wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Lystslott

2024-05-18T16:27:31Z

109.70.84.130:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:JagdschlossFavorite.jpg|thumb|Lyst- og jaktslottet Favorite i [[Ludwigsburg]]]]
[[Fil:Schloss Benrath HG vorne.jpg|thumb|Lystslottet Benrath i [[Düsseldorf]]]]
[[Fil:Oscarshall_20090906-5.JPG|thumb|[[Oscarshall]] på Bygdøy]]

Et '''lystslott''' ([[fransk]]: ''maison de plaisance'') er en betegnelse på et lite [[slott]] som benyttes til innehaverens private fornøyelse og rekreasjon, utenfor [[hoff]]ets seremoniell og statsplikter.

Ved begynnelsen av [[renessansen]] våknet det i Europas [[aristokrati]] et ønske om mer representative slott, og gradvis ble de gamle [[borg]]ene forlatt eller ombygd fra festninger til mer beboelige [[residens]]er. I årenes løp vokste mange adelsseter til store slott, og samtidig endret hoffseremoniellet seg. [[Fyrste]]ne var i økende grad midtpunkt for et overdådig og luksuriøst hoffhold, som nådde sitt høydepunkt under [[absolutisme]]n. Aristokratiet var omgitt av hoffmenn, utsendinger, supplikanter, kunstnere og tjenere og ofte flommet residensene formelig over av mennesker.

Ønsket om mer intimitet førte til at det ble bygget lystslott, som ofte bare en bestemt krets av personer hadde tilgang til. Hit kunne eieren trekke seg tilbake med sin familie eller sin elskerinne, og her kunne han hengi seg til fritid og fornøyelse. Lystslottet var framfor alt et sted for fester, for dans og musikk, ofte også litteratur og maleri. De dannet derved en motsats til den egentlige residensen, som ofte lå i nærheten, og som var åsted for statens affærer og hvor [[etikette]] nøye måtte følges.

Høydepunktet for denne formen for slottsbyggerkunst var [[barokken]] og [[rokokkotiden]]. Lystslottene lå ofte bortgjemt i en avskjermet del av prektige [[slottspark]]er, og var kjennetegnet gjennom en spesielt rikholdig og verdifull innredning, samtidig som rommene og salongene var mer intime og bekvemme. På mange av bygningene arbeidet betydningsfulle kunstnere fra den respektive regionen. Berømte eksempler på lystslott er ''[[Grand Trianon]]'' og ''[[Petit Trianon]]'' i parken ved [[Versailles]], det nærliggende [[Château de Marly]], og ''Amalienburg'' i parken ved [[Schloss Nymphenburg]] i [[München]].

[[Oscarshall]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]] er et lystslott som tilhører den norske stat, og som står til disposisjon for H.M. Kongen.

Bruken av begrepet «lystslott» – og også «jaktslott» – til forskjell fra selve «slottet» var flytende og ofte kunne de bety det samme. Ofte ble også formålet med lystslottet endret, og det kunne gjennom årene bli utbygget og forstørret, og kunne senere overta offentlige, representative oppgaver. Et eksempel på dette er [[Schloss Sanssouci]], som opprinnelig ble bygget som lystslott nær [[Stadtschloss]] i [[Potsdam]], men som senere ble hovedresidens for [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]].

På 1700- og 1800-tallet ble det i Norge etablert [[lystgård]]er med herskapelig bebyggelse og store hageanlegg laget etter forbilder fra europeiske lystslott.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slott]]

Landås hovedgård

2023-12-29T14:10:08Z

109.70.84.130:

{{Infoboks bygning
| zoom = 11
| bildetekst = Kanonhaugen 39
}}
'''Landås hovedgård''' er en tidligere [[lystgård]] på [[Landås]] i [[Bergen]]. Tidligere var lysthuset prestebolig for Landås menighet, og fungerer i dag som selskapslokaler og kontor for blant annet [[Bærekraftig liv]], [[Lystgården]] og [[Bybonden i Bergen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.lystgarden.no/hvemervi|tittel=Lystgården - Hvem er vi|besøksdato=2022-12-11|forfattere=Lystgården|arkiv-dato=2022-12-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221211185021/https://www.lystgarden.no/hvemervi|url-status=yes}}</ref>.

== Historie ==
=== Skiftende eierskap ===
Landås er en gammel gård, plassert i nordvestskråningen av [[Landåsfjellet]]. I middelalderen hørte gården til under [[Årstad hovedgård|kongsgården på Alrekstad]], senere Årstad. På et tidspunkt gikk store deler av jordeområdene over i kirkens eie, drevet av byens klostre. Etter [[reformasjonen]] på 1500-tallet gikk disse eiendommene over i kongens eie, som igjen solgte dem videre på 1600-tallet. [[Vincens Lunge]] kjøpte det meste av eiendommene sør for byen. Sammen med Haukeland hovedgård ble Landås hovedgård skilt ut fra Lungegården i 1645 og solgt til [[Peder Paasche]]. Først i 1850 ble de to gårdene skilt fra hverandre.

