippe&amp;lt;ref&amp;gt;Hesiod: &#039;&#039;Kvinnekatalogen&#039;&#039; oppgir Meleagros far som Ares og navngir Oinevs&#039; barn med Althaia som: Feres, Agelavs, Toksevs, Klymenos, Gorge og Deianeira (Cat, fr, 25).&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
|aspekt= Skjønnhet, kvinnekriger&lt;br /&gt;
|bosted= [[Kalydon]], [[Aitolia]]&lt;br /&gt;
|symboler= &lt;br /&gt;
|tekster= [[Hesiod]]&amp;lt;br /&amp;gt;[[Ovid]]&amp;lt;br/&amp;gt;[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]&lt;br /&gt;
|andremytologier= &lt;br /&gt;
}}&lt;br /&gt;
&#039;&#039;&#039;Deianeira&#039;&#039;&#039; eller Deianira ([[gresk]]: Δηϊάνειρα eller Δῃάνειρα; &#039;&#039;Deïaneira&#039;&#039;, «manndreper» &amp;lt;ref&amp;gt;Walcot, P. (April 1984): «Greek Attitudes towards Women: The Mythological Evidence», Rome, 2nd Series, 31:1:43; at JSTOR&amp;lt;/ref&amp;gt; eller «ektemanndreper/ødelegger» &amp;lt;ref&amp;gt;Koine, Y. red. (1980): &#039;&#039;Kenkyusha&#039;s New English-Japanese Dictionary&#039;&#039;, 5. utg., Kenkyusha, s. 551.&amp;lt;/ref&amp;gt;) er en kvinnefigur i [[gresk mytologi]], kjent som den tredje hustruen til [[Herakles]], og den som uforvarende drepte ham med «Nessos&#039; skjorte».&amp;lt;ref&amp;gt;[[Sofokles]], &#039;&#039;Kvinnene fra Thrakis&#039;&#039;&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Deianeira er også navnet på en sekundær figur i gresk mytologi, en [[amasoner|amasonekvinne]] som ble drept av Herakles i løpet av [[Herakles&#039; tolv storverk|hans niende storverk]], søken etter å skaffe amasonedronningen [[Hippolyta]]s jomfrubelte fra [[Svartehavet|svartehavsområdet]] og gi det til [[Eurysthevs]]&#039; datter.&amp;lt;ref&amp;gt;Diodorus Siculus: [http://www.theoi.com/Text/DiodorusSiculus4A.html#24 &#039;&#039;Library of History&#039;&#039;], 4.16.3&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Ekteskap ==&lt;br /&gt;
[[Fil:Herakles Nessos Louvre E803.jpg|thumb|left|[[Herakles]], Deianira og Nessos, svarfigur [[hydria]], 575-550 f.Kr., [[Louvre]] (E 803)]]&lt;br /&gt;
Deianeira er datteren til [[Althaia]] og [[Oinevs]] (Οἰνεύς, «vinmann» og således sivilisert), konge av [[Kalydon]], og søster av helten [[Meleagros]]. Det ble sagt at hun også ble mor til [[Makaria]], som reddet [[athen]]erne fra nederlag ved [[Eurysthevs]].&amp;lt;ref&amp;gt;Ikke til å forveksles med en gudinne ved samme navn, datter av [[Hades]], i henhold til &#039;&#039;[[Suda]]&#039;&#039;.&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
En versjon fra [[senantikken]] forteller at Deianeira var av en slik påfallende skjønnhet at både Herakles og [[Akheloos]] ønsket å gifte seg med henne. Det ble derfor en tevling om å vinne hennes hånd. Hennes far hadde dog allerede trolovet henne til den fryktsomme elveguden Akheloos som var utstyrt med horn og lignet en okse. Deianeira var imidlertid ikke passiv. «Denne Deianeira red en hestevogn og praktisert krigskunsten», forteller &#039;&#039;[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]&#039;&#039;,&amp;lt;ref&amp;gt;Pseudo-Apollodorus: &#039;&#039;Bibliotheca&#039;&#039; bok i, 8:1&amp;lt;/ref&amp;gt; men hun ønsket ikke å ha noe å gjøre med en frier som var i stand til å forvandle seg til en spettet [[slange]], et menneske med oksehode, eller som en fullstendig okse. [[Robert Graves]] har tolket denne tilknytningen til krig som et forhold til den førolympiske krigsgudinnen [[Athene]] som var en orgiastisk (vill) brud i mange lokale hellige brylluper (&#039;&#039;[[hieros gamos]]&#039;&#039;) for konger som kan ha blitt ofret. Herakles, den største helten i den påbegynnende klassiske [[De tolv olympiske guder|olympiske verden]] av [[Greske guder|guddommer og mennesker]], måtte beseire elveguden for å vinne henne som sin brud.&amp;lt;ref&amp;gt;Robert Graves (1955): &#039;&#039;The Greek Myths&#039;&#039;, kapittel [http://www.scribd.com/doc/85069135/118/The-Apotheosis-Of-Heracles 145. The Apotheosis Of Heracles for Greek Myths], tekst online&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I en annen versjon av fortellingen er Deianeira isteden datteren til [[Dexamenos av Olenos|Dexamenos]], konge av Olenos i [[Akhaia]]. Her forgriper Herakles seg på henne, men lover å komme tilbake og gifte seg med henne. Mens han er borte dukket [[kentaur]]en [[Eurytion]] opp og krever at hun gifter seg med ham. Hennes fryktsomme far gikk med på det, men Herakles kom tilbake i siste liten, drepte kentauren og krevde sin brud.&amp;lt;ref&amp;gt;[[Hyginus]]: [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae1.html &#039;&#039;Fabulæ&#039;&#039;, 31]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Herakles&#039; død ==&lt;br /&gt;