I 1664 tilhørte gården Kirsten Bilt, som det året pantsatte den til kallskapellanen i [[Bergen domkirke]], Samuel Hansen Schreuder, som en antar var den som fikk bygget den eldste delen av lysthuset og dermed etablerte Lanås som en lystgård. Men i 1680 så han seg nødt til å selge gården, til landkommissær Hjort. Eiendommen ble i 1696 solgt videre til Wollert Dankertsen. Deretter ble gården i samme slekt fram til Alexander Grieg måtte selge i 1873.

Ved salget av gården i 1873, til Bernt Vedeler, var det slutten på epoken som lystgård. I 1886 kjøpte farger Johan Jensen eiendommen på auksjon og i 1901 overtok sønnen Hans Wiers-Jensen. Sistnevnte var teatermann og forfatter, han skrev blant annet komedien «[[Jan Herwitz]]». I hans tid ble huset igjen åsted for kulturelle festligheter.

Wiers-Jensens bror, Jens Jensen, overtok i 1930 og i 1948 kjøpte slakter Johannes O. Landaas gården. Fra 1966 leide Bergen kommune 1. etasje som prestebolig for Landås menighet og i 1975 kjøpte kommunen eiendommen, slik at det ble en permanent prestebolig, som den fortsatt er den dag i dag.

=== Edvard Hagerup på lystgården ===
En av Wollert Dankertsens etterkommere var Ingeborg Benedicte Janson, datter av kjøpmann og hoffagent [[Herman Didrich Janson]]. Da hun i 1808 giftet seg med [[Edvard Hagerup]] overtok de gårdene Haukeland og Landås. Hagerup satte straks igang med å bygge om lysthuset, både i bredden og høyden. Da huset stod ferdig i 1810 stod hagen for tur. Det ble anlagt en stor park med stier, benker, karussedammer og kjørevei opp fra Landåsveien. Hagerup-familien tilbrakte somrene her i over 40 år, med barn, barnebarn og venner, med mye selskapeligheter.

=== Edvard Griegs sommerparadis ===
Da Hagerup døde i 1853 overtok [[Edvard Grieg]]s foreldre, Gesine og Alexander Grieg, Landås lystgård. Gesine Grieg var et av Hagerups åtte barn og hun hadde gjennom hele livet tilbrakt sommrene på lystgården, et sted hvor hun og familien trivdes godt. Edvard Grieg har omtalt det som sin barndoms sommerparadis. Det var også her han etter sigende traff sin tilkomne hustru, [[Nina Hagerup]] (også et barnebarn av Edvard Hagerup). Ved et besøk på Landås lystgård hørte [[Ole Bull]] den unge Edvard spille for første gang, hvorpå han sa ''Du skal til Leipzig og bli kunstner'', og slik ble det. Alexander Grieg, som var en lidenskapelig rosedyrker, så seg i 1873 nødt til å selge lystgården.

=== Oppstykking av gården ===
Landås hovedgård grenset i sin tid opp mot Haukeland hovedgård i nord og Slettebakken hovedgård i sør. Med tiden ble eiendommen gradvis mindre, ved at jordstykker og underbruk ble solgt, blant annet Mannsverk gård i 1847, og ved at eiendommen ble delt mellom flere arvinger. I 1853 delte Edvard Hagerup Haukeland og Landås mellom seg og sine åtte barn. En av sønnene fikk både Kolstien, [[Strimmelen]], Øvre Landåstreet og Haukeland hovedgård. De andre barna fikk Nedre Landåstreet, Fageråsen, [[Fridalen]], Gimle, Markusplassen, Vognstølen og Lægdene, mens Hagerup selv beholdte Landås hovedgård. I dag består hovedgården av lysthuset og en vognstall/garasje, samt en liten del av hagen.

=== Lysthuset ===
Huset er sannsynligvis oppført en gang mellom 1664 og 1680 med en etasje. Huset var smalere enn i dag og hadde saltak. Etter at Hagerup overtok gården i 1808 startet han en utvidelse av huset. Den gang rev man ikke for å bygge nytt, men bygget heller på det eksisterende huset. Huset fikk da en etasje til samtidig som det ble utvidet med to meter i bredden mot sør. Det hele ble kronet med et høyt valmet tak. I 1897 fikk huset en påbygning mot sør i halve husets lengde og en større stall- og vognbygning i forlengelse av huset østover.

I husets første etasje er storsalens vegger vakkert dekorert med akantusranker, søyler og fruktranker i [[barokk]] stil. Dekoren er malt direkte på grovhugget tømmer og stammer sannsynligvis fra 1680-tallet. Veggene har vært dekket til fra 1955 for å bevare dekoren. Fra samme tid finnes det også en barokk hagedør, som på 1780-tallet ble flyttet til et annet rom og erstattet av en rokokkodør. Hagedøren ble en innerdør ved påbyggingen i 1808-1810.

Etter Hagerups ombygging ble husets ornamentikk dels [[rokokko]], [[Louis-seize-stil|Louis XVI]] og [[empire]] og fasaden fikk et [[nyklassisistisk]] preg. Siden 1897 er det bare blitt gjort mindre oppgraderinger av huset og i 1927 ble det [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Indahl, T., Torvanger, Å. M., Hofstad, E. og Stange, E. V.: ''Hus i Bergen. Særpreg i arkitekturen''. Bergen 2005
* Jensen, Helge, Høgmo, Einar, Johnsen, Bernt Endre og Haavet, Inger Elisabeth: ''Landås – fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby''. Kanonhaugen forlag 2002.
* Trumpy, Bjørn: ''Bergenske lyststeder''. Bergen 1977.

==Eksterne lenker==
* Artikkel om [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/landas-hovedgard-og-lystgard-fra-kongsgard-via-kirens-jordegods-til-lystgard/5069 Landås hovedgård] av Ine Merete Baadsvik, Årstadsiden, [[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]]
* {{Kulturminne|87145}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Lyststeder i Bergen]]
[[Kategori:Prestegårder i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Gårder i Bergen]]
[[Kategori:Årstad]]

Terje Lyngstad

2023-11-16T11:54:01Z

109.70.84.130: La til utgiving av bok hausten 2023.

{{Infoboks biografi}}
'''Terje Lyngstad''' (født [[30. desember]] [[1966]] i Florø). Han vokste opp på Vassenden i Jølster. Lyngstad var teatersjef ved [[Sogn og Fjordane Teater]] (nå Teater Vestland) 2004-2015 og ved Hordaland Teater (nå Det Vestnorske Teateret) i 2016.

Terje Lyngstad er utdannet [[lektor]] i markedsføring ved [[Høgskolen i Buskerud]] [[1994]]. Han var lærer ved [[Hafstad vidaregåande skule]] [[1991]]–[[1995]], medarbeider ved [[Førde Internasjonale Folkemusikkfestival]] 1996-[[1997]], salgs- og informasjonssjef ved Sogn og Fjordane Teater 1997-[[1999]], kultursjef i [[Jølster]] [[2000]]–[[2001]] og avdelingsbanksjef i [[Sparebanken Vest]] i Førde 2001-[[2003]]. Frå 2017 har han vært lærer ved Fagskulen Vestland studiestad Førde.

Lyngstad har vært styreleder i [[Sogn og Fjordane Kunstnarsenter]] 2001-[[2003]], Folkeuniversitetet i Sogn og Fjordane og i Stiftinga Bendikttunet. I 2023 ble han valgt til styreleder i Førde Mållag.

Terje Lyngstad var hovedforfatter av boka ''Kampen om Nasjonal'' ([[Skald forlag]], 2000), om kunstneren Ludvig Eikaas. Siden 2003 har han vært skribent i aviser som Firda, Dag og Tid og Nationen. På eget forlag har Lyngstad gitt ut bøkene ''Etterlyst'' (2020) og ''Ordkløyveri'' (2021), begge samlinger med petiter. Høsten 2023 gav han ut biografien ''Kristian Fossheim – Jølstring på vitskapens verdsarena'' på Selja Forlag.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lyngstad, Terje}}
[[Kategori:Norske teatersjefer]]
[[Kategori:Vinnere av Heddaprisen]]
[[Kategori:Personer fra Førde kommune]]

Møllersalen

2021-12-20T12:58:07Z

109.70.84.130:

{{koord|60|24|37.663|N|5|19|24.827|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Hovedhus Møllersal.jpg|thumb|250px|Hovedhuset og Møllersalen sett fra veien]]
[[Fil:Møllersalen sea.JPG|thumb|250px|Hovedhuset og Møllersalen sett fra sjøen]]
[[Fil:Møllersalen.jpg|thumb|left|Møllersalen]]'''Møllersalen''' tilhørte et tidligere gjestehus og [[traktørsted]] i Sandviksveien 77 A og B i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] bydel i [[Bergen]]. Hovedhuset fra midten av 1700-tallet var del av et [[rokokko]]anlegg med en stor hage.

Huset var et av ti gjestehus som tidligere lå i Sandviken. Disse skjenkestedene og gjestgiverstedene betjente sjøfolk, [[repslager]]e, andre håndverkere og pakkhusarbeidere. Møllersalen ligger strategisk til, nær sjøen, ved utfartsveien mot nord – ''den Trondhjemske postvei''. Den tradisjonelle virksomheten ble lagt ned i 1908.

Hovedhuset og Møllersalen ble [[fredet]] av [[Riksantikvaren]] i 1927 og er i dag privatbolig.

==Eksterne lenker==
* [http://www.ub.uib.no/bilder/sok/vis_stort_bilde.asp?ID=50334 Historisk foto av Sandviksveien 77 A]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/G3e4kl/moellersalen-med-sitt-jomfruoel-og-eksellente-vine BT: Møllersalen – med sitt jomfruøl og «eksellente vine»]
* {{Kulturminne|87148}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Sandviken i Bergen]]