Den meste sentrale fortellingen om Deianeira er imidlertid den med «[[Nessos&#039; skjorte]]». En vill kentaur ved navn Nessos forsøkte å bortføre Deianeira ved å frakte henne over elven [[Evinos]] i vestlige Hellas, men hun ble reddet av Herakles som skjøt kentauren med en forgiftet pil. Mens han lå døende klarte han å lure Deianeira ved å fortelle henne at en blanding av [[olivenolje]] med den sæd som hadde dryppet på bakken sammen med hans hjerteblod vil sikre at Herakles aldri mer ville være henne utro.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Deianeira klarte ikke å motstå dette tilbudet og beholdt noe av denne blandingen. Herakles hadde gjort kvinner gravide over hele Hellas og ble til sist forelsket i den vakre prinsessen [[Iole]]. Da Deianeira fryktet at hennes ektefelle ville forlate henne for godt for denne kvinnen, smurte hun en del av kentaurens blanding på Herakles&#039; kjente skjorte gjort av løveskinn. Herakles tjener Likhas brakte ham skjorten, men etter at han hadde tatt den på seg begynte kentaurens giftige blod å brenne ham forferdelig, og til sist kastet han seg inn i et gravbål. I sorg og fortvilelse begikk Deianeira selvmord ved å henge seg, eventuelt at hun kastet seg på et sverd.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I Sofokles&#039; &#039;&#039;«Kvinnene fra Thrakis»&#039;&#039; er Deianeira den sentrale skikkelsen i sin lengsel etter Herakles mens han må tjene som slave i tolv måneder hos dronning [[Omfale]] av [[Lydia]]. Når Herakles etter endt fangenskap sender hjem sin frille, prinsesse Iole, prøver Deianeira å gjenvinne Herakles&#039; kjærlighet ved å dynke skjorten hans med Nessos&#039; hjerteblod. Da hun forsto at hun var blitt lurt og at hun med dette hadde forgiftet Herakles dødelig, tok hun sitt eget liv med å stikke et sverd i hjertet. Deres sønn [[Hyllos]] ble beordret til å bygge Herakles&#039; likbål. Da det ble tent&amp;lt;ref&amp;gt;Hyllos kviet seg for å tenne på likbålet, så det ble tent av Herakles&#039; venn [[Filoktetes]]&amp;lt;/ref&amp;gt; ble Herakles hentet opp til gudene av sin far [[Zevs]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Billedgalleri ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
Fil:Hercules Nessus MAN Napoli Inv9001.jpg|Herakles og Nessos, romersk fresko fra Napoli, 100-tallet e.Kr.&lt;br /&gt;
Fil:Arnold Böcklin Nessus und Deianeira.jpg|&#039;&#039;Nessus and Dejaneira&#039;&#039;, [[Arnold Böcklin]], 1898&lt;br /&gt;
Fil:Autumn (Dejanira) by Gustave Moreau, 1872-3, Getty Center.JPG|Deianira, [[Gustave Moreau]], 1872&lt;br /&gt;
Fil:Giambologna -1620 1529-1610 Deianira.JPG|Deianira og Nessos, statuett av [[Giambologna]], 1600-tallet&lt;br /&gt;
Fil:Pietro tacca, nesso e deianira, 02.JPG|Deianira og Nessos, statuett av [[Pietro Tacca]], 1600-tallet&lt;br /&gt;
Fil:Gossaert Hercules and Deianira.jpg|Herakles og Deianira, [[Jan Gossaert|Jan Mabuse]], 1517&lt;br /&gt;
Fil:Pisanello - Codex Vallardi 2626 r.jpg|Deianira og Nessos, Pisanello, 1400-tallet&lt;br /&gt;
Fil:Lagrenee, Louis Jean - The Abduction of Deianeira by the Centaur Nessus - 1755.jpg|Bortførelsen av Deianira, Louis-Jean-François Lagrenée, 1755&lt;br /&gt;
Fil:Louis de Boullogne - Nessus and Dejanira.jpg|Deianira og Nessos, Louis de Boullogne, 1700-tallet&lt;br /&gt;
&amp;lt;/gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Litteratur ==&lt;br /&gt;
;Primærkilder:&lt;br /&gt;
* Hesiod: &#039;&#039;Gynaikôn Katálogos&#039;&#039; (&#039;&#039;Kvinnekatalogen&#039;&#039;) fr. 25&lt;br /&gt;
* Ovid: &#039;&#039;Heroides&#039;&#039; (&#039;&#039;Heltinnene&#039;&#039;) 9&lt;br /&gt;
* Ovid: &#039;&#039;[[Metamorfoser]]&#039;&#039; 9.101-238&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
;Sekundære kilder:&lt;br /&gt;
* Peck, Harry Thurston (1989): &#039;&#039;Harper&#039;s Dictionary of Classical Antiquities&#039;&#039;&lt;br /&gt;
* Graves, Robert (1955): &#039;&#039;The Greek Myths&#039;&#039;, 142.ff, 142.2,3,5&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Greske mytologiske kvinner]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>153.110.203.232</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Marjorie_Spock&amp;diff=185427</id>
		<title>Marjorie Spock</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Marjorie_Spock&amp;diff=185427"/>
		<updated>2018-09-04T14:39:52Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;153.110.203.232: Hum &amp;gt; Hun&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;{{infoboks biografi}}&lt;br /&gt;
&#039;&#039;&#039;Marjorie Spock&#039;&#039;&#039; (født [[8. september]] [[1904]] i [[New Haven, Connecticut]], død [[23. januar]] [[2008]] i [[Sullivan, Maine]]) var en amerikansk miljøforkjemper, forfatter og dikter, best kjent for sin innflytelse på [[Rachel Carson]] og hennes bok &#039;&#039;[[Silent Spring]]&#039;&#039;. Spock var også [[antroposofi|antroposof]], blant annet [[steinerskole]]lærer og [[eurytmi]]st.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Marjorie Spock var det andre av i alt seks barn. Hennes far var advokat, og hennes eldste bror var den kjente barnelegen og barnebokforfatteren Dr. [[Benjamin Spock]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eurytmist og mijøvernforkjemper ==&lt;br /&gt;
Bare 18 år gammel dro hun til [[Dornach]] for å arbeide med [[Rudolf Steiner]] og studerte [[eurytmi]]. Hun var blant annet til stede på julestevet i Dornach [[1923]]. Tilbake i [[USA]] tok hun utdannelse og ble lærer ved blant annet The Rudolf Steiner School i [[New York]] City og The Waldorf School in Garden City, [[Long Island]]. Som eurytmist var hun opptatt av elementene og satte seg inn i [[biodynamisk landbruk]] og dyrket grønnsaker på Long Island, N.Y. Dette var på den tiden da myndighetene uten forvarsel startet spredningen av [[DDT]] med fly over store områder for å hindre insekter i å utvikle seg. Dette ble starten på en aktiv kampanje mot DDT. Som et viktig dokument i saken, skrev hun «Silent Spring». Deretter gikk hun og miljøforkjemperne til rettssak mot staten. De tapte rettssaken, men de vant &amp;quot;krigen! Marjorie Spock ble 103 år gammel. Hun var aktiv og interessert inntil det siste, og i mange år var hun en viktig mentor for mange unge menneskene som besøkte henne.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Bibliografi ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Bøker ===&lt;br /&gt;
* &#039;&#039;Teaching as a Lively Art&#039;&#039;&lt;br /&gt;
* &#039;&#039;In Celebration of the Human Heart&#039;&#039;&lt;br /&gt;
* &#039;&#039;Eurythmy&#039;&#039;&lt;br /&gt;
* &#039;&#039;To Look on Earth With More Than Mortal Eyes&#039;&#039;&lt;br /&gt;
* &#039;&#039;Fairy Worlds and Workers: A Natural History of Fairyland&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Pamfletter ===&lt;br /&gt;
* &#039;&#039;Group Moral Artistry I: Reflections on Community Building&#039;&#039;&lt;br /&gt;
* &#039;&#039;Group Moral Artistry II: The Art of Goethean Conversation&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Artikler ===&lt;br /&gt;
* &#039;&#039;A B C D E F G: The Secret Life of Letters&#039;&#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* [https://web.archive.org/web/20111206025825/http://www.waldorfinthehome.org/2008/02/marjorie_spock_rachel_carson_e.html Minneord om Marjorie Spock]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{STANDARDSORTERING:Spock, Marjorie}}&lt;br /&gt;
[[Kategori:Antroposofer]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Personer fra New Haven]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Fødsler i 1904]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Dødsfall i 2008]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>153.110.203.232</name></author>
	</entry>
</feed